7. Forslag til endring i lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten
Lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten gjelder ektefeller som ledsager tjenestemenn som er tilsatt, lønnet og utsendt av Utenriksdepartementet for tjenestegjøring ved norsk diplomatisk eller konsulær stasjon i utlandet. Ledsageren må minst ha 10 års opptjeningstid for å ha rett til pensjon, og retten til pensjon inntrer ved fylte 67 år. Ordningen er en nettopensjonsordning. Den samordnes altså ikke med andre pensjoner etter lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser.
Ordningen er en kompensasjon for å flytte med ektefelle til utlandet med de negative konsekvenser det kan ha for karrieremuligheter, lønn/inntekt og pensjonsopptjening.
Bakgrunnen for forslaget er at inntektstapet, og dermed også tapet av pensjonsopptjening, har økt siden loven ble vedtatt.
Den totale lengden på tjenesten i utlandet for en utenrikstjenestemann er noe kortere i dag enn den var i tiden fram til midten/sluttet av 1990-tallet. Blant annet kan sammenhengende tjenestetid nå maksimalt være på 10 år. Det er etter departementets oppfatning naturlig å redusere kravet til full opptjeningstid i pensjonsordningen.
Departementet foreslår å øke maksimalt pensjonsnivå fra 0,75 G til 1,5 G og redusere kravet til full opptjeningstid fra 30 til 20 år.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som uheldig at opptjeningstiden reduseres for ledsagere i utenrikstjenesten mens den forlenges for alle andre.
Disse medlemmer støtter derfor ikke Regjeringens forslag til forbedring av pensjonene for ledsagere i utenrikstjenesten og en reduksjon av opptjeningstiden fra 30 til 20 år og vil derfor stemme imot dette forslaget.