Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson Lydvo, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, påpeker at Datatilsynet og Personvernnemnda i sine årsmeldinger rapporterer om at en stadig utvidet informasjonstilgjengelighet om enkeltmennesker og grupper av brukere byr på stadig nye problemstillinger. Informasjonsmengden, lagringskapasiteten og søkemuligheten setter privatlivet under et stadig større press. Dette gjelder enten personopplysningene er lagt åpent frem frivillig eller er avgitt på forlangende. Summen av opplysninger kan bli overveldende hvis de ikke slettes, og hvis registrerte opplysninger kobles.

Komiteen vil peke på at den enkelte registrering kan være praktisk for administrative og forretningsmessige formål, men at summen av registreringer til slutt kan svekke personvernet og dermed den individuelle frihetsopplevelse.

Komiteen er av den oppfatning at det i lys av den teknologiske utvikling er helt nødvendig å bevisstgjøre publikum, moderere sektorinteressenes ønske om å registrere og til slutt forbedre informasjonssikkerheten rundt de opplysninger som ut fra et samfunnsmessig nyttehensyn må tillates lagret.

Komiteen mener ansvarlige myndigheter må følge opp når Datatilsynet varsler om mangelfull varsling og melding, svak internkontroll og dårlig oppfølging av slettepålegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Datatilsynet har foreslått at det blir opprettet en hjelpelinje for personer som har fått krenkende personopplysninger lagt ut på Internett. Disse medlemmer støtter dette initiativet.

Komiteen vil peke på at som ledd i sterkere grad av etterlevelse av bestemmelsene, forutsettes også at ansvaret defineres entydig og ikke pulveriseres. Datatilsynet har pekt på tendensen til å lagre opplysninger lenger enn nødvendig for formålet. Mange hensyn bak registrering kan oppnås uten at opplysningene kan tilbakeføres til enkeltindivider. Komiteen minner om at opplysninger bare skal kunne lagres i identifiserbar form dersom dette er nødvendig for formålet, og det bør søkes løsninger som innebærer anonymisering.

Komiteen er kjent med at EUs direktiv om datalagring av 15. mars 2005 er under gjennomføring i EU og EØS-området, men at innføring i Norge vil bli fremlagt Stortinget for avgjørelse når høringsrunden er avsluttet første halvår 2010. Direktivet har utløst debatt, hvilket er positivt med tanke på at personvernet er tjent med en bevisst, aktiv og kritisk opinion. Komiteen vil ikke på dette tidspunkt forskuttere de konklusjoner som vil komme under høringsrunden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti forventer en fortløpende eller samlet tilbakemelding om hvordan Regjeringen har fulgt opp forslagene i NOU 2009:1, fremlagt 13. januar 2009 under tittelen "Individ og integritet", utover det som fremkommer i meldingens kapitel 1, s. 6, 1.spalte.

Komiteen viser til at Datatilsynet gjennomførte 141 stedlige kontroller i 2008. I forhold til de mange beslutningene som tas hver eneste dag om lagring av personopplysninger, vil kontrollen fortone seg som stikkprøver.

Komiteen har med tilfredshet merket seg at Datatilsynet har orientert mye av sin oppmerksomhet i 2008 mot barn og unge, Internett og skole. Barn og unge er spesielt utsatt for krenkelser på Internett, og de står i fare for å utsette andre for krenkelser. Opplæring og bevisstgjøring er avgjørende for å utvikle gode holdninger i senere generasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker Datatilsynets viktige rolle som ombud og tilsynsfører for personvernet i en tid der dette blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang. Flertallet merker seg at Regjeringen i årets statsbudsjett legger opp til en varig styrking av Datatilsynet gjennom en økning på tre millioner kroner. Siden 2005 er Datatilsynets budsjett økt med 40 pst. I tillegg er det i denne perioden avsatt til sammen kr 8,2 mill. til ulike prosjekter.

Flertallet er tilfreds med at Datatilsynet, som et prøveprosjekt til medio 2011, nå etablerer en hjelpelinje for personer som har fått krenkende opplysninger lagt ut på Internett. Flertallet mener det er av stor betydning at Datatilsynet yter denne type service til privatpersoner.

Flertallet legger til grunn at Regjeringen vurderer de forslagene som ligger i NOU 2009:1 "Individ og integritet" og vil holde Stortinget fortløpende orientert om de initiativ som tas for å styrke personvernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener personvernet har fått dårligere vilkår under den nåværende regjeringen. Disse medlemmer mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. I et samfunn med stort fokus på trygghet og kontroll blir toleransegrensene for inngrep i den personlige sfæren stadig større. Vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Disse medlemmer vil peke på at det stadig er et økt press mot personvernet, noe som Datatilsynets årsmelding for 2008 oppsummerer på en tydelig måte. Den teknologiske utviklingen og ulike krav til kontroll og sikkerhet stiller samfunnet overfor store utfordringer knyttet til en prinsipiell personvernpolitikk.

Disse medlemmer innser at det i mange sammenhenger er krevende å innta et prinsipielt standpunkt når det gjelder personvern. De aller fleste saker og initiativ hvor andre hensyn enn personvernhensyn blir tillagt størst vekt, springer ut fra gode hensikter. Isolert sett er det mulig å forsvare det meste, og som regel er hver enkelt sak tilsynelatende bra. For disse medlemmer er det på denne bakgrunn viktig at det føres en konsekvent personvernpolitikk.

Disse medlemmer viser videre til at Personvernkommisjonens innstilling foreligger og nå behandles i FAD. Disse medlemmer understreker at arbeidet med å legge frem sak til Stortinget om Personvernkommisjonens arbeid og anbefalinger må ha prioritet og at slik sak bør komme så fort som mulig. Disse medlemmer viser til at personvernet er under press, og at det derfor haster med å avklare og fastlegge nødvendige lov- og forskriftstiltak for å beskytte og forsterke personvernet i Norge.

Disse medlemmer peker spesielt på at EUs datalagringsdirektiv setter personvernet i Norge under ekstra press og at sak basert på Personvernkommisjonens anbefalinger bør behandles av Stortinget før datalagringsdirektivet behandles og vil i denne forbindelse vise til representantforslag, Dokument 8:5 S (2009–2010), jf. Innst. 64 S (2009–2010).

I tillegg er disse medlemmer svært opptatt av at Datatilsynet skal holde tritt med utviklingen som skjer internasjonalt. Mange av standardene for den informasjonsteknologiske utviklingen og personverntenkningen skjer blant annet i EU, Europarådet, OECD og i de store internasjonale konsernene. Det er derfor svært viktig at Datatilsynet har ressurser til å følge utviklingen og delta i ulike fora for internasjonalt samarbeid.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2010 har øket bevilgningene til Datatilsynet med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer merker seg at Personvernkommisjonen har diskutert datalagringsdirektivet (2006/24/EF) og er fornøyd med at kommisjonen ikke anbefaler at direktivet innføres i Norge uten at behovet for utvidet lagring er bedre dokumentert. Disse medlemmer er meget skeptiske til en implementering av datalagringsdirektivet. Direktivet vil kunne få stor betydning for den grunnleggende retten til å kommunisere anonymt. Disse medlemmer mener Stortinget allerede nå bør sikre at direktivet ved en eventuell implementering blir så lite omfattende som mulig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, ved eventuell implementering av datalagringsdirektivet (2006/24/EF), sikre at dataopplysninger som direktivet pålegger landene å lagre, maksimalt lagres i seks måneder som er direktivets minimumsramme."