Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

5. Finansdepartementet

Finansdepartementet hadde i 2008 et utgiftsbudsjett på 433,8 mrd kroner. Departementet har ansvar for seks virksomheter, tre fond og to særlovsselskaper.

Riksrevisjonen har avgitt seks avsluttende revisjonsbrev uten merknad og tre avsluttende revisjonsbrev med merknad til Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten og Statens pensjonsfond – Utland. Revisjonen av Statens Pensjonsfond – Utland rapporteres i eget dokument, jf. Tillegg 1 til Dokument 1 (2009–2010).

Statens inntektskrav er presentert 57,7 mill. kroner for lavt i St.meld. nr. 3 (2008–2009). Riksrevisjonen har merket seg at departementet har sendt rettebrev til Stortinget.

Saksbehandlingen på utenlandsområdet er kompleks og omfatter både personer som bor og/eller arbeider i Norge og på norsk sokkel, og personer som oppholder seg i utlandet og har rettigheter etter norsk trygdeordning. Dette krever god informasjonsflyt mellom flere etater som har forvaltningsoppgaver på området, blant annet mellom Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at informasjonsflyten mellom Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten ikke er tilfredsstillende. Mangelfull samhandling og informasjonsflyt mellom Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten svekker registerkvaliteten. Dette kan føre til feil blant annet ved vurderingen av skatteplikt og krav på ytelser fra folketrygden. Ikt-løsninger og registre utvikles i hver enkelt etat, der det primært legges vekt på å ta hensyn til egne oppgaver og målsettinger. Felles registre og informasjonsflyt i forvaltningen på utenlandsområdet blir dermed ikke optimalisert og effektivisert, slik Stortinget har forutsatt.

Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet uttaler at tilrettelegging for elektronisk utveksling av informasjon mellom offentlige etater er et langsiktig og arbeidskrevende område. Spesielt gjelder dette på utenlandsområdet hvor forvaltningen er særlig kompleks. Departementet påpeker at det har vært en meget sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge og at denne utviklingen har gitt økt arbeidsbelastning for berørte etater.

Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke i sterkere grad bidrar til utvikling av helhetlige ikt-løsninger som sikrer registerkvalitet og informasjonsflyt tilpasset dagens behov preget av økt internasjonalisering. Det er uheldig at ikt-løsninger og registre med sektorovergripende betydning utvikles i hver etat, og at det primært legges vekt på å ta hensyn til egne oppgaver og målsettinger. Riksrevisjonen forutsetter at dialogen mellom Skattedirektoratet og Arbeids- og velferdsetaten videreføres. Departementet bør legge til rette for og følge opp at de ikt-løsninger som nå utvikles sikrer registerkvalitet, informasjonsflyt og ulike etaters behov på tvers av sektorer.

Ovennevnte forhold har også blitt tatt opp med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Revisjonen har vist at Finansdepartementet og de fleste underliggende virksomheter ikke har etablert tilfredsstillende oppfølging av sikkerhets- og beredskapsområdet. Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet stiller krav til sikkerhets- og beredskapsarbeidet i departementets underliggende virksomheter og at departementet bl.a. vil følge opp saken i et beredskapsseminar og gjennom rapportering fra virksomhetene. Videre vil virksomhetene iverksette tiltak for å utbedre påviste svakheter.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at sikkerhetsloven med tilhørende forskrifter og andre krav på sikkerhets- og beredskapsområdet ikke etterleves fullt ut. Riksrevisjonen forutsetter at Finansdepartementet ivaretar departementets sektoransvar på området og følger opp sikkerhets- og beredskapsarbeidet slik at blant annet kontinuerlig drift sikres og skjermingsverdig informasjon ikke blir kompromittert.

Revisjonen for 2008 viser at det er etablert regionvise nedre beløpsgrenser for ilegging av tilleggsskatt ved uriktig eller ufullstendig opplysning om inntekt. Beløpsgrensene varierer fra kr. 25 000 til kr. 100 000.

Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet er enig i at det er uheldig når forskjellene blir så store som påvist av Riksrevisjonen. Det er opplyst at det fra og med likningsbehandlingen i 2009 vil bli lagt til grunn et felles nivå for tilleggsskatten.

Riksrevisjonen er kritisk til at skattytere ved ileggelse av tilleggsskatt er forskjellsbehandlet som følge av skattyters skattested. Riksrevisjonen ser det imidlertid som positivt at det er tatt initiativ med sikte på likebehandling av skattytere og forutsetter at departementet følger opp saken.

Revisjonen har vist at begrepsbruken knyttet til Skatteetatens kontrollarbeid ikke er entydig. Det er påvist ulik og feil registrering i produksjonssystemer som danner grunnlaget for resultatrapporteringen og oppfølgingen av måloppnåelsen. Registreringene gir et feilaktig bilde av etatens virkemiddelbruk og indikerer et større omfang av tyngre og komplekse kontroller enn det som i realiteten er gjennomført. Videre viste revisjonen ulik praksis ved registrering av avdekket beløp i system for likning av næringsdrivende og mva-systemet. Dette har medført manglende registrering og dobbelregistrering av effekter. Revisjonen har i tillegg avdekket uoverensstemmelser og feil i Skatteetatens årsrapport. Feil og mangler ved registrering og rapportering tyder på at det ikke er etablert hensiktsmessige og tilstrekkelige kvalitetssikringsrutiner.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er uklar begrepsbruk og ulik registrering av data i produksjonssystemer som danner grunnlag for resultatrapportering og departementets oppfølging av virksomheten. Dette medfører at vesentlige utviklingstrekk i kontrollarbeidet, med vridning fra regnskapskontroller til enklere kontrolltyper, ikke synliggjøres. Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at det etableres rutiner for å sikre korrekt registrering av kontrollvirksomheten. Riksrevisjonen vil påpeke at relevant og pålitelig resultatinformasjon er avgjørende for vurdering av måloppnåelsen.

Revisjonen for 2008 har påvist svakheter i gjennomføring av interne kontrollrutiner på områder som tidligere er tatt opp i Dokument nr. 1, henholdsvis anskaffelser, brukertilganger til Skatteetatens nettverk og ansattes tilgang til egne, kollegaers og nærståendes likningsdata.

Revisjonen av anskaffelser i Skatteetaten viser manglende etterlevelse av regelverk for offentlige anskaffelser, spesielt kravet om konkurranse. Brudd på regelverket øker risikoen for misligheter og kan medføre lite økonomisk bruk av statlige midler. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte ved behandling av Dokument nr. 1 (2007–2008) blant annet at komiteen finner at Skatteetatens manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket er kritikkverdig.

Svakheter og mangler ved etterlevelsen av interne retningslinjer for håndtering og vedlikehold av autorisasjoner og tilganger for pålogging til Skatteetatens nettverk, ble tatt opp i forbindelse med regnskapet for 2006. Revisjonen for 2008 viste at organisatoriske og tekniske tiltak for å styrke internkontrollen knyttet til brukertilganger til Skatteetatens nettverk ikke er gjennomført som forutsatt. Svakheter og kontroll av brukertilganger øker risikoen for misbruk av datasystemer og svekker sikkerhetsnivået i Skatteetaten. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i Innst. S. nr. 172 (2007–2008) at mulighet for misbruk av Skatteetatens datasystemer ikke kan aksepteres. Komiteen understreket videre behovet for at arbeidet med iverksatte og planlagte tiltak får praktiske følger i form av resultater.

Brudd på sperringsrutiner for tilsatte i Skatteetaten ble tatt opp i Dokument nr. 1 (2007–2008) vedrørende 2006-regnskapet. Revisjonen for 2008 viste at det fortsatt er mangler ved etterlevelsen av rutiner for sperring av ansattes tilgang til egne, kollegaers og nærståendes likningsdata. Manglende sperring av ansattes tilganger til likningssystemer kan gi muligheter for misligheter og korrupsjon. I Innst. S. nr. 172 (2007–2008) uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen at det på dette området ikke må forekomme muligheter for misbruk, og arbeidet med å hindre misbruk må prioriteres høyt.

Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at forhold som flere ganger er tatt opp fremdeles ikke er i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer, og forutsetter at departementet følger opp de påpekte forhold for å sikre tilfredsstillende intern kontroll.

Økningen i restanser, kredittbeløp, avskrivninger som følge av foreldelse og manglende innfordringstiltak vedrørende Skatteoppkrever utland, er årlig tatt opp med Skattedirektoratet i perioden 2002–2008 og med Finansdepartementet hvert av disse årene med unntak av regnskapsåret 2006.

Revisjonen for 2008 viser et stort antall innbetalinger som ikke er reskontroført, lav innkrevingsaktivitet og usikkerhet knyttet til restansens størrelse. Totalt er 229 mill. kroner registrert som foreldet, men hovedandelen av disse kravene er det fortsatt rettslig adgang til å iverksette innfordringstiltak. Innkrevingen har vært inneffektiv og kontorets særnamsmannskompetanse har vært benyttet i beskjeden grad.

Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet ikke er tilfreds med utviklingen og status for Skatteoppkrever utland, og opplyser at arbeidet med en handlingsplan for å bedre situasjonen ved kontoret nå er ferdigstilt. Departementet har klare forventninger til gjennomføringen av handlingsplanen og vil følge opp saken i styringsdialogen med Skattedirektoratet.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Finansdepartementet ikke har sørget for tilfredsstillende tiltak for å bedre utviklingen og status for Skatteoppkrever utland. Riksrevisjonen understreker betydningen av at departementet følger opp tiltak i handlingsplanen for å sikre korrekt regnskapsføring og effektiv innkreving.

Revisjonen har vist at Toll- og avgiftsetaten i svært liten grad avdekker fiktiv utførsel til tross for at virksomheten ble bedt om å satse på slik kontroll i regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet (2004–2007). Manglende kvantitet og kvalitet i kontrollen med fiktiv utførsel resulterer i dårligere etterlevelse av virksomhetens overordnede mål.

Finansdepartementet viser til at svindel gjennom fiktiv utførsel er en omstendelig og indirekte svindelmetode. Departementet er tilfreds med Toll- og avgiftsetatens oppfølging av regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet på dette området, og viser til at det innenfor temaet eksport ble avsluttet om lag 170 virksomhetskontroller og gjennomført 1 267 fysiske kontroller på grensen i perioden 2004–2007. Det vises også til at det for 2009 er etablert kvantitative mål og satsninger på kontroll rettet mot merverdiavgiftssvindel, blant annet i forbindelse med forsøk på fiktiv utførsel.

Riksrevisjonen viser til at Toll- og avgiftsetaten har gitt uttrykk for at det er stor risiko for fiktiv utførsel som kan medføre inntektstap for staten og skape ulike konkurransevilkår for eksportørene. Riksrevisjonen viser videre til at Toll- og avgiftsetaten bare har oppdaget tre tilfeller av fiktiv utførsel i perioden 2003 til november 2008. Riksrevisjonen ser det som uheldig at kontrollen på området ikke kan vise til bedre resultater.

Toll- og avgiftsdirektoratet har gitt retningslinjer som åpner for å gi tolldeklarasjoner ekspedisjons- og løpenummer etter at varen er sendt ut av landet, under forutsetning av at de faktiske forhold rundt utførselen kan dokumenteres. Rutinen med innhenting av dokumentasjon etterleves i varierende grad, og synes i praksis å vanskeliggjøre Toll- og avgiftsetatens kontroll med om varer som utføres, faktisk samsvarer med varer som oppgis til fortolling.

Finansdepartementet opplyser at Toll- og avgiftsdirektoratet fastholder at retningslinjene er i samsvar med tolloven, og at en riktig oppfølging av de gitte retningslinjene sikrer at det utføres en tilfredsstillende kontroll med hvorvidt varen faktisk er utført. Direktoratet vil ta initiativ overfor tollregionene om etterlevelsen av retningslinjene. Departementet forutsetter at praktiseringen gjennom dette vil bli skjerpet i nødvendig grad.

Riksrevisjonen understreker viktigheten av at fysisk kontroll på utførsel lar seg gjennomføre samtidig som alle nødvendige dokumenter som underbygger eller har sammenheng med deklarerte opplysninger foreligger. Riksrevisjonen finner det uheldig at oppfølgingen av de gitte retningslinjer ikke synes å etterleves i tilstrekkelig grad til å sikre tilfredsstillende kontroll med om varer faktisk er utført.

Riksrevisjonen har konstatert at Toll- og avgiftsetaten fysisk har gjennomført 1478 kontroller av utførselsdeklarasjoner i 2008, noe som utgjør i underkant av 0,1 pst. av årets ca. 1,24 mill. deklarasjoner. Antall fysiske kontroller på utførsel har dessuten vist en nedgang på 20,4 pst. fra 2005 til 2008. Riksrevisjonen har også stilt spørsmål ved kvaliteten på utførte kontroller.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Toll- og avgiftsetatens prioriteringer, arbeidsmetoder og rutiner knyttet til fysisk kontroll på utførsel ikke synes å være tilstrekkelig godt nok innrettet til å sikre betryggende kvantitet og kvalitet i arbeidet med å avdekke uregelmessigheter i forbindelse med eksport.

Riksrevisjonen viser til at Toll- og avgiftsetaten synes å ha en utfordring med å utføre flere fysiske kontroller i forbindelse med at varene passerer grensen, og samtidig som etaten har tilgang på nødvendig dokumentasjon for fortollingen. Riksrevisjonen finner det uheldig at Finansdepartementet ikke i større grad har sikret at kontrollene gir ønsket effekt og på best mulig måte bidrar til etterlevelse av virksomhetens overordnende mål.

Riksrevisjonen har konstatert at Toll- og avgiftsetaten fortsatt foretar manuell registrering av avgiftsoppgaver for særavgiftspliktige, noe som anses ressurskrevende, en kilde for feilregistrering og som øker behovet for kompenserende tiltak. Riksrevisjonen reiste spørsmål ved om departementet hadde rettet tilstrekkelig oppmerksomhet mot etaten for å ivareta styringssignaler som er gitt i flere tildelingsbrev knyttet til reduksjon av oppgavebyrdene for næringslivet på dette området. Finansdepartementet har opplyst at etaten arbeider med en løsning og at i løpet av 2009 er det planlagt at avgiftsfastsettelsessystemet skal endres slik at systemet kan motta elektronisk særavgiftsoppgaver.

Riksrevisjonen viser til at departementet allerede i 2004 la vekt på gjennomføring av elektronisk innrapportering innen 2008, og er kritisk til at departementets oppfølging ikke har ført til iverksettelse som planlagt.

Riksrevisjonen har avdekket flere mangler i Toll- og avgiftsetatens regnskap for 2008 som kan knyttes til svakheter i internkontrollen. Riksrevisjonen har merket seg at manglene ikke inngår i den interne rapporteringen fra region til direktorat, eller fra direktorat til departement, selv om det i tildelingsbrevet stilles krav til rapportering av vesentlige avdekkede avvik i internkontrollopplegget, vesentlige svakheter avdekket av internkontrollen, samt feil og mangler i kritiske prosesser.

Riksrevisjonen er kritisk til Finansdepartementets styring og oppfølging av Toll- og avgiftsetaten for å sikre en tilfredsstillende internkontroll i virksomheten. Revisjon av Toll- og avgiftsetatens regnskap for 2008 har avdekket mangler som representerer brudd på overordnet og internt regelverk, skaper usikkerhet rundt inntektsfastsettelsen og på enkelte områder øker risikoen for misligheter. Riksrevisjonen ser dette som særlig uheldig fordi det også i tidligere år har vært knyttet merknader til samtlige av manglene.

Riksrevisjonen har påvist brudd på etterlevelse av kravene i normalinstruksen ved avhending av biler i Toll- og avgiftsetaten, herunder mangler ved dokumentasjon av avhendingsprosessen. Brudd på regelverket øker også risiko for misligheter.

Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet vil følge opp saken i styringsdialogen og at departementet har tatt opp behovet for en gjennomgang av normalinstruksen med FAD som er regelverkseier.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det ikke er etablert tilfredsstillende rutiner for etterlevelse av regelverk for avhending av materiell og forutsetter at slike rutiner etableres og etterleves for framtiden.

Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden gjennomføres en forvaltningsrevisjon om ligning og kontroll av grunnlagsdata i Skatteetaten.

Riksrevisjonen viser videre til undersøkelsen av myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet, Dokument nr. 3:3 (2008–2009) og Stortingets behandling av saken gjennom Innst. S. nr. 151 (2008–2009).

Av tidligere rapporterte forhold er følgende saker avsluttet:

  • Senter for statlig økonomistyrings modell for tjenesteleveranser til små virksomheter – stilt spørsmål om hvordan effektiviseringsgevinstene var tenkt realisert

  • svakheter ved kontrollen med innførsels- og utførselsdeklarasjonene i TVINN

  • svikt i Toll- og avgiftsetatens rutiner for sikring av beslaglagt gods i grense- og trafikkontroller

  • svakheter i internkontrollen for håndtering av brukertilganger til nettverket og applikasjonen TVINN med tilhørende database

  • feil framgangsmåte ved beregning av overførbar ubrukt bevilgning på Statens innkrevingssentrals kapittel

Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

  • mangelfull dokumentasjon av intern kontroll knyttet til forvaltningen av Statens Pensjonsfond – Utland

  • svakheter ved brukertilganger til nettverk og enkelte applikasjoner med tilhørende database i Finansdepartementet og underliggende virksomheter

  • mangler ved dokumentasjon av anskaffelser med verdi mellom 100 000 og 500 000 kroner ved flere av Finansdepartementets underliggende virksomheter

  • manglende krav til gjennomføring og frister for oppgaver i Finansdepartementets tildelingsbrev til toll- og avgiftsdirektoratet i 2007

  • brudd på forvaltningslovens habilitetsbestemmelser i Toll- og avgiftsetaten ved fortolling av varer

  • få konkrete tiltak for å utvikle styringsparametere i Statens innkrevingssentral

  • brudd på anskaffelsesregelverket og bevilgningsreglementet § 6 i Statens innkrevingssentral

  • mangelfull konfigurasjonsstyring i Statistisk sentralbyrå

Videre oppfølging av følgende saker vil bli rapportert særskilt neste år:

Ved behandlingen av saken uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. S. nr. 120 (2008–2009) blant annet at det i tildelingsbrev til Skatteetaten for 2007 ble vektlagt økt satsing på kontroll av komplekse og tyngre saker. Det ble videre uttalt at det ble forventet en resultatforbedring, men antall kontroller og andelen kontrollerte næringsdrivende har hatt en betydelig nedgang. Komiteen forutsetter at dette følges opp. Revisjonen av Skatteetaten for 2008 viste at andelen kontrollerte næringsdrivende og selskaper fortsatt har en negativ utvikling og at vridningen fra regnskapskontroller til avgrensede regnskapskontroller og informasjons- og formalkontroller er vesentlig også i 2008.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har avgitt seks avsluttende revisjonsbrev uten merknader og tre med merknad til Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten og Statens Pensjonsfond – Utland. Når det gjelder Statens Pensjonsfond – Utland vises til komiteens behandling av Tillegg 1 til Dokument 1 (2009–2010).

Komiteen viser til at den i brev av 18. november 2009 til finansministeren stilte flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden svarte i brev av 26. november 2009. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen registrerer at av totalt 14 forhold til særlig oppfølging fra behandlingen av Dokument nr. 1 for regnskapsåret 2007, kan fem avsluttes, åtte skal følges opp i den løpende revisjon og ett forhold skal undergis særlig rapportering neste år. Komiteen ber om å bli holdt orientert gjennom Riksrevisjonens rapportering i Dokument 1 for regnskapsåret 2009.

Samhandling på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer krever gode ikt-løsninger. Komiteen deler Riksrevisjonens bekymring for at informasjonsflyten mellom Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten ikke er tilfredsstillende. Manglende koordinering og samkjøring av ikt-løsninger og registre hindrer optimale løsninger på utenlandsområdet.

Komiteen forutsetter at departementet sørger for at det utvikles ikt-løsninger som sikrer registerkvalitet, informasjonsflyt og som tilfredsstiller de behov ulike etater har på tvers av sektorene.

Riksrevisjonens gjennomgang har avdekket svikt i opplæringen av ansatte i sikkerhetsspørsmål. Finansdepartementet har i tildelingsbrev til underliggende virksomheter stilt krav om nødvendige beredskapsplaner mv., men dette er i varierende grad fulgt opp.

Komiteen har merket seg at departementet vil følge opp påviste forhold overfor virksomhetene og ber om å bli orientert om fremdriften.

Entydig begrepsbruk er en viktig forutsetning for å sikre likebehandling og korrekt oppfølging. Komiteen deler derfor Riksrevisjonens bekymring over tvetydig bruk av begreper knyttet til Skatteetatens kontrollarbeid. Ulik praksis for registrering av beløp for likning av næringsdrivende og mva-systemet og indikasjoner på større omfang av tyngre kontroller enn det som i virkeligheten har funnet sted, er uakseptable utslag og krever umiddelbar handling. Komiteen forutsetter at Finansdepartementet gir saken høy prioritet og ber om at forholdet kommenteres i Dokument 1 for regnskapsåret 2009.

Spørsmålet om svakheter i den interne kontrollen for brukertilganger til Skatteetatens nettverk var også tema ved kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Dokument nr. 1 for regnskapsåret 2007. Kontroll- og konstitusjonskomiteen forutsatte i sine merknader at skatteetatens kontroll av næringsdrivende ble styrket. Komiteen anser det derfor skuffende at andelen kontrollerte næringsdrivende og selskaper fortsatt viser en negativ utvikling. Andelen regnskapskontroller og fullstendige arbeidsgiverkontroller viser en nedgang på 18 pst. i perioden 2006 til 2008. Andelen avgrensede regnskapskontroller og informasjons- og formalkontroller har derimot økt. Riksrevisjonens stikkprøvekontroll avdekker imidlertid feilregistreringer av regnskapskontroller som bidrar til å redusere antallet.

Komiteen har merket seg at Finansdepartementet deler Riksrevisjonens vurdering av at omfanget av regnskapskontroller og oppgavekontroller burde vært større og forutsetter at departementet gir oppfølgingen av Skatteetaten høy prioritet i det videre arbeidet. Komiteen imøteser en redegjørelse for oppfølgingen av saken i Dokument 1 for regnskapsåret 2009.

Komiteen har videre merket seg at rutinene for sperring av ansattes tilgang til egne, kollegaers og nærståendes likningsdata fortsatt ikke virker som forutsatt. Dette på tross av en rekke iverksatte tiltak. Komiteen forutsetter at Finansdepartementet treffer nødvendige tiltak for å bringe forholdet i orden.

Komiteen har merket seg at Finansdepartementet opplyser at tiltak for å rette opp svakhetene skal være gjennomført innen utgangen av oktober 2009. Komiteen ber om å bli holdt orientert om fremdriften.

Komiteen viser til at spørsmål rundt økning i restanser, kredittbeløp, avskrivninger som følge av foreldelse og manglende innfordringstiltak vedrørende skatteoppkrever utland, har vært en gjenganger. Komiteen har merket seg at Finansdepartementet deler Riksrevisjonens bekymring for utviklingen og for status for Skatteoppkrever utland, og har utarbeidet en handlingsplan for å bedre situasjonen.

Komiteen ber om å bli holdt orientert om utviklingen.

Komiteen har merket seg dialogen mellom Riksrevisjonen og Finansdepartementet om kontroll for å avdekke eventuell svindel ved fiktiv utførsel av varer og forutsetter at kontrollen på dette området styrkes. Komiteen registrerer med tilfredshet at det for 2009 er etablert kvantitative mål og at det satses på kontroll rettet mot svindel med merverdiavgift, blant annet i form av fiktiv utførsel.

Komiteen viser til at Toll- og avgiftsdirektoratet har gitt retningslinjer som åpner for at tolldeklarasjoner gis ekspedisjons- og løpenummer etter utsendelse. Forutsetningen er at de faktiske forhold rundt utsendelsen kan dokumenteres. Komiteen har forståelse for Riksrevisjonens påpeking av fordelen ved å innhente all dokumentasjon vedrørende utførselen til samme tid. Komiteen tar imidlertid ikke stilling til hvorledes gode kontrollrutiner skal sikres, men forutsetter at det etableres rutiner som gir mulighet for tilfredsstillende kontroll.

Komiteen registrerer at det er gjennomført kontroll av 1 478 utførselsdeklarasjoner i 2008, tilsvarende ca. 0,1 pst. Kontrollomfanget har vært synkende de siste årene. Komiteen ber Finansdepartementet vurdere omfanget og kvaliteten av kontrollene. Komiteen ber om å bli informert om arbeidet på egnet måte.

Komiteen deler Riksrevisjonens kritikk av sen fremdrift, men har merket seg at Finansdepartementet arbeider med å etablere en ordning med elektroniske særavgiftsoppgaver til erstatning for dagens manuelle registrering. Komiteen forutsetter at den nye ordningen er på plass i løpet av 2009 og ber om at forholdet omtales i Dokument 1 for 2009.

Komiteen finner det lite tillitvekkende at Riksrevisjonens kontroll fortsatt avdekker mangelfulle rutiner for internkontroll i Toll- og avgiftsetaten og at Finansdepartementets styring og oppfølging ikke har vært tilfredsstillende. Dette er forhold som er påpekt tidligere. Komiteen forutsetter at departementet gir saken høy prioritet.

Komiteen registrerer at det er påvist brudd på etterlevelse av kravene i normalinstruksen ved avhending av biler i Toll- og avgiftsetaten, herunder mangler ved dokumentasjon av avhendingsprosessen. Komiteen har merket seg at departementet vil følge opp saken både i forhold til Toll- og avgiftsetaten og i forhold til Fornyings- og administrasjonsdepartementet som regelverkseier, med sikte på en gjennomgang av normalinstruksen.

Komiteen forutsetter at det etableres gode rutiner og at disse etterleves.

Forrige kapittelNeste kapittel