Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 13 L (2009–2010), jf. Ot.prp. nr. 103 (2008–2009) om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, samt brev av 2. desember 2009 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, gir sin tilslutning til den foreslåtte deling av sosialtjenesteloven.

Flertallet konstaterer at Prop. 13 L (2009–2010) er et nødvendig virkemiddel for å nå målene og visjonene i Nav; en helhetlig arbeids- og velferdspolitikk. Sammen med nye krav om kommunal internkontroll og statlig tilsyn gjennom fylkesmannen, mener flertallet at dette bidrar til en økning av rettssikkerheten for brukerne og kvaliteten på innholdet i tjenestene.

Flertallet viser til at tiltak for barn og unge er satsingsområde. Flertallet mener det er viktig å ha fokus på behovene barn og unge har for samordning av bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"§ 1 nytt annet punktum skal lyde:

Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Annet punktum blir nytt tredje punktum."

Flertallet er av den oppfatning at med dette tillegget i § 1, peker man på det spesielle behov utsatte barn og unge, og deres familier har for samordnet og helhetlig oppfølging også i denne loven.

Flertallet merker seg at lovforslaget i hovedsak er en lovteknisk regulering som samler de obligatoriske kommunale tjenestene i Nav-kontorene i egen lov.

Flertallet viser til NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten, en utredning av harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen og til arbeidet som pågår i Helse- og omsorgsdepartementet for å følge opp utvalgets forslag.

Med Stortingets tilslutning til St.prp. nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning, jf. Innst. S. nr. 198 (2004–2005), ble grunnlaget for en organisasjonsreform lagt. Det ble her pekt på viktigheten av å vurdere nye virkemidler, og flertallet mener at dette lovforslaget er et godt virkemiddel for å oppnå intensjonene i grunnlaget for en velfungerende arbeids- og velferdsforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens ønske om å tydeliggjøre sammenhengen mellom de sosialpolitiske og arbeidsmarkedspolitiske virkemidler og å støtte opp under Nav-kontoret som en enhet. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at oppgavene kunne løses bedre dersom alle de oppgaver Nav har ansvaret for ble ivaretatt av én samlet statlig etat.

Disse medlemmer viser til behandlingen av St.prp. nr. 46 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 198 (2004–2005), der et flertall hadde følgende merknad:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil spesielt peke på det uheldige ved denne organiseringa som gir seg uttrykk i at mange personer som trenger bistand, opplever å bli kasteballer mellom disse tre etatene. Dette var en hovedårsak til at flertallet i Innst. S. nr. 189 (2002-2003) ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 14 (2002-2003) gikk inn for å sende denne stortingsmeldinga tilbake til Regjeringa."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti hadde følgende merknad i samme innstilling:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener på denne bakgrunn at forslaget til organisasjonsmodell i St.prp. nr. 46 (2004-2005) er et godt skritt i riktig retning. Disse medlemmer vil likevel peke på at det må arbeides videre med modeller for en full sammenslåing til én offentlig arbeids- og velferdsetat."

Disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiets medlemmer/Fremskrittspartiet er enige i den omlegging av velferdssystemet som skal bidra til bedre sammenheng mellom arbeid, trygdeytelser, sosiale ytelser, oppfølging fra Nav og gi et bedre og mer helhetlig tilbud til brukerne. Disse medlemmer har imidlertid hele tiden vært av den oppfatning at dette best kan oppnås ved at oppgavene er statlige og administrert av Nav. Disse medlemmer er derfor fornøyde med at Regjeringen, i Ot.prp. nr. 103 (2008–2009), som følges opp gjennom Prop. 13 L (2009–2010), uttaler at:

"Departementet ønsker med dette lovforslaget å tydeliggjøre sammenhengen mellom de sosialpolitiske og arbeidsmarkedspolitiske virkemidler, og legge til rette for nye satsninger. Etableringen av felles lokale kontorer tillagt både statlige og kommunale tjenester, har skapt behov for lovgivning som i større grad støtter opp under en samordning og koordinering av NAV-kontorets samlede tilbod".

Disse medlemmer anser at dette er et skritt i retning av den holdningen Fremskrittspartiet har hatt til omleggingen av Nav siden reformen ble iverksatt.

Disse medlemmer har imidlertid ikke tro på at en lovendring, der begrepet "Kommunen i Arbeids- og velferdsetaten" etableres, vil bidra til å nå målet om en bedre sammenheng og koordinering av tjenestene i Nav. For å oppnå en bedre integrering av kommunens oppgaver i Nav er det nødvendig å overføre ansvaret for oppgavene til den statlige etaten og samle ansvaret i en og samme lov. Disse medlemmer legger til grunn sin programfestede politikk om at de kommunale, sosiale og omsorgstjenstene skal finansieres av staten, mens ansvaret for utførelsen skal tilligge kommunale myndigheter.

Disse medlemmer mener at så lenge kommunale prioriteringer og økonomiske forskjeller fra kommune til kommune skal bestemme hvilke tilbud som gis når det gjelder sosiale ytelser og omsorg, uavhengig av behovet, vil kvaliteten, omfanget og behovsdekningen variere sterkt i forskjellige deler av landet. Den beste måten å sørge for at alle innbyggere har samme rett til sosiale ytelser og omsorg ved behov er etter disse medlemmers mening å legge det finansielle ansvaret for tjenestene til staten. En individuell rett til tjenester, sosiale ytelser og omsorg ved konstatert og godkjent behov, skal utløse refusjon fra staten, ved Nav, og utbetales direkte til den som utfører tjenesten. Kommunene skal fortsatt ha ansvaret for at tjenestene finnes og at de faktisk blir utført, men kommunen kan velge å overlate selve utførelsen til private tilbydere dersom dette er kvalitativt og økonomisk fornuftig. Det er etter disse medlemmers mening viktig å slå fast prinsippet om statlig betaling og kommunalt ansvar. Brukeren skal selv ha muligheten til å velge tilbud, innenfor rammen av godkjente og kvalifiserte tilbydere.

Disse medlemmer viser til sine merknader vedrørende kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 9 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 148 (2006–2007), til der disse medlemmer støttet innføringen av kvalifiseringsprogrammet men gikk imot kvalifiseringsstønaden:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dette kan skje innenfor dagens rammer for økonomisk sosialhjelp dersom satsene blir normert, tilnærmet like og på et nivå som det er mulig å leve av.

Disse medlemmer vil imidlertid ikke støtte innføring av en kvalifiseringsstønad på 2 G, og mener at det er et rimelig krav at sosialhjelpsmottakere skal gjøre den innsats som skal til for å bli selvhjulpen også innenfor dagens rammer. Disse medlemmer vil ikke bidra til å dele sosialhjelpsmottakere i to grupper. Innsatsen overfor den enkelte sosialhjelpsmottaker må ta utgangspunkt i den enkeltes behov og muligheter, og det må kunne forventes at brukeren følger opp de tiltak som iverksettes uten at dette skal knyttes til den økonomiske hjelpens nivå."

De fleste oppgaver som, i forslaget til ny lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, videreføres fra sosialloven, støttes av disse medlemmer. Det er imidlertid disse medlemmers klare mening at loven, slik det inntatt i § 2, bare skal gjelde alle som lovlig oppholder seg i riket.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot det foreliggende utkast til ny lov og be om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en ny lov, basert på prinsippene i merknaden ovenfor.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lov som integrerer de kommunale oppgaver som tillegges Nav i en lov om statlig ansvar under Navs forvaltningsansvar."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Representantforslag nr. 6 (2008–2009) fra stortingsrepresentantene Martin Engeset, Per-Kristian Foss, Svein Flåtten og Sonja Irene Sjøli om å innføre aktivitetsplikt for mennesker som mottar økonomisk sosialhjelp, jf. Innst. S. nr. 126 (2008–2009), hvor følgende forslag ble fremmet:

• "1. Alle mottakere av økonomisk sosialhjelp garanteres en individuell plan for oppfølging innen tre måneder.

• 2. Det innføres en generell plikt til aktivitet og oppfølging av mennesker som mottar økonomisk sosialhjelp."

Disse medlemmer mener at aktivitet skal være et grunnleggende premiss for all velferd, og at mottakere av økonomisk sosialhjelp så raskt som mulig skal få utarbeidet en individuell plan for oppfølging, sånn at den enkelte raskt skal få en ny sjanse i arbeidslivet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"§ 18 nytt tredje ledd skal lyde:

Personer som mottar økonomisk stønad har rett til å få utarbeidet en plan for oppfølging.

Tredje ledd blir fjerde ledd.

§ 20 nytt første ledd skal lyde:

Det skal settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Som vilkår kan settes at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også § 21 tredje ledd og § 25."