Vedlegg 10
Det vises til brev 18. november 2009 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite om Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 med spørsmål om rapporteringen på Finansdepartementets område. Nedenfor følger komiteens spørsmål og mine svar.
Riksrevisjonen har påpekt forhold som viser at Finansdepartementet ikke har sørget for at departementet og underliggende etater etterlever sikkerhetsloven og tilhørende forskrifter fullt ut. Statsråden har i sitt svar sagt at departementet arbeider med kontinuerlig oppfølging av de påpekte forhold. Hvilke konkrete tiltak er gjennomført for å sikre at Finansdepartementet og underliggende etater oppfyller sikkerhetsloven og tilhørende forskrifter fullt ut?
Finansdepartementet stiller krav til sikkerhets- og beredskapsarbeidet i de underliggende etatene, bl.a. når det gjelder risiko- og sårbarhetsvurderinger, beredskapsplanverk, beredskapsøvelser og etterlevelse av bestemmelsene i sikkerhetsloven. Finansdepartementet har i brev av 01.09.09 og 27.10.09 bedt de underliggende virksomheter, hvor Riksrevisjonen har hatt merknader, skriftlig rapportere tilbake til departementet om hvordan disse har blitt fulgt opp i etterkant. Resultatene av Riksrevisjonens gjennomgang har også vært tema på eget "Sikkerhets- og beredskapsforum" som departementet har arrangert for underliggende virksomheter. Internt i departementet har det vært en gjennomgang og omlegging av rutinene på enkelte områder.
Riksrevisjonen har pekt på at rapporteringen fra skatteetatens kontrollarbeid medfører feilregistreringer og avvik i skatteetatens årsrapportering. Skatteetaten er avhengig av utstrakt tillit hos skattebetalerne. Hvordan har statsråden sikret at denne tilliten kan gjennopprettes slik at en er trygg på at det er relevant og pålitelig resultatinformasjon som gir grunnlag for vurdering av måloppnåelsen?
De feilregistreringer og avvik i skatteetatens resultatrapportering som er påpekt av Riksrevisjonen har etter Finansdepartementets vurdering ikke hatt et slikt omfang at det gir utilstrekkelig grunnlag for styring og oppfølging av etaten. Departementet kan heller ikke se at dette har medført uheldige skjevheter i den videre rapportering til Stortinget. Departementet har verken registrert eller mener det er grunnlag for mistillit hos skattyterne i denne sammenheng.
I en så vidt stor etat som skatteetaten vil registreringskvaliteten være en gjennomgående og gjentagende utfordring. Problemstillingen er derfor i ulike sammenhenger et tema for etatens internkontroll. Direktoratet har planlagt flere tiltak som forventes å ha positiv effekt på registreringskvaliteten og dermed resultatinformasjonen fra etaten. Det vil etter departementets oppfatning bl.a. bidra til å sikre at skattyterne fortsatt har tillit til etaten og at landet fortsatt har en skatteforvaltning med høy legitimitet.
Riksrevisjonen peker på at tidligere merknader om skatteetatens mangelfulle internkontroll fortsatt står uløst. Anskaffelsesreglementet er ikke fulgt. Det er fortsatt ikke iverksatt tiltak som hindrer ansattes mulighet for påvirkning av ligning til nærstående mv. Slike mangler øker risikoen for mislighold og korrupsjon. Hvilke konkrete tiltak har statsråden iverksatt for å gjenopprette skattyters tillit til at skatteetaten selv etterlever pålagt regelverk?
Både Finansdepartementet og Skattedirektoratet legger stor vekt på skatteetatens etterlevelse av regler og rutiner for oppgaveutføring, og på kvaliteten av etatens internkontroll. Direktoratet arbeider med flere tiltak, eksempelvis er det iverksatt en rekke prosessmessige og tekniske tiltak for å styrke internkontrollen. Departementet uttaler i sitt oppfølgende brev til direktoratet av 13.11.2009 at skatteetaten spesielt må legge vekt på å få gjennomført tiltak knyttet til forhold som Riksrevisjonen har tatt opp flere ganger. Dette gjelder særlig etterlevelse av regelverk for offentlige anskaffelser og tilganger til etatens fag- og driftssystemer, herunder sperringsrutiner.
Departementet konstaterer at det ikke er avdekket misligheter eller misbruk av skatteetatens datasystemer som følge av manglende etterlevelse, og mener at det er godt grunnlag for at skattyterne fortsatt skal ha tillit til etaten.
Riksrevisjonen peker på mangler i internkontrollen for toll- og avgiftsetaten. De samme påpekninger er også gjort tidligere. Hvilke konkrete tiltak er iverksatt for å bedre situasjonen og hvorfor er det ikke iverksatt tiltak i 2008 for å bøte på tidligere påpekninger?
Internkontroll er en høyt prioritert oppgave, både for toll- og avgiftsetaten og Finansdepartementet. Kontrollregimet i toll- og avgiftsetaten er basert på periodiske risikoanalyser, stedlige kontroller og kasseettersyn, månedlig, halvårlig og årlig internkontrollrapportering, samt krav om øyeblikkelig rapportering til direktoratet ved eventuelle vesentlige avvik. Toll- og avgiftsdirektoratet og tollregionene må foreta en skjønnsmessig vurdering av vesentligheten ved et eventuelt avvik. Finansdepartementet legger til grunn at etaten har en effektiv internkontroll, og direktoratet er i tildelingsbrevet bedt om å rapportere om det er avdekket vesentlige avvik i internkontrollopplegget og hvilke tiltak som er iverksatt.
Riksrevisjonen har i Dokument 1 under punkt 2.3.2 tatt opp fire forhold vedrørende internkontrollen i toll- og avgiftsetaten. To av forholdene er tidligere omtalt av Riksrevisjonen.
Forholdene vedrørende toll- og avgiftsetatens håndtering av kontante innbetalinger er ikke tidligere tatt opp av Riksrevisjonen. Det er gjennomført avbøtende tiltak på området. Manglende funksjonsdeling er et forhold som Riksrevisjonen har tatt opp tidligere, dog ikke knyttet til kontanthåndteringen. Det er iht. etatens instrukser regionsdirektørens ansvar å godkjenne eventuell manglende funksjonsdeling. I det konkrete tilfellet Riksrevisjonen har tatt opp, er den manglende funksjonsdelingen godkjent av regionsdirektøren og representerer således ikke et avvik fra instruks. Det må påpekes at disse rutinene alltid må vurderes opp mot risiko og vesentlighet.
Toll- og avgiftsetatens oppfølging av feillister for å sikre korrekt fastsettelse av årsavgift er tatt opp av Riksrevisjonen tidligere. Det er nå utarbeidet en rutinebeskrivelse for oppfølging av alle advarsler og feilmeldinger som genereres. Det er videre innkalt til et seminar rettet mot saksbehandlere på området i januar 2010. I tillegg utarbeider Toll- og avgiftsdirektoratet en egen systemløsning som skal benyttes til å foreta konsistenssjekk på tekniske data. Denne skal tas i bruk i desember 2009. Oppfølging av kjøretøydata fra Autosys er en kontinuerlig prosess som toll- og avgiftsdirektoratet legger stor vekt på.
Fristen for avstemming av tre beholdningskonti som etatens sambandsmenn disponerer, ble ikke overholdt i 2008. Forholdet er tidligere tatt opp av Riksrevisjonen. Toll- og avgiftsdirektoratet har opplyst at årsaken er at bankene i de aktuelle land er for sene med å sende ut kontoutdrag i forhold til fristen for avstemming. Regnskapsrutinene er for øvrig strammet inn og rutinene i forhold til bankene er gjennomgått.
Når det gjelder manglende oppbevaring av dokumentasjon som ligger til grunn for refusjonsutbetalinger er dette et forhold som i følge Toll- og avgiftsdirektoratet ikke tidligere er tatt opp av Riksrevisjonen. Direktoratet bemerker at forholdet skyldes en menneskelig svikt. Rutinene er nå gjennomgått, men selv i de best utviklede internkontrollsystemer kan en i en stor etat ikke helt gardere seg mot denne type feil.