1. Sammendrag
- 1.1 Bakgrunnen for lovforslaget
- 1.2 Barne-, ungdoms- og familieetatens standardkontrakter
- 1.3 Nærmere om pensjonsordningen
- 1.4 Annet arbeid
- 1.5 Forholdet til andre lover, avtaler og pensjonsreformen
- 1.6 Økonomiske og administrative konsekvenser
Fornyings- og administrasjonsdepartementet fremmet lovforslaget for Stortinget i forrige valgperiode, jf. Ot.prp. nr. 109 (2008–2009), men det ble ikke ferdigbehandlet. Lovforslaget fremmes på ny i henhold til § 33 i Stortingets forretningsorden.
Lovforslaget tar sikte på å legge til rette for en pensjonsordning for en yrkesgruppe (oppdragstakere) som ikke er arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven. Oppdragstakerne inngår i stedet oppdragsavtaler med staten ved Barne-, ungdoms- og familieetaten.
Etter en grundig vurdering av flere ulike løsningsalternativer har Fornyings- og administrasjonsdepartementet funnet det mest hensiktsmessig å lage en ny lov for å kunne gi oppdragstakere tilfredsstillende pensjonsrettigheter.
De statlige beredskaps- og familiehjemmene har som oppgave å ta imot barn som har behov for plassering på grunnlag av vedtak etter barnevernloven kapittel 4. Beredskapshjem skal ha særskilt kompetanse på å ivareta barns særlige behov som følge av at de blir akuttplassert, mens familiehjem skal ha særskilt kompetanse på å ivareta barn med behov for oppfølging ut over det ordinære på grunn av særlige utfordringer. Etter oppdragstakers avtale med staten, forpliktes hjemmene til å være tilgjengelige for å motta barn på kort varsel.
Det er derfor et overordnet hensyn at de statlige beredskaps- og familiehjemmene organiseres og drives til barnets beste. Fornyings- og administrasjonsdepartementet ser en klar sammenheng mellom barnets beste og stabile sosiale ordninger for oppdragstakere, herunder en god pensjonsordning.
Oppdragstakeren fraskriver seg i oppdragskontrakten muligheten til å ta annet arbeid ved siden av oppdraget. Departementet mener denne begrensningen er utslagsgivende for å gi oppdragstakerne en pensjonsordning, ettersom de hindres i å ha annet arbeid.
Rettferdighetshensyn tilsier at det er behov for å gi statlige oppdragstakere tilnærmet like gode betingelser som ansatte i staten.
En ny pensjonsordning vil også være et virkemiddel for å rekruttere nye oppdragstakere, og motvirke frafall av eksisterende oppdragstakere.
Forslaget ble sendt på høring 30. januar 2009 til en rekke høringsinstanser. Høringsinstansenes synspunkter er gjengitt i proposisjonen.
Barne- og likestillingsdepartementet har utarbeidet nye standardkontrakter som skal erstatte ulike ordninger og individuelle kontrakter som eksisterer i dag. Innholdet i kontraktene og fastsettelse av kontraktspartene ligger utenfor Fornyings- og administrasjonsdepartementets forvaltningsområde. Rettigheter og plikter etter lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem tar utgangspunkt i standardkontraktenes innhold.
Det er opp til hver enkelt oppdragstaker å foreta individuelle tilpasninger innenfor de rammer staten ved Barne-, ungdoms- og familieetaten gir. Det må være mulig å kunne kontrollere avtalene hvis det foreligger mistanke om forhold ved en kontrakt som kan sette pensjonsordningen til side. Dette vil bli nærmere regulert i forskrift.
Kontraktene med staten er personlige, og én kontrakt kan ikke knytte mer enn én person til pensjonsordningen. Det samme kravet må gjelde når skatt og arbeidsgiveravgift skal beregnes. Ekstra arbeidsgodtgjørelser etter kontraktene som kan gi økt pensjonsgrunnlag, fastsettes nærmere i forskrift, jf. loven § 4 andre ledd.
Etter å ha drøftet problemstillingen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, antar departementet det er mest hensiktsmessig at arbeidsgiverrollen gis til Barne-, ungdoms- og familieetatens fem regionkontorer, da utbetaling av lønn til ansatte og godtgjørelse til oppdragstakere administreres regionalt. Departementet ser imidlertid ikke grunn til å lovfeste hvor dette ansvaret skal ligge, ut over at det er "staten" som er oppdragsgiver, jf. § 1 første ledd.
Det legges til grunn at oppdragstakere skal ha pensjonsordning tilsvarende medlemmer i Statens Pensjonskasse, jf. lov om Statens Pensjonskasse § 5 første ledd. Lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem vil derfor henvise til lov om Statens Pensjonskasse, slik at reglene om pensjonsordningen for oppdragstakere er tilnærmet de samme som for medlemmer i Statens Pensjonskasse. Bestemmelser som kun gjelder oppdragsforholdet, reguleres i lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem og i tilhørende forskrift. Ikke alle bestemmelsene i lov om Statens Pensjonskasse passer for oppdragstakere. Det foreslås at de bestemmelsene som ikke skal gjelde oppdragstakerne, skal bli unntatt i forskrift.
Forslaget til § 4 fastsetter at det er den faste godtgjørelsen som skal legges til grunn for pensjonsgrunnlaget. Den faste godtgjørelsen defineres i merknadene til de enkelte bestemmelser til å være den avtalte faste arbeidsgodtgjørelsen for hovedoppdraget i standardkontrakten. Før 2006 er den satt til minimum kr 285 000.
Også annen godtgjørelse bør være pensjonsgivende. Det vises da særlig til ekstra godtgjørelse som gjelder ved ekstra barn plassert i hjemmet.
Departementet vil regulere andre typer godtgjørelser i forskrift, men likevel slik at de samsvarer med lov om Statens Pensjonskasse §§ 6 og 15 andre ledd.
Utbetalinger som dekker den enkelte oppdragstakers utlegg og utgifter til ordinære levekostnader for barnet, vil ikke inkluderes som pensjonsgivende inntekt.
Av praktiske og beregningsmessige årsaker er det nødvendig å fastsette en aldersgrense. Aldersgrensen er satt lik den til enhver tid alminnelige aldersgrense etter lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. 21. desember 1956 nr. 1. Aldersgrensen er i dag 70 år.
Det vil være mulig for den enkelte oppdragstaker etter endt oppdragsperiode å ta annet pensjonsgivende arbeid.
Hvis en oppdragstaker avslutter sitt oppdragsforhold før fylte 62 år, vil pensjonen beregnes etter de regler som gjelder oppsatt pensjon etter lov om Statens Pensjonskasse § 24. Dersom en oppdragstaker avslutter sitt oppdragsforhold mellom 62 og 67 år, gjelder bestemmelsene om tidligpensjon på det statlige tariffområdet.
Oppdragstakere som arbeider i deltidsoppdrag mellom 20 og 35 prosent kan velge å ha en annen pensjonsordning. Som et alternativ kan de med lav oppdragsandel opparbeide en gunstigere pensjon ved en nettobasert pensjonsordning, for eksempel en innskuddsordning, enn å være tilknyttet en bruttobasert pensjonsordning.
Pensjonsordningen skal administreres av Statens Pensjonskasse.
De administrative bestemmelsene fastsettes i forskrift, jf. § 7 andre ledd.
Departementet har vurdert det som nødvendig å avgrense hvor mye en oppdragstaker kan arbeide i tillegg til utøvelsen av oppdraget, jf. § 3 andre ledd.
Adgangen til å kunne utøve arbeidsoppgaver i tillegg til oppdragskontrakten, må reguleres generelt og ivareta alle typer gjøremål. Utgangspunktet for en slik rettighet må foreligge i en skriftlig tilleggskontrakt som vedlegges oppdragskontrakten. Dette må også reguleres nærmere i en forskrift.
Departementet påpeker at annet arbeid alltid må komme i annen rekke etter hovedoppdraget og hensynet til barnets beste. Vil en annen jobb, verv eller et annet oppdrag komme i konflikt med hovedoppdraget, må slike sekundære gjøremål alltid vike for hovedoppdraget.
Begrensningene er satt ut fra formålet med pensjonsordningen og gjelder kun retten til pensjon. Staten ved Barne-, ungdoms- og familieetaten står fritt til å inngå avtaler med den enkelte oppdragstaker som gir større frihet, men da risikerer oppdragstakeren å miste retten til pensjonsordningen etter lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem. Staten ved Barne-, ungdoms- og familieetaten kan av hensyn til barnets beste og andre hensyn, for sin egen del sette strengere begrensninger enn bestemmelser hjemlet i denne loven.
Det bemerkes at hva som omfattes av begrepet "arbeid", kan bli nærmere regulert i forskrift til loven, jf. lovforslaget § 3 tredje ledd.
Overføringsavtalen er en fellesbetegnelse på avtaler Statens Pensjonskasse har inngått med andre leverandører av offentlige pensjonsordninger om overføring av pensjonsrettigheter. Overføringsavtalen sikrer at den siste offentlige pensjonsordningen en arbeidstaker var medlem i, utbetaler pensjon som om all pensjonsgivende tjenestetid var tjent opp i denne ordningen.
Departementet vil be Statens Pensjonskasse å sørge for at oppdragstakere som omfattes av lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem, blir omfattet av Overføringsavtalen med tilsvarende rettigheter som medlemmer i Statens Pensjonskasse, jf. lov om Statens Pensjonskasse § 46.
Departementet har kommet frem til at den beste løsningen vil være å forholde seg til det til enhver tid eksisterende regelverk, slik at det ikke blir gjort forskjell på nye og eldre medlemmer når et eventuelt nytt pensjonsregelverk trer i kraft.
Lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem må følge de generelle regler og endringer som blir vedtatt for offentlig tjenestepensjon.
Ytelser som gis gjennom lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem, samordnes etter bestemmelsene i samordningsloven på lik linje med ytelsene etter lov om Statens Pensjonskasse.
Det antas at den nye pensjonsordningen vil gjøre rekrutteringen av oppdragstakere lettere for Barne-, ungdoms- og familieetaten. Det vil også være besparende for staten som oppdragsgiver å dreie plassering av barn fra institusjonene over på hjemmene.
Legges utbetalingene fra fjerde kvartal 2008 til grunn som estimat for 2009, vil total utbetalt arbeidsgodtgjørelse utgjøre omlag 329,4 mill. kroner. På denne bakgrunnen har Statens Pensjonskasse estimert en liten økning i årlig gjennomsnittlig pensjonspremie til oppdragsgiver, inkludert premie til tidligpensjon, til ca. 8,5 prosent. Denne beregningen utgjør da 28 mill. kroner. Endelig premieberegning vil kunne avvike fra estimatet.
Oppdragstakerne må for sin del betale 2 prosent av godtgjørelsen i premie til pensjonsordningen.
I tillegg til dette må oppdragsgiver betale arbeidsgiveravgift, beregnet til et gjennomsnitt på 12,3 prosent av årlig premie.
Statens Pensjonskasse har beregnet at oppstartskostnader vil beløpe seg til om lag 1,68 mill. kroner. Statens Pensjonskasse vil bli tilført midler fra Barne- og likestillingsdepartementet til dette formålet.
Øvrig løpende administrative utgifter i forbindelse med ordningen dekkes gjennom oppdragsgivers og oppdragstakers pensjonspremier.
De totale kostnadene ved en slik ordning, vil med arbeidsgiveravgift og oppstartskostnader bli 33 mill. kroner for 2009, basert på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets siste opplysninger av oppdragstakernes totale arbeidsgodtgjørelser.
Merutgiftene knyttet til en egen pensjonsordning for oppdragstakere i statlige beredskaps- eller familiehjem, dekkes innenfor det statlige barnevernets gjeldende budsjettramme for 2009.