Det foreslås bevilget 1 037,214 mill. kroner for 2010, mot 819,553 mill. kroner i saldert budsjett for 2009.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen viderefører og styrker den særlige satsingen på målrettede tiltak mot fattigdom med 1 028,6 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010. Sammen med økningen i folketrygdens minsteytelser har dette gitt en økning i inntektene og bedring i levekårene for mange med lave inntekter.

Flertallet mener at for å bekjempe fattigdom og utjevne sosiale og økonomiske forskjeller, kreves det både en langsiktig og kortsiktig innsats. Godt utbygde offentlige velferdsordninger bidrar til økonomisk og sosial trygghet. Det må tas grep for å forebygge fattigdom blant nye generasjoner og iverksettes tiltak som kan bidra til å redusere fattigdom og bedre situasjonen for de som er rammet.

Arbeid er det viktigste virkemiddelet for å bekjempe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Flertallet understreker viktigheten av et bredt forebyggende perspektiv på fattigdom, ikke minst i arbeidet for å bekjempe fattigdom blant barn. Forebyggende innsats gjennom oppvekstmiljø og utdanningssystem er sentralt.

Flertallet viser til at Regjeringen la frem handlingsplan mot fattigdom sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007. Handlingsplanen inngår i en samlet politikk for sosial utjevning, inkludering og fattigdomsbekjempelse. Handlingsplanen er fulgt opp i statsbudsjettet for 2008 og 2009, og i forslaget til statsbudsjett for 2010. Flertallet viser til at det er iverksatt tiltak som er rettet inn mot at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid, for at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg og for å bedre levekårene for de vanskeligst stilte.

Flertallet viser til at Fordelingsutvalget har utredet årsaker til økonomiske forskjeller og kommet med forslag til tiltak innenfor et bredt spekter av politikkområder, blant annet innen oppvekst og utdanning (NOU 2009:10). Utvalget har lagt vekt på tiltak som bidrar til å forhindre at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom går i arv. Flertallet avventer oppfølgingen av utvalgets utredning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen har senket ambisjonene betraktelig når målsettingen om å avskaffe fattigdommen nå er endret til en langt mer passiv holdning om å forhindre økt fattigdom. Disse medlemmer viser til tidligere trygdeoppgjør hvor Fremskrittspartiet har foreslått økninger og til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 som ville ført til et bedre helsetilbud og bedre økonomi for mange av de dårligst stilte. Regjeringens budsjettforslag mangler etter disse medlemmers mening en helhetlig og sammenhengende politikk for å begrense fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at Regjeringen følger opp vedtak gjort av et bredt sammensatt storting, for å styrke tiltakene mot fattigdom. Det er imidlertid grunn til å påpeke at satsningen kunne vært mer målrettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker også på at det ikke finnes allment aksepterte resultatmål for fattigdomssatsningen, eller allment aksepterte definisjoner av hva fattigdom er og derved hvordan en kan løse utfordringene fattigdom innebærer. Det registreres at fattigdomsmålet i realiteten måler inntektsforskjeller, noe som gjør det vanskelig å oppnå målsettingene i fattigdomspolitikken, og bidra til reell hjelp for mange som i dag lever i fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at i Høyres alternative statsbudsjett for 2010 legges det opp til en rekke ulike tiltak som er ment å treffe fattige, for at disse på denne måten skal ha muligheten til å komme ut av den vanskelige situasjon. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader, hvor det gjengis at fattigdomsinnsatsen i Høyres alternative budsjett innebærer en samlet styrking på om lag en halv milliard kroner, sammenlignet med Regjeringens budsjettforslag, fordelt på 13 ulike tiltak.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter de tiltak som Regjeringen presenterer som fattigdomsrettede tiltak i statsbudsjettet for 2010, med unntak av forslaget om helhetlig skoledag og gratis leksehjelp til alle. Dette medlem vil påpeke at en generell velferdsordning som skal være obligatorisk for alle, ikke kan kalles noe målrettet fattigdomstiltak, og at det heller ikke tidligere har vært presentert som det, verken fra nåværende eller tidligere regjeringer. Dette medlem avsetter midler i sitt alternative statsbudsjett til frivillig leksehjelp i regi av frivillige organisasjoner og/eller kommuner, men definerer ikke det som et målrettet fattigdomstiltak.

Dette medlem mener at Regjeringens fattigdomssatsing i statsbudsjettet (med det nevnte unntak) er positiv, men at satsingen med stor fordel kan ytterligere styrkes. Dette medlem viser til følgende målrettede fattigdomstiltak som inngår i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2010, i tillegg til de forslag Regjeringen selv har fremsatt:

• Rusforebygging/rusbehandling – 110 mill. kroner.

• Fritaksordning for tannbehandling, sosialhjelpmottakere og deltakere i kvalifiseringsprogram (HOD) – 80 mill. kroner.

• Lavere egenandeler for medikamentell behandling, lavinntektsgrupper (HOD) – 150 mill. kroner.

• Økte sosialhjelpssatser (KRD) – 170 mill. kroner.

• Styrking av barnevernet (BLID) – 125 mill. kroner.

• 750 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne (AID) – 68 mill. kroner.

• Økt engangsstønad til 60 000 kroner ved fødsel og adopsjon (BLID) – 145 mill. kroner.

• Styrke tiltaksordninger for barn og unge i bysamfunn (BLID) – 20 mill. kroner.

• Styrking av Husbankens boligsosiale handlingsprogram (KRD) – 50 mill. kroner.

• Styrking av tilskuddsordninger for tiltak mot gjeldsproblemer, arbeidstrening og sosial inkludering (AID) – 15 mill. kroner.

• Inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene og SFO (KD) – 35 mill. kroner.

• Ekstrabevilgning til tiltak for å begrense frafall i videregående skole (KD) – 25 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen understreker betydningen av kompetanse og kvalitetsutvikling av sosiale tjenester i kommunene.

Komiteen understreker viktigheten av at de særskilte midlene til kompetanse- og utviklingstiltak for å bidra til at personer som oppholder seg i hospits og andre midlertidige botilbud, kan få tilbud om varig bolig, videreføres innenfor tilskudd til boligsosialt arbeid i 2010.

Post 62 Kvalifiseringsprogrammet

Komiteen viser til at kvalifiseringsprogrammet evalueres i regi av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Frischsenteret, og det foreligger nå en første delrapport fra følgeevalueringen. Det er svært viktig at brukernes erfaringer blir tatt hensyn til og at alle sikres et godt nok individuelt tilpasset tilbud. Derfor må erfaringene og de utfordringene som påpekes i rapporten inn i det videre arbeidet med å utvikle kvalifiseringsprogrammet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av at kvalifiseringsprogrammet nå skal tas i bruk i hele landet. Dette er et sentralt virkemiddel for å bidra til at personer som ikke har eller har svært begrensede ytelser i folketrygden, og som står i fare for å komme i en passiv situasjon preget av levekårsproblemer, kommer i arbeid og aktivitet og får en fast ytelse.

Flertallet viser til at interessen for programmet er stort og viktigheten av at ordningen blir brukt aktivt. Det er avgjørende at kvaliteten i de individuelle oppleggene er gode og tilpasset den enkeltes behov og utfordringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under denne posten og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kvalifiseringsprogrammet ble gradvis innført fra og med høsten 2007, og at det ved utgangen av 2008 var 4 133 personer som deltok i programmet. 175 hadde gjennomført det, og 160 søkere fikk avslag på søknadene.

Disse medlemmer har merket seg uttalelser fra daværende statsråd, Bjarne Håkon Hanssen, som uttalte i april 2008 til Adressa.no.: "Kvalifiseringsprogrammet er veldig, veldig viktig for meg. Det er det viktigste virkemiddelet vi har i fattigdomsbekjempelsen". Han uttalte videre at han skulle "avskaffe det fenomenet at folk lever av sosialhjelp" og at "høsten 2009 skal Regjeringen måles på hva vi har fått til".

Disse medlemmer vil påpeke at deltakelse i programmet forutsetter at man har fått arbeidsevnen kartlagt. Videre skal det vurderes om tett og koordinert bistand er hensiktsmessig, og om Nav-kontoret kan tilby tilpasset program.

Disse medlemmer vil vise til at da Stortinget vedtok ordningen, ble det presisert at det er spesielt viktig med god kvalitet i avklarings- og oppfølgingstjenestene. Og alle deltakerne skulle ha rett til individuell plan.

Disse medlemmer vil videre vise til Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008, jf. Dokument 1 (2009–2010), hvor det fremgår at det i liten grad kan dokumenteres at programmet er gjennomført i tråd med intensjonene.

Disse medlemmer har videre merket seg at Riksrevisjonen, jf. Dokument 1 (2009–2010) har bl.a. avdekket følgende forhold:

• Fire av åtte besøkte Nav-kontorer har ikke gjennomført arbeidsevnevurderinger før deltagerne fikk vedtak om kvalifiseringsprogrammet. Manglende kompetanse til å foreta slike vurderinger oppgis av mange som årsak.

• Seks av åtte kontorer har liten eller ingen dokumentasjon på oppfølging av deltakerne.

• Ingen av kontorene kan dokumentere at valgte tiltak var individuelt tilpasset deltakernes behov.

• De som hadde foretatt vurderingen av arbeidsevnen, kunne ikke gi tilfredsstillende dokumentasjon på at tiltakene var i samsvar med vurderingen.

• Seks av åtte kontorer kan ikke dokumentere at individuell plan er tilbudt deltagerne.

• Ifølge Riksrevisjonen gir saksbehandlere generelt inntrykk av tett kontakt med – og god informasjon om – de enkelte brukerne, men dette kan ikke dokumenteres.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har lyktes så langt med å nå målsettingene med kvalifiseringsprogrammet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av, og ber Regjeringen sørge for, at det enkelte Nav-kontor sikres den tilstrekkelige kompetanse slik at brukerne kan føle seg trygge på at det blir iverksatt tiltak som er individuelt tilpasset deltakernes behov, og at alle deltakere blir tilbudt individuell plan.

Disse medlemmer mener dette vil være en forutsetning for om man skal kunne lykkes med å nå intensjonen med kvalifiseringsprogrammet.

Disse medlemmer har støttet innføringen av kvalifiseringsprogrammet, men mener at mottakere av økonomisk sosialhjelp skal tilpliktes å delta i programmet dersom dette er mulig. De som på grunn av alder eller sykdom ikke kan delta skal vurderes for trygdeytelser. Kvalifiseringsprogrammet kan etter disse medlemmers mening bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Posten er allerede styrket med flere tiltaksplasser og personellressurser, men kvalifiseringsprogrammet bør slik disse medlemmer ser det ikke føre til økte stønadsutbetalinger. Med bakgrunn i dette har Fremskrittspartiet kuttet post 62 med 615,2 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte

Komiteen vil understreke viktigheten av det treårige nasjonale forsøket med å finne frem til gode modeller som sikrer personer som soner fengselstraff kontinuitet, integrerte tjenesteforløp og tettere individuell oppfølging i overgang fra fengsel til frihet. Det skal prøves ut metoder for å gjøre innsatte som har rett til kvalifiseringsprogram, motivert til å benytte seg av programmet ved løslatelse. Forsøket med tettere individuell oppfølging i overgang fra fengsel til frihet må ses i sammenheng med andre tiltak rettet mot innsatte. Regjeringen foreslår som oppfølging av St.meld. nr. 37 (2007–2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding), og innføring av en tilbakeføringsgaranti, å styrke kriminalomsorgen med 17 mill. kroner i 2010, jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Justis- og politidepartementet.

Komiteen viser til at det er opprettet en egen nettside for økonomi og gjeld og at det er etablert en økonomirådstelefon i regi av Arbeids- og velferdsforvaltningen. Komiteen understreker betydningen av å synliggjøre og øke tilgjengeligheten til tjenesten og for ytterligere å styrke kompetansen blant ansatte med ansvar for økonomisk rådgivning.

Komiteen mener det er viktig å ha gode oppfølgings- og hjelpetiltak overfor vanskeligstilte som kan føre til at flere mestrer hverdagslivet.

Komiteen ser det også som en fordel at frivillige organisasjoner deltar i dette arbeidet.

Frivillig arbeid kan også drives av tidligere innsatte hvor likemannsarbeidet er en viktig faktor.

Komiteen viser til at organisasjoner som blant annet "WayBack" gjør en viktig innsats i forhold til å gi løslatte en meningsfylt tilværelse etter endt soning. Komiteen mener at for å lykkes med dette arbeidet har de løslattes mulighet til å komme i arbeid stor betydning, og at samarbeidet med frivillige sektor derfor bør styrkes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) er et femårig forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten og har som formål å styrke samarbeid og kobling mellom praksis, utdanning, forskning og brukere samt å styrke praksisbasert forskning og kunnskapsbasert praksis. Flertallet understreker betydningen av dette arbeidet. Flertallet viser til at forsøket evalueres av Nordlandsforskning. En første delrapport fra evalueringen foreligger, og tilbakemeldinger her vil bli brukt for å videreutvikle forsøket.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den store og målrettede aktiviteten som tilskuddsordningene under denne posten har utløst, særlig i større bykommuner, både når det gjelder oppfølgingstjenester i bolig, tiltak overfor personer med gjeldsproblemer og tiltak overfor utsatte barn og unge. Dette medlem viser også til initiativ både fra stiftelsen Fattig-Norge og fra Forbrukerrådet når det gjelder etablering av lavterskel gjeldsrådgivningstjenester som supplement til den viktige tjenesten kommunene er pålagt å utføre. Dette medlem mener at tilskuddsposten bør styrkes ytterligere, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2010 hvor det foreslås å styrke posten med 10 mill. kroner. Innenfor den rammesummen flertallet har fastsatt, finner dette medlem rom for å styrke posten ytterligere med 10 mill. kroner, med til sammen 20 mill. kroner. Dette medlem vil derfor fremme forslag om at bevilgningen under kap. 621 post 63 settes til 195,94 mill. kroner, som er 20 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Post 64 Lokale fattigdomstiltak (ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommunene er viktige aktører i fattigdomsarbeidet og at den beste utformingen av politikken for å forebygge og bekjempe fattigdom således gjøres i kommunene, i samsvar med de lokale ressurser som finnes i næringsliv, frivillighet, etc. I Høyres alternative statsbudsjett for 2010 opprettes det derfor en egen post til lokale tiltak, med et samlet bevilgningsforslag på 45 mill. kroner, som inngår i Høyres samlede innsats mot fattigdom i 2010.

Innsatsen har tre konkrete tiltak:

• Snu i døra – arbeidstrening for unge sosialhjelpsmottagere: 15 mill. kroner.

• Inn på tunet – lavterskel arbeidstrening for utsatte grupper: 15 mill. kroner.

• Barne- og ungdomstiltak i kommunene: 15 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for at unge mennesker ikke føres ut i en passiv stønadstilværelse, men heller raskt gis en mulighet til å komme ut i jobb, utdanning eller egnet oppfølging fra velferds- og helsevesen. Prosjektet Snu i døra i Klepp kommune er et eksempel på lokalstyrt tiltak innrettet mot ungdom som oppsøker sosialkontoret, og som umiddelbart gis adgang til arbeidstrening, kvalifisering og arbeidsevneavklaring. Disse medlemmer vil peke på at dette tiltaket supplerer Kvalifiseringsprogrammet, ettersom det er innrettet mot en målgruppe som skiller seg fra Kvalifiseringsprogrammet. Klepp kommunes erfaringer med Snu i døra viser at en meget høy andel av dem som starter opp i programmet, har overgang til ordinært arbeid, utdanning eller annen kvalifisering. Kun en liten andel fortsetter å motta sosialhjelp. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, hvor det foreslås å bruke 15 mill. kroner til kommunale prosjekter med arbeidstrening for unge sosialhjelpsmottagere.

Disse medlemmer er opptatt av at det skal finnes gode tiltak for mennesker som befinner seg langt utenfor arbeidsmarkedet, og som har lav sannsynlighet for å komme ut i ordinær jobb. Det å ha et arbeids- og aktivitetstilbud er i seg selv et poeng for mange mennesker med psykiatriske lidelser eller mennesker med rusavhengighet. Disse medlemmer viser til prosjekter som "Inn på tunet", som gir rusavhengige og mennesker med psykiatriske lidelser dagsopplevelser og aktivitetstilbud, som både er positivt i hverdagen og som har god, helsemessig effekt. Høyre ønsker å styrke denne typen tiltak. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, hvor det bevilges 15 mill. kroner til "Inn på tunet".

I Høyres fattigdomsopplegg legges det sterk vekt på å gi barn og unge fra vanskeligstilte familier, best mulig anledning til å delta i hverdagsaktiviteter. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke tiltak som rettes mot unge fattige, for å forhindre at fattigdom går i arv og for å sørge for at barn og unge fra vanskelige kår, rekrutteres til miljøer preget av rusavhengighet og kriminalitet. Det vises til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, hvor det foreslås bevilget 20 mill. kroner til lokale fattigdomstiltak for barn og unge.

Post 70 Frivillig arbeid

Komiteen viser til det viktige arbeidet frivillige organisasjoner og private stiftelser driver for å nå viktige samfunnsmål.

Komiteen mener at ulike typer mestringstiltak kan ha god effekt på rusavhengige og psykisk syke, men at denne typen tiltak også kan ha positiv virkning på andre personer som ønsker seg aktivitets- og arbeidstrening, men som ikke mestrer terskelen til vanlige arbeidsmarkedstiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag under denne posten og slutter seg til forslaget. Flertallet vil sikre frivillighetens uavhengighet og mangfold, øke kunnskapen om frivillighetens betydning i samfunnet og legge til rette for en bedre koordinering av frivillighetspolitikken mellom ulike statlige etater. Flertallet er av den oppfatning at frivillige aktører kan presentere nye løsninger på velferdsutfordringene i samfunnet og understreker at ideelle organisasjoner er viktige bidragsytere med stor kompetanse og engasjement i velferdstilbudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å styrke det frivillige arbeidet som retter seg mot fattigdom, ulike lavterskeltilbud, arbeidstrening og sosial trening.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke Regjeringens forslag med ytterligere 4 mill. i sitt alternative statsbudsjett for 2010.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2010 hvor ordninger som for eksempel "Inn på tunet" styrkes.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser en stor verdi i det arbeidet som ulike frivillige aktører yter for å skape arenaer for inkludering og mestring. Dette medlem vil styrke dette ytterligere, og viser til forslag i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2010 om å øke bevilgningen under denne posten med 5 mill. kroner. Hensyn tatt til flertallets vedtak om rammesum, finner dette medlem rom for ytterligere å styrke denne bevilgningen med 5 mill. kroner, det vil si til sammen 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette medlem fremmer forslag om at bevilgningen under kap. 621 post 70 settes til 58,648 mill. kroner, som er 10 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under denne posten og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å støtte pensjonistforeningenes arbeid for at pensjonistenes rettigheter skal være en del av vår naturlige velferdsutvikling og øker posten med 500 000 kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2010. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere endringer i fordelingen av midler til de forskjellige organisasjonene spesielt med tanke på å bedre driftsgrunnlaget til de mindre organisasjonene.