2.1 Nedsettelse av Pensjonsutvalget

Presidentskapet nedsatte 8. mars 2007 et utvalg for å fremme forslag til ny pensjonsordning for stortingsrepresentantene, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og riksrevisor. Utvalget hadde denne sammensetning:

Fylkesmann Sigbjørn Johnsen (leder)

Stortingsrepresentant Sverre Myrli (A)

Stortingsrepresentant Carl I. Hagen (FrP)

Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss (H)

Stortingsrepresentant Rolf Reikvam (SV)

Tidligere stortingsrepresentant Anita Apelthun Sæle (KrF)

Stortingsrepresentant Inger Enger (Sp)

Stortingsrepresentant Trine Skei Grande (V)

Høyesterettsdommer Gunnar Aasland

Cand. jur. Alexandra Plathe

Rådgiver Harald Engelstad

Utvalget fikk følgende mandat:

"Utvalget skal fremlegge forslag til ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, parallelt med innføringen av en ny folketrygdmodell og sett i sammenheng med de regulære tjenestepensjonsordninger for statsansatte. Utvalget må ha for øye de særlige problemstillinger som følger av vervene som stortingsrepresentant og medlem av regjeringen.

Utvalgets arbeid skal også omfatte forslag til pensjonsordning for Høyesterett, Sivilombudsmannen og Riksrevisor.

Utvalget må i arbeidet ta nødvendige kontakter til regjeringssiden for å samordne og koordinere arbeidet med det arbeidet som gjennomføres vedrørende offentlige tjenestepensjonsordninger.

Utvalget skal også legge frem forslag til hvordan pensjonsordningene for de aktuelle gruppene skal administreres og organiseres, herunder forholdet til Stortingets lønnskommisjon. Utvalget skal også foreslå eventuelle justeringer i regelverket om ventegodtgjørelse som måtte følge av endringer som gjøres i pensjonsordningen.

Arbeidet må avsluttes slik at Stortinget kan ta standpunkt til forslagene i løpet av inneværende stortingsperiode og samordnes med sluttføringen av arbeidet med offentlige tjenestepensjoner."

Utvalgets mandat ble senere forlenget, idet presidentskapet forutsatte at utvalget skulle avvente resultatene av forhandlingene i offentlig sektor om tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny folketrygd.1 Vedtak i presidentskapet 2. april 2009. Utvalget avga sin innstilling til presidentskapet 9. juni 2009. Innstillingen ble trykt som Dokument nr. 19 (2008-2009).

2.2 Kort om gjeldende pensjonsordninger for de grupper mandatet omfatter

I Dokument nr. 19 (2008–2009) kap. 4 redegjøres det for dagens pensjonsordninger for de gruppene mandatet omfatter. Disse pensjonsordningene er egne ordninger innen offentlige tjenestepensjoner. De er regulert dels i særlover og dels i alminnelig pensjonslovgiving.

Statsråders (regjeringsmedlemmers) rett til pensjon er regulert i lov om pensjonsordning for statsråder av 14. desember 1951 nr. 11. I tillegg gjelder lov om Statens Pensjonskasse av 28. juli 1949 nr. 26 der ikke annet er bestemt. Pensjonsordningen administreres av Statens Pensjonskasse (SPK).

Stortingsrepresentantenes rett til pensjon er regulert i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter 12. juni 1981 nr. 61 (jf. Innst. O. nr. 101 (1980–1981) fra Stortingets presidentskap). Ved lovendring 6. mars 2009 er SPK tillagt myndighet til å administrere ordningen med unntak for saker om ventegodtgjørelse. Disse behandles av Stortingets presidentskap.

For å forberede overgangen til nye regler og legge til rette for at en ny pensjonslov kan gjøres gjeldende for alle nye representanter, vedtok Stortinget 19. juni d.å. (jf. Innst. O. nr. 128 (2008–2009)) å innta følgende nytt annet ledd i § 12 i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter:

"For dem som ikke har opparbeidet rettigheter etter denne lov før 1. oktober 2009, skal ny lov om pensjonsrettigheter for stortingsrepresentanter kunne gjøres gjeldende fra nevnte dato."

Reglene om alderspensjon for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er litt ulike, men felles for dem er at de avviker fra vanlig statlig tjenestepensjon når det gjelder opptjeningstid og reguleringsmåte. De to gruppene har, for det første, kortere opptjeningstid før man oppnår full pensjon enn det som ellers gjelder for tjenestepensjon i staten. Dessuten reguleres pensjonen i samsvar med lønnsreguleringen for de aktuelle gruppene til enhver tid – ikke ut fra endringer i grunnbeløpet i folketrygden (G) som ellers er utgangspunktet. Det er videre gitt egne regler om adgang til å søke ventegodtgjørelse for tidligere stortingsrepresentanter som ikke går over i nytt inntektsgivende arbeid, samt regler om en mer fleksibel pensjonsalder – særlig med sikte på de som har vært lang tid på Stortinget.

Også høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor har andre opptjeningsregler og annen reguleringsordning enn annen statlig tjenestepensjon.

Pensjonsrettigheter for dommere i Høyesterett er regulert dels i pensjonskasseloven, og dels i lov om tillegg til lov om Statens Pensjonskasse av 21. mai 1982 nr. 25. Særreglene for høyesterettsdommeres pensjon innebærer at dommere som fratrer sitt embete etter fylte 67 år, får tjenestetiden ved pensjonsberegningen forhøyet med inntil 15 år. Alderspensjonens årlige beløp ved full tjenestetid skal være 57 pst. av den lønn som til enhver tid er fastsatt for medlem av Høyesterett. Pensjonsordningen administreres av SPK.

I henhold til lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen av 22. juni 1962 nr. 8 § 13 første ledd siste punktum, fastsettes ombudsmannens pensjon ved lov, jf. lov om pensjon for ombudsmannen av 6. mai 1966. Det fremgår av pensjonsloven at etter 4 års tjeneste skal alderspensjonen svare til 44 pst. av den årlige bruttolønn for høyesterettsdommere til enhver tid. For hvert tjenesteår utover 4, økes nevnte prosentsats med 3 1/2. Alderspensjon beregnes ikke for mer enn 8 tjenesteår i alt. Pensjonsordningen administreres av SPK.

Riksrevisors lønn og pensjon fastsettes av Stortinget i henhold til lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004 nr. 21 § 6 første ledd. Fra desember 2007 utgjør riksrevisors pensjon 57 pst. av den til enhver tid fastsatte lønn for riksrevisor. Det er ikke fastsatt egne opptjeningsregler, men det legges til grunn at opptjeningsreglene for høyesterettsdommere gis tilsvarende anvendelse også for riksrevisor. Riksrevisors lønn reguleres årlig med samme prosentsats som det som fastsettes for stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Pensjonsordningen administreres av SPK.

2.3 Nye regler for offentlig tjenestepensjon

Partene i tarifforhandlingene i offentlig sektor inngikk forlik 4. juni 2009 hvor dagens tjenestepensjonsordninger ble videreført, men med nødvendig tilpasning til Stortingets vedtak om levealderjustering og reguleringsprinsipper.

Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år skal ikke i tillegg kunne ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP.

Beregning av tjenestepensjon – herunder samordning med alderspensjon i folketrygden – skal skje slik at tjenestepensjonen ikke påvirkes av når den nye fleksible alderspensjonen fra folketrygden tas ut. Det gis anledning til å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år.

Når det gjelder medlemmer som har startet opptjening innenfor dagens system gis det overgangsregler som sikrer personer som er over 52 år pr. 1. januar 2011, 66 pst. av pensjonsgrunnlaget i pensjon ved 67 år etter 30 års opptjeningstid.