Det foreslås bevilget 37 513,406 mill. kroner for 2010, mot 32 614,928 mill. kroner i saldert budsjett for 2009.

Komiteen viser til at sykefraværet ligger betydelig over det som ble satt som målsetting da IA-avtalen ble inngått første gang i 2001. Målsettingen i IA-avtalen er en reduksjon i sykefraværet på 20 pst. frem til utgangen av 2009 sammenliknet med nivået i 2. kvartal 2001.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, understreker at selv om målsettingen ikke er nådd, har likevel avtalen bidratt til et mer målrettet og forpliktende samarbeid om helse, miljø og sikkerhet (HMS) på mange arbeidsplasser.

Flertallet peker på at gode inntektssikringsordninger ved sykdom er et viktig velferdsgode.

Flertallet viser til at det samtidig fortsatt må være en svært sentral målsetting for partene i arbeidslivet og myndighetene å få redusert sykefraværet, særlig lengre sykefravær. All erfaring viser at sannsynligheten for å støtes ut av arbeidslivet, og oppleve lengre perioder med trygd som inntektssikring, øker ved langvarig sykefravær. Det er derfor svært viktig å fortsette innsatsen for å redusere sykefraværet, først og fremst av hensyn til den enkelte arbeidstaker.

Komiteen viser til betydningen av den kommende forhandlingen om en ny IA-avtale, og betydningen den har for en videreføring av det systematiske arbeidet for å forebygge sykefravær, inkludere flere og motvirke utstøting fra arbeidslivet.

Komiteen støtter at Regjeringen vil opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen. Komiteen viser til at drøftingene om en ny IA-avtale er forlenget, blant annet for å finne frem til bedre oppfølging av sykefravær, og at Regjeringen har innledet drøftinger om en ny IA-avtale slik at denne kan gjelde fra 1. mars 2010.

I dette arbeidet må de tre delmålene ivaretas.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Regjeringen i forslag til omgrupperinger i statsbudsjettet for 2009 har lagt frem et forslag som innebærer en økning på 3,2 mrd. kroner til sykelønn ut over det som tidligere har vært lagt til grunn. Flertallet antar at utviklingen kan ha sammenheng med virkningene av finanskrisen, men understreker at dette er en utvikling som ikke kan fortsette.

Flertallet viser til at fordelingen av sykefraværet på diagnosegrupper i 4. kvartal 2003–2008 viser at om lag 34–36 pst. av sykefraværstilfellene og om lag 40–44 pst. av tapte dagsverk skyldes muskel- og skjelettlidelser. Psykiske lidelser utgjør om lag 12–13 pst. av tilfellene og 17–18 pst. av tapte dagsverk. Fordelingen av sykefraværet på diagnosegrupper er uendret de siste årene. Flertallet mener derfor at det må settes inn spesifikke tiltak overfor disse diagnosene og i de sektorer som har hatt høyt fravær og høy overgang til uføretrygd. Videre understreker flertallet at det bør legges vekt på tiltak overfor de sektorer som nå har hatt særskilt høy økning i sykefraværet.

Flertallet viser til at en faglig ekspertgruppe skal vurdere mulige administrative tiltak knyttet til for eksempel sykmeldingspraksis og oppfølgingen av den sykmeldte. Partene i IA-avtalen er invitert til å delta i en referansegruppe for dette arbeidet. Flertallet har også merket seg at partene vil vurdere ulike modeller for arbeidsgivers finansiering av sykelønnsordningen og at dette forutsettes å skje innenfor en forutsetning om budsjettnøytralitet.

Komiteen vil understreke viktigheten av å få ned sykefraværet. Tall fra Nav viser at jo lenger arbeidstakere er sykmeldt, jo større er sjansen for at de aldri kommer tilbake til arbeidslivet. Sett i et slikt perspektiv er sykefraværet en av de viktigste inngangsportene til trygdeordningene. Dagens høye sykefravær rammer både enkeltmennesker og samfunnet, som må bruke ressurser på å betale folk for å være syke fremfor å bruke midlene på andre ordninger.

Komiteen mener en ny IA-avtale må være langt mer forpliktende enn dagens ordning.

Komiteen konstaterer at det nytter å sette i verk tiltak mot høyt sykefravær, men at altfor få bedrifter er inkludert i IA og enda færre benytter seg aktivt av virkemidlene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringens forslag til bevilgninger under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det trygdefinansierte sykefraværet økte med hele syv pst. fra i fjor til i år, og at det ventes å øke med ytterligere én pst. neste år. Staten må bruke om lag 32,8 mrd. kroner på sykefravær i 2010, noe som er en økning på hele 4 mrd. kroner sammenliknet med i år. En utvikling som bekymrer disse medlemmer sterkt.

Disse medlemmer vil videre vise til at mange blir uføretrygdede eller sykmeldte av psykiske lidelser uten å ha fått rett behandling.

Disse medlemmer viser videre til oppslag i Aftenposten den 7. november 2009, hvor Folkehelseinstituttet mener at legens sykmeldingspraksis kan gjøre dem sykere.

Disse medlemmer støtter Folkehelseinstituttet på dette området, og mener det vil være helt avgjørende at man finner frem til gode tiltak som kan føre til endringer av legenes sykmeldingspraksis.

Disse medlemmer er opptatt av den store belastningen det medfører å stå i helsekø, både fysisk og økonomisk for den enkelte, men også for den sykes familie og arbeidsgiver.

Disse medlemmer vil derfor vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 som gir en betydelig økning av bevilgningene til helseforetakene for å få bort helse- og rehabiliteringskøene og få folk ut i produktivt arbeid igjen. En slik økning vil etter disse medlemmers syn få ned utbetalinger av sykepenger.

Disse medlemmer er kjent med at partene er i gang med å forhandle om en ny IA-avtale og har store forventninger til at en ny IA-avtale skal gi økt reduksjon av sykefraværet.

Disse medlemmer viser til spørsmål nr. 366 til Finansdepartementet vedrørende hvilken innsparing som ligger i et redusert sykefravær på 7,5 pst.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010, hvor kap. 2650 post 70 reduseres med 2 460 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at for å kunne forsvare dagens dyre sykelønnsordning, må det tas kraftige virkemidler i bruk for å få ned sykefraværet. Disse medlemmer er åpne for å vurdere andre virkemidler dersom sykefraværet ikke går ned.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at blant andre følgende tiltak vil bidra til en reduksjon i sykefraværet: Friskmeldingsdato inn i sykmeldingsblanketten, gradert sykmelding skal være den regelmessige form for sykmelding, tidligere aktivisering i sykelønnsperioden, økt bruk av attføringsmidler i sykepengeperioden samt en ansvarliggjøring av legenes rolle.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, hvor det foreslås flere målrettede tiltak for å redusere sykefraværet.

Etter beregninger fra Finansdepartementet anslås det at disse tiltakene har en effekt i forhold til sykepengeutgiftene. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, hvor bevilgningen på kap. 2650 etter et moderat anslag på redusert sykefravær i 2010, settes ned med 400 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sin generelle merknad i kap. 3.5 angående utformingen av en ny IA-avtale og effektive tiltak for å kunne oppnå den ønskede reduksjonen i sykefravær, samt raskere tilbakevending til arbeidslivet.

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slår fast at arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen skal opprettholdes. Flertallet er av den oppfatning at det er mulig å lage et arbeidsliv som gjør at den enkelte arbeidstaker kan stå i jobb og dermed redusere utgiftene til trygd.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at utviklingen i sykepengeutgifter aktualiserer spørsmålet om å innføre økonomiske virkemidler i sykepengeordningen for å bidra til bedre måloppnåelse, men gjennomført slik at arbeidsgivere og arbeidstakere som bidrar til samarbeidet om et inkluderende arbeidsliv ikke får berørt sine rettigheter. Regjeringens omtale av sykefraværet i Prop 1 S (2009–2010) viser at det er fortsatt er et betydelig problem at mange av de dialogmøtene som skulle vært holdt henholdsvis etter 12 uker og 6 måneder av sykefraværet, ikke avholdes. Dette er beklagelig, all den tid sykefraværet stiger markant, og dialogmøtene er ment å være et viktig redskap for å få sykefraværet ned. Som et tiltak for å få opp antallet dialogmøter ønsker dette medlem å innføre en betinget rett for arbeidsgivere til å fortsatt belaste folketrygden med 100 pst. av sykepengeansvaret i perioden etter at det første dialogmøtet skal være avholdt etter 12 uker, men under forutsetning av at dette faktisk er gjennomført. Tilsvarende ønsker dette medlem at retten til 100 pst. dekning av sykepenger fra folketrygden beholdes av arbeidstaker etter 6. måned, betinget av at Arbeids- og velferdsetaten faktisk har avholdt dialogmøtet, eller arbeidstaker har gjort etaten oppmerksom på at slik innkalling ikke er kommet innen rimelig frist. Dersom det er åpenbare grunner til at dialogmøtene ikke må avholdes, skal retten fortsatt være ubetinget for arbeidsgiver/arbeidstaker. Dersom betingelsene for fortsatt rett ikke er til stede, ønsker dette medlem å sette ned folketrygdens dekningsansvar til 90 pst, inntil pliktene for hhv. arbeidsgiver og arbeidstaker er oppfylt. Samtidig vil dette medlem styrke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 25 mill. kroner for å forbedre oppfølgingen av sykmeldte, herunder øke ressursbruken på dialogmøter etter 6. måned. Det understrekes at arbeidsgivere og arbeidstakere som bidrar til at dialogmøtene holdes i henhold til intensjonen bak IA-arbeidet, fortsatt vil beholde full rett til å velte sykepengeutgiftene over på fellesskapet via folketrygden.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

I

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide og fremme et forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folketrygden i perioden etter 12. uke gjøres betinget av at dialogmøte etter 12. uke er avholdt, og rapport fra dette innsendt Arbeids- og velferdsetaten. Dersom betingelsen ikke er oppfylt, avkreves arbeidsgiver et medvirkningsansvar på 10 pst. i denne perioden, frem til dialogmøtet er avholdt. I tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig, skal en se bort fra dette kravet."

II

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide og fremme et forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folketrygden i perioden etter 6. måned gjøres betinget av at arbeidstaker har deltatt på dialogmøte etter 6. måned, eller at arbeidstaker har gjort Arbeids- og velferdsetaten oppmerksom på at innkalling til møtet ikke er mottatt innen en nærmere angitt frist. Dersom betingelsen ikke er oppfylt, avkreves arbeidstaker et medvirkningsansvar på 10 pst. i denne perioden, frem til dialogmøtet er avholdt med arbeidstakers tilstedeværelse. I tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig, skal en se bort fra dette kravet."

Dette medlem mener at en slik økonomisk sanksjon vil medføre at antall dialogmøter som avholdes vil øke betydelig, noe som medfører færre sykepengedøgn og lavere utbetalinger fra folketrygden. På denne bakgrunn mener dette medlem at det kan være grunnlag for å sette ned bevilgningen under kap. 2650 post 70 med 200 mill. kroner, og fremmer forslag om at bevilgningen under denne posten settes til 32 640 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 hvor man foreslår en reduksjon i post 71 med 150 mill. kroner som en konsekvens av at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 vil føre til at også flere selvstendig næringsdrivende vil stå i arbeid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil nok en gang påpeke behovet for å sidestille næringsdrivendes trygderettigheter i forbindelse med graviditet og fødsel med arbeidstakernes rettigheter. Dette vil være et fremskritt for en aktiv næringspolitikk, og et viktig likestillingstiltak.

Dette medlem viser til behandlingen av Prop. 1 L (2009–2010), jf. Innst. 4 L (2009–2010), hvor det er fremmet lovforslag om at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. januar 2010 skal ha rett til:

• 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G).

• 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G).

• 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G).

På dette grunnlag foreslår dette medlem å øke bevilgningen under kap. 2650 post 71 med 15 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, til 1 985 mill. kroner.

Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m.

Komiteens flertall, alle unntatt medlem fra Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under denne posten og slutter seg til forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens arbeid for å legge forholdene bedre til rette for de som står i en vanskelig omsorgssituasjon og på den annen side sikre at omsorgsyterne beholder sin tilknytning til arbeidslivet. Flertallet viser til at Regjeringen om kort tid vil legge frem en lovproposisjon med forslag til tiltak for å bedre yrkesaktives muligheter for å kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknaden ovenfor om likestilling av selvstendig næringsdrivende og arbeidstakeres trygderettigheter i forbindelse med graviditet og fødsel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti anerkjenner det store omsorgsansvaret som foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne har, og mener at samfunnet skal gjøre det som er mulig for å tilrettelegge for at foreldre over tid kan bære dette ansvaret. I dag opplever foreldre som er avhengig av omsorgspenger at denne ytelsen står nominelt uforandret over lang tid, også når andre trygdeytelser reguleres.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at personer som har mottatt denne ytelsen i mer enn tolv måneder bør ha rett til at ytelsen indekseres i henhold til den årlige prosentvise vekst i folketrygdens grunnbeløp.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem at bevilgningen under kap. 2650 post 72 settes opp med 16,8 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til 586,8 mill. kroner.