2. Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson Lydvo, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Flertallet viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Per-Willy Amundsen og Åge Starheim, viser til at enhver etnisk same med norsk statsborgerskap har de samme grunnleggende demokratiske og politiske rettigheter i det norske samfunn som enhver annen norsk statsborger.
Disse medlemmer tar sterk avstand fra at kulturell bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av kulturell bakgrunn, etnisk opprinnelse, religion, politisk ståsted og nasjonal tilhørighet. Disse medlemmer mener at et politisk system bygd på kulturell eller etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, og at dette skaper grobunn for konflikter.
Disse medlemmer påpeker at det å gi samene demokratiske tilleggsrettigheter skaper en farlig presedens, fordi samene ikke er i nærheten av å være den største minoriteten i Norge. Særlig i Oslo-området finnes det mange grupper som, over tid, kan gjøre krav på de samme rettighetene som Stortinget har gitt samene.
Disse medlemmer viser til at grunnlaget for Sametinget er Samerettsutvalget, som ble oppnevnt ved Kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980 som et ledd i arbeidet for å skape forsoning etter konflikten om Alta-vassdraget. Prosessene som senere har gitt samer en rekke særrettigheter ble med andre ord satt i gang for å skape innenrikspolitisk ro, og ikke nødvendigvis for å styrke urfolks rettigheter eller leve opp til internasjonale konvensjoner.
Disse medlemmer vil ikke ta stilling til enkeltkapitler i St.meld. nr. 43 (2008–2009) ettersom disse medlemmer foreslår å avvikle Sametinget, og viser i denne forbindelse til sitt alternative statsbudsjett med tilhørende merknader, i Innst. 16 S (2009–2010), jf. Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det ikke er oppnådd enighet om nye budsjettprosedyrer mellom Regjeringen og Sametinget, og at Sametinget overfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet har signalisert behov for mer tid til å vurdere foreliggende skisse og eventuelt foreslå alternative budsjettmodeller. Flertallet vil peke på behovet for en avklaring om budsjettprosedyrene mellom Regjeringen og Sametinget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Sametinget arbeider for å sikre at produksjonen av samisk relatert statistikk institusjonaliseres og blir en fast etablert virksomhet. Flertallet viser til protokollen fra det halvårlige konsultasjonsmøtet mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget 11. august 2009, der departementet er innstilt på å bidra til videre finansiering, slik at arbeidet med samisk statistikk videreføres. Samisk statistikk vil etter flertallets oppfatning styrke mulighetene for å kunne finne gode tiltak for å løse de utfordringene det samiske samfunnet står overfor.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at konsultasjonene om den nye mineralloven har vært krevende og at Sametingets plenum ikke ga samtykke til lovforslaget. Flertallet viser til Sametingsrådets politiske tiltredelseserklæring for perioden 2009–2013, hvor det klart kommer fram at man vil forholde seg til mineralloven slik den er vedtatt. Det vises også til Sametingsrådets betraktninger om behovet for langsiktig lokal verdiskaping og ivaretakelse av samiske interesser.
Flertallet er enig i at lokal medvirkning i prosesser og å sikre langsiktig lokal verdiskaping er en forutsetning for mineralvirksomhet.