Regjeringens forsvarspolitiske hovedmål er et forsvar
som er i stand til å møte utfordringene i raskt skiftende omgivelser,
og verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Stortinget
behandlet 19. juni 2008 den nye langtidsplanen for Forsvaret for
perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp.
nr. 48 (2007–2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser
og verdier. Stortingets behandling av den nye langtidsplanen viser
at det fortsatt er bred politisk enighet om hovedlinjene i norsk sikkerhets-
og forsvarspolitikk, noe som er viktig i en tid hvor rammebetingelsene
endrer seg raskt.
Forsvaret er et av statens viktigste sikkerhetspolitiske
instrumenter. I en verden i endring vil mye av hovedbegrunnelsen
for Forsvaret være å bidra til det grunnleggende ansvar for å skape sikkerhet
for staten, befolkningen og samfunnet, samt å beskytte og fremme
våre interesser og verdier. Norge står i dag overfor betydelige
utfordringer både i våre nærområder og internasjonalt.
I våre nærområder står vi overfor økende utfordringer
som følge av både vår geopolitiske plassering og våre strategiske
ressursinteresser. Nordområdene er av stor militærstrategisk betydning,
og utfordringer knyttet til ressursforvaltning, uavklarte jurisdiksjonsspørsmål
og miljøfaktorer kan også ha betydning for sikkerhets- og forsvarspolitikken.
Alle disse forholdene bidrar til å øke oppmerksomheten om nordområdene.
Nordområdene er av denne grunn Regjeringens viktigste strategiske
satsingsområde. Dette skal reflekteres også i den videre utviklingen
av Forsvaret. Forsvarets mest sentrale rolle er å bidra til å sikre
norsk suverenitet, og forebygge og håndtere sikkerhetsutfordringer i
våre nærområder, for derigjennom å bidra til ivaretakelse av vår
sikkerhet, interesser, verdier og til regional stabilitet. Dette
tilsier også vekt på nasjonale oppgaver som suverenitetshevdelse
og evne til krisehåndtering, bl.a. gjennom militær tilstedeværelse.
Globaliseringsutfordringene er samtidig det klareste
uttrykk for at norsk sikkerhet og internasjonal sikkerhet i dag
henger meget nært sammen. Som en integrert del av det internasjonale samfunn
må Norge derfor ivareta sine interesser i nært samvirke med andre.
Signifikante norske bidrag til arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet
er ikke bare et supplement til vår nasjonale sikkerhet, men en forutsetning
for å kunne ivareta denne. Ivaretagelsen av våre samlede interesser
og verdier skjer følgelig i dag gjennom Forsvarets aktive deltagelse
både hjemme og ute i fredsoperasjoner i samarbeid med allierte og partnere.
Utfordringene sett under ett krever at Forsvaret må
være i stand til å løse et bredt spekter av oppgaver både hjemme
og ute. Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde, og i samarbeid
med andre nasjonale myndigheter, bidra til å oppfylle følgende forsvarspolitiske
målsettinger:
alene og sammen med
allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser
og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet
press,
gjennom deltagelse i flernasjonale fredsoperasjoner
forankret i et klart og utvetydig folkerettslig grunnlag og internasjonalt forsvarssamarbeid,
bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og
respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra
stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet,
sammen med allierte bidra til kollektivt
forsvar av Norge og andre allierte iht. våre allianseforpliktelser,
og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og
kollektiv sikkerhet,
bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde
liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og
angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.
Langtidsplanen beskriver videreutviklingen og oppbyggingen
av Forsvaret for å oppfylle disse forsvarspolitiske målsettingene.
Forsvaret skal være et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk
virkemiddel. Den operative strukturen skal utvikles og styrkes med
vekt på å kunne bidra til å håndtere utfordringene i nordområdene.
Det skal videre være en god balanse mellom reaksjonsevne og utholdenhet
slik at Forsvaret er best mulig i stand til å håndtere oppgavene
hjemme, samtidig som Forsvaret er engasjert i operasjoner i utlandet.
Forsvarets virksomhet skal fortsatt baseres
på et nært samarbeid med sivile myndigheter og på verneplikten som
et fundament for Forsvaret. Det grunnleggende i langtidsplanen er
økt operativ evne og en balanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang.
Arbeidet med å videreføre langtidsplanen vil fortsatt ha høyeste
prioritet. Planen legger opp til et betydelig økonomisk løft for
Forsvaret i perioden.
Regjeringen vil opprettholde et forsvar som
er forankret i samfunnet, som et grunnlag for å bevare forsvarsviljen
og dermed forsvarsevnen. Personell og kompetanse skal vies stor
oppmerksomhet de kommende år. Forsvaret skal være en attraktiv og
trygg arbeidsplass også i fremtiden. Gjennom personellpolitikken
skal grunnlaget legges for å rekruttere, beholde og videreutvikle både
militære og sivile medarbeidere med høy motivasjon og riktig kompetanse
tilpasset Forsvarets behov og oppgaver. Regjeringen vil i 2010 således
legge stor vekt på å videreføre arbeidet med tiltak som kan bidra
til å ivareta og videreutvikle personellet, også slik at andelen kvinner
i Forsvaret kan øke. Videre skal personell og deres familier gis
nødvendig oppfølging før, under og etter tjeneste i utlandet.
De økonomiske rammene skissert i langtidsplanen
for perioden 2009–2012 innebærer en betydelig satsing på forsvarssektoren.
Det legges opp til en gradvis opptrapping av forsvarsrammen fra
2008-nivået på 31,54 mrd. kroner til et nivå som ligger 800 mill.
2008-kroner høyere.
Saldert budsjett 2009 ga en økning i bevilgningen
til forsvarssektoren. Budsjettet ble styrket med 620 mill. kroner
sammenlignet med saldert budsjett 2008. Av disse var 400 mill. kroner
direkte rettet mot satsinger i langtidsplanen. Dessuten ble budsjettet
til operasjoner i utlandet betydelig styrket sammenlignet med saldert
budsjett 2008, bl.a. for å kunne opprettholde et høyt nivå på de
norske bidragene til operasjonen i Afghanistan. I tillegg ble forsvarsbudsjettet
for 2009 ytterligere styrket ifm. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
for å muliggjøre Norges deltagelse i FN-operasjonen i Tsjad og i
EUs maritime operasjon utenfor Somalia. Regjeringens budsjettforslag
for 2010 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme
på 34 930,9 mill. kroner og en inntektsramme på 1 225,6 mill. kroner.
En grunnleggende forutsetning for den videre omstillingen
av forsvarssektoren vil fortsatt være å omdisponere midler fra lavere
til høyere prioritert virksomhet. En nærmere redegjørelse for de
interne ressursfrigjøringstiltakene, sammen med status for gjennomføringen
– og utfordringer i det videre arbeidet med langtidsplanen for 2009
– 2012 er gitt i pkt. 1.2 i Prop. 1 S (2009–2010) fra Forsvarsdepartementet.
I denne proposisjonens pkt. 1.4 gis det en detaljert
redegjørelse for Regjeringens hovedprioriteringer i 2010 på de ulike
områder og for de enkelte enheter. Det vises bl.a. til at den totale
investeringsrammen er på 9 716,6 mill. kroner og fordeler seg med
7 668,9 mill. kroner til materiellinvesteringer og 2 047,6 mill.
kroner til investeringer i EBA (eiendom, bygg og anlegg).
Proposisjonens pkt. 2 omhandler sikkerhetspolitiske
rammer og norske hovedprioriteringer, og pkt. 3 er det gitt en rapport
for virksomheten og måloppnåelsen i 2008.
I proposisjonens del III er det under pkt. 5
listet informasjonssaker, i pkt. 6 orienteres det om den sektorovergripende
miljøpolitikk og i pkt. 7 om forsvarets oppfølging av § 1a i likestillingsloven.