Vedlegg 27
Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité av 18. november 2009 i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 1 (2009–2010) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Komiteen ber meg besvare enkelte spørsmål om regnskapet til Bioforsk for 2008.
Spm 1: På hvilken måte har Bioforsk rapportert til departementet om overskridelser ved diverse innkjøp påpekt av Riksrevisjonen, og hva gjorde statsråden med informasjonen på det tidspunkt den kom frem til departementet?
Innledningsvis vil jeg understreke at jeg tar Riksrevisjonens kritikk av anskaffelser i Bioforsk alvorlig. Anskaffelser er et sentralt punkt i departementets styring og oppfølging av Bioforsk, og Landbruks- og matdepartementet har overfor Riksrevisjonen sagt seg enig i at antall anskaffelser hos Bioforsk som blir dyrere enn antatt, har vært for mange.
Bioforsk har ikke rapportert konkret om overskridelser knyttet til enkeltkjøp. I den løpende styringsdialogen med styret og administrasjon har departementet i tråd med gjeldende styringsprinsipper heller ikke fokusert på enkeltsaker, men snarere på systemer og rutiner for intern kontroll og konkrete tiltak generelt. Jeg kan her opplyse at problemstillingen som komiteen tar opp, har vært tema på departementets styringsmøte med Bioforsk i 2008 og 2009. Det er også iverksatt oppfølgingsmøter fra høsten 2009 med Bioforsk som vil fokusere på instituttets interne kontroll, spesielt i forbindelse med instituttets planlegging og gjennomføring av prosjekter.
Jeg forventer således at de tiltakene som ble igangsatt sommeren 2008 og utover, og som jeg har redegjort for i Dokument nr. 1, vil resultere i forbedringer knyttet til anskaffelser og intern prosjektstyring.
Spm 2: Bioforsk kjøpte i 2008 aksjer i Solrot AS for 60.000 kroner uten forbehold om Stortingets godkjenning. Selskapet er nå under avvikling eller avviklet. Mener statsråden kjøpet av aksjer i Solrot AS representerer forsvarlig forvaltning av felleskapsverdier?
Jeg kan bekrefte at kjøpet ble gjort uten at Stortingets hjemmel forelå. I den grad spørsmålet også omfatter denne dimensjonen, er jeg enig i at dette ikke er korrekt fremgangsmåte i denne type saker. Jeg har tidligere beklaget dette overfor Riksrevisjonen, og det aksepteres ingen slike etableringer uten at Stortinget har godkjent disse på forhånd.
Bioforsks engasjement og kjøp av aksjer i Solrot AS er en oppfølging av politisk prioriterte mål om å øke kommersialisering fra forskning, dvs. at resultater fra forskning søkes utviklet til et kommersielt interessant produkt. Økt innovasjon og kommersialisering av den forskningsrettede aktivitet med sikte på økt næringsutvikling på landbruksområdet er et sentralt politisk mål, jf. forskningsmeldingen – St.meld. nr. 30 (2008–2009) og innovasjonsmeldingen - St.meld. nr. 7 (2008–2009).
Instituttsektoren har i denne sammenheng et spesielt ansvar. Et ikke uvanlig virkemiddel er at institutter etablerer aksjeselskaper sammen med andre offentlige eller private aktører for videreutvikling og uttesting av gode ideer, som forskningsinstitusjonene eier.
Solrot AS er dannet med utgangspunkt i mange års lovende forskningsresultater og med kommersialisering som formål. I selskapets regi er forskningsideen videreutviklet med sikte på produksjon av et salgbart produkt. Denne videreutviklingen og selskapets kontakter med markedet har i 2009 vist at det ikke er grunnlag for å gå videre med idéen. Som en konsekvens av dette er Solrot AS vedtatt avviklet.
Det er ikke mulig for meg å vurdere om denne idéen var et godt nok grunnlag for å satse på etablering av et selskap på det tidspunktet denne avgjørelsen ble tatt. Bioforsk vurderte at det var det. Det vil alltid foreligge en risiko for at man ikke lykkes, noe man altså raskt har tatt konsekvensene av i Solrot AS. I ettertid kan man slå fast at idéen ikke var god nok.
Ut fra det overordnede målet om å øke kommersialisering fra forskning, det beskjedne aksjebeløpet i denne saken, og min tiltro til at dette er grundig behandlet i Bioforsks organer, har jeg ikke grunnlag for å si at dette ikke representerer forsvarlig forvaltning av fellesskapsverdier.
Spm 3: Bioforsk har kjøpt aksjer i flere selskaper i 2008. Samlet sett har verdien på aksjene blitt nedskrevet med over en million kroner i kjøpsåret. Hvordan vurderer statsråden statens tap på kort og lang sikt og er det i vurderingen ved kjøp av aksjene foretatt en grundig analyse av den merverdi kjøpene er ment å gi staten ved Bioforsk?
Innledningsvis kan jeg opplyse at ut over Solrot AS som er omtalt ovenfor, omfatter kjøpene ITAS og Sagaplant AS.
Bioforsk kjøpte i 2008 aksjepostene til Nofima Mat AS og Nofima Marin AS for til sammen kr 913 300. I regnskapet er aksjene bokført med kr 100 000. Stortinget har behandlet kjøpet i revidert nasjonalbudsjett for 2009, jf. St.prp. nr. 67 (2008–2009).
Kjøpet var en oppfølging av Riksrevisjonens tidligere påpekning av at Bioforsks bruk av ITAS ikke kunne oppfattes som egenregi, og således kunne komme i konflikt med regelverket for offentlige anskaffelser. Bioforsk kjøpte derfor ut de to private eierne. Selskapet er nå 100 pst. statlig eid (60 pst. av institusjoner under LMD og 40 pst. under KD), og den delen av holdingsselskapet som betjener Bioforsk betjener utelukkende sine eiere.
ITAS har siden forskningsmiljøet på Ås etablerte selskapet i 1991, vært en helt avgjørende samarbeidspartner for Bioforsk innenfor måleteknikk og instrumentering for biologi- og miljøovervåking, samt datanettverk og datamaskiner. Alternativet ville vært å bygge opp parallell kompetanse i egen regi, noe instituttet både ut fra vurderinger av økonomi og sårbarhet ikke har funnet riktig.
Som et resultat av Riksrevisjonens påpekninger nevnt ovenfor, ble det gjort en grundig vurdering av alternativene til å kjøpe ut de private eierne. Konklusjonen er at den valgte modellen gir en merverdi som forsvarer aksjekjøpet.
Sagaplant AS overtok virksomheten til Gartnerhallens Eliteplantestasjon Sauherad. Selskapets formål er å drive fremavl av plantemateriale av hagebruksvekster, herunder formering og omsetning, for å sikre at kommersielle frukt-, bær- og blomsterprodusenter, samt aktører i grøntanleggsmiljøet, får tilgang til friskt, klimatilpasset og sortsekte plantemateriale. Aksjekjøpet er lagt frem for Stortinget i forbindelse med behandlingen av nysalderingen av statsbudsjettet for 2008, jf. St. prp. nr. 22 (2008–2009).
Landbruks- og matdepartementet har sett det som faglig viktig at forskningsmiljøer er tett knyttet opp mot denne type virksomhet, og det er departementet som har bedt Bioforsk gå inn på eiersiden med 6 pst. av aksjene ved en innbetaling på 120 000. Ut fra denne beskrivelsen går det frem at jeg har vurdert at denne modellen har en merverdi som forsvarer aksjekjøpet.
I Finansdepartementets årlige rundskriv om årsavslutning og frister for innrapportering til statsregnskapet presiseres det at det er omsetningsverdien på transaksjonstidspunktet, dvs. når aksjen ble kjøpt/anskaffet, som skal føres opp som bokført verdi i statens kapitalregnskap. Historisk kost legges til grunn for oppføring, og bokført verdi skal derfor ikke justeres ved svingninger i markedsverdi.
I sitt internregnskap har Bioforsk foretatt nedskrivinger av aksjeverdien til pålydende verdi. Som utgangspunkt har departementet lagt til grunn at Bioforsk som nettobudsjettert virksomhet følger regnskapslovens så langt det passer for en statlig virksomhet. Dette går også frem av departementets økonomiinstruks til alle forskningsinstituttene departementet har ansvar for.
Bioforsk har benyttet pålydende verdi når aksjene er ført i regnskapet. Det er med andre ord ikke tale om noe verditap, men en ren teknisk nedskrivning. Jeg vurderer det således dit hen at det i disse tilfellene ikke er snakk om tap for staten, men snarere at Bioforsk ikke har benyttet korrekt fremgangsmåte når det gjelder verdsettelse av aksjene i sitt internregnskap. Som omtalt i Dokument nr. 1, skal instituttene så langt det passer, følge regnskapsloven og Norsk Regnskaps Standard, hvor det heter at nedskrivning som hovedregel skal foretas til "gjenvinnbart beløp" når det er lavere enn balanseført verdi.
Det har således eksistert en viss uklarhet knyttet til hvilket verdivurderingsprinsipp Bioforsk skulle ha lagt til grunn i sitt interne virksomhetsregnskap. Jeg kan i denne sammenheng opplyse at departementet planlegger å oppdatere instruksverket, herunder også departementets økonomiinstruks til departementets underliggende virksomheter, blant annet som en følge av de uklarheter som Riksrevisjonen har avdekket. Jeg forutsetter at Landbruks- og matdepartementet har kontakt med Riksrevisjonen, Finansdepartementet og Senter for statlig økonomistyring, slik at vi fremover unngår uklarheter knyttet til hvilke prinsipper for føring av regnskap som instituttene skal legge til grunn.