Utgifter fordelt på kapitler:
(i 1 000 kr) |
Kap. | Betegnelse | Regnskap
2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag
2010 | Pst. endr.
09/10 |
41 | Stortinget | 882 050 | 902 470 | 927 500 | 2,8 |
42 | Ombudsmannsnemnda
for Forsvaret | 4 641 | 5 300 | 5 800 | 9,4 |
43 | Stortingets ombudsmann
for forvaltningen | 40 124 | 42 300 | 47 300 | 11,8 |
44 | Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste | 7 784 | 7 670 | 8 100 | 5,6 |
51 | Riksrevisjonen | 393 763 | 420 400 | 446 700 | 6,3 |
| Sum kategori 00.40 | 1 328 362 | 1 378 140 | 1 435 400 | 4,2 |
Bevilgningene omfatter lønns- og driftsutgifter til
Stortinget, Ombudsmannsnemnda for Forsvaret, Stortingets ombudsmann
for forvaltningen, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste og Riksrevisjonen. Forslaget er i samsvar
med forslag oversendt fra Stortingets administrasjon.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag
2010 |
1 | Driftsutgifter,
kan nyttes under post 70 | 639 542 | 682 000 | 735 800 |
32 | Kjøp av leiligheter,
kan overføres | 64 537 | 10 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 49 577 | 59 920 | 40 600 |
70 | Tilskudd til partigruppene | 127 394 | 139 300 | 138 000 |
72 | Tilskudd til Det
Norske Nobelinstitutts bibliotek | 1 000 | 1 100 | 1 400 |
73 | Kontingenter, internasjonale
delegasjoner | | 10 150 | 11 700 |
| Sum kap. 41 | 882 050 | 902 470 | 927 500 |
Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten
i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale
parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes
godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift
av Stortinget.
Foruten de konstitusjonelle oppgavene ivaretas Stortingets
internasjonale aktiviteter gjennom besøksutvekslinger til og fra
Norge. Stortinget ønsker også å bidra til demokratiutvikling og styrke
parlamentenes rolle i nye demokratier.
Det er en viktig målsetting for Stortinget å
dokumentere og sikre at dokumentasjonen av Stortingets konstitusjonelle
og administrative virksomhet blir bevart på en hensiktsmessig og rasjonell
måte for gjenfinning til samtidig og fremtidig bruk. Det er et mål
å vedlikeholde og videreutvikle de servicemessige, tekniske og administrative
tjenester, systemer og installasjoner på Stortinget.
Budsjettet for 2010 er foreslått økt med 45,5 mill.
kroner i forhold til regnskap 2008, og 25 mill. kroner i forhold
til budsjett for 2009. Kap. 41 blir ikke tilført midler fra den
sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en
viss lønnsreserve i budsjettet.
Posten omfatter lønn og godtgjørelser for stortingsrepresentanter
og ansatte, samt utgifter til Stortingets kjøp av varer og tjenester.
Posten omfatter også utgifter til reiser og deltakelse i faste internasjonale
parlamentarikerforsamlinger. Utgifter til trykking av Stortingets
publikasjoner, drift av Stortingets bibliotek og arkiv, samt vedlikehold
og drift av bygninger og Stortingets tjenesteboliger inngår i denne
posten. Stortinget skal i 2010 være vertskap for OSSEs hovedforsamling.
Det planlegges gjennomføring av handlingsplan for informasjons-
og teknologistrategien. Strategien gjelder for perioden 2009–2012.
Her budsjetteres kjøp av teknisk utstyr, fornyelse og
videreutbygging av Stortingets IKT-anlegg, kjøp av kunst, ombyggingsarbeider,
større vedlikeholdsarbeider mv. i Stortingets bygningsmasse. Ferdigstillelse
av ENØK-tiltak, kjøling, brannutbedringer, nye systemer i stortingssalen og
utbedring av alunskader nevnes spesielt for 2010.
Posten omfatter Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater.
Tilskuddet til hver stortingsgruppe avhenger av partiets representasjon på
Stortinget. Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe
samt et tillegg per stortingsrepresentant. I valgår er totalbeløpet
for gruppetilskudd noe høyere, da grupper som eventuelt reduserer
antall representanter ved valget, får beholde den opprinnelige støtten
ut året.
Dette er en post der kontingentene til Nordisk Råd,
OSSE og IPU føres.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag
2010 |
1 | Salgsinntekter | 6 792 | 5 840 | 6 000 |
03 | Leieinntekter | 2 358 | 2 410 | 2 500 |
40 | Salg av leiligheter | | 40 000 | |
| Sum kap. 3041 | 9 150 | 48 250 | 8 500 |
Under dette kapitlet budsjetteres blant annet salgsinntekter
og leieinntekter. Salgsinntektene kommer stort sett fra kafeteriaene.
Komiteen registrerer
at budsjettframlegget for 2010 er auka med berre 2,8 pst. jamført
med saldert budsjett for 2009; frå 902,5 til 927,5 mill. kroner.
Det tilsvarande talet for 2000 var derimot 493,3 mill. kroner. Komiteen merkar
seg at Stortingets budsjett dimed har auka med nær 90 pst. over
ein tiårsperiode. To saker i dette tidsrommet har særleg påverka
veksten i løyvingane: auka overføringar til partigruppene i tråd med
innstillinga frå det såkalla Brørby-utvalet og etablering av komitéhuset
i Akersgata 18. Komiteen meiner at Stortinget sitt
budsjett no har kome på eit nivå som gjer den relativt avgrensa
budsjettauken neste år rimeleg og forsvarleg.
Komiteen viser til at Stortinget
har endra retningslinene for bruk av tilskot til stortingsgrupper
og uavhengige representantar, jf. Innst. 36 S (2009–2010). Endringa
inneber at grensa for eit halvt opposisjonstilskot vert senka frå
tre til to representantar. Komiteen viser til brev
frå Presidentskapet til både finanskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen,
dagsett 18. november 2009, der det endra regelverket tilseier ein
auke i løyvinga til kap. 41, post 70 Tilskudd til partigruppene
på 1 015 000 kroner.
Komiteen gjer framlegg om at
denne auken vert dekka inn gjennom ein tilsvarande reduksjon i løyvinga
på kap. 41 Stortinget, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010), jf. Prop.
1 S (2009–2010) hvor partiet foreslo å kutte 30 mill. kroner i kap.
41 post 70. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets
merknader i finansinnstillingen.
Disse medlemmer viser videre
til Stortingets behandling av Innst. 36 S (2009–2010) hvor Stortingets
flertall endret retningslinjene for tilskudd til partigruppene,
slik at grensen for halvt opposisjonstilskudd ble senket fra 3 til
2 representanter. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
var imot denne endringen.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at Høyre reduserer offentlig administrasjon og byråkrati med
om lag 1 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett. Denne type
effektivisering må også gjelde for Stortinget. Høyre foreslo derfor et
kutt på 10 mill. kroner på Stortingets budsjett i sitt alternative
budsjett. Dette medlem henviser til Høyres merknader
ved behandlingen av Innst. 2 S (2009-2010), jf. Prop.1 S (2009–2010) i
finanskomiteen.
Komiteen har ingen
fleire merknader, og sluttar seg til budsjettframlegget med dei
endringane som er tilrådde ovanfor.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2008 | Saldert budsjett
2009 | Forslag
2010 |
1 | Driftsutgifter | 4 641 | 5 300 | 5 800 |
| Sum kap. 42 | 4 641 | 5 300 | 5 800 |
Ombudsmannsnemnda skal bidra til å sikre de allmennmenneskelige
rettigheter for Forsvarets personell, og ved sitt arbeid søke å
medvirke til å effektivisere Forsvaret. Nemndas formann benevnes
som Ombudsmannen for Forsvaret. Personellet i Forsvaret kan bringe
inn alle typer saker for Ombudsmannen, dersom de mener seg urettmessig
behandlet av Forsvarets ordinære forvaltningsorganer. Antall henvendelser
til Ombudsmannen er økende, og de fleste henvendelser løses på "lavnivå".
Antall henvendelser fra vernepliktige og tjenestemenn innenfor det som
kan rubriseres som "rådgivende funksjon", har fortsatt hatt en økende
tendens, det samme har henvendelser fra personellorganisasjonene. Ombudsmannen
merker et økende antall henvendelser fra personell i Heimevernet.
Saker av prinsipiell karakter, eller som har
særlig allmenn interesse, forelegges nemnda etter forberedelse av
Ombudsmannen.
Som ledd i tilsynet med tjenesteforholdene i Forsvaret
foretar Ombudsmannsnemnda rutinemessige befaringer. Medlemmer av
Forsvarets ombudsmannsnemnd er også medlemmer av Ombudsmannsnemnda
for sivile vernepliktige. Utgifter vedrørende sistnevnte nemnd dekkes også
over kapittel 42.
Av nemndas melding for 2008 framgår at det samlede
klageantall er stabilt, men noe varierende fra år til år. Stadig
flere saker løses gjennom veiledning ved besøk ved avdeling eller
per telefon. Disse sakene registreres ikke som klagesaker.
Klagesakene knytter seg i hovedsak til spørsmål vedrørende
utsettelse av førstegangstjeneste, utsettelse av øvelser, økonomiske
ytelser som bostøtte, sosial stønad, økonomisk erstatning, befalets
rettigheter, tjenesteuttalelser mv.
Forslaget til økning i budsjettet for 2010 skyldes arbeid
med fornyelse og oppgradering av elektronisk sikringsutstyr samt
forbedring av fysisk sikring av lokalene.
Komiteen viser til
forslaget til budsjett for Ombudsmannsnemnda for Forsvaret for 2010.
Komiteen har ikke ytterligere
merknader og støtter forslaget.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag
2010 |
1 | Driftsutgifter | 40 124 | 42 300 | 47 300 |
| Sum kap. 43 | 40 124 | 42 300 | 47 300 |
Som Stortingets tillitsmann skal Sivilombudsmannen
føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir
begått urett eller feil mot den enkelte borger. Ombudsmannen skal
også bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.
Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og
behandling av klager fra enkeltpersoner. Ombudsmannen tar også opp
saker av eget tiltak, og foretar inspeksjoner og besøk.
For å styrke og for å få bedre kontroll med
forvaltningens saksbehandling og rettsanvendelser må ombudsmannen
sørge for tilstrekkelig bemanning, enkle og gode rutiner og et tilfredsstillende
arbeidsmiljø. Ombudsmannen ser det som nødvendig og ønskelig å opprettholde
et høyt nivå på utadrettede og egne tiltak.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag
2010 |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 947 | | |
| Sum kap. 3043 | 947 | | |
Komiteen viser til
forslaget til budsjett for Stortingets ombudsmann for forvaltningen
for 2010. Komiteen har ikke ytterligere merknader og
støtter forslaget.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag
2010 |
1 | Driftsutgifter | 7 784 | 7 670 | 8 100 |
| Sum kap. 44 | 7 784 | 7 670 | 8 100 |
EOS-utvalget skal kontrollere både den sivile overvåkingstjenesten,
den militære etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten (EOS-tjenestene).
Kontrollutvalgets oppgaver er å føre regelmessig tilsyn med den
virksomhet som tjenestene utfører, undersøke alle klager og på eget
initiativ ta opp saker og forhold som utvalget ut fra formålet finner
det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet.
Utvalgets faglige virksomhet styres av hva som fremkommer
gjennom inspeksjonsvirksomheten og av de signalene Stortinget gir
ved behandlingen av utvalgets årsmeldinger.
Utvalget vil i 2010 fortsette arbeidet fra 2009 med
å utvikle systematiske prosjektrettede undersøkelser som arbeidsmetode,
som et supplement til den løpende inspeksjonsvirksomheten. Behovet
skyldes hovedsakelig økt kompleksitet pga. teknologiutviklingen
og økt samarbeid mellom tjenestene. Utvalget ønsker å styre ressursbruken
i sekretariatet til de saker og undersøkelser utvalget anser er
relevante og av prinsipiell betydning. I dag blir en stor del av
ressursene i sekretariatet brukt til arbeid med store og tunge enkeltsaker.
Utvalget vil også arbeide aktivt for å opprettholde samarbeidet
med kontrollmyndigheter og relevante fagmiljøer både internasjonalt
og i Norge.
Utvalget vil i løpet av 2010 måtte skifte ut
det meste av sitt graderte (Tempest-sikret) dataanlegg som er over
10 år gammelt, samt deler av det ugraderte dataanlegget.
Komiteen viser til
budsjettforslaget. Komiteen har merket seg at EOS-utvalget
over tid har behov for å styrke sin stab noe for å sikre kompetanse
med hensyn til nye teknologiske utfordringer. Komiteen har
ellers ingen merknader og slutter seg til forslaget.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag
2010 |
1 | Driftsutgifter | 393 763 | 420 400 | 446 700 |
| Sum kap. 51 | 393 763 | 420 400 | 446 700 |
Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og
veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt
og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig
måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, jf.
riksrevisjonsloven § 1.
Riksrevisjonen kan også etter avtale påta seg
revisjons-, kontroll- og bistandsoppdrag internasjonalt. Stortinget
kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser.
Riksrevisjonen skal bidra til at fellesskapets midler
og verdier blir forvaltet slik Stortinget har bestemt. Dette gjøres
gjennom revisjon, kontroll og veiledning. Resultatet av revisjonen
rapporteres til Stortinget. Riksrevisjonen skal være kompetent,
uavhengig og objektiv.
Riksrevisjonen må ha god kompetanse på alle nivåer
for å møte de forventninger og krav som stilles og må derfor legge
til rette for målrettet kompetanseutvikling. Riksrevisjonen må også ha
fokus på å beholde personell med erfaring og god kompetanse, ha
effektive rekrutteringsprosesser og sikre effektiv bruk av kompetansen
i hele organisasjonen.
Høy kvalitet i arbeidet skal sikres gjennom
en riktig forståelse og bruk av standarder og retningslinjer og
ved å ha tilpassede metoder og gode administrative støttesystemer.
Nye vedtatte internasjonale revisjonsstandarder og
den generelle metodeutviklingen vil derfor kreve en tilpasning av
allerede etablerte revisjonsverktøy.
Riksrevisjonens utviklingssamarbeid med andre land
vil videreføres. Dette er et viktig arbeid for den demokratiske
utviklingen i aktuelle land, men er samtidig ressurskrevende. Riksrevisjonen
ser det fortsatt som et prioritert område å bidra til en bedre global
miljøforvaltning blant annet gjennom å lede EUROSAI-sekretariatet for
miljørevisjon.
Posten omfatter lønnsutgifter og utgifter til
Riksrevisjonens kjøp av varer og tjenester. Lønnsutviklingen i Riksrevisjonen
forventes å følge lønnsutviklingen i staten for øvrig.
I 2010 forventer Riksrevisjonen å doble ressursinnsatsen
til bistandsarbeid i forhold til 2008. Anslaget er imidlertid usikkert.
Riksrevisjonen vil fortsatt satse spesielt på videreutvikling
av IKT-basert revisjonsstøtteverktøy og administrative støttesystemer.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag
2010 |
1 | Refusjon innland | 1 238 | 1 300 | 1 500 |
2 | Refusjon utland | 1 960 | 1 000 | 1 500 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 11 | | |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 4 390 | | |
18 | Refusjon av sykepenger | 4 092 | | |
| Sum kap. 3051 | 11 691 | 2 300 | 3 000 |
Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med
inngått leieavtale med IDI-sekretariatet og oppdrag i utlandet.
Komiteen viser til
forslaget om en bevilgning på 446,7 mill. kroner til Riksrevisjonen
i 2010. Beløpet er en økning på 26,3 mill. kroner i forhold til
budsjettet for 2009.
Komiteen vil understreke Riksrevisjonens
viktige rolle som Stortingets kontrollorgan. Gjennom kontroll, revisjon
og veiledning skal Riksrevisjonen bidra til at fellesskapets midler blir
forvaltet i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Dette
krever høy kompetanse i organisasjonen og at Riksrevisjonen gis
mulighet for å trekke inn spesialkompetanse i enkeltsaker der dette
er ønskelig.
Komiteen vil også peke på betydningen
av gode IKT-systemer og er tilfreds med at Riksrevisjonen fortsetter
satsingen på videreutvikling av sitt IKT-baserte revisjonsstøtteverktøy
og administrative støttesystemer.
Riksrevisjonen har de siste årene satset sterkt
på internasjonalt samarbeid og forventer å doble ressursinnsatsen
til bistandsarbeid fra 2008 til 2010. Komiteen støtter
dette arbeidet.
Komiteen støtter forslaget til
budsjett for Riksrevisjonen for 2010.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at Høyre reduserer offentlig administrasjon og byråkrati med
om lag 1 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett. Denne type
effektivisering må også gjelde for Riksrevisjonen. Dette
medlem viser til at det ble fremmet forslag om kutt på 20 mill.
kroner på Riksrevisjonens budsjett i Høyres alternative budsjett,
og henviser til Høyres merknader ved behandlingen av Innst. 2 S (2009–2010),
jf. Prop. 1 S (2009–2010) i finanskomiteen.