2. Kommuneøkonomi
- 2.1 Innledning
- 2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
- 2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet
- 2.4 Generelle merknader fra Høyre
- 2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti
- 2.6 Kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms
- 2.7 Selskapsskatt
- 2.8 Forvaltningsnivåer
Komiteen viser til sitt ansvarsområde, kommunal forvaltning, og behandlingen av den årlige kommuneproposisjonen. På denne bakgrunn har komiteen funnet det formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi- og forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene til rammetilskudd til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde 18 i Innst. 3 S (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommunene har det overordnede ansvaret for store deler av velferdstilbudet til sine innbyggere, og skal sikres ressurser og handlefrihet til å løse viktige velferdsoppgaver.
Flertallet anser en sterk og sunn kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden, slik at tilbudet innenfor barnevern, skole og pleie og omsorg kan bedres.
Flertallet vil, i samråd med kommunesektoren, sikre en robust og bærekraftig kommuneøkonomi. De samlede ressursene skal brukes slik at tjenestetilbudet kan styrkes, kvaliteten forbedres og vedlikeholdet ivaretas. Alle nye statlige pålegg eller reformer fullfinansieres.
Flertallet viser til at kommunesektoren har et bredt ansvar for sentrale velferdstjenester, bl.a. innen oppvekst, utdanning, pleie og omsorg. Kommunal sektor forvalter en stor del av fellesskapets ressurser og er en viktig arbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. Kommunesektoren er avhengig av gode rammevilkår for å kunne utvikle og opprettholde et godt tjenestetilbud. Kommunesektoren trenger handlefrihet og forutsigbare rammebetingelser.
Flertallet viser til at Regjeringen legger til rette for dette, bl.a. gjennom inntektsvekst i 2010, særlig i de frie inntektene. Kommunesektoren fikk et betydelig økonomisk løft i forrige stortingsperiode. F.o.m. 2006 t.o.m. 2009 kan realveksten i de samlede inntektene anslås til 33,8 mrd. 2009-kroner. Veksten har bidratt til å bedre det kommunale tjenestetilbudet bl.a. ved at flere barn har fått plass i barnehage og at antall årsverk, særlig i omsorgssektoren, har økt betydelig.
Flertallet vil understreke at til tross for sterk inntektsvekst i perioden har aktivitetsveksten i 2007 og 2008 vært høyere enn inntektsveksten.
Kombinert med økte rente- og avdragsutgifter, sterkere kostnadsvekst enn forventet og tap på finansielle plasseringer, har dette ført til at mange kommuner i 2008 hadde et svakt netto driftsresultat. Det samlede kommuneopplegget for 2009 legger til rette for en konsolidering av den økonomiske balansen og fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Flertallet mener det er behov for fortsatt styrking av kommuneøkonomien i 2010, slik at tjenestetilbudet kan utbygges videre.
Flertallet viser til at Regjeringen legger opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8 mrd. kroner i 2010, eller 2,6 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Av veksten i de samlede inntektene er 4,2 mrd. kroner frie inntekter, en reell vekst i de frie inntektene på 1,9 pst. Av dette er 230 mill. kroner begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen. 1 mrd. kroner av veksten er begrunnet i fylkeskommunenes økte ansvar på samferdselsområdet.
Flertallet mener at veksten i de frie inntektene legger til rette for videre utbygging av kommunale tjenester bl.a. innen skole, pleie og omsorg og barnevern. Regjeringen har hatt et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene ut fra nivået i 2004, med 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009. For perioden 2004 til 2008 viser tall fra Statistisk sentralbyrå at personellinnsatsen er økt med om lag 10 900 årsverk. I årene 2006, 2007 og 2008 var det en betydelig årsverksvekst med til sammen om lag 12 500 nye årsverk.
I Omsorgsplan 2015 ble det på usikkert grunnlag anslått at det er behov for 12 000 nye årsverk i perioden 2008–2015. Flertallet mener veksten i de frie inntektene i 2010 gir rom for flere nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten.
Veksten i de frie inntektene i 2010 legger til rette for en styrking av det kommunale barnevernet med 400 årsverk. Flertallet vil peke på at ressursbruken i det kommunale barnevernet varierer fra kommune til kommune. Selv om midlene blir tildelt kommunene gjennom de frie inntektene, forventer flertallet at midler tilsvarende 400 nye årsverk blir brukt til å styrke det kommunale barnevernet i 2010.
Flertallet viser til at med Regjeringens budsjettforslag for 2010 kan den samlede reelle inntektsveksten for kommunesektoren f.o.m. 2006 t.o.m. 2010 anslås til 40,9 mrd. 2010-kroner.
Kommunesektoren vil i 2010 disponere om lag 333 mrd. kroner. Av dette er om lag 226 mrd. kroner frie inntekter, dvs. at frie inntekter utgjør i underkant av 70 pst. av de samlede inntektene. Øvrige inntekter for kommunesektoren er øremerkede tilskudd, momskompensasjon og gebyrinntekter.
Flertallet viser til at øremerkede tilskudd til barnehager skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd fra 2011. Dette innebærer en betydelig reform som vil berøre svært mange mennesker, og stille høye krav til kommunene som barnehagemyndighet.
Flertallet viser også til at barnehagesektoren omfatter om lag 260 000 barn og over 80 000 ansatte. Nesten halvparten av barna går i ikke-kommunale barnehager. At halvparten av barnehagene er private, innebærer særlige utfordringer når det gjelder å sikre et likeverdig tilbud til barna og likeverdige arbeidsbetingelser for de ansatte.
Flertallet viser til at Regjeringen har lagt opp til en femårsplan for innføring av full økonomisk likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager, og redegjort for ambisjoner om høy og jevn kvalitet i barnehagene i St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Det er avgjørende for kvaliteten på tilbudet at kommunene fra 2011 ivaretar det økonomiske ansvaret for sektoren på en slik måte at barnehagene sikres tilstrekkelige rammer.
Flertallet mener det er viktig å sikre kontinuitet i arbeidet med å realisere disse ambisjonene når kommunene overtar finansieringsansvaret for barnehagene i 2011, og ber Regjeringen vurdere alle forutsetninger som må være til stede for å sikre dette i sammenheng med denne overgangen, herunder om tilsynet med barnehagesektoren er tilstrekkelig.
Flertallet viser til at formålet med bevilgningen til ressurskrevende tjenester er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparat, får et best mulig tilbud, uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Med ressurskrevende tjenestemottaker menes en person med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Kommunene har ansvaret for å gi helse- og omsorgstjenester til de som har krav på dette i henhold til sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Tjenesten finansieres i hovedsak av de frie inntektene, men med betydelig variasjon og behov kommunene imellom, så har det vært nødvendig med en egen tilskuddsordning for ressurskrevende tjenester, som et supplement til kommunenes frie inntekter.
Flertallet viser til at tildelingskriteriene endres i statsbudsjettet for 2010. Etter at ordningen ble endret i 2008 har kommunene fått kompensert 85 pst. av egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet. Kommunenes egenandel er 15 pst. for utgifter over innslagspunktet. I statsbudsjettet for 2010 foreslås det at kommunene får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på kr 865 000.
Flertallet viser til at det i 2009 ble utbetalt 3 998 millioner kr til kommunene på denne tilskuddsposten. Det er en nominell økning på 1 030 millioner kr sammenlignet med tilskuddet for 2008. Antallet tjenestemottakere økte med 794 personer, eller 17,6 pst. i forhold til i 2008. Med bakgrunn i den sterke veksten i toppfinansieringstilskuddet for de siste årene, økes vekstanslaget for antallet mottakere og for utgifter pr. mottaker. Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet noe utover prisstigningen og redusere kompensasjonsgraden fra 85 pst. til 80 pst. Dette gir samlet sett et anslag på vekst i utgiftene på 8,8 pst. nominelt, eller 5,4 pst. reelt i forhold til faktisk utbetaling i 2009.
Flertallet vil bemerke at det ikke er optimalt å endre forutsetningene i en slik type kompensasjonsordning, ut fra behovet for forutsigbarhet. Denne ordningen vil ha tilbakevirkende budsjettvirkning for kommunene i 2009. Flertallet er derfor tilfreds med at kommunene har fått beholde merskatteinntektene på 950 mill. kroner.
Flertallet viser til at det ble reist spørsmål om fagskolene i budsjetthøringen i komiteen, i forbindelse med at fylkeskommunene har overtatt ansvaret for drift og finansiering av fagskoleutdanningene, og at midlene blir fordelt etter de ordinære kostnadsnøklene i inntektssystemet i 2011. Flertallet viser videre til at flertallet i komiteen uttalte følgende i forbindelse med gjennomføringen av forvaltningsreformen:
"Flertallet mener det er viktig at statlige ressurser blir overført til fylkeskommunene på en mest mulig rettferdig måte i forbindelse meg overføringen av drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene. Det må videre vurderes en oppgjørsordning mellom fylkeskommunene for å sikre studentene frie valgmuligheter i utdanningstilbud over fylkesgrensene." (Innst. O. nr. 30 (2008–2009))
Flertallet ber om at det i kommuneproposisjonen for 2011 foretas en vurdering av behovet for eventuell oppgjørsordning mellom fylkeskommunene.
Flertallet understreker at det er viktig å finne fram til en mest mulig rettferdig ordning i denne forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Modellen sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Disse medlemmer har gjentatte ganger foreslått dette i Stortinget, og må derfor ta utgangspunkt i dagens finansieringssystem i budsjettbehandlingen, selv om dette er systemer vi ønsker å endre. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til Fremskrittspartiets forslag og merknader om ønskede endringer i finansieringssystemet fremmet i Innst. 2 S (2009–2010).
Det er langt fra Soria Moria til den hverdagen mange folkevalgte, og ikke minst innbyggerne, i Kommune-Norge opplever. Skolebarn og eldre blir i dag utsatt for uverdige prioriteringer, og i mange kommunestyrer må lokalpolitikere prioritere mellom eldre og barn. Ofte ender begge opp som tapere. Et betydelig antall kommuner leverte negativt driftsresultat i 2008 og stadig flere kommuner står i fare for å havne på ROBEK-listen. Til tross for at Regjeringen har fulgt opp sine rammer fra kommuneproposisjonen, er det liten tvil om at kommunesektoren står foran en svært krevende situasjon. Økte kostnader og flere oppgaver spiser i stor grad opp den foreslåtte økningen fra Regjeringen og gir lite igjen til de grunnleggende velferdstjenestene som har et stort behov for styrking.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i de siste fire årene har foreslått en styrking av kommunenes økonomi med over ti mrd. kroner mer enn Regjeringen. For 2010 ønsker disse medlemmer å gi kommunesektoren styrket økonomisk handlingsrom og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det er lagt inn en økning på om lag 4,2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. I dette ligger blant annet et øremerket tilskudd til eldreomsorgen med 1,5 mrd. kroner, 115 mill. kroner til fagskolene, men også nærmere 1,7 mrd. kroner i økte, frie midler til kommunene.
Disse medlemmer mener det er en svakhet med dagens kostnadsnøkler at det ikke finnes et kriterium som sikrer kompensasjon til kommuner som ikke har vegforbindelse med nabokommuner. Dagens inntektssystem fanger ikke opp at en hel kommune ikke er landfast, mens det at deler av en kommune ikke er landfast, blir ivaretatt gjennom de tre reiseavstandskriteriene. De kommunene dette gjelder har større utgifter på mange felt siden de ikke kan samarbeide interkommunalt grunnet ferjestrekning. Dette gjelder områder som legevakt, brannvern osv. I dagens kostnadsnøkler er det tre kriterier som går på reiseavstand, men alle disse gjelder forholdet internt i en kommune og ikke nærheten til nabokommunene.
Disse medlemmer mener at kostnadsnøklene ikke bare må se på forholdene internt i en kommune, men også hvorledes kommunen har mulighet å samarbeide med andre om tjenester.
Disse medlemmer mener at denne problemstillingen må vurderes når kostnadsnøklene skal vurderes i kommuneproposisjonen 2011 eller ved at gjeldende distriktspolitiske virkemidler utvides til også å omfatte disse kommunene. Småkommunetilskuddet er et slikt tilskudd som godt kan utvides til også å gjelde kommuner som ikke har fast vegforbindelse til sine nabokommuner. Det kan gjøres i statsbudsjettet for 2010.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen se på situasjonen til kommuner uten fastlandsforbindelse når nye kostnadsnøkler for utgiftsutjevning blir lagt frem for 2011."
Disse medlemmer er skuffet over Regjeringens forslag om å svekke toppfinansiering for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer mener den foreslåtte svekkelsen vil gjøre det vanskeligere for kommunene å gi et adekvat tilbud til denne gruppen. Disse medlemmer vil vise til spm. 338 av 20. oktober 2009, fra finansfraksjonen/Fremskrittspartiet og svar fra Finansdepartementet, der det fremgår at svekkelsen gir en ekstra kostnad for kommunene på 300 mill. kroner for 2009.
Disse medlemmer vil vise til at denne ekstra kostnaden for enkelte kommuner alene "spiser opp" økningen i frie inntekter. Disse medlemmer vil videre vise til at det nærmest ikke er mulig for kommunene å redusere tilbudet til ressurskrevende tjenester tilsvarende bortfallet i kompensasjon, da enhver krone spart i redusert tilbud fører til ytterligere reduksjon i statlig støtte. Resultatet av denne omleggingen av toppfinansieringen er at den i stor grad vil ramme andre tjenestemottakere. Disse medlemmer er også meget skeptiske til at denne endringen vil få tilbakevirkende effekt siden den vil slå ut på tilbudet kommunene har gitt og budsjettert med for 2009. Disse medlemmer konstaterer også at endringen kom helt uten forvarsel på kommunene, og at kommunene opplever endringen som et tillitsbrudd.
Disse medlemmer ønsker å reversere den foreslåtte endringen, men òg å styrke ordningen ytterligere gjennom å redusere innslagspunktet til 800 000 kroner pr. bruker for 2010. På sikt ønsker disse medlemmer å senke innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner og vil gjøre dette trinnvis over en periode på flere år. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det videre foreslås en økning av kompensasjonsgraden fra 80 til 85 pst. Styrkningen er dekket gjennom en økt bevilgning på 673 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmers økte rammer kommer på toppen av disse medlemmers alternative tiltakspakke fra i vinter, hvor det ble foreslått omfattende tiltak overfor kommunesektoren, med blant annet tre mrd. kroner til å redusere det enorme vedlikeholdsetterslepet.
Disse medlemmer vil videre påpeke at disse medlemmer var imot flertallets vedtak om overføring av ansvaret for øvrige riksveier fra staten til fylkeskommunen og viser til sine merknader til forvaltningsreformen i Innst. S nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), samt i Innst. O. nr. 30 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. Disse medlemmer mener staten fraskriver seg ansvar ved å overføre de øvrige riksveier med et betydelig vedlikeholdsetterslep, uten å følge opp med tilstrekkelige, økonomiske midler for å håndtere dette.
Disse medlemmer viser til sitt forslag til Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2008–2009), der det legges opp til å investere 90 mrd. kroner for perioden 2010–2019 til de nye fylkesveiene utover rammene i Regjeringens NTP. Disse medlemmer viser til at dette utgjør 9 mrd. 2010-kroner hvert eneste år. Disse medlemmer viser til at Regjeringen innfaser en investeringsramme på 2 mrd. kroner og at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 har utvidet rentekompenasjonsordningen med 7 mrd. kroner utover Regjeringens ramme.
Disse medlemmer vil videre vise til at disse medlemmer var imot overføring av fagskolene til fylkeskommunen og viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 89 (2006–2007), jf. Ot.prp. nr. 39 (2006–2007).
Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at fagskoleutdanning skal kunne følge dynamikken i næringslivet og dets skiftende behov, og mener det er viktig å sikre fagskolene en god finansieringsordning. Disse medlemmer er opptatt av å sikre et godt fagskolemiljø med forutsigbare økonomiske rammer, og vil på bakgrunn av dette øremerke midler til dette formålet i ny post på 115 mill. kroner.
Disse medlemmer mener videre utviklingen med frafall i skolen er bekymringsfull. Disse medlemmer registrerer at de største ufordringene knyttet til frafall ligger i yrkesfaglig utdanning. Disse medlemmer påpeker at mangelfull tilgang på lærlingplass utgjør en del av årsaken. Videre har virkninger av finanskrisen ført til en reduksjon i antall lærlingbedrifter. Disse medlemmer viser til at en økning i lærlingtilskuddet vil gjøre det mer attraktivt å ta inn lærlinger, og slik styrke elevers rett til fullførelse av sin videregående utdanning innen yrkesfag. Disse medlemmer fremmer med dette følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget med forslag om at lærlingtilskuddet økes betydelig. Saken legges frem senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010."
Disse medlemmer viser til at det er utstrakte problemer med bråk og uro i norske klasserom. Disse medlemmer viser også til at det er store problemer med mobbing, noe som kan føre til psykiske lidelser hos barn og unge. Disse medlemmer mener det er et behov for en langt sterkere tverrfaglig innsats for å ta tak i disse problemene, og at skolehelsetjenesten spiller en vesentlig rolle i denne forbindelse. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor skolehelsetjenesten styrkes med 18 mill. kroner.
Disse medlemmer ønsker at kommunene skal få større frihet til å bestemme hvor mye innbyggerne skal betale i kommunal inntektsskatt, etter at staten har dekket kostnader knyttet til grunnleggende velferdstjenester, og viser til forslag fremmet i Dokument nr. 8:123 (2002–2003). Fritt kommunalt skattøre innebærer blant annet at ulike kommuner vil kunne fylle ulike nisjer og innbyggerne får langt større påvirkningsmulighet når det gjelder skattenivå enn i dag. Disse medlemmer mener innbyggernes interesse for lokalpolitikken vil kunne øke markant med fritt skattøre, og rekrutteringsgrunnlaget til aktiv lokalpolitisk deltagelse vil bli vesentlig styrket. Disse medlemmer ser også på fritt kommunalt skattøre som et ledd i få større konkurranse mellom kommunene om arbeidskraft, næringsvirksomhet og investeringer.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre fritt kommunalt skattøre, under forutsetning av at det innføres en direkte statlig behovsstyrt finansiering av grunnleggende velferdstjenester."
Disse medlemmer har gjennom en årrekke satt fokus på behovet for fornyelse og avbyråkratisering av Norge. Disse medlemmer har gjentatte ganger fremmet en rekke forslag om økt konkurranseutsetting, utfordringsrett, reduksjon av rapporteringskrav og skjemavelde. Offentlig sektor handler tjenester og varer for om lag 300 mrd. kroner hvert år, og disse medlemmer mener det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk flere elektroniske verktøy og med det eksponere det offentliges forespørsler for flere mulige leverandører. Til tross for at det har vært en utvikling på dette området de siste årene, mener disse medlemmer utviklingen bør gå raskere. Disse medlemmer foreslår derfor at det stilles krav til kommunesektoren om å ta i bruk elektroniske konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) i løpet av 2011, gjennom at deler av innbyggertilskuddet vurderes holdt tilbake dersom det ikke følges opp. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til forslag fra Fremskrittspartiet fremmet i Innst. 2 S (2009–2010).
Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen i statsbudsjettet for 2010 foreslår å bevilge penger til områder med særlige utfordringer i forhold til negative levekår og som skal gå til å forebygge denne negative utviklingen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i budsjettforslaget foreslår en bevilgning på 43 mill. kroner til satsingen i Groruddalen, mens ingen andre byer tildeles slike midler, noe som ikke står i forhold til Regjeringens egne tidligere løfter om å bidra også andre steder. Etter disse medlemmers syn burde det også blitt bevilget tilsvarende midler til andre byer, etter de samme kriteriene som for Groruddal-satsingen. Disse medlemmer viser her til at Bergen kommune har utarbeidet en levekårsrapport som viser at enkelte utsatte områder i Bergen har tilsvarende utfordringer som i Groruddalen.
Disse medlemmer vil derfor oppfordre Regjeringen til å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 med forslag om også å bevilge penger til andre norske byer som har tilsvarende utfordringer som Groruddalen har.
Disse medlemmer vil for øvrig vise til disse medlemmers merknader til hvert enkelt kapittel.
Disse medlemmer har merket seg at økt kapasitet innen kriminalomsorgen har ført til økt behov for helsetjenester. Disse medlemmer vil peke på at innsatte i fengsler har høyere sykelighet, både når det gjelder somatisk og psykisk sykdom. Opptil 90 pst. av de innsatte har et rusproblem og mange er psykisk syke. Disse medlemmer har merket seg at økt inntak i fengslene før valget førte til økt fengselsfaglig bemanning finansiert fra Justisdepartementet, men at dette ikke ble fulgt opp tilsvarende i forhold til helsefaglige ressurser fra Helse- og omsorgsdepartementet. Disse medlemmer vil understreke at fengselshelsetjenesten ofte starter prosesser med utredning og behandling i forhold til de innsattes helseproblemer, men at dette arbeidet gjerne avbrytes når den innsatte løslates. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av utstrakt samarbeid mellom fengselshelsetjenesten og de innsattes hjemkommuner og samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke fengselshelsetjenesten ytterligere og vil bevilge 10 mill. kroner til dette arbeidet.
Disse medlemmer mener videre det er behov for å utrede fengselshelsetjenesten nærmere og viser til forslag fremmet i Innst. 11 S (2009–2010), jf. Prop. 1 S (2009–2010), med Tillegg 3, som lyder:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en egen sak som avklarer fengselshelsetjenestens rolle og blant annet vurderer forhold som interkommunalt samarbeid, samarbeid med spesialisthelsetjeneste, kompetansebehov og kompetanseutvikling, samt forskning på helsetjeneste i fengsler."
Disse medlemmer var imot innføringen av suppleringsstønad for innvandrere uten opptjente pensjonsrettigheter, jf. Innst. O. nr. 56 (2004–2005), Ot.prp. nr. 14 (2004–2005), Besl. O. nr. 49 (2004–2005).
Disse medlemmer mener innbyggere uten opptjente pensjonsrettigheter ikke skal ha særskilte ordninger, men må forholde seg til sosiale ytelser slik øvrige innbyggere må ved manglende arbeids- eller pensjonsinntekter. Disse medlemmer mener denne ordningen må avvikles og posten overføres til kommunene gjennom innbyggertilskuddet for å veie opp behovet for økte utbetalinger til sosialhjelp. Disse medlemmer viser til svar på spm. 365 av 20. oktober 2009 fra Finansdepartementet der det fremkommer at det tilløper nye mottakere fra januar 2010 kostnadsberegnet til 23 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til merknad vedrørende kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år, fra Fremskrittspartiets fraksjon i arbeids- og sosialkomiteen i Innst. 15 S (2009–2010) og til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010 hvor kap. 667 post 70 er redusert med 330 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å oppheve Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommuneopplegget for 2010 baserer seg på regjeringen Stoltenberg II sitt inntektssystem for kommunesektoren, innført i 2009. Da inntektssystemet ble behandlet, tok Høyre flere initiativ for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren for å sikre et mer forutsigbart, enkelt og rettferdig inntektssystem. Disse medlemmer viser til at Regjeringen imidlertid valgte å vedta et system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene. Ettersom systemet avviker betydelig fra Høyres alternativ, viser disse medlemmer til at det er svært komplisert å fremme vårt alternative system på alle områder.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Høyre mener at målet fortsatt bør være 50 pst., og at det kommunale skattøre burde ha vært satt høyere som følge av dette, ettersom grunnlaget gjennom inntektssystemet nå er endret, og forslag om høyere skattøre vil ha andre fordelingsmessige virkninger enn under det tidligere systemet. Disse medlemmer vil derfor vise til hovedtrekkene i sitt alternative inntektssystem og begrense forslaget til å foreslå å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene.
Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det skaper et viktig grunnlag for at kommunene kan føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Høyre vil derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2010 er et nøkternt og stramt opplegg som vil kreve omstilling og kutt fra kommunenes side. Den økonomiske balansen som Regjeringen i sin første regjeringserklæring varslet at kommunene skulle oppnå, er lenger unna enn noen gang. Om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet innenfor denne rammen, må de effektivisere driften og fokusere på å få mer kvalitet i tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter under kontroll, voksende inntekter, og som var økonomisk i stand til å sette av mer enn 3 pst. til fremtidige investeringer og utrygge tider. Nå opplever kommunesektoren (utenom Oslo) for første gang et negativt driftsresultat som betyr behov for kutt og omstilling. Disse medlemmer mener Regjeringen ikke gjør nok for å bistå kommunene i den vanskelige situasjonen eller for å dempe den forventningskrisen den har skapt. Tvert om mener disse medlemmer at Regjeringen fortsetter å gi inntrykk av at handlingsrommet i kommunene er større enn det som er realiteten.
Disse medlemmer mener det er behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større ansvar. Høyre vil derfor gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og mer robuste kommuner. Nedleggelse av fylkeskommunen, stimulans til kommunesammenslåing, en reduksjon i antallet fylkesmannsembeter, samt å begrense fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll og klager på saksbehandling, vil være en del av denne reformen.
Disse medlemmer viser til at velferdssamfunnet står overfor store utfordringer. Vi trenger nyskapning og nytenkning i offentlig sektor for å sikre varig velferd. Disse medlemmer mener nye løsninger for drift og en aktiv og moderne arbeidsgiverpolitikk er påkrevd dersom målene om en god og effektiv offentlig sektor skal nås. Disse medlemmer viser blant annet til en skremmende vekst i sykefravær og antallet uføre. Stadig flere faller utenfor arbeidsmarkedet. Veien ut av arbeidslivet er for kort, og veien tilbake er blitt for lang. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S. (2009–2010) som viser at det ved utgangen av 2008 var om lag 578 000 personer med helserelaterte ytelser. Dette er en økning på vel 2 pst. i forhold til utgangsnivået i 2007. Antallet tapte årsverk grunnet uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad, rehabilitering, nedsatt arbeidsevne, arbeidsledighet (helt og delvis) og ordinære tiltak økte med 25 000 til 595 000 årsverk fra 2007 til 2008. Det var først og fremst et økt antall arbeidsledige og økt sykefravær som bidro til denne økningen. Målt som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder økte antall tapte årsverk med 0,3 prosentpoeng til 18,6 pst. i 2008. Disse medlemmer viser til at sykefraværet er høyest i helse- og sosialtjenester (9,6 pst). Dette rammer i stor grad kommunesektoren.
Disse medlemmer vil vise til at Høyre har lagt frem et budsjett for ny vekst og trygge bedrifter, et løft for utdanning og forskning og et krafttak på samferdsel. Disse medlemmer vil for øvrig vise til Høyres alternative budsjett.
Disse medlemmer mener at tidsramme for innfasing av full likebehandling mellom offentlige og private barnehager på fem år er for lang tid og viser til Høyres alternative budsjett.
Disse medlemmer har merket seg at en endring av tilskuddssatsen midt i et driftsår, slik det er foreslått for 2010, er uheldig. To ganger tidligere, 1. mai 2004 og 1. august 2005, ble finansieringsgraden av de private barnehagene endret i løpet av driftsåret. Erfaringene er entydig negative. Oppjustering fra 1. august vil bety at hver enkelt kommune med private barnehager må beregne kommunalt driftstilskudd for hver barnehage to ganger i stedet for én. Systemet rundt utmåling av tilskudd til private barnehager er som kjent meget komplisert. En endring av tilskuddssatsen midt i et driftsår vil medføre dobbel ressursbruk – i kommunene, i barnehagene og hos fylkesmennene. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen Innst. 2 S (2009–2010) der det foreslås en lov om at endringene gjøres gjeldende fra 1. januar og at det settes av 114 mill. kroner til dette.
Disse medlemmer er særlig overrasket over at Regjeringen endrer forutsetningene for ordningen med tilskudd til særlige ressurskrevende tjenester, og at kuttet i ordningen i tillegg gis tilbakevirkende kraft. Disse medlemmer viser til at ordningen ble innført under Bondevik II-regjeringen, og har hatt tverrpolitisk oppslutning. Disse medlemmer ber Regjeringen om å følge nøye med på hvilke konsekvenser den generelle innstrammingen vil få, men også konsekvensene som oppstår av at kuttet får tilbakevirkende kraft.
Disse medlemmer viser til statistikk fra SSB og KOSTRA som viser at dekningsgraden, det vil si årsverk (eksklusive fravær) i brukerrettede tjenester pr. mottaker i gjennomsnitt i alle kommunene var 0,44 i 2005, 0,45 i 2006 og 0,46 i 2007. I 2008 har den vært stabil på 0,46 årsverk. Disse medlemmer merker seg at økningen i antallet ansatte i sektoren dermed holder seg stabilt i forhold til økningen i antallet brukere, og at hver enkelt med andre ord ikke får mer omsorg enn tidligere. Disse medlemmer mener noen av bemanningsutfordringene best løses med økt satsing på kompetanse, og ved at utdannelse skal lønne seg. Dette er også bakgrunnen for at Høyre har gått inn for et kompetanseløft i pleie- og omsorgssektoren og en kompetansepott for utdanningsgruppene i offentlig sektor.
Disse medlemmer mener at fysioterapitjenesten er et viktig behandlings- og rehabiliteringstilbud som kan bidra til bedre mestring i hverdagen og tilbakeføring til arbeidslivet. Ventetiden for fysioterapibehandling er lang i mange kommuner, og det er behov for å styrke tilbudet for å sikre pasientene raskere helsehjelp. Representanter for Høyre fremmet våren 2007 et forslag om å avvikle dagens krav om avtaler med kommuner eller RHF som vilkår for trygderefusjon. Hensikten med forslaget var å sikre raskere og bedre tilgang til behandling for pasientene ved å utnytte ledig kapasitet hos fysioterapeuter som ikke har avtaler med kommunen. Samtidig ville dette fått en slutt på uryddige forhold i forvaltningen av disse ordningene. Disse medlemmer støtter ikke den omleggingen av finansieringsordning for fysioterapeuter som Regjeringen har innført, fordi dette verken løser problemene med ventetid eller uryddige forhold i bransjen.
Disse medlemmer viser til det er innført en vaksine mot livmorhalskreft i barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn fra og med skoleåret 2007/2008. Disse medlemmer vil understreke at helsemyndighetene må ha gode systemer for fortløpende å vurdere virkninger og bivirkninger av vaksinen. Videre må det foretas en evaluering av vaksinens virkninger, samt effekt på overlevelse og livskvalitet når det foreligger empirisk grunnlag for dette. Vaksinering må baseres på samtykke fra foreldre eller foresatte, og det må gis grundig og objektiv informasjon om vaksinens potensielle helsegevinst, samt usikkerhet knyttet til effekt og bivirkninger.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 47 (2008–2009) har fremlagt et forslag til samhandlingsreform i helsetjenesten. Forslagene følges i liten grad opp med konkrete bevilgninger, noe som forsinker nødvendig utvikling av tjenestene. Regjeringen har foreslått 885 mill. kroner til økt aktivitet i helseforetakene på kap. 732 fordelt på postene 74–77. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det øremerkes 300 mill. kroner av denne bevilgningen til samhandlingstiltak og utvikling av desentraliserte helsetilbud i hele landet, for å sikre fortgang i reformarbeidet. Denne bevilgningen skal sammen med bevilgningen til samhandlingstiltak i kommunene legge til rette for å utvikle helsetilbud i samarbeid mellom kommuner og helseforetak. Det vises til Innst. 11 S (2009–2010) fra helse- og omsorgskomiteen.
Disse medlemmer viser til en økning i bevilgningene i Regjeringens forslag til budsjett på over 200 mill. kroner til det statlige barnevernet. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen legger føringer på kommunenes frie inntekter der de blant annet forutsettes brukt til 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Administrasjonen i Bufetat økte med 40 pst. (200 årsverk) i perioden 2004 til 2007, mens antallet årsverk i tilbudet til barna i familievernet, fosterhjemstjenesten, barnevernsinstitusjoner og hjemmebaserte barnevernstiltak økte med kun 69 årsverk i samme periode. Det er et økende behov for plasseringer i det statlige barnevernet, men denne økningen må også sees i sammenheng med ressurssituasjonen i det kommunale barnevernet og samarbeidet mellom kommunalt og statlig barnevern. I FAFO-rapport 2009: 41 fremgår en del urovekkende indikasjoner på et stadig dårligere forhold mellom ansatte i første- og andrelinjetjenesten, og det pekes på en rekke utfordringer som må løses for å få et velfungerende nivådelt barnevern.
Disse medlemmer mener tidlig og rask innsats av høy kvalitet i førstelinjetjenesten vil bidra til færre omsorgsovertakelser, færre akuttplasseringer og at betydelig færre barn og unge risikerer en barndom stadig på flyttefot mellom ulike tiltak og omsorgsløsninger. Disse medlemmer mener det derfor er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i dette budsjettet. Disse medlemmer vil støtte den økningen Regjeringen legger opp til i barnevernet. Men i Høyres alternative budsjett velges det å omprioritere til kommunene 100 mill. kroner av bevilgningene til det statlige barnevernet for å ruste opp førstelinjetjenesten. Det vises til Innst. 14 S (2009–2010) fra familie- og kulturkomiteen.
Disse medlemmer viser til at flere kommuner nå deltar i en prøveordning med stemmerett for 16-åringer. Disse medlemmer er imot denne ordningen, blant annet fordi den bryter med prinsippet om at retten til å stemme og muligheten til selv å stille til valg skal henge sammen.
Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 250 fra Høyres finansfraksjon der det fremkommer at det foreløpige anslaget for den statlige kostnaden for prosjektperioden 2010–2013 vil være mellom 4 og 5 mill. kroner. I 2010 er det anslått et behov på om lag 1,1 mill. kroner. I tillegg kommer kostnadene for den enkelte kommune. Disse medlemmer vil redusere bevilgningen til prøveordningen med en tilsvarende sum.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at kommunene er den viktigste leverandøren av grunnleggende velferdstjenester i samfunnsfellesskapet. Dette krever en forutsigbar og god kommuneøkonomi. Staten bør i hovedsak styre gjennom rammer, slik at kommunenes handlefrihet øker og lokaldemokratiet styrkes. Kommuneøkonomien må stå i forhold til de oppgavene kommunene skal løse. Statens krav til kommunenes rapporteringssystem må forenkles. Fellesmidlene må i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting, og byråkratiet utover det nødvendige må reduseres. Dette medlem mener at dialogen mellom Regjeringen og KS må videreutvikles, og det må arbeides for å gjøre konsultasjonsordningen mer forpliktende. Inntektssystemet må sikre forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingsmønsteret og gode velferdstjenester i alle kommuner.
Dette medlem mener at det interkommunale samarbeidet må styrkes. På flere områder kan interkommunalt samarbeid medføre både bedre tjenester, mer robuste og interessante fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk. God demokratisk styring må sikres også der man velger interkommunalt samarbeid. Flere kommuner kan ha nytte av å slå seg sammen. Slike prosesser må primært stimuleres ut fra gode lokale samarbeidsløsninger med fokus på lokaldemokrati, gode tjenester til innbyggerne og velfungerende enheter. Frivillighet må legges til grunn for kommunesammenslåinger.
Dette medlem viser til at Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2010 er et stramt opplegg som ikke øker kommunenes handlingsrom i særlig grad. Dette medlem viser til at kommunesektoren (utenom Oslo) har et negativt driftsresultat som reduserer handlingsrommet kraftig. Regjeringen har skapt forventninger som kommunene ikke kan innfri med den rammen som legges til grunn i statsbudsjettet for 2010.
Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet fra kr 835 000 til kr 865 000, og redusere kompensasjonsgraden fra 85 pst. til 80 pst. for ressurskrevende tjenester i 2010. Dette rammer en svært sårbar gruppe. Dette medlem viser til at Regjeringen ikke varslet innstramming i ordningen i kommuneproposisjonen for 2010, og at KS heller ikke har blitt varslet om dette i sine konsultasjonsmøter med departementet. Endringen betyr en ekstraregning til kommunene på ca. 300 mill. kroner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett beholder ordningen med en kompensasjonsgrad på 85 pst. og innslagspunkt på kr 835 000. Dette medlem mener at dette er nødvendig for å ivareta hensyn til forutsigbarhet for kommunene, og for å ivareta behovene til de innbyggerne som har behov for ressurskrevende tjenester.
Dette medlem viser til at etter opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble avsluttet i 2008, er det i dag et dokumentert et behov for 2 800 tilrettelagte boliger for psykisk syke. Mange av disse er bostedsløse, og dette svekker deres mulighet til å nyttiggjøre seg helsetilbudet. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås videre øremerking av midler til psykisk helse både i sykehusene og i kommunene, som til sammen utgjør omkring 6 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i en flertallsmerknad i Innst. S nr. 345 (2008–2009) Kommuneproposisjonen for 2010, ble Regjeringen bedt om å vurdere hvorvidt kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms bør kompenseres for forskjellene i sats for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet mellom kommunene innenfor tiltakssonen. Etter en helhetlig vurdering har Regjeringen foreslått at Nord-Norge- og Namdalstilskuddet til kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms styrkes med om lag 10 mill. kroner i 2010. Styrkingen gjennomføres ved at satsen for de syv kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms økes i forhold til de øvrige kommunene i Nord-Troms.
Flertallet mener at dette er en god økning til kommunene i Nord-Troms.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at Regjeringen fremdeles legger opp til en svært urimelig forskjellsbehandling mellom Finnmark- og Nord-Troms-kommunene som inngår i tiltakssonen. Disse medlemmer kan ikke se noen faglig begrunnelse for denne inkonsekvente politikken, og forventer at Regjeringen retter opp i dette. Tiltakskommunene i Nord-Troms utgjør et historisk fellesskap som står overfor sammenlignbare utfordringer med finnmarkskommunene, noe som også må komme til uttrykk gjennom inntektssystemet og fastsettelse av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innebærer likebehandling av kommunene i tiltakssonen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen i forrige periode avviklet den kommunale selskapsskatten. Disse medlemmer mener at kommunal selskapsskatt er en viktig forutsetning for at det skal lønne seg for kommunene å legge til rette for næringsutvikling. Når denne skatten nå skal overføres til staten, vil ikke kommunene lenger ha noe igjen økonomisk for å legge til rette for nye arbeidsplasser. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette arbeide for at deler av selskapsskatten igjen tilfaller kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten lokalt. Selskapsskatten er et viktig incitament for kommunene for å legge til rette for lokalt næringsliv, og dermed også levende lokalsamfunn. Disse medlemmer vil vise til Høyres alternative budsjett der det foreslås at deler av den kommunale selskapsskatten beholdes lokalt. I 2010 beløper dette seg til 9,2 mrd. kroner. Disse medlemmer vil for øvrig vise til Høyres generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det i et lite land som Norge er tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer, stat og kommune. Disse medlemmer vil derfor avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå, og fordele oppgavene mellom de to resterende forvaltningsnivåene og fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen skrinlegge regionsreformen og legge frem en sak der fylkenes oppgaver fordeles mellom stat og kommune. Saken legges frem til behandling for Stortinget i løpet av 2010."