Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra Regjeringen i Prop.1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010) for rammeområde 6

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2010 kan:

III

Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger

Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2010 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2010. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i statsbudsjettet for 2010, samtykker Stortinget i at Justis- og politidepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger eller post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak.

IV

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2010 kan:

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2010 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

VI

Investeringsramme skole- og svømmeanlegg

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2010 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kroner over kap. 582, post 60 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg.

VII

Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS

Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2010 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 prosent av bankens lån opptatt før 1. november 1999.

VIII

Regulering av inngående balanse i Husbanken

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet som en overgangsordning ved omlegging til føring av opptjente renter basert på kalenderåret for statlige utlån, kan regulere inngående balanse i kapitalregnskapet for utlån gjennom Husbanken pr. 1. januar 2010 mot konto for forskyvning i balansen, tilsvarende totale utlån til kundene basert på endrede føringsprinsipper.

IX

Avvikling av Husbankens grunnfond og risikofond

Stortinget samtykker i at Husbankens grunnfond og risikofond, slik de fremkommer i kapitalregnskapet pr. 31. desember 2009, kan avvikles og reguleres mot konto for forskyvning i balansen pr. 1. januar 2010.

X

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2010 kan:

XI

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2010 kan

4.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til 15 816 649 000 kroner, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2009–2010). Nettobeløpet avviker fra Regjeringens forslag i Prop.1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010). Se tabell 2.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjonenes respektive opplegg for disponering av ramme 6 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 2. Det vises til Innst. 2 S (2009–2010) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framgår. Der hvor disse avviker fra Prop.1 S (2009–2010) eller Prop. 1 S Tillegg 3(2009–2010), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 6.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Integrering og inkludering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringens integrerings- og inkluderingspolitikk bygger på likeverd, solidaritet og rettferdighet. Alle som bor i Norge skal ha de samme plikter, rettigheter og muligheter til å bidra og delta i fellesskapet. En helhetlig og langsiktig politikk på området skal bidra til en stabil og bærekraftig samfunnsutvikling i Norge. Den skal også bidra til at det norske samfunnet står godt rustet til å møte et mer internasjonalt arbeidsmarked og økt migrasjon i en globalisert verden.

Flertallet viser til at Regjeringen vil bekjempe forskjellsbehandling og bygge ned barrierer mot deltakelse for å forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår enn den øvrige befolkningen. Regjeringen fører en aktiv integreringspolitikk overfor nyankomne innvandrere for å sikre raskest mulig overgang til arbeid og deltakelse i samfunnet for øvrig. Rask bosetting av flyktninger i kommunene skal danne grunnlag for et aktivt liv i trygge omgivelser. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap er viktige tiltak i integreringspolitikken. Inkluderingspolitikken handler om å organisere samfunnet slik at alle får like muligheter uavhengig av bakgrunn. Regjeringen vil legge til rette for at innvandrere på lik linje med alle andre innbyggere kan delta og bidra med sine ressurser i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.

Distrikts- og regionalpolitikk

Flertallet vil at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil, blant annet ved å sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk.

Flertallet støtter Regjeringens mål om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret for å videreføre og videreutvikle det mangfoldet i historie, kultur og ressurser som ligger i dette.

Flertallet viser til arbeidet for å motvirke ytterligere sentralisering og vil videreføre det distriktspolitiske løftet for å styrke den lokale og regionale vekstkraften i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet.

Flertallet viser i tillegg til at Regjeringen vil legge til rette for å utnytte verdiskapingspotensialene og møte levekårsutfordringene i alle deler av landet, også i områder med vekst i økonomi og folketall. Godt fungerende tettsteder og byer er en forutsetning for livskraftige regioner, tilflytting og verdiskaping.

Flertallet viser til at bevilgningene under programkategori 13.50 skal bidra til å følge opp St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru. Det legges hovedvekt på utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i det distriktspolitiske virkeområdet. Midlene går til aktiviteter under de tre hovedmålene for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene:

• verdiskaping: økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv

• rammebetingelser: gode lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning

• attraktivitet: utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv.

Flertallet viser til at innsatsen innenfor målene skal være geografisk differensiert og i hovedsak benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Boligpolitikk

Flertallet mener at boligpolitikken er en viktig del av velferdspolitikken og understreker hvor viktig det er å føre en sosial boligpolitikk, slik at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. En sosial boligpolitikk skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk uføre.

Flertallet mener at boligpolitikken skal styrkes gjennom at det legges til rette for høy nybygging blant annet gjennom aktiv bruk av Husbanken, satsing på billige utleieboliger til unge og vanskeligstilte, og en god bostøtteordning.

Flertallet viser til at Husbanken har vært det viktigste boligpolitiske verktøyet i Norge etter krigen og vil at lånerammene og boligtilskuddene skal stå i forhold til de behovene som skal dekkes. Husbankens ordinære låneordninger skal sikre en vedvarende tilførsel av nøkterne, rimelige boliger. Flertallet mener det offentlige må bidra til å oppnå en stabil boligbygging på et høyt nok nivå.

Flertallet viser til at Regjeringen vil at alle skal bo trygt og godt i et godt bomiljø og at det bygde miljø utformes ut fra hensynet til en bærekraftig utvikling. Flertallet er opptatt av at vi skal ha en aktiv sosial boligpolitikk. Flest mulig av dem som ønsker det, skal kunne etablere seg i egen eid bolig.

Flertallet vil peke på at Regjeringen ønsker å legge til rette for et velfungerende boligmarked. Det offentlige har et ansvar for å sikre at alle har tilgang til god informasjon om boligmarkedet, en balansert lovregulering og tilgang til boligfinansiering i hele landet. Byggeprosessen skal være mest mulig miljøvennlig, effektiv og brukervennlig, og samtidig bidra til god kvalitet og få byggfeil. Flertallet vil at det bygde miljø utformes ut fra hensynet til en bærekraftig utvikling, med omtanke for klimautfordringene, miljøkvaliteter og universell utforming. Flertallet viser til at det å gjennomføre energieffektivisering i hus er det mest effektive tiltaket for å få ned energibruken i samfunnet. Flertallet vil vise til Regjeringens pågående arbeid med dette, blant annet gjennom miljøhandlingsplanen Bygg for framtida.

Flertallet mener at personer eller husstander som ikke på egen hånd kan skaffe seg eller beholde egen bolig, skal få nødvendig bistand. Arbeidet med å forebygge boligsosiale problemer er en viktig del av dette. Boligsosialt arbeid, herunder innsatsen for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, skal fortsatt være høyt prioritert.

Flertallet vil peke på at en målrettet sosial boligpolitikk er viktig for måloppnåelse på områder som helse- og sosialpolitikk, rusomsorg, kriminalitetsforebygging, integrering og inkludering i samfunnet. En målrettet bygningspolitikk er viktig for å nå målene innenfor helse-, likestillings-, miljø-, klima- og energipolitikken.

Flertallet viser til at kommunene har hovedansvaret for den brede boligpolitikken og mener at Husbanken er det viktigste organ for gjennomføringen av statens boligpolitikk. Husbanken forvalter økonomiske virkemidler som bostøtte, tilskudd og lån. I tillegg bidrar Husbanken med kunnskapsutvikling, rådgiving og kompetanseoverføring til kommuner og andre aktører.

4.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Asyl og innvandring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å føre en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk, slik Danmark og Nederland har ført de siste årene. Disse medlemmer legger Fremskrittspartiets forslag til utlendingslov til grunn for sitt alternative statsbudsjett, og viser til at dette lovforslaget fremgår av Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Dersom disse medlemmers forslag til ny utlendingslov hadde blitt vedtatt, ville det raskt blitt en betydelig, varig nedgang i antall årlige innvandrere.

Dette ville i løpet av kort tid ha redusert innvandringsforvaltningens ressursbehov betraktelig. Nedgangen i ressursbehovet innenfor integreringsområdet ville ikke ha sunket like raskt, men også der ville man ha sett en viss nedgang allerede første året. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet. Unntakene er bevilgningen til lukkede mottak og hjemsendelse.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sine budsjettforutsetninger estimerer at det vil komme 18 500 asylsøkere i 2010, noe som er enda høyere enn estimatet på 17 500 asylsøkere for 2009. Disse medlemmer mener Regjeringen med dette sender et signal om at de ikke tror på egen politikk, og resultater av sine egne såkalte innstrammingstiltak i asylpolitikken.

Disse medlemmer viser til at Norge er blant de landene i verden som mottar flest asylsøkere i forhold til folketallet, noe som har en klar sammenheng med den politikken som føres på området. Disse medlemmer vil peke på at dette forholdet vil få store budsjettmessige konsekvenser i årene som kommer, særlig når de høye ankomsttallene de siste årene slår ut på integreringssiden for fullt.

Disse medlemmer viser til at rekordinnvandringen vil få budsjettmessige konsekvenser i årevis fremover, blant annet knyttet til introduksjonsordningen. NRK har estimert at hvis den store tilstrømmingen av asylsøkere fortsetter, vil det koste staten 6,4 mrd. kroner ekstra pr. år.

Disse medlemmer viser til at antallet innvandrere i Norge har økt dramatisk siden 1960-tallet, først og fremst på grunn av en naiv innvandringspolitikk som verken er bærekraftig eller tjener norske interesser. Disse medlemmer viser til at vi har økende integreringsutfordringer knyttet til store ikke-vestlige minoriteter.

Disse medlemmer vil blant annet vise til SSBs rapport SA103 "Innvandring og innvandrere 2008" som viser at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre langt oftere mottar ulike bostøtteordninger og sosialhjelp enn befolkningen for øvrig.

Disse medlemmer vil videre vise til at det ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan være 2,6 millioner innvandrere i Norge i 2060, og disse medlemmer mener dette er urovekkende med tanke på at integreringsprosessen så langt ikke har lyktes blant flere av de største minoritetene.

Samepolitikk

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Det er disse medlemmers grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i Norge ytes særbehandling fra staten.

Boligpolitikk

Disse medlemmer viser til at boligprisene i Norge fortsatt er rekordhøye, og at dette er et stort problem for unge mennesker som ønsker å etablere seg på boligmarkedet. De høye boligprisene skyldes etter disse medlemmers mening i stor grad bevisste politiske valg fra regjeringspartienes side. Disse medlemmer ser at det er en rekke begrensninger som hindrer nybygging, f.eks. politisk vedtatt tomtemangel, innskrenking av eiendomsretten gjennom begrensninger på bruk av eksisterende tomter, og at kommunene ikke har sterke nok incentiver til å legge til rette for vekst og utvikling.

Disse medlemmer viser til at sosialistenes løsninger på boligutfordringer typisk er statlige overføringer som bostøtte, såkalt sosial boligbygging og markedsrestriksjoner. Slike løsninger er dyre, ressurskrevende, byråkratiske og skaper grobunn for korrupsjon. Disse medlemmer ønsker seg ikke tilbake til den gang da det var prisregulering og folk måtte betale penger under bordet for å få seg et sted å bo. Disse medlemmer registrerer at Kommunal- og regionaldepartementet har innført endringer i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) og forskrift om saksbehandling og kontroll (SAK) fra 1. januar 2007. Disse medlemmer vil uttrykke skepsis til endringer som kan bidra til økte byggekostnader, da ytterligere barrierer mot nybygging vil føre til et mindre dynamisk boligmarked.

Distrikts- og regionalpolitikk

Disse medlemmer viser til at markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser, og at dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet fungerte i tidligere tider. Disse medlemmer er av den oppfatning at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt uansett hvilke bransjer og industrier som blir sentrale i fremtidens Norge. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader om dette i Innst. S. nr. 56 (2006–2007).

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader knyttet til hvert enkelt kapittel.

4.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Integrering og innvandring

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for sterkere fokus på integrering av de som velger å bosette seg i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig å bruke den første fasen til økt språk- og samfunnsopplæring og inkludering i arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er viktig at tiltakene for økt integrering i særlig grad retter seg mot kvinner og barn. Disse medlemmer ønsker å forsterke introduksjonsarbeidet. I sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2010 foreslår Høyre blant annet å gi deltakere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder, tilbud om gratis barnehageplass. Det foreslås også en utvidelse av tilbudet om språkkartlegging av alle 4-åringene til å gjelde hele landet mv.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette, er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – eller er i arbeid eller utdanning. Dette vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet.

Disse medlemmer viser til at grunnleggende ferdigheter i norsk er avgjørende for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Høyre ønsker at ordningen med språkkartlegging blir landsomfattende og at ordningen utvikles i takt med kunnskapen som oppnås som en følge av gjennomførte evalueringer.

Disse medlemmer viser til at det er kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Høyre ønsker fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak.

Regjeringen har lagt til grunn at det kommer 18 500 asylsøkere i 2010. Siden 2005 har antallet asylsøkere økt fra 5 500 til 18 500 pr. år. Høyre mener at det er nødvendig å stramme inn på asylpolitikken, slik at det kommer færre grunnløse asylsøkere til Norge. Disse medlemmer viser til at Høyre vil fremme flere konkrete forslag, som vil innebære en strengere asylpolitikk. I Høyres alternative statsbudsjett reduseres derfor anslaget for nye asylsøkere med 5 000. Forslagene innebærer bl.a. forslag om å reversere Regjeringens liberalisering i asylpolitikken, få på plass flere returavtaler, økt krav til underhold ved familiegjenforening og informasjonstiltak i land hvor de fleste grunnløse asylsøkerne kommer fra. Samtidig foreslås det etablert en instruksjonsmyndighet for Regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål, tilsvarende ordningen som eksisterer overfor UDI. Dessuten bes Regjeringen å gjennomgå prosedyrene for hvordan straffbare forhold, som fremkommer gjennom saksbehandlingen og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp overfor statsadvokaten.

Disse medlemmer mener Regjeringen er defensiv og vinglete både i asylpolitikken og integreringspolitikken. Disse medlemmer viser til at Høyre ved flere anledninger har fremmet gode og omfattende forslag både for å få kontroll på asylstrømmen, og for å bedre integreringen av nyankomne innvandrere som skal leve sine liv i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene helt unntaksvis slutter seg til forslagene, og velger å vente til de fremmes av Regjeringen. Unødig tid og ressurser kastes dermed bort for de som skal ut av Norge, for de som skal bli her og for det norske samfunn som helhet.

Distrikts- og regionalpolitikk

Disse medlemmer mener statens oppgave først og fremst er å legge til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan fungere og skape verdier for seg selv og samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn først og fremst etterlyser mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å legge til rette for vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer mener derfor at disse områdene må prioriteres, i kombinasjon med en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer viser til at Nasjonal transportplan (NTP) ikke oppfylles. Bevilgningene til stamveiene er for lav og satsingen på trafikksikkerhet for svak. I tillegg ligger jernbaneinvesteringene nesten 1 mrd. kroner bak løftene i NTP.

Disse medlemmer ønsker å gi bedre vilkår for jobbskapere, små og store bedrifter. Næringspolitikken er sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken. Mye av den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv ligger i Distrikts-Norge. Mange lokalsamfunn er rammet av tøffere tider for konkurranseutsatte bedrifter. Disse medlemmer er derfor opptatt av å føre en økonomisk politikk som kan gi konkurranseutsatt sektor bedre vilkår.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens politikk har gjort og vil fortsette å gjøre det mer utfordrende for denne delen av norsk næringsliv. Skatteskjerpelser gjennom flere år har kommet på toppen av at norsk konkurranseutsatt sektor har tapt konkurranseevne hvert år under rød-grønt styre. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjennomføre forenklinger for små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer er sterkt uenig i den nasjonaliseringen av vannkraftressursene som de rød-grønne har gjennomført. Den vil ramme investeringer og arbeidsplasser langs kysten.

Disse medlemmer vil legge om landbrukspolitikken for å gi bøndene mer frihet. For eksempel vil vi deregulere, avbyråkratisere, forenkle og redusere det totale støttenivået. Blant forslag som vil fremmes er å fjerne reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringen som ønsker å satse, en opphevelse av boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer og delingsforbudet i jordloven. Disse medlemmer vil for øvrig vise til Høyres alternative budsjett.

4.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Innvandring og integrering

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det er behov for styrket satsing på integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk som det offentlige må benytte seg av. For å få mest mulig igjen for hver krone som investeres må staten satse på de frivillige organisasjoner Dette medlem viser til sitt alternative budsjett hvor det derfor foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner på innvandringsfeltet med 8 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner er tiltenkt til oppstart av prosjekt med å innføre flyktningguider i alle kommuner.

Dette medlem viser til at Norge har en høy andel arbeidsinnvandrere som kommer fra land utenfor Skandinavia. Som et tiltak for å bedre deres kunnskap om sine rettigheter og plikter i Norge har dette medlem i sitt alternative budsjett foreslått at det tilbys norskopplæring til denne gruppen, finansiert i et spleiselag mellom staten og bedriftene, og bevilger derfor 25,4 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem mener at asylbarn skal behandles med verdighet og ser med bekymring på hvordan asylbarn kan bli behandlet i landet vårt. Dette medlem er skuffet over at Regjeringen i Soria Moria II ikke har gått inn for overføring av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere på 15–18 år til barnevernet.

Distrikts- og regionalpolitikk

Dette medlem viser til at det er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapingen i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene og i urbane strøk. Dette medlem mener folk skal ha reell valgfrihet med hensyn til bosted, det skal være likeverdige levekår i hele landet, og hovedtrekkene i bosettingsmønsteret må opprettholdes. Dette medlem vil påpeke at kultur- og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk velger bosted. Det skal være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal også utjevne forskjeller mellom ulike deler av landet.

Boligpolitikk

Dette medlem mener at egen bolig i et trygt bomiljø er et av de viktigste velferdsgodene i samfunnet. Selv om vi i Norge har høy boligstandard, finnes det fortsatt mennesker uten fast bolig. Hovedmålet i boligpolitikken må derfor være å legge til rette for et stabilt boligmarked der alle får mulighet il å bo i egen bolig. Det å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Bolig er ett av fundamentene i den norske velferdspolitikken.

4.2.5 Økt innvandring og den norske velferdsmodellen

Komiteen viser til at Regjeringen i mai 2009 nedsatte et utvalg for å se på om økt migrasjon inn til og ut av Norge kan få konsekvenser for eksisterende velferdsordninger (Brochmannutvalget). Norge er i dag blant landene i verden med høyest levestandard.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at den norske velferdsmodellen har klart å kombinere god økonomisk vekst, høy sysselsetting og godt utbygde universelle velferdsordninger med en jevn inntektsfordeling. Den norske modellen er basert på et nært samarbeid mellom myndighetene og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og kjennetegnes ikke minst av en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, omfordeling via skattesystemet, et godt system for arbeidsledighetstrygd og andre sosiale velferdsordninger, samt et godt vern av arbeidstakernes arbeidsvilkår og arbeidsmiljø. Høy yrkesdeltakelse er en forutsetning for velferdssamfunnet. Flertallet understreker betydningen av at den norske samfunnsmodellen videreføres og avventer Regjeringens oppfølging av utvalgets anbefalinger, som forutsettes lagt fram i inneværende stortingsperiode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil be Regjeringen sikre en bred og god gjennomgang av funnene når utredningen fra Brochmannutvalget er varslet klar, innen mai 2011, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget til politisk behandling resultatet av varslet utredning om sider ved innvandringspolitikken, som kan være relevant i utforming av den fremtidige velferdsmodellen."

Tabell 2 Sammenlikning av Regjeringens forslag på rammeområde 6 med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.

4.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010).

Kapitler under Kommunal- og regionaldepartementet

4.3.1 Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet

Forslag 2010: kr 164 300 000. Saldert budsjett 2009: kr 162 350 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

4.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Forslag 2010: kr 142 800 000. Saldert budsjett 2009: kr 141 500 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettfremlegg og mener det finnes en effektiviseringsgevinst under departementets eget virkeområde. Disse medlemmer mener departementet må vise større evne til innsparing og effektivisering, slik det også forventes av kommunene. Disse medlemmer vil vise til NOU 1991:28 "Mot bedre viten" som oppgir at effektiviseringspotensialet i offentlig sektor ikke er hentet ut.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett der posten er redusert med 21,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen foreslår å øke departementets driftsutgiftsbudsjett med 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener den generelle nedgangstiden innebærer at også forvaltningen må redusere sine utgifter. Disse medlemmer mener det er rom for en mer effektiv drift, og vil vise til Høyres alternative budsjett der denne posten reduseres med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med flere forsøk i kommunal sektor, og viser i den forbindelse blant annet til forsøkene som ble igangsatt av regjeringen Bondevik II. Til tross for gode resultater og stor oppslutning om forsøkene, avvikler den rød-grønne regjeringen overraskende nok forsøkene etter hvert som forsøksperiodene går ut.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med en sak som legger til rette for videreføring og utvidelse av forsøk med kommunal oppgavedifferensiering."

4.3.1.2 Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til kunnskapsutvikling og forskning. Disse medlemmer er likevel skeptiske til å benytte forskningsmidler til smale prosjekter og mener de i større grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett å redusere post 21 med 2,5 mill. kroner.

4.3.1.3 Post 50 Forskningsprogrammer under Norsk forskningsråd

Forslag 2010: kr 11 500 000. Saldert budsjett 2009: 11 500 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til kunnskapsutvikling og forskning, men er skeptiske til å benytte forskningsmidler til smale prosjekter og mener de i større grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til å være mer selektiv i valg av prosjekter som får offentlig støtte og foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett å redusere post 50 med 6 mill. kroner.

4.3.2 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Forslag 2010: kr 2 213 200 000. Saldert budsjett 2009: kr kr 2 116 450 000.

4.3.2.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Forslag 2010: kr 1 488 800 000. Saldert budsjett 2009: kr 1 314 200 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg de positive funnene fra evalueringen av midlene brukt over posten, gjennomført av Oxford Research og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Etter flertallets oppfatning er dette en viktig bekreftelse på at fylkeskommunene spiller en viktig rolle for å sikre regional utvikling.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens historiske satsing på samferdsel gjennom Nasjonal Transportplan 2010–2019. Dette flertallet mener en godt utbygd samferdselsinfrastruktur er viktig for regional utvikling. Dette flertallet vil også peke på at Stoltenberg II-regjeringen som første regjering oppfylte Nasjonal Transportplan i forrige stortingsperiode. Dette flertallet viser for øvrig til regjeringspartienes merknader til Nasjonal Transportplan 2010–2019, jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009) og regjeringspartienes merknader til statsbudsjettet for 2010, jf. Innst. 13 S (2009–2010).

Dette flertallet vil også vise til at i forbindelse med forvaltningsreformen og overføring av store deler av det øvrige riksveinettet til fylkeskommunene, er det i statsbudsjettet for 2010 lagt inn en styrking av overføringene til fylkeskommunene med 1 mrd. kroner.

Dette flertallet viser til at Stortinget har bevilget 6 mrd. kroner til opprettelse av regionale forskningsfond, med en forventet avkastning på 212,4 mill. kroner i 2010. Etter dette flertallets oppfatning vil dette bidra til å styrke forskningsinnsatsen i regionene og samspillet mellom næringsliv, høyere utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitutt og offentlige aktører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er statens oppgave å legge til rette for at innbyggerne kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei, utdanning og forskning for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at de var imot at fylkeskommunen fikk overført midler for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør. Disse medlemmer mener kommunene er best i stand til å finne ulike lokale regions- og utviklingstiltak, og vil avvikle dagens ordning der store midler blir formidlet gjennom byråkratiske prosesser og unødvendig mange forvaltningsorganer. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer vise til sine respektive alternative statsbudsjett der disse midler i sin helhet er overført til kommunene.

Disse medlemmer mener derfor at disse områdene må prioriteres, i kombinasjon med en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer viser til at Nasjonal Transportplan (NTP) ikke oppfylles. Bevilgningene til stamveiene er for lav og satsingen på trafikksikkerhet for svak. I tillegg ligger jernbaneinvesteringene nesten 1 mrd. kroner bak løftene i NTP. Disse medlemmer ønsker å gi bedre vilkår for jobbskapere, små og store bedrifter. Næringspolitikken er sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre er uenig fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, og vil vise til Høyres alternative budsjett der økt satsing på samferdsel prioriteres, og der denne posten reduseres med 800 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor bevilgningen til regional utvikling videreføres på reelt nivå, samt at noe omprioriteres til samferdsel. Bevilgningen til tolkehjelp flyttes ikke til Navs driftsbevilgning, jf. kap. 2662 postene 73/76. Dette medlem har i sitt alternative budsjett derfor redusert bevilgningen med 135 mill. kroner.

4.3.2.2 Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Forslag 2010: kr 674 400 000. Saldert budsjett 2009: kr 631 600 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener differensiert arbeidsgiveravgift er det beste distriktspolitiske virkemiddelet, og vil påpeke at hele det politiske Norge er enig om at dette er den mest treffsikre distriktspolitiske ordningen vi har. Disse medlemmer ser imidlertid ingen grunn til å kompensere dem som har mistet denne ordningen helt frem til 2013.

Disse medlemmer er imot Regjeringens forslag om at det gis en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner for denne budsjettposten i 2010, og reduserer denne posten med 574 mill. kroner i sitt alternative budsjettopplegg.

4.3.3 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Forslag 2010: kr 439 900 000. Saldert budsjett 2009: kr 418 700 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er opptatt av en offensiv og målrettet distriktspolitikk og synes det er viktig å gjøre en spesiell innsats mot de mest utsatte kommuner og lokalsamfunn gjennom gode velferdstjenester, attraktive lokalsamfunn og næringsutvikling. Flertallet mener det er positivt at det blir lagt inn nye midler til lokal samfunnsutvikling i kommunene og til et nytt program om bolyst og omdømmearbeid. Flertallet er også fornøyd med at det blir lagt inn en økning fra 5 mill kroner til om lag 15 mill. kroner til etablering av en investeringsstøtte for å modernisere og styrke dagligvarebutikker som viktige tjenesteleverandører i distriktene.

Flertallet støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Fremskrittspartiets politikk, med en kombinasjon av lavere skatter og avgifter samt store investeringer i veier og bredbånd slik det er presentert i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, er langt mer fremtidsrettet enn Regjeringens subsidiepolitikk når det gjelder å skape gode rammebetingelser for næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap i distriktene.

Disse medlemmer vil påpeke at midler til bredbåndsutbygging som distriktsutviklingstiltak i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett kap. 1561, er styrket med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag for 2010. Videre satser disse medlemmer ytterligere på bredbåndsutbygging gjennom en rentekompensasjonsordning i nytt kap. 1382 Rentekompensasjon transporttiltak i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det er lagt inn en ramme på 750 mill. kroner, med en innfasing på 10,5 mill. kroner i 2010. Det vises til Innst. 13 S (2009–2010) fra transport- og kommunikasjonskomiteen.

Disse medlemmer mener kommunene er best i stand til å finne ulike lokale regions- og utviklingstiltak, og vil avvikle dagens ordning der store midler blir formidlet gjennom byråkratiske prosesser og unødvendig mange forvaltningsorganer, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der rammetilskuddet til kommunene er styrket betydelig.

4.3.3.1 Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon mv., kan overføres

Forslag 2010: kr 11 400 000. Saldert budsjett 2009: kr 11 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens rapport i budsjettfremlegget for 2010, der det fremkommer at midler er planlagt benyttet til ulike studier med sikte på å styrke et folkevalgt mellomnivå. Disse medlemmer vil vise til at disse medlemmer ved behandlingen av regionsreformen i Innst. S. nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), fremmet en rekke forslag om nye oppgaver til kommunene, samt forslag om overgang fra dagens trenivåmodell med stat, fylker og kommuner, til en mer effektiv forvaltningsmodell med de to nivåene stat og kommuner. Disse medlemmer vil videre vise til behandling av St.meld. nr. 25 (2008–2009), Innst. S. nr. 304 (2008–2009), der disse medlemmer fremmet en rekke forslag om å vurdere måloppnåelse og fremtidig overføring av disse midler direkte til kommunene. Disse medlemmer vil videre vise til sitt alternative budsjett der dette er fulgt opp gjennom overføring av nærings- og distriktsutviklingsmidler direkte til kommunene gjennom et betydelig styrket rammetilskudd. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer redusere post 21 med 2 mill. kroner.

4.3.3.2 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Forslag 2010: kr 428 500 000. Saldert budsjett 2009: kr 407 700 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser behovet for en spesielt målrettet innsats for å øke innovasjonsevnen hos gründere og bedrifter, og vil i denne sammenheng at overføringene til denne posten i større grad skal benyttes til dette arbeidet. I denne forbindelse vil disse medlemmer videre vise til Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:84 (2004–2005) om i større grad å gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende. Disse medlemmer er videre mot at det stilles særskilte tildelingskriterier som kjønn og etnisk bakgrunn for store deler av midlene, og mener at disse kriteriene er underordnet målsetningen om mer innovasjon og gründerskap. Disse medlemmer vil nedprioritere det internasjonale, regionalpolitiske samarbeid og annen regional samordning som mangler en krystallklar direkte henvisning til innsatsen for økt innovasjon, og vil derfor redusere post 72 med 300 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil i første rekke prioritere de områdene som næringslivet selv mener legger grunnlag for innovasjon og vekst, som infrastruktur og vei, forsking og utdanning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der denne posten reduseres med 50 mill. kroner.

4.3.4 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Forslag 2010: kr 26 000 000. Saldert budsjett 2009: kr 21 500 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer var imot opprettelsen av Kompetansesenter for distriktsutvikling ved behandling i 2008 og reduserer på denne bakgrunn post 1 med 26 000 000 kroner i sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der post 1 reduseres med 5 mill kroner.

4.3.5 Kap. 2412 Husbanken (Unntatt post 90)

Forslag 2010 postene 1, 45, 71 og 72: kr 366 950 000. Saldert budsjett 2009 postene 1, 45 og 72: kr 338 000 000.

Komiteen vil understreke at Husbanken er statens viktigste redskap for å realisere boligsosiale formål. Det er et overordnet hensyn at folk kan bo trygt og godt uansett personlig økonomi. Husbanken har også medansvar for et samarbeid med kommuner og Nav, som på sine områder forvalter velferdsordninger. Husbanken skal supplere det ordinære kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige.

Komiteen mener at startlånet er et godt virkemiddel for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet, som sammen med lån til barnehager, bør ha prioritet også i 2010.

Komiteen har merket seg omtalen av investeringsmidler til IKT-systemet som skal moderniseres i forbindelse med bl.a. overgang til elektronisk lånesaksbehandling, og forventer at det blir redegjort for uttaket av rasjonaliseringsgevinster som følge av denne investeringen i tilknyting til neste års budsjett.

Komiteen støtter de endringer som gjøres i budsjettering og regnskapsføring av lånepostene i Husbanken. Av budsjettekniske endringer støttes også avviklingen av risikofondet, som erstattes av en ny post 71 for tap på utlånsvirksomhet. Også omleggingen til systematisk føring av opptjente renter basert på kalenderåret vil gi en mer helhetlig og lik fremstilling av statlige utlån.

Komiteen gir sin tilslutning til en viss omlegging av rammeverket for fastsettelse av fast og flytende rente. Kortere observasjonsperiode forut for rentefastsettelsen vil føre til at statsrentene i større grad følger utviklingen i markedsrentene.

Komiteen har merket seg at Husbankens låneramme for 2009 gjennom året er utvidet fra 12 mrd. kroner i Regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett til 16 mrd. kroner etter vedtak i Stortinget 27. november 2009. Komiteen mener den høye etterspørselen etter lån i Husbanken kan komme til å fortsette i 2010, og er opptatt av at Husbanken skal ha rammer som bidrar til å holde aktiviteten i byggenæringen oppe. Komiteen understreker derfor betydningen av at Regjeringen følger utviklingen i etterspørselen etter husbanklån nøye, og påser at Husbanken har tilstrekkelige rammer for utlån også i 2010.

4.3.6 Kap. 580 Bostøtte

Forslag 2010: kr 3 592 200 000. Saldert budsjett 2009: kr 2 887 600 000.

Komiteen viser til at bostøtten har til hensikt å sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en egnet bolig. Komiteen mener bostøtten er et viktig virkemiddel for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, og at det har vært stor tverrpolitisk oppslutning om ordningen.

Komiteen viser til at de nye reglene som trådte i kraft 1. juli 2009 har medført en økning i søkermassen på 8 pst. sammenlignet med samme periode i 2008, men at Kommunal- og regionaldepartementet ikke venter full effekt av det nye regelverket før omkring 2012.

Komiteen viser til at reglene for beregning av likningsverdien for bolig er foreslått endret i forslag til statsbudsjett. Særlig eldre boliger kan da få økt likningsverdi. Komiteen ber om at regelverket for formuesgrenser i bostøtten blir vurdert i lys av dette, slik at mottakere av bostøtte ikke rammes utilsiktet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, konstaterer at bostøtteordningen ble kraftig styrket og utvidet fra 1. juli 2009. Flertallet er glade for at bostøtten dermed er blitt en mer målrettet ordning og bidrar til botrygghet for flere vanskeligstilte. I mange kommuner er det fortsatt for få utleieboliger. Flertallet understreker betydningen av det arbeidet som gjøres for å øke antallet utleieboliger i den enkelte kommune og i samarbeid mellom kommunene og Husbanken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik II gjennomførte store forbedringer og forenklinger av bostøtteordningen, et arbeid som ble videreført av Stoltenberg II-regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener bostøtten er et effektivt og målrettet virkemiddel for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet og påpeker at det har vært et bredt tverrpolitisk engasjement fra skiftende regjeringer for å bedre bostøtten til vanskeligstilte.

Disse medlemmer vil likevel understreke viktigheten av å se en styrket bostøtte i sammenheng med de boligpolitiske målene om å redusere antall vanskeligstilte på boligmarkedet og få en slutt på bostedsløshet, men at det ikke er noe mål i seg selv at flest mulig skal bli avhengige av statlige støtteordninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Fremskrittspartiets politikk ville gitt langt flere mulighet til å leve av egen inntekt gjennom blant annet økt bunnfradrag og lavere boligpriser, som følge av en mer liberal bolig- og arealpolitikk.

Disse medlemmer viser til at de stemte imot deler av endringene i ordningen som omhandlet utvidelsen av virkeområde og inntektsnivå i bostøtteordningen som ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 10 (2008–2009). Disse medlemmer viser og til merknader fra Fremskrittspartiets fraksjon om bostøtteordningen i forbindelse med nytt kvalifiseringsprogram, jf. Innst. O. nr. 2 (2007–2008) fra arbeids- og sosialkomiteen.

Disse medlemmer vil videre vise til svar fra Finansdepartementet på budsjettspørsmål nr. 291 av 19. oktober 2009 fra finansfraksjonen/Fremskrittspartiet, der det fremkommer at innvandrere under introduksjonsprogram, alene anslås å motta om lag 100 mill. kroner av midlene i 2009. Finansdepartementet skriver videre at det ikke er tilgjengelige data for mottakere med innvandrerbakgrunn utenfor introduksjonsprogrammet.

Disse medlemmer vil vise til SSB-rapport SA103 fra 2008, utarbeidet med støtte fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, "Innvandring og innvandrere", der det fremkommer at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre langt oftere mottar bostøttestønad fra Husbanken sammenlignet med befolkningen generelt. I lavinntektsgruppen (EU60) mottar 29 pst. av denne befolkningsgruppen bostøtte sammenlignet med 18 pst. i befolkningen samlet sett. Over lavinntektsgrensen er tilsvarende andeler 9 mot 3 pst. Disse medlemmer vil vise til at med Fremskrittspartiets innvandringspolitikk vil behovet for bostøtte reduseres i 2010, og reduserer denne posten med 287 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at endringene i bostøtten som ble foreslått og vedtatt i forbindelse med budsjettet for 2009 i all hovedsak er sammenfallende med forslag som tidligere er fremmet av Høyre, blant annet i Dokument nr. 8:117 (2007–2008). Disse medlemmer er kjent med at det fortsatt er flere utfordringer knyttet til dagens regler, som for eksempel kravene om trygdestatus og at kravene til utforming og finansiering av boligen er foreldet. Disse medlemmer mener også det er grunn til å se på inntektsgrensen til familier.

4.3.7 Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak

Forslag 2010: kr 1 054 900 000. Saldert budsjett 2009: kr 779 600 000.

4.3.7.1 Post 21 Kunnskapsutvikling og formidling

Forslag 2010: kr 5 100 000. Saldert budsjett 2009: kr 5 000 000.

Komiteen viser til at det skal vurderes utviklet en leieprisindeks, og er kjent med at Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Regjeringen arbeider med vurderinger av dette og er komme langt i utviklingen av et slikt verktøy. I Oslo utarbeides en priskalkulator for Boligbygg KF. Komiteen ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med vurderinger av dette spørsmålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har det syn at å øke kunnskap i den private delen av byggebransjen er et ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta seg. Private aktører må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder som de selv synes er gode. Skulle dette kreve et program for byggekostnader, må dette påkostes av næringen selv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reduserer derfor post 21 med 2,5 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

4.3.7.2 Post 61 Husleietilskudd

Forslag 2010: kr 20 000 000.

Komiteen er positiv til at det i forbindelse med fjerningen av husleieregulering av utleieboliger er opprettet en egen tilskuddsordning for å hjelpe folk som har bodd mer enn 20 år i boligene eller som er over 67 år og har lave inntekter og høye husleier og som rammes av husleieøkningen fra 1. januar 2009. Komiteen viser til at Regjeringen har inngått en samarbeidsavtale med Oslo kommune der staten stiller opp med inntil 20 mill. kroner årlig.

Komiteen viser til at NIBRs kartlegging la til grunn at de fantes om lag 3 500 leieboere i husleieregulerte boliger. Så langt har om lag 300 registrert seg på Oslo kommunes opplysningskontor på Frogner, som har hovedansvaret for oppfølgingen av beboerne i de regulerte boligene. Dette kan tyde på at omfanget er lavere enn tidligere antatt, men også at informasjonen til beboerne kunne vært bedre.

Komiteen viser til at det var stortingsflertallet, etter forslag fra Regjeringen, som i 1999 opphevet husleiereguleringen. Komiteen vil likevel understreke at boligpolitikken er et kommunalt ansvar, og at det er viktig at Oslo kommune benytter sitt samlede sett av virkemidler for å hjelpe beboere som må flytte enten med reetablering i egen bolig med startlån og boligtilskudd, kommunal utleiebolig, eller med bolig på det private utleiemarkedet. De to tredjedeler av beboerne i de husleieregulerte boligene som har trygd som hovedinntekt i følge NIBR-kartleggingen, vil i all hovedsak regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet.

Komiteen legger til grunn at formuesgrensen i Husleietilskuddet økes fra 100 000 til 250 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er tilfreds med at formuesgrensen i Husleietilskuddet blir økt fra kr 100 000 til kr 250 000. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen følger denne saken nøye og eventuelt kommer tilbake til Stortinget med nye tiltak og forbedringer dersom utviklingen og situasjonen tilsier dette.

4.3.7.3 Post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, kan overføres

Forslag 2010: kr 897 600 000. Saldert budsjett 2009: kr 658 600 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader til Regjeringens opplegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål 304 av 19. oktober 2009 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon hvor det fremkommer at det i 2008, under målgruppen flyktninger, ble registrert tilskudd til kommunale utleieboliger for 49,2 mill. kroner og at Individuelle tilskudd til flyktninger utgjorde 13,8 mill. kroner. Videre kommer det frem at det i første halvår 2009 er gitt vesentlig mer i tilskudd til kommunale utleieboliger enn i samme periode 2008, og at det anslås at samlet boligtilskudd til flyktninger i 2009 vil bli i overkant av 100 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at gjennomføring av Fremskrittspartiets innvandringspolitikk ville ha ført til et lavere behov for midler til denne posten, særlig på lengre sikt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere post 75 med 25 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at Husbankes boligsosiale handlingsprogram (tilskudd til bygging av utleieboliger) og boveiledning og oppfølging i regi av kommuner og frivillige organisasjoner må styrkes. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett hvor bevilgningen under post 75 økes med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

4.3.7.4 (Ny) Post 76 Tilskudd til tilpasning av privat bolig, eldre

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mange eldre primært ønsker å bo i egen bolig, istedenfor å måtte flytte på sykehjem eller til omsorgsbolig. Disse medlemmer mener dette for mange kan løses enkelt ved at det gjøres mindre endringer eller tilpassinger i boligen, slik som heis, fall- og sklisikring og lignende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at Husbanken i dag formidler slike tilskudd til flere målgrupper, men vil særlig styrke tilskuddsordningen til eldre gjennom å øremerke en ny pott til dette formålet med 50 mill. kroner i 2010.

4.3.7.5 Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres

Forslag 2010: kr 9 900 000

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den enkelte betaler ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Disse medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging, og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedsløse å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrierene kan reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet. Disse medlemmer registrerer at det er gitt tilsagnsfullmakt for 23,1 mill. kroner og reduserer post 77 med 9,9 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

4.3.7.6 Post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd kan overføres

Forslag 2010: kr 79 300 000. Saldert budsjett 2009: kr 57 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den enkelte betaler ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Disse medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging, og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedsløse å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrierene kan reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet. Disse medlemmer registrerer at det er gitt tilsagnsfullmakt for 72 mill. kroner og reduserer post 78 med 7,3 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

4.3.8 Kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

Forslag 2010: kr 554 400 000. Saldert budsjett 2009: kr 1 035 400 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag der kommunenes økonomi er betydelig styrket. Denne styrkningen kommer i tillegg til Fremskrittspartiets alternative tiltakspakke fra i vinter, hvor det ble foreslått omfattende tiltak overfor kommunesektoren, med blant annet 3 mrd. kroner til å redusere det enorme vedlikeholdsetterslepet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at rentekompensasjonsordningen for skoler og kirkebygg har vært et vellykket tiltak. Dette medlem mener derimot at rammen for låneordningen ikke er tilstrekkelig for å dekke behovet og øker derfor i sitt alternative budsjett rammen for låneordningen for kirkebygg med 500 mill. kroner. Bevilgningen til rentekompensasjon økes derfor med 7 mill. kroner i Kristelig Folkepartis alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er glad for at friskolene nå til en viss grad vil kunne få ta del i rentekompensasjonsordningen for skolebygg som til nå kun har vært åpen for kommunale og fylkeskommunale skoler og ikke friskoler. Disse medlemmer mener likevel at forslaget kan forbedres. Disse medlemmer mener ordningen bør være den samme for friskoler som for offentlige skoler, og dermed være åpen for mer enn vedlikehold. Disse medlemmer vil understreke at friskolene også har store utfordringer knyttet til sine bygningsmasser, og ser dermed ingen grunn til å forskjellsbehandle offentlige og private skoler. Det viktigste er etter disse medlemmers mening å sikre alle elever et godt arbeidsmiljø. Disse medlemmer vil også påpeke at en gjennom å innføre en ordning hvor friskolene må gå via kommuner og fylkeskommuner for å søke, åpner for en forskjellsbehandling hvor forholdet til lokale myndigheter blir helt avgjørende.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at private skoler får mulighet til å søke om midler fra rentekompensasjonsordningen for skolebygg på like vilkår som den offentlige skolen."

4.3.9 Kap. 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus

Forslag 2010: kr 15 100 000. Saldert budsjett 2009: kr 7 000 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus i 2008 og i første halvår 2009 har hatt en kraftig økning i antall klagesaker. Et stort flertall av sakene som er behandlet i Husleietvistutvalget ender med forlik etter mekling, kun et fåtall saker bringes inn for tingretten. Flertallet mener det er i alle parters interesse at husleietvister forlikes raskt og utenfor det ordinære rettssystemet.

På denne bakgrunn er flertallet positive til en utvidelse av ordningen gjennom etablering av nye kontorer i Bergen og Trondheim i 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har gjentatte ganger fremmet forslag om å nedlegge prøveordningen med Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus, fordi kostnaden pr. sak Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus behandler er meget høy, og gebyrene dekker ikke kostnadene. Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen i tillegg til å foreslå en videreføring av ordningen, foreslår en utvidelse fra 2010 til også å gjelde Bergen og Trondheim. Disse medlemmer ønsker at Husleietvistutvalget nedlegges i 2010.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedlegge Husleietvistutvalget."

På denne bakgrunn fjerner disse medlemmer posten på 15,1 mill. kroner og påpeker at dette også medfører at inntektsposten i kap. 3585 bortfaller.

4.3.10 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Forslag 2010: kr 2 112 350 000. Saldert budsjett 2009: kr 2 076 300 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria II hvor det vises til at Regjeringen har som mål å sikre full sykehjemsdekning innen 2015 ved at alle som trenger sykehjemsplass eller omsorgsboliger skal få dette. Regjeringen vil gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 for å sikre nok kapasitet. Søknadsinngangen vil bli fulgt nøye og Stortinget ber Regjeringen løpende vurdere rammen for ordningen og innfasingen av denne. Det er kommunene selv som avgjør om de ønsker å satse på sykehjemsplasser eller omsorgsboliger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet setter i sitt alternative statsbudsjett av midler til totalt 3 500 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, hvorav 100 mill. øremerkes til boenheter til rusomsorg. Disse medlemmer øker samtidig tilskuddstaket pr. sykehjemsplass til fra inntil 647 000 kroner til inntil 862 800 kroner. Disse medlemmer påpeker at dette gir en økt gjennomsnittsdekning fra 25–30 pst. hvor dekning på sykehjemsplass økes fra 30 til 40 pst. Disse medlemmer mener en slik styrking er helt avgjørende for å nå målet om full sykehjemsdekning, og særlig i en tid der kommunene melder om store økonomiske utfordringer. Disse medlemmer viser til svar fra Finansdepartementet på spm. 333 der behovet for tilleggsbevilling for 3 500 enheter i 2010 viser et merbehov på 181,5 mill. kroner og øker derfor post 64 med 181,5 mill. kroner og tilskuddsrammen for 2010 med 917,3 mill. kroner til 2,264 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av at private bør kunne omfattes av tilskuddsordningen og mener det viktige må være å få etablert nok plasser, ikke hvem som bygger dem. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag fremmet i Innst. 2 S (2009–2010):

"Stortinget ber Regjeringen la private utbyggere omfattes av Husbankens tilskudd til sykehjemsbygging, for å øke omfanget og bredden i omsorgstilbudet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener søknader om tilskudd til bygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger ikke må avslås med henvising til høy dekningsgrad dersom kommunene selv mener de har behov for slike plasser.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten for å gi brukerne et bedre tilbud. Bedre kvalitet i tilbudet forutsetter en sterkere satsing på forskning og kompetanseutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås en kunnskapsmilliard ut over Regjeringens forslag. Dette vil bidra til å forsterke forskning og kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenesten. I Høyres alternative budsjett er det også foreslått en øremerket bevilgning til kvalitetstiltak i helsetjenesten, samt innføring av refusjon for nye former for diagnostikk og behandling. Videre viser disse medlemmer til Høyres forslag om en kompetansepott, som skal bidra til økt lønn for utdanningsgruppene i offentlig sektor. I tillegg går disse medlemmer inn for å øke bevilgningen til kompetanseutvikling og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren med om lag 150 mill. kroner. Denne bevilgningen omfatter blant annet tiltak for å sikre økt bemanning av leger på sykehjem, samt kvalifiseringstiltak for ufaglærte. Videre skal bevilgningen bidra til bedre lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, samt en styrking av helsestasjonenes tilbud.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til udekket behov for sykehjem, hospiceplasser og omsorgboliger, og mener Regjeringen bygger for få sykehjemsplasser. Kristelig Folkeparti foreslår derfor en rekke tiltak, både for å møte utfordringer som allerede er her, og for å stå rustet til å møte fremtidens utfordringer. Kristelig Folkeparti vil ha bedre kapasitet på sykehjemsplasser, for å hindre at terskelen for å få plass når behovet er der, ikke blir så høy. Det må derfor bygges flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det er behov for 8 000 flere plasser utover de 12 000 plassene Regjeringen foreslår frem til 2015. Dersom det godkjennes 3 000 plasser i 2010, tilsier det 2 700 plasser i årene 2011–2015. For å nå behovet for 30 000 plasser i 2030, tilsier det en videre satsing på 2 666 plasser per år i perioden 2016–2030. Med Regjeringens utbyggingstakt, vil det årlig måtte bygges 3 200 plasser i årene 2016–2030. Kristelig Folkeparti vil bygge 500 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger utover Regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti satser også på styrket eldreomsorgsforskning og dagtilbud for demente. Dette er tiltak for større kapasitet og bedre helse- og omsorgstjenester. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett hvor bevilgningen økes med 53,7 mill. kroner, noe som vil gi rom for 500 flere boliger utover Regjeringens forslag.

4.3.11 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

Forslag 2010: kr 71 100 000. Saldert budsjett 2009: kr 57 000 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å effektivisere Statens bygningstekniske etat, og mener en effektivisering på 10 pst. er fullt mulig uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene. Disse medlemmer viser til felles merknad med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005–2006), der det advares mot at et for ensidig fokus på Byggsøk kan resultere i at saksbehandlingen i den enkelte kommune blir den virkelige proppen i systemet. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det riktig å be om et større fokus på lokal saksbehandling og de ulikheter som her eksisterer. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en reduksjon i post 1 på 5 410 000 kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Kapitler under Justis- og politidepartementet

4.3.12 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Forslag 2010: kr 4 574 643 000. Saldert budsjett 2009: kr 3 030 805 000.

4.3.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Forslag 2010: kr 725 815 000. Saldert budsjett 2009: kr 717 363 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Utlendingsdirektoratets (UDIs) hovedoppgaver, som er å behandle søknader etter utlendingsloven og statsborgerloven, herunder søknader om familiegjenforening, visum, oppholdstillatelse, statsborgerskap og asyl, samt ansvaret for driften av statlige mottak for asylsøkere.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i Soria Moria II-erklæringen understreker at den norske flyktning- og asylpolitikken skal være konsekvent, rettferdig og rettssikker og bygge på våre forpliktelser etter internasjonale konvensjoner. Dette flertallet viser til økningen i antall asylsøkere til Norge og gir sin tilslutning til Regjeringens forslag til økte bevilgninger til UDI på 51,1 mill. kroner i 2010, som særlig skal gå til styrket saksbehandling av asylsøknader. Dette flertallet har merket seg de effektiviseringstiltakene som UDI allerede arbeider med, og at Regjeringen har innført tiltak for å begrense tilgangen av asylsøkere uten krav på beskyttelse.

Dette flertallet viser til at antallet asylsøkere påvirkes av en rekke faktorer. Både forhold i opprinnelsesland, transittland og forhold i Norge har betydning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringens budsjettforslag bygger på en prognose om 18 500 nye asylsøkere i 2010, at nye tall fra UDI viser en nedjustert prognose til 17 500 nye søkere og gir sin tilslutning til at frigjorte midler som følge av redusert søkermengde benyttes til å redusere antall ubehandlede saker. Etter flertallets syn er en rask saksbehandling viktig for å sikre målet om en flyktning- og asylpolitikk der rettssikkerheten til asylsøkerne ivaretas på en god måte. Flertallet advarer mot en budsjettpraksis der udokumenterte og urealistiske forventninger om nedgang i antall asylsøkere legges til grunn for bevilgningene. Etter flertallets syn er en slik praksis ikke ansvarlig. Flertallet vil også understreke at statsbudsjettet for 2010 må bygge på beregninger basert på norske forhold, ikke på tall som er overført fra andre land.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i Innst. S. nr. 6 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 80 (2007–2008), støttet Regjeringens forslag til tilleggsbevilgninger til blant annet UDI fordi UDI, med dagens snillistiske innvandringspolitiske regime og ineffektive behandlingsprosedyrer, hadde behov for mer ressurser for å få redusert behandlingstiden til et anstendig nivå.

Disse medlemmer er imidlertid svært overrasket over Regjeringens ytterligere økning av UDIs budsjett, med 50,9 pst. for 2010 og mener veksten ikke står i forhold til de varslede innstramminger fra Regjeringen i asyl- og innvandringspolitikken.

Disse medlemmer vil likevel berømme Regjeringen for enkelte av de nye foreslåtte tiltakene, som økt krav til underholdsevne og fireårskrav om arbeid eller utdannelse før det tillates familiegjenforening og/eller familieetablering, og er videre positive til etablering av et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID)

Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk i løpet av kort tid ville ha redusert UDIs ressursbehov og arbeidsmengde betraktelig. Disse medlemmer viser til at Danmark har fått redusert både antall familiegjenforeningssøknader og antall personer uten reelt beskyttelsesbehov til under halvparten av hva som var tilfellet før de restriktive reglene ble innført. Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets forslag til ny norsk utlendingslov i Innst. O. nr. 42 (2007–2008).

På bakgrunn av et mindre behov for ressurser til UDI med Fremskrittspartiets politikk foreslår disse medlemmer å redusere post 1 med 362,9 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til svar på spørsmål nr. 251 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) til Høyres finansfraksjon, der det sies at Utlendingsdirektoratets (UDI) store budsjettøkning vil gi 4 200 flere asylvedtak, når alt annet er likt, enn hva situasjonen ville vært uten budsjettøkningen. AID legger da til grunn at asylintervju og innledende saksbehandling er foretatt, noe som ressursmessig er anslått å utgjøre om lag 40 pst. av kostnaden ved å behandle en gjennomsnittlig sak. Deler av budsjettøkningen følger av en økt oppgavemengde knyttet til oppfølging og administrasjon av asylmottak. For at enda flere asylvedtak skal kunne bli fattet, mener disse medlemmer det er behov for å øke saksbehandlingskapasiteten ytterligere, og vil vise til Høyres alternative statsbudsjett der posten foreslås økt med 30 mill. kroner.

4.3.12.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, kan nyttes under post 60

Forslag 2010: kr 2 756 867 000. Saldert budsjett 2009: kr 2 060 568 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader under kap. 490 post 1 om en realistisk budsjettering, og gir sin tilslutning til Regjeringens forslag til bevilgninger til statlige asylmottak, basert på anslag om et gjennomsnittlig belegg på ca 21 300 personer. Flertallet vil spesielt framheve betydningen av å ivareta behovene til enslige mindreårige asylsøkere. Flertallet viser også til forslaget til vedtak VI, Prop. 1 S (2009–2010) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, side 414, i Prop. 1 S Tillegg 3 endret til vedtak VIII under Justisdepartementet, og gir sin tilslutning til at Regjeringen kan øke antall plasser i statlige mottak, dersom behovet blir større enn antatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 690 post 1, og reduserer post 21 med 1,378 mrd kroner grunnet redusert ankomst til, og opphold av, asylsøkere på mottak. Disse medlemmer viser til at dette samtidig medfører en reduksjon i beløpet som kan føres som ODA-godkjente utgifter i kap. 3690 post 4 på 971 mill. kroner, mens post 6 i samme budsjettkapittel reduseres med 1,535 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den økte asyltilstrømningen til Norge. Disse medlemmer mener økningen er urovekkende, og er et signal på manglende kontroll fra Regjeringen side. Disse medlemmer advarte mot de endringene som Regjeringen gjorde i asylpolitikken, blant annet fordi det var grunn til å tro at det ville føre til en ukontrollert økning. Disse medlemmer har fremmet, og vil fremme, flere forslag som vil føre til redusert tilstrømning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at anslaget for asyltilstrømming derfor reduseres med 5 000 asylsøkere. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative budsjett der posten dermed reduseres med 260 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er behov for å utvikle en alternativ strategi til dagens uforutsigbare politikk og en ny modell for drift av asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet. Relevant i denne sammenheng er å utvikle egne kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet, og som kan spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet som for eksempel returproblematikk, kartlegging, enslige mindreårige asylsøkere, kvalifisering mv. Disse medlemmer vil bevilge 8 mill. kroner til dette, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å igangsette et arbeid med å etablere egne kompetansemottak som skal bidra til mer kompetanse innenfor relevante fagområder innen asylfeltet."

4.3.12.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader under kap. 490 post 1 om betydningen av en realistisk budsjettering. Nødvendige ressurser til tolketjenester er etter flertallets mening viktig for å ivareta målene om en konsekvent, rettferdig og rettssikker flyktning- og asylpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den kraftige økningen i grunnløse asylsøkere som er kommet til Norge i løpet av 2009. Disse medlemmer har fremmet flere forslag som vil redusere tilstrømningen av asylsøkere. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil også føre til en reduksjon i behovet for tolk, oversettelser mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at asylsøkere som defineres som antatt grunnløse, behandles i en egen prosedyre – 48-timersprosedyren. Hittil i år er 71 saker behandlet i denne prosedyren, altså et svært lite antall. Det medfører således ikke riktighet at det har vært en kraftig økning i antallet grunnløse asylsøkere. Når det gjelder avslagsprosenten for øvrig, har denne gått ned i 2009 sammenlignet med 2008. Dette indikerer at det faktisk har vært en nedgang i andelen søkere som ikke har et tilstrekkelig sterkt beskyttelsesbehov til å gi opphold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 690 post 1 og reduserer post 22 med 35,9 mill. kroner grunnet redusert behov for blant annet tolketjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å redusere denne posten med 24 mill. kroner.

4.3.12.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, Effektprogrammet, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til flertallsmerknadene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i Innst. S. nr. 143 (2008–2009) til Dokument nr. 8:12 (2008–2009) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Ib Thomsen, Jan Arild Ellingsen, Ulf Leirstein, Jon Jæger Gåsvatn og Vigdis Giltun om forsøksordning med lukket asylmottak. Flertallet pekte her på at det er legitimt å søke asyl i et annet land, og at lukkede asylmottak der det ikke er anledning til å bevege seg fritt ut og inn, bryter med grunnleggende rettsprinsipper. Det nevnte flertallet viste til at frihetsberøvelse etter rettsstatens prinsipper bare kan skje når det foreligger lovgrunnlag, og at Norge allerede har regler i utlendingsloven som åpner for fengsling av utlending som ikke oppgir sin identitet, og for fengsling av utlending som unndrar seg iverksetting av et vedtak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som nødvendig å begrense bevegelsesfriheten til dem med endelig avslag og som motsetter seg norsk lov og tilbakesendelse, og ønsker å bygge lukkede asylmottak i Norge. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn i sitt alternative statsbudsjett bevilge og øremerke 105 000 000 kroner til dette formål i 2010. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt forslag om prøveordning med lukkede asylmottak i Dokument nr. 8:12 (2008–2009).

4.3.12.5 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak, asylsøkere og flyktninger, kan overføres

Forslag 2010: kr 235 220 000. Saldert budsjett 2009: kr 132 200 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at tilskuddet til vertskommunene bygger på faste satser, og at bevilgningsbehovet avhenger av antall mottak og antall plasser. Flertallet viser til at UDI i 2010 anslår et gjennomsnittlig belegg i mottak på ca. 21 300 og understreker at bevilgningene må stå i forhold til det faktiske behovet. Flertallet viser i den forbindelse til sine merknader under kap. 490 post 1 om viktigheten av en realistisk budsjettering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere kommuner tidligere har meldt inn at de statlige tilskuddene tidligere ikke har dekket kostnadene knyttet til å ha asylmottak i en kommune. Disse medlemmer mener det er svært viktig å sikre fullfinansiering av etablering av asylmottak for kommunene og ber Regjeringen følge kostnadsutviklingen i kommunene nøye. Disse medlemmer viser videre til sine merknader under kap. 490 post 1 om redusert asyltilstrømning med Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk, og reduserer derfor post 60 med 117 mill. kroner, samtidig som kommunene får dekket en større andel av sine utgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den kraftige økningen i antallet asylsøkere som er kommet til Norge i løpet av 2009. Disse medlemmer har fremmet flere forslag som vil redusere tilstrømningen av asylsøkere. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil også føre til en reduksjon i behovet for mottak.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett og reduserer posten med 29 mill. kroner.

4.3.12.6 Post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak

Forslag 2010: kr 591 100 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til de tiltakene som er iverksatt og planlegges iverksatt, både nasjonalt og internasjonalt, for å lette arbeidet med fastsettelse av asylsøkeres identitet. Flertallet viser til opplysninger på Utlendingsdirektoratets hjemmesider (www.udi.no) som viser at ni av ti asylsøkere oppgir identitet, selv om mer enn ni av ti kommer til Norge uten ID-dokumenter. I 93 pst. av asylvedtakene i saker som ble realitetsbehandlet i første halvår 2009, var søkerens identitet dokumentert eller sannsynliggjort. Det er mange grunner til at asylsøkere ikke har ID-dokumenter ved ankomst: Noen land utsteder ikke slike dokumenter, i andre land er det ikke vanlig å ha ID-papirer, noen kvitter seg med papirene fordi de er forfulgt, eller de kan være ofre for menneskesmuglere, mens noen prøver å få opphold basert på falsk identitet. Flertallet viser til at det lønner seg for asylsøkerne å samarbeide om å fastslå egen identitet. I første halvår 2009 var det bare 51 personer som fikk opphold selv om identiteten ikke var fastslått, i første rekke kvinner og barn, herunder ofre for menneskehandel.

Flertallet mener det er uheldig at det fra enkelte hold søkes å skape et inntrykk av at det er vesentlig tvil rundt de fleste asylsøkeres identitet, fordi søkerne av ulike grunner ikke legger fram ID-dokumenter. Dette kan bidra til fremmedfrykt og mistenkeliggjøring av mennesker som legitimt søker beskyttelse i Norge i henhold til internasjonale konvensjoner, og svekke arbeidet med inkludering av mennesker som får opphold her. En slik utvikling er ikke det norske samfunnet tjent med.

Flertallet viser til dagens system med differensierte satser og mener at samme regler for ytelser må gjelde alle som bor ved norske asylmottak. Samtidig viser UDIs statistikk at det ville vært svært lite å spare på å holde tilbake ytelser til personer som forsøker å skjule sin identitet, da disse utgjør et lite antall.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sin tidligere merknad om at det er svært få av søknadene som er åpenbart grunnløse og vil bemerke følgende til forslagene nedenfor fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Alle som fyller vilkårene for internasjonal beskyttelse, får asylstatus i Norge.

Videre vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, bemerke:

Utvidet flyktningbegrep medfører ikke at flere enn tidligere får tillatelse og antas i liten grad å påvirke antallet asylsøkere til Norge.

At personer som gis asyl, ikke lenger trenger å fornye sine tillatelser årlig, men gis en treårig tillatelse, er et tiltak som er ressursbesparende for utlendingsforvaltningen. Erfaringen viser at man i svært få saker har trukket tillatelsen tilbake i løpet av de tre første årene. Det antas derfor ikke å ha vesentlig betydning for ankomstene.

Det arbeides intensivt med å inngå nye returavtaler med land det kommer mange asylsøkere fra, og land der det er problemer knyttet til returer. Avtalene antas å ha både en praktisk betydning og en viktig signaleffekt.

Det kommer svært få søkere som defineres som åpenbart grunnløse. For andre grupper der mange søkere gis avslag fordi de ikke har beskyttelsesbehov, vurderes det fortløpende om man kan dra nytte av informasjonskampanjer.

I statsbudsjett for 2010 er bevilgningene til tiltak som kan fremme returer, styrket med 30 mill kroner. Satsingen skjer innenfor bistandsrammen og dekker program for reintegrering av returnerte, styrking av migrasjonsforvaltningen i fattige opprinnelsesland og etablering av omsorgs- og utdanningssentre for enslige mindreårige som returneres.

Utvalget som vurderer organisering av klagesaksbehandlingen på utlendingsfeltet, er bedt om å forsere arbeidet vedrørende instruksjonsmyndighet overfor klageinstansen. En delutredning kan avleveres innen 1. april 2010.

Det følger av UDIs tildelingsbrev at asylsaker der søkeren har begått straffbare handlinger under oppholdet i Norge, skal prioriteres både for vedtaksfatting og uttransport.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den kraftige økningen i grunnløse asylsøkere som er kommet til Norge i løpet av 2009. Disse medlemmer har fremmet, og vil fremme, flere forslag som vil redusere tilstrømningen av asylsøkere. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil også føre til en reduksjon i behovet for mottak.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å reversere innføringen av det utvidede flyktningbegrepet, samt å reversere forskriftsendringen og endringene i utlendingsloven som gir oppholdstillatelse lettere dersom retur ikke er gjennomført tre år etter saksopprettelse."

"Stortinget ber Regjeringen om å få på plass flere returavtaler slik at grunnløse asylsøkere kan sendes tilbake."

"Stortinget ber Regjeringen om å iverksette egnede informasjonstiltak overfor asylsøkere det er grunn til å tro vil reise til Norge, i de landene hvor de fleste grunnløse asylsøkerne kommer fra, eventuelt benytter seg av som transittland."

"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere om, og i så fall hvordan, returavtaler kan inngå i bistandsavtaler med aktuelle land."

"Stortinget ber Regjeringen om å etablere en instruksjonsmyndighet for Regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål, tilsvarende ordningen som eksisterer overfor UDI."

"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå prosedyrene for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp overfor statsadvokaten."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det med Fremskrittspartiets politikk ville vært behov for mindre økonomiske ytelser ettersom antall asylsøkere raskt ville blitt redusert kraftig. Disse medlemmer viser til det store antall asylsøkere som ikke viser vilje til å gjøre ID kjent for norske myndigheter, og mener det må iverksettes flere tiltak for å sikre at antallet reduseres kraftig. Disse medlemmer mener derfor at økonomiske ytelser til beboere kan knyttes opp til asylsøkerens vilje til å gjøre sin ID kjent for myndighetene som ett slikt tiltak.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av færre ankomster med sin politikk, redusere post 70 med 300 mill. kroner og fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen revidere "Reglement for økonomisk hjelp til personer i statlige mottak" slik at ytelser ikke kan bli gitt før asylsøkeren har bidratt til å gjøre sin ID kjent for myndighetene."

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til sitt alternative budsjett og reduserer posten med 99 mill. kroner.

4.3.12.7 Post 72 Retur og tilbakevending av flyktninger, kan overføres

Forslag 2010: kr 50 104 000. Saldert budsjett 2009: kr 20 450 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til vårt ansvar for å bidra i det internasjonale arbeidet for å bekjempe årsakene til at folk må flykte. Flertallet viser samtidig til betydningen av å ha gode tilbakevendings- og returprosjekter for flyktninger som ønsker å vende tilbake til hjemlandet når det er trygt, og støtter at det legges økt vekt på reintegreringstiltak som også kan ha en positiv effekt på lokalsamfunnet flyktningene vender tilbake til.

Flertallet støtter også den foreslåtte økningen i bevilgningene til retur av personer med endelig avslag, siden slik retur er en viktig forutsetning for at asylinstituttet skal fungere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må være et mål at flyktninger og asylanter reiser tilbake og deltar i gjenoppbyggingen av hjemlandet når trusselsituasjonen i hjemlandet er normalisert, og at norske myndigheter bør skape de nødvendige incentivene for at dette skal finne sted. En slik politikk vil også være på linje med trenden i Europa. Disse medlemmer er positive til Regjeringens varslede offensiv for å få etablert flere tilbakeføringsavtaler og styrke arbeidet med retur av flyktninger.

4.3.12.8 Post 73 Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60

Forslag 2010: kr 6 140 000. Saldert budsjett 2009: kr 5 950 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter en videreføring av ordningen der midlene til kvoteflyktninger kan overføres til alternative tiltak eller gjenbosetting av flyktninger, med uttak tilsvarende 80 kvoteplasser. Flertallet støtter videre at inntil 1 200 flyktninger tas ut som kvoteflyktninger i 2010 og målet om at 55 pst. av disse skal være kvinner og jenter. Flertallet er enig i Regjeringens langsiktige mål om å kunne øke antallet kvoteflyktninger, dersom antall asylsøkere går ned.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at flyktninger best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder, og at man dermed kan hjelpe langt flere mennesker for samme sum som det vil koste å ha en flyktning i Norge. Disse medlemmer ønsker derfor at midlene i denne posten skal benyttes på støttetiltak knyttet til internasjonalt flyktningarbeid utenfor Norges grenser. Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om at midlene skal benyttes til å overføre flyktninger til Norge dersom de ikke benyttes til støttetiltak og heller ikke at midlene kan overføres til kap. 651 post 60.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at antallet overføringsflyktninger bør økes til 2 000 per år.

4.3.12.9 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Forslag 2010: kr 12 800 000. Saldert budsjett 2009: 12 300 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader under kap. 490 post 1 om at en seriøs budsjettpolitikk må baseres på faktiske forhold, ikke på løse spekulasjoner om hva som kunne vært situasjonen dersom flyktning- og asylpolitikken ikke var basert på internasjonale forpliktelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til kap. 651 post 60 og sitt alternative budsjett hvor det legges til grunn en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk som ville ført til lavere tilstrømming. Disse medlemmer vil blant annet vise til at Norge med Fremskrittspartiets politikk hadde mottatt færre kvoteflyktninger og reduserer derfor post 75 med 6,4 mill. kroner. Disse medlemmer påpeker at dette medfører at ODA-godkjente utgifter knyttet til reiseutgifter til og fra utlandet i kap. 3690 post 3 halveres.

4.3.13 Kap. 491 Utlendingsnemnda

Forslag 2010: kr 246 104 000. Saldert budsjett 2009: kr 250 537 000.

Komiteen viser til behovet for en effektiv saksbehandling og tar til etterretning de tiltakene som er iverksatt for å effektivisere saksgangen i Utlendingsnemnda.

Komiteen viser til det apparatet som er etablert for å iverksette den til enhver tid gjeldende flyktning- og asylpolitikken. Utlendingsdirektoratet (UDI) skal legge til rette for ønsket innvandring og nødvendig kontroll innen de politiske rammer som trekkes opp av storting og regjering i lov og forkrift og instruks vedrørende praksis, mens Utlendingsnemnda (UNE) som uavhengig forvaltningsorgan skal behandle klager etter utlendingsloven og statsborgerskapsloven på vedtak som UDI treffer i første instans. Hensikten med et system basert på en tydelig arbeidsdeling mellom politikk og forvaltning, er å ivareta rettsikkerhet og likebehandling og sikre at vedtakene fattes i samsvar med internasjonale konvensjoner og norsk lov. Komiteen har merket seg at utvalget som skal vurdere organiseringen av klagesaksbehandlingen på utlendingsfeltet, er bedt om å forsere arbeidet vedrørende utøvelse av instruksjonsmyndighet overfor klageinstansen, slik at en delutredning om dette kan avleveres innen 1. april 2010.

4.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Forslag 2010: kr 229 592 000. Saldert budsjett 2009: kr 231 437 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk, inkludert mer aktiv bruk av retur for dem som forsøker å tvinge seg til opphold i landet, ville ha redusert Utlendingsnemndas oppgaver betraktelig. Disse medlemmer reduserer derfor post 1 med 76 mill. kroner.

4.3.13.2 Post 2 Spesielle driftsutgifter

Forslag 2010: kr 16 512 000. Saldert budsjett 2009: kr 19 100 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at klagebehandlingen av alle asylsaker skal ligge under politisk myndighet i departementet, og vil som følge av det, nedlegge UNE. Disse medlemmer er kritiske til at statsråden kan skyve ansvaret over på et administrativt organ som UNE. At statsråden i 2004 fikk tilbakeført myndighet innenfor enkelte saker av spesiell betydning er bra, men disse medlemmer ser klart behovet for et klarere politisk ansvar på hele asylområdet, og mener dette vanskelig kan skje innenfor dagens organisering.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret for klagebehandlingen overføres til Justisdepartementet."

Kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

4.3.14 Kap. 820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Forslag 2010: kr 170 949 000. Saldert budsjett 2009: kr 160 970 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDis) sentrale rolle i arbeidet med en rask og god inkludering av mennesker som innvandrer til Norge, uavhengig av om grunnlaget for opphold er arbeid, utdanning, familiegjenforening eller behov for beskyttelse. Retten til arbeid, bolig og utdanning er grunnleggende for en vellykket inkludering i det norske samfunnet. Det samme er sosiale nettverk, meningsfylte fritidsaktiviteter og mulighetene til samfunnsengasjement. Mange aktører, både i privat og offentlig sektor, er viktige bidragsytere i en god inkludering, som kommer både det norske samfunnet og det enkelte individ til gode. Flertallet understreker IMDis sentrale rolle som premissleverandør og iverksetter av den statlige integrerings- og inkluderingspolitikken og som veileder og kompetansesenter for kommuner, sektormyndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner.

Flertallet har merket seg OECDs påvisning av at innvandrernes integrering på arbeidsmarkedet er bedre i Norge enn i de fleste andre OECD-land ("Labour market integration of immigrants and their children i Norway", OECD 2009), men vil samtidig påpeke den utfordringen som ligger i at ledigheten blant innvandrere er tre ganger høyere enn i befolkningen for øvrig. Flertallet viser også til at det er mindre forskjeller i Norge mellom barn født i Norge av to innvandrere og barn med to norskfødte foreldre når det gjelder utdanning og deltakelse i arbeidsmarkedet, og at forskjellene på viktige levekårsområder er mindre i dag enn for ti år siden. Etter flertallets oppfatning er det et godt utgangspunkt for en fortsatt innsats mot et klassedelt samfunn som følger etniske skillelinjer, der målet er å fjerne de forskjellene som fortsatt finnes, når det gjelder viktige levekårsområder som sysselsetting, inntekt og helse. Flertallet støtter i den forbindelse videreføringen av Regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i 2010 og understreker betydningen av at denne handlingsplanen sees i sammenheng med handlingsplanen mot fattigdom.

Flertallet viser i den forbindelse spesielt til handlingsplanens pkt. 10 som gjelder betydningen av å legge til rette for etablerervirksomhet blant innvandrere.

Komiteen viser til at den spesielle områdesatsingen i Groruddalen skal utvides til å omfatte andre byområder med tilsvarende utfordringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til behovet for å komme raskt i gang med dette arbeidet, og at dette bør knyttes til resultatområde 4 Integrering og mangfold, hovedmål 3, om en helhetlig politikk for samordning mellom ulike sektorer. Flertallet understreker betydningen av et langsiktig perspektiv, der tiltak på ulike sektorer sees i sammenheng over livsløpet for den enkelte og tar hensyn til ulike innvandrergruppers ulike behov for tiltak, herunder forskjeller i behov mellom kvinner og menn. Helhet krever en fortsatt koordinering av tiltak på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor og mellom ulike offentlige nivåer, god målstyring basert på treffsikre måleindikatorer og en fleksibilitet i virkemiddelbruken, med rask justering av virkemiddelbruken hvis igangsatte tiltak ikke skulle fungere etter hensikten. En helhetlig inkluderingspolitikk for et best mulig resultat krever god kunnskap. Flertallet viser i den forbindelse til de utredingene og den forskningen Regjeringen allerede har igangsatt på området og understreker betydningen av et kontinuerlig arbeid for innhenting av ny kunnskap og omsetting av slik kunnskap til konkret politisk handling.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under kap. 821 post 21, og foreslår å redusere kap. 820 post 1 med 300 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på sikt et eget immigrasjonsdepartement dedikert til oppgaver på innvandrings- og integreringsområdet. I tråd med dette ønsker disse medlemmer å nedlegge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og overføre oppgavene til dagens Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement.

Disse medlemmer vil kutte 120 mill. kroner i IMDis driftsutgifter, post 1, og påpeker at de resterende midlene bør være nok til å sikre videre drift av IMDi i en 3-måneders nedleggingsfase.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedlegge IMDi og overføre oppgavene til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet."

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring for Regjeringens manglende evne til å redusere asyltilstrømmingen. Disse medlemmer mener dagens asylpolitikk skaper store bosettings- og integreringsutfordringer norske kommuner verken har kapasitet eller evne til å lykkes med. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiets politikk ville redusert antallet asylsøkere kraftig og dermed gi store besparelser i driftskostnader knyttet til IMDis oppgaver.

4.3.15 Kap. 821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Forslag 2010: kr 4 406 090 000. Saldert budsjett 2009: kr 3 609 620 000.

4.3.15.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, integrering og mangfold, kan overføres

Forslag 2010: kr 33 067 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til betydningen av at bosetting og tiltak for innvandrere baseres på løpende kunnskapsutvikling, anvendt kunnskap og formidling av god metodikk og praksis, med spesiell vekt på innvandrerkvinners behov. Mangfoldsportalen og integreringskartet er viktige formidlingstiltak rettet mot arbeidsgivere og allmennheten.

Flertallet viser spesielt til betydningen av tiltak for innvandrere som ønsker å starte egen næringsvirksomhet, idet mange innvandrere kommer fra kulturer der etablering av egen virksomhet er relativt vanlig, samtidig som manglende kunnskap om det norske regelverket kan oppleves som en barriere. Flertallet viser i den forbindelse til sine merknader under kap. 820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ber barne- og inkluderingsministeren finne en løsning innenfor kap. 821 post 21som kan bidra til at Norsk senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) i Drammen kan fortsette sin virksomhet i 2010.

Dette flertallet ber samtidig om at det i løpet av 2010 foretas en vurdering av en mer permanent løsning innenfor for eksempel virkemiddelapparatet for etablerere i Innovasjon Norge. Dette flertallet ber om at arbeidet ferdigstilles i god tid for innarbeidelse i statsbudsjettet for 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at midlene blir fordelt etter anbud på prosjektbasis og at flere prosjekter har som mål å bidra til å få flere innvandrerkvinner ut av en passiv tilværelse i hjemmet og ut i arbeidslivet. Disse medlemmer vil imidlertid hevde at det ikke kreves særskilte midler til f.eks. næringsutvikling og gründerskap blant innvandrere, men at dette formålet er dekket av midler bevilget under kap. 551 post 60 og 61. Disse medlemmer vil derfor hevde at flere av prosjektene som er gjennomført og planlagt er overflødige og reduserer derfor post 21 med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging som gjennomføres i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles i takt med kunnskapen som oppnås som en følge av gjennomførte evalueringer. Disse medlemmer er svært overrasket over at Regjeringen velger å avslutte prosjektet med språkkartlegging, særlig også fordi mange av barna har behov for oppfølging.

Disse medlemmer merker seg at ordningen med gratis kjernetid i barnehagen for alle barn bosatt i områder med mange innvandrere nå beløper seg til 60 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette er et lite målrettet tiltak, og mener for øvrig at kommunene selv bør vurdere, og avgjøre, hvilke tiltak som vil ha best effekt for den enkelte kommune.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker derfor å redusere støtten til gratis kjernetid og heller omdisponere dem til kommunale innvandrertiltak. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under kap. 821 post 62 og at posten foreslås omdisponert med 45 mill. kroner. Resterende beløp ønsker disse medlemmer å benytte til en ytterligere styrking av språkkartleggingen med 15 mill. kroner. Den totale bevilgningen til språkkartlegging vil da beløpe seg til 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at regelverket for dagpengeutbetalinger er utformet slik at utlendinger som mottar dagpenger mister retten til dagpenger dersom de begynner på norskkurs. I dag rammer dette for eksempel permitterte arbeidere i bygg- og anleggsbransjen. Disse medlemmer frykter at dagens regelverk vil fungere som et hinder for integrering, og mener det er nødvendig å se på om regelverket kan endres slik at permitterte utlendinger kan lære seg norsk/få muligheten til omskolering uten at dagpengene reduseres.

På bakgrunn av dette vil disse medlemmer foreslå følgende:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere reglene for dagpenger slik at utlendinger som mottar dagpenger ikke mister dem dersom de begynner med norskopplæring."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at mange nordmenn med utenlandsk bakgrunn opplever at det er vanskelig å få seg jobb i Norge. Det kan være ulike årsaker til disse utfordringene, men det er en kjensgjerning at også godt kvalifiserte personer opplever store utfordringer. Disse medlemmer er generelt sett opptatt av å stimulere gründerlysten og enkeltmenneskers interesse for å drive egen virksomhet.

Disse medlemmer er kjent med Senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen. Senteret bidrar med etablererveiledning og kompetanseutvikling av innvandrergründere, det arbeider med høyutdannede, dels yrkesmessig feilplasserte innvandrere og det har som mål å legge grunnlaget for flerkulturell verdiskaping i tett samarbeid med politikere, myndigheter, virkemiddelapparat etc. Disse medlemmer er kjent med at senteret er nominert som en av to norske kandidater til European Enterprise Awards. Sett i lys av de utfordringene mange med innvandrerbakgrunn møter i arbeidslivet, er disse medlemmer overrasket over at Regjeringen nå foreslår å kutte støtten til dette senteret. Disse medlemmer mener det er viktig at senteret kan videreføre sitt arbeid og vil derfor foreslå at støtten på 3 mill. kroner opprettholdes. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer følgende:

"Stortinget ber Regjeringen om å videreføre støtten til Senter for flerkulturell verdiskaping."

4.3.15.2 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Forslag 2010: kr 4 226 450 000. Saldert budsjett 2009: kr 3 455 840 000.

Komiteen merker seg at integreringstilskuddet skal medvirke til rask bosetting, og at målet er at flyktningene skal kunne bosette seg i en kommune innen seks måneder etter at det er gitt ordinær oppholds- og/eller arbeidstillatelse. Komiteen registrerer at styrkingen av tilskuddet som ble foretatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i 2009, videreføres i 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting er tilbake på nivået fra 2007 (4,8 måneder), etter en økning til 5,9 måneder i 2008.

Komiteen vil understreke betydningen av rask bosetting. Målet for bosetting av enslige mindreårige er tre måneder etter at det er gitt oppholdstillatelse. Komiteen registrerer at ventetiden har gått opp for denne gruppen, og var 5,5 mnd. pr. 31. juli 2009. Komiteen vil uttrykke bekymring for denne utviklingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at tilskuddet for bosetting av enslige mindreårige asylsøkere er foreslått økt fra 2009 til 2010, og at dette tilskuddet også må sees i sammenheng med tilskuddene over kap. 854 postene 64 og 65. Flertallet viser til at Regjeringen følger utviklingen for mindreårige asylsøkere nøye, og løpende vurderer tiltak som kan redusere ventetiden for bosettingen av enslige mindreårige asylsøkere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det må settes i verk tiltak som kan redusere ventetiden for bosettingen av enslige mindreårige asylsøkere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen foreslår å ta imot en kvote på 1 200 overføringsflyktninger i 2010, og at av disse "omregnes" inntil 80 plasser i kroner og brukes til tiltak som er knyttet til å styrke arbeidet med å gi flyktninger beskyttelse og varig løsning for gjenbosetting.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader til kap. 490 post 73 under Justisdepartementet om gjenbosetting av flyktninger, der dette flertallet gir sin tilslutning til at midler inntil 80 plasser for kvoteflyktninger kan brukes til et slikt formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at dette har blitt gjort i mange år, men mener at det er en praksis som bidrar til mindre oversiktlighet med hensyn til hvilket antall overføringsflyktninger man faktisk har tenkt å ta imot.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader til kap. 490 om at en ansvarlig budsjettering må bygge på de forutsetninger og faktiske forhold som følger av stortingets vedtak til ny utlendingslov, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008), basert på Norges internasjonale forpliktelser, og ikke på forslag framsatt av et mindretall, som ikke fikk tilslutning i Stortinget. Flertallet viser til Soria Moria II-erklæringen om at norsk flyktning- og asylpolitikk skal være konsekvent, rettferdig og rettssikker og bygge på våre forpliktelser etter internasjonale konvensjoner. En slik politikk bygger på følgende elementer: Den som er forfulgt på grunn av religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe, har krav på beskyttelse etter internasjonale konvensjoner. Den som ikke har krav på slik beskyttelse, men likevel står i fare for å miste livet eller bli utsatt for umenneskelig behandling, er vernet mot retur til hjemlandet. Sterke menneskelige hensyn kan også gi grunnlag for opphold i Norge. Flertallet viser til at denne politikken har bred politisk støtte, også i opposisjonen i Stortinget.

Flertallet viser til de gode erfaringene med introduksjonsprogrammet og støtter de tiltakene som foreslås for å redusere frafallet for småbarnsmødre. Flertallet støtter forslagene om å utvide ordningen til å omfatte kvinner som er i en sårbar situasjon etter skilsmisse eller ugyldig tvangsekteskap. Flertallet er opptatt av at introduksjonsprogrammet løpende forbedres og viser til betydningen av at deltakelse registreres i nasjonalt introduksjonsregister. Flertallet har også merket seg at forslag om tilsyn og internkontroll av introduksjonsordningen er sendt på høring og avventer Regjeringens oppfølging av forslaget etter høringsrunden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger Fremskrittspartiets forslag til ny norsk utlendingslov til grunn for sitt alternative statsbudsjett, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008).

Disse medlemmer påpeker at Fremskrittspartiets utlendingslov ville ha gjort det mindre attraktivt å søke asyl i Norge, både fordi asylordningen vil begrenses til å kun gjelde dem som har et reelt behov for beskyttelse, og fordi 24-årsgrense, tilknytningskrav og språk- og kunnskapstester i forbindelse med familiegjenforening ville gjort det vanskeligere å importere familie til Norge. Følgelig ville Norge fått en rask og varig nedgang i antall årlige innvandrere som i løpet av kort tid ville redusert innvandringsforvaltningens ressursbehov.

Disse medlemmer vil understreke at det er behov for at Norge må føre en mer aktiv returneringspolitikk for flyktninger som har fått opphold, og som etter mindre enn 5 år kan returneres på bakgrunn av bedrede forhold i hjemlandet. En slik aktiv politikk ville etter disse medlemmers syn også bidra til å redusere kostnadene knyttet til integreringstilskudd.

Disse medlemmer reduserer derfor post 60 med 1,2 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett i tråd med den reduserte tilstrømmingen som følger av disse medlemmers innvandringspolitikk. Disse medlemmer påpeker at dette samtidig medfører at inntektene i kap. 3651 reduseres med om lag 20,6 mill. kroner.

Disse medlemmer vil samtidig uttrykke skepsis til departementets forslag om å opprette et nytt statlig tilsyn og plikt for kommunene til å føre internkontroll hvis formål er å kontrollere kommunenes forvaltning av introduksjonsprogram, og – stønad, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt Nasjonalt introduksjonsregister. Disse medlemmer mener kommunene har et økonomisk incentiv gjennom bortfall av introduksjonsmidlene etter fem år for å sikre stort fokus på rask integrering og at en slik ny ordning er overflødig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til introduksjonsloven § 2: Personer som har fått asyl, opphold på humanitært grunnlag etter søknad om asyl, innreisetillatelse som overføringsflyktning eller kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, har rett og plikt til introduksjonsprogram. Det samme gjelder personer som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse i familiegjenforening med personer som nevnt foran. Både mor og far i en familie har rett og plikt til introduksjonsprogram, hvis oppholdsgrunnlaget deres faller inn under introduksjonsloven § 2. Mange av disse har små barn. En forutsetning for deltakelse kan være forsvarlig barnetilsyn.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at fra 1. januar 2009 er det innført lovfestet rett til barnehageplass for barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes. Maksimalgrense for foreldrebetaling og søskenmoderasjon er viktige virkemidler for familier hvor både mor og far deltar i introduksjonsprogram.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen. Disse medlemmer mener dette vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås bevilget 25 mill. kroner til gratis barnehage for de på INTRO-ordningen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med forslag om gratis barnehagetilbud der både mor og far deltar i introduksjonsordningen og/eller er i arbeid eller utdanning."

4.3.15.3 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Forslag 2010: kr 86 193 000. Saldert budsjett 2009: kr 83 520 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til viktigheten av at Ny sjanse og forsøkene med gratis kjernetid i barnehager videreføres. Spesielt viser flertallet til at forsøkene med gratis kjernetid utvides til også å omfatte treåringer i deler av Drammen og Oslo kommuner. Flertallet understreker at Ny sjanse spesielt er rettet inn mot innvandrere med svak tilknytning til arbeidslivet og lengre perioder som sosialhjelpsmottakere og ser positivt på at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har fokus på kompetanseoverføring mellom Ny sjanse-prosjektene og kvalifiseringsprogrammet i arbeids- og velferdsetaten, siden målgruppene i de to programmene kan være delvis overlappende.

Flertallet tar til etterretning at forsøkene med språkkartlegging av fireåringer på helsestasjonene avsluttes i 2009 og viser til at Språk 4 nå i stor grad er innarbeidet i de ordinære rammene for fireårskontroll.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot gratis kjernetid i barnehagene for alle fire- og femåringer i områder med høy andel av minoritetsspråklige barn. Disse medlemmer er mot enhver form for forskjellsbehandling, og mener at det er helt urimelig at foreldre som bor i områder med høy innvandrertetthet skal få gratis barnehage utelukkende på grunn av sitt geografiske bosted. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ikke støttet innføring av kvalifiseringsstønaden slik den er presentert i Ot.prp. nr. 70 (2006–2007).

Disse medlemmer mener videre at det er helt feil å lage egne støtteordninger reservert utelukkende for innvandrere. Disse medlemmer fjerner dermed Regjeringens foreslåtte bevilgning på 60 mill. kroner på post 62 i sitt alternative budsjettforslag.

Disse medlemmer ønsker videre å avvikle prosjekt "Ny sjanse". Disse medlemmer mener statens prosjekt siden oppstart i 2005 ikke kan vise til tilstrekkelig gode resultater for å forsvare en videreføring. Disse medlemmer vil blant annet vise til IMDis rapport 5-2009 som viser en nedgang i antallet deltakere som kommer over i inntektsgivende arbeid etter endt program fra 2005 til 2007, og et betydelig antall som velger ikke å fullføre (over 40 pst.). Disse medlemmer mener det er dagens innvandrings- og integreringspolitikk som må legges om. Den er i dag liberal og stiller i liten grad krav til den enkelte som får oppholdstillatelse. Disse medlemmer fjerner på bakgrunn av dette Regjeringens foreslåtte bevilgning til "Ny sjanse" på 26,193 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er skuffet over at Regjeringen avslutter prosjektet med systematisk språkkartlegging av 4-åringer på helsestasjoner. Disse medlemmer mener tiltaket er svært viktig for å kunne avdekke og sette inn tiltak for å bedre norsk språkforståelse før skolestart og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2010 videreføre prosjektet med språkkartlegging på helsestasjonene av 4-åringer i 12 kommuner og se på muligheter til å få ordningen til å omfatte alle 4-åringer i hele landet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øremerke 10 mill. kroner til dette formålet i 2010 på post 62.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er kommunene som har hovedansvaret for innvandringsarbeidet. Disse medlemmer ønsker økt tilskudd til kommunale innvandrertiltak som kommunene selv kan avgjøre hvordan de vil bruke. Noen kommuner vil kanskje bruke midlene til gratis kjernetid, andre kommuner vil prioritere annerledes. Disse medlemmer vil omdisponere 45 mill. kroner av bevilgningen på post 62 til dette.

Disse medlemmer viser til merknad vedrørende videreføringen av språkkartleggingen av 4-åringer under post 21, punkt 4.3.15.1 foran.

4.3.15.4 Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

Forslag 2010: kr 3 560 000. Saldert budsjett 2009: kr 3 450 000.

4.3.15.5 Post 71 Tilskudd til innvandringsorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Forslag 2010: kr 47 188 000. Saldert budsjett 2009: kr 45 725 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener frivillige organisasjoner utgjør en viktig del av integreringsarbeidet. Disse organisasjonene sitter på en unik kompetanse og nettverk og er et viktig supplement til det offentlige i kontakten med innvandrere. Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger, men også andre innvandrere trenger å lære norsk bedre og få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Flertallet mener frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad enn de gjør i dag. Flertallet viser til at flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere, som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller. Flertallet viser til at målet med tilskuddsordningen til landsdekkende organisasjoner er å støtte organisasjoner som arbeider for å sikre at alle har samme muligheter, rettigheter og plikter når det gjelder å delta i samfunnet og ta i bruk egne ressurser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker å styrke innvandrerorganisasjonene (kap. 821, post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet) med 300 000 kroner sammenliknet med Regjeringens forslag. Pengene flyttes fra kap. 820 post 1.

Dette flertallet viser til at tilskuddet er todelt: Det gis støtte til drift av lokale innvandrerorganisasjoner, og det gis tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn. Det siste tilskuddet gis for å skape møteplasser på tvers av etnisk og nasjonale opprinnelse, der alle typer organisasjoner kan søke.

Videre gis det tilskudd til informasjon og veiledningstiltak rettet mot innvandrere, for å utvikle nettverk og styrke deltakelsen i lokalsamfunn. Blant aktuelle organisasjoner er Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Kvinners Sanitetsforening.

Dette flertallet viser til at IMDi forvalter og kontrollerer bruken av midlene gjennom årsrapporter og reviderte regnskap. IMDi og Riksrevisjonen har videre adgang til å iverksette ytterligere kontroll, for eksempel stikkprøvekontroller i samarbeid med fylkeskommunen. Det er i tillegg et krav om at medlemskontingent skal betales via bank.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener integreringsarbeidet er best tjent med at den offentlige støtten hadde blitt dreid fra støtte til innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til støtte til hele spekteret av frivillige organisasjoner som ønsker å jobbe med integreringsarbeid i lokalmiljøet. Disse medlemmer mener det må være et politisk mål i integreringsarbeidet at støtten konsentreres til integrerende aktiviteter mer enn segregerende aktiviteter. Organisasjoner som utøver aktiviteter som burde være allmenne vil i denne sammenheng være særlig relevant. Disse medlemmer vil også vise til at det er fremkommet uryddighet i enkelte organisasjoners forvaltning av offentlige midler. Disse medlemmer mener det er behov for god kontroll med hvordan offentlige midler brukes. På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å dreie støtten over kap. 821post 71 fra innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøene. Departementet må iverksette kontroll med bevilgede midler."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og ikke skiller mellom individer uansett religion, etnisk opprinnelse eller annet opphav. Som en følge av dette skal ingen grupper få særtilskudd kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner må søke om de samme midlene som andre organisasjoner som ikke er forbeholdt visse grupper. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke bør etableres egne særordninger for innvandrere når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller næringsetablering. Fremskrittspartiet har det grunnleggende syn at alle norske borgere må søke om slike offentlige midler på samme grunnlag. Disse medlemmer reduserer derfor post 71 med 37,188 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at Regjeringens forslag om å bevilge 10,0 mill. kroner til forebyggende/holdningsskapende arbeid mot tvangsekteskap er godt, og opprettholder derfor denne bevilgningen i sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner på innvandringsfeltet med 8 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner er tiltenkt oppstart av prosjekt med å innføre flyktningguider i alle kommuner.

4.3.16 Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Forslag 2010: kr 1 679 686 000. Saldert budsjett 2009: kr 1 557 140 000.

Komiteen viser til betydningen av opplæring i norsk og samfunnskunnskap som en nødvendig forutsetning for inkludering i det norske samfunnet og tar til etterretning at omlegginger er under gjennomføring, for å tilpasse ordningen bedre til de faktiske behovene. Komiteen ser det som positivt at en større andel av innvandrerne deltar i norskopplæringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader under kap. 490 post 1 om at en ansvarlig budsjettering må bygge på de forutsetningene som følger av Stortingets vedtak i flyktning-, asyl- og innvandringspolitikken. Det er særlig viktig at bevilgningene er tilstrekkelige til å møte behovet for en god inkluderingspolitikk. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er en forutsetning for at utlendinger skal kunne delta i det norske samfunnet på linje med andre.

4.3.16.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres

Forslag 2010: kr 16 180 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk betyr at det vil komme betydelig færre innvandrere til Norge i 2010, og reduserer derfor post 21 med 4 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

4.3.16.2 Post 22 Norskprøver for voksne innvandrere

Forslag 2010: kr 14 450 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk betyr at det vil komme betydelig færre innvandrere til Norge i 2010, og reduserer derfor post 22 med 3,6 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

4.3.16.3 Post 60 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Forslag 2010: kr 1 679 686 000. Saldert budsjett 2009: kr 1 557 140 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at norskopplæring for asylsøkere i ordinære mottak ble gjeninnført fra 1. september 2007, etter at ordningen først ble fjernet under regjeringen Bondevik II. Formålet med tilskuddet er at asylsøkere skal tilegne seg basisferdigheter i norsk, slik at de kan kommunisere på dagligdags norsk i mottaket og i lokalmiljøet. Norskopplæringen bidrar til at oppholdet i mottak får et positivt innhold og støtter opp om integreringen av dem som får oppholdstillatelse i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot at asylsøkere skal få norskopplæring før endelig vedtak er truffet i sakene deres, noe som betyr at Regjeringen bruker store ressurser på folk som får avslag og sendes ut av landet. Disse medlemmer viser til at Regjeringens opplegg innebærer at det vil bli brukt 195,3 mill. kroner av denne posten til dette formål i 2010, jf. svar på spørsmål 307 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 19. oktober 2009.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets asyl- og innvandringspolitikk ville ha medført en betydelig reduksjon av behovet for denne posten. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere post 60 med 400 mill. kroner, og påpeker at det medfører at inntektene i kap. 3653 på 175,731 mill. kroner samtidig bortfaller.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norge har en høy andel arbeidsinnvandrere som kommer fra land utenfor Skandinavia. Som et tiltak for å bedre deres kunnskap om sine rettigheter og plikter i Norge har dette medlem i sitt alternative budsjett foreslått at det tilbys norskopplæring til denne gruppen, finansiert i et spleiselag mellom staten og bedriftene, og foreslår derfor 25,4 mill. kroner til dette formål i sitt alternative budsjett.

4.3.17 Kap. 823 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

Forslag 2010: kr 6 060 000. Saldert budsjett 2009: kr 5 600 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til betydningen av dialog mellom myndighetene og innvandrerbefolkningen når det gjelder arbeidet for integrering og inkludering og har merket seg at endringer i kontaktutvalgets arbeidsmåte blir iverksatt fra 1. januar 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget representerer en særarena for innvandrere, og at det på den måten er med på å undergrave det åpne samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener at integrering skjer som best når det stilles krav til innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på like premisser som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere negative holdninger om forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper.

Disse medlemmer viser til at nytt utvalg er planlagt valgt i 2010 og fjerner derfor hele post 1 på 6,06 mill. kroner og nedlegger utvalget fra 1. januar 2010, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge ned Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM) fra 1. januar 2010."

Kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

4.3.18 Kap. 1533 Sametinget

Forslag 2010: kr 219 786 000. Saldert budsjett 2009: kr 208 435 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Flertallet viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet.

Flertallet viser til Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010) der Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foreslår at Sametinget tildeles 219,8 mill. kroner, hvorav 4,65 mill. kroner er avkastning fra Samefolkets fond.

Flertallet viser til at Sametinget årlig får bevilgninger fra flere ulike departementer. Forslaget til de samlede bevilgningene til samiske formål er i 2010 om lag 794 mill. kroner.

Flertallet har merket seg at det ikke er oppnådd enighet om nye budsjettprosedyrer mellom Regjeringen og Sametinget, og at Sametinget overfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet har signalisert behov for mer tid til å vurdere foreliggende skisse og eventuelt foreslå alternative budsjettmodeller. Flertallet vil peke på behovet for en avklaring om budsjettprosedyrene mellom Regjeringen og Sametinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at enhver etnisk same med norsk statsborgerskap har de samme grunnleggende demokratiske og politiske rettigheter i det norske samfunn som enhver annen norsk statsborger.

Disse medlemmer tar sterk avstand fra at kulturell bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av kulturell bakgrunn, etnisk opprinnelse, religion, politisk ståsted og nasjonal tilhørighet. Disse medlemmer mener at et politisk system bygd på kulturell eller etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, og at dette skaper grobunn for konflikter.

Disse medlemmer påpeker at det å gi samene demokratiske tilleggsrettigheter skaper en farlig presedens, fordi samene ikke er i nærheten av å være den største minoriteten i Norge. Særlig i Oslo-området finnes det mange grupper som, over tid, kan gjøre krav på de samme rettighetene som Stortinget har gitt samene.

Disse medlemmer viser til at grunnlaget for Sametinget er Samerettsutvalget, som ble oppnevnt ved kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980 som et ledd i arbeidet for å skape forsoning etter konflikten om Alta-vassdraget. Prosessene som senere har gitt samer en rekke særrettigheter ble med andre ord satt i gang for å skape innenrikspolitisk ro, og ikke nødvendigvis for å styrke urfolks rettigheter eller leve opp til internasjonale konvensjoner.

4.3.18.1 Post 50 Sametinget

Forslag 2010: kr 215 136 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets politikk om en nedleggelse av Sametinget. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:106 (2006–2007), der Fremskrittspartiet foreslår å avvikle Finnmarkseiendommen og nedlegge Sametinget. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette redusere post 50 med 175 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

4.3.18.2 Post 54 Avkastning av Samefolkets fond

Forslag 2010: kr 4 650 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på samme linje som andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner derfor overføringene til samene og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne."

På denne bakgrunn konstaterer disse medlemmer at den beregnede støtten i post 54 Avkastning av samefolkets fond, vil bortfalle og påpeker at dette også innebærer at inntektsposten fra fondet i kap. 3680 post 51 bortfaller.

4.3.19 Kap. 1534 Tilskudd til samiske formål

Forslag 2010: kr 12 245 000. Saldert budsjett 2009: kr 10 412 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

4.3.19.1 Post 72 Samisk språk, informasjon, mv.

Forslag 2010: kr 10 845 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er galt å gi enkelte etniske grupperinger fordeler som ikke andre har, da dette skaper grobunn for konflikter. Disse medlemmer mener også at ulike former for særskilt støtte er med på å nøre opp under konfliktnivået ulike befolkningsgrupper imellom. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å redusere post 72 med 10,84 mill. kroner.

4.3.19.2 Post 74 Dokumentasjon, formidling, mv.

Forslag 2010: kr 1 400 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er urimelig å ha en egen budsjettpost for kartlegging, dokumentasjon og videreføringer av samers tradisjonelle kunnskap når det ikke finnes tilsvarende budsjettposter for andre grupper. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er imot enhver form for forskjellsbehandling mellom ulike folkegrupper i Norge, og ønsker på denne bakgrunn å redusere post 74 med 1,4 mill. kroner.

4.3.20 Kap. 1535 Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter

Forslag 2010: kr 3 049 000. Saldert budsjett 2009: kr 2 911 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett opphav eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for videreføringen av et eget kompetansesenter for urfolks rettigheter, og viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen på post 1 reduseres med 3,049 mill. kroner med sikte på full nedleggelse.

Disse medlemmer vil videre understreke at dette kompetansesenteret også får midler fra Utenriksdepartementet over kap. 163 post 71, til tross for at dette er en budsjettpost øremerket til nødhjelp og humanitær bistand.

Disse medlemmer påpeker at det også betyr at stillingen planlagt opprettet fra 2010, i samarbeid med og over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett, ikke opprettes.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedlegge Kompetansesenteret for urfolks rettigheter."

4.3.21 Kap. 1536 Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift

Forslag 2010: kr 3 435 000. Saldert budsjett 2008: kr 3 290 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at et slikt ressurssenter bør bli finansiert av næringen selv, og ikke av det offentlige, og kutter derfor hele bevilgningen i sitt alternative budsjett med 3,435 mill. kroner.

4.3.22 Kap. 1540 Nasjonale minoriteter

Forslag 2010: kr 14 835 000. Saldert budsjett 2009: kr 14 786 000.

Komiteen viser til at de nasjonale minoritetene i Norge er kvener, skogsfinner, romani, rom og jøder.

Komiteen viser videre til at Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Med dette har norske myndigheter forpliktet seg til å legge forholdene til rette for at personer som tilhører de nasjonale minoritetene kan bevare og utvikle sin kultur, samt bevare grunnleggende identiteter som religion, språk, tradisjoner og kulturarv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen prioriterer arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling av de nasjonale minoritetenes organisasjoner.

Komiteen har merket seg at det nå foreligger en evalueringsrapport for tilskuddsordningen utarbeidet av IRIS, og at departementet vil utarbeide nye retningslinjer for tilskuddsordningen som tas i bruk ved fordeling av tilskuddsmidler i 2010.

4.3.22.1 Post 60 Tiltak for rom, kan overføres

Forslag 2010: kr 5 470 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av at det settes inn særskilte tilskudd til rom og ønsker å fjerne hele overføringen under kap. 670 post 60 (tidl. post 72). Disse medlemmer mener det ikke er en offentlig oppgave å løse alle de utfordringer minoriteter står overfor. Minoritetene har selv en selvstendig plikt til å ta tak i sine problemer med tanke på å løse disse uten å belaste samfunnet for øvrig. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor disse medlemmer fjerner post 60 på 5,47 mill. kroner.

4.3.22.2 Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter

Forslag 2010: kr 5 665 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av ekskluderende tilskuddsordninger. Disse medlemmer mener at offentlige midler til frivillige organisasjoner bør gis på en måte som er ikke-ekskluderende, og som gir alle innbyggere uavhengig av etnisitet de samme retter og muligheter. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fjerne hele post 70, tilsvarende 5,655 mill. kroner.

4.3.22.3 Post 71 Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond

Forslag 2010: kr 3 700 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av "Romanifolkets fond" og er av den oppfatning at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner derfor hele post 71 på 3,7 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett overføringene til romanifolket og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Romanifondet og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne."

Disse medlemmer påpeker at dette også innebærer at inntektsposten fra fondet i kap. 3670 bortfaller.