Det foreslås bevilget 27 579 mill. kroner for 2010.

Komiteen viser til at ordningen med arbeidsavklaringspenger etter planen skal erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra og med 1. mars 2010. Arbeidsavklaringspenger skal gis til personer som har fått sin arbeidsevne redusert med minst halvparten. Det vil samtidig bli laget overgangsordninger for å sikre at ingen mottakere går vesentlig ned i ytelse.

Komiteen viser til at Regjeringen har besluttet at ordningen med arbeidsavklaringspenger skal innføres fra 1. mars 2010. Komiteen vil understreke at hensynet til brukerne må ivaretas ved innføringen. Komiteen vil vise til Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover, der det kommer frem at arbeidsevnevurderingene skal legges opp bredt og at etaten skal innhente nødvendig kompetanse utenfra, som for eksempel ergoterapitjenester. Den endelige vurderingen, som blant annet skal bygge på innhentet informasjon og avklaring, skal gjøres av Nav-kontoret.

Komiteen mener det er viktig med økt fokus på å få flere tilbake til arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reformen om arbeidsavklaringspenger innføres fra 1. mars 2010.

Disse medlemmer har vært kritisk til at dette tiltaket har blitt utsatt i to anledninger, men er nå tilfreds med at det endelig ser ut til å komme på plass.

Disse medlemmer forventer at Regjeringen og direktoratet har lagt til rettet for at etaten er sikret nødvendig kompetanse slik at brukerne kan føle seg trygge på å få den hjelp som er nødvendig.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 28 (2008–2009) i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 4 (2007–2008).

Disse medlemmer viser til at arbeidsavklaringspenger innføres parallelt med nye arbeidsverktøy som behovsprøving, arbeidsevnevurdering og aktivitetsplaner, og disse medlemmer forutsetter at en slik endring skal føre til en mer helhetlig og tettere oppfølging av brukerne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener sammenslåingen av trygdeytelsene til en ny ordning vil skape en mer fleksibel bruk av ytelse og tiltak for den som trenger hjelp, og slik vil det følge opp en av hovedintensjonene i Nav-reformen med større individorientering og mer skreddersøm. Endringen legger arbeidslinjen til grunn i langt større grad enn dagens tre ordninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre minner om at Høyre tidligere har foreslått at vedtakslengde skal inngå i lovteksten og at reglene for sanksjoner og meldeperiode skulle strammes inn. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknader i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover.

Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres forslag om å innføre en ordning med skattekreditt for å sikre at det lønner seg å gå fra trygd til arbeid, samt til Høyres alternative statsbudsjett for 2010 hvor det foreslås å øke minstefradraget slik at skatten på lavere inntekter reduseres.