Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til drøftingene som har vært mellom Regjeringen og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne.

Komiteen viser videre til at partene i trygdedrøftingene har kommet frem til enighet om en økning av folketrygdens grunnbeløp (G) med 2 625 kroner, fra 70 256 til 72 881 kroner fra 1. mai 2009, det vil si med 3,74 pst. Dette innebærer at gjennomsnittlig grunnbeløp øker fra 2008 til 2009 med 4,2 pst.

Komiteen viser til at partene i forbindelse med trygdedrøftingene i 2008 ble enige om en plan for å trappe opp minstepensjonen til enslige minstepensjonister slik at den fra 1. mai 2010 utgjør to ganger grunnbeløpet. Første steg i denne planen var å heve høy sats for særtillegget fra 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2008. Satsen blir deretter trappet videre opp til 97 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2009 og til 100 pst. av grunnbeløpet fra mai 2010. I samsvar med dette har komiteen merket seg at det nå blir gjort framlegg om at den ordinære satsen for særtillegget skal være 97 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2009.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at partene kom til enighet. Resultatet av drøftingene med en økning i gjennomsnittlig grunnbeløp på 4,2 pst. fra 2008 til 2009, opptrappingsplanen og lav prisstigning innebærer at de som får sine ytelser regulert gjennom grunnbeløpet, oppnår en inntektsøkning som gir pensjonistene en utvikling i tråd med Stortingets vedtatte prinsipper om pensjonistenes inntektsutvikling. Flertallet er tilfreds med avtalen om å trappe opp minstepensjonen til to ganger folketrygdens grunnbeløp (G) fra 1. mai 2010 og vil følge opp dette.

Flertallet viser til at minstepensjonen over tid har hatt en særlig sterk realvekst fordi særtillegget er trappet opp over mange år, blant annet ved økningen fra 1. mai 2008. Denne opptrappingen vil fortsette de neste to årene som en følge av opptrappingsplanen for minstepensjonen fra trygdeoppgjøret i 2008. Videre viser flertallet til at pensjonene for ektefeller og samboere har økt sterkere enn grunnbeløpet i perioden 2003–2008. Flertallet vil peke på at trygdeoppgjøret både i 2008 og i 2009, gjennom tillegget for unge uføre og opptrappingsplanen for minstepensjon, totalt representerer en økning som går ut over de generelle tilleggene i lønnsoppgjørene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at retningslinjene for reguleringen av grunnbeløpet slår fast at pensjonistene med folketrygdpensjon skal ha en inntektsutvikling minst på linje med de yrkesaktive. Organisasjonene er opptatt av at "minst på linje med" må bety at enkelte oppgjør må innebære en regulering som ligger noe over utviklingen for yrkesaktive.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at årets trygdedrøftinger ble avsluttet 19. mai 2009, og at det tok over to uker før proposisjonen ble fremmet for Stortinget.

Disse medlemmer vil påpeke at man hadde ønsket at man hadde fått trygdeoppgjøret oversendt Stortinget på et tidligere tidspunkt, slik at komiteen kunne ha fått bedre tid til å behandle en så stor og omfattende sak som trygdeoppgjøret i utgangspunktet er.

Disse medlemmer har merket seg at flertallet i denne innstilling påpeker at trygdeoppgjøret både i 2008 og i 2009, gjennom tillegget for unge uføre og opptrappingsplanen for minstepensjon, totalt representerer en økning som går ut over de generelle tilleggene i lønnsoppgjørene.

Disse medlemmer deler ikke en slik oppfatning og mener dette vitner om et syn hvor man behandler alle pensjonister som en felles gruppe, og avslører at man betrakter pensjon i folketrygden som en sosial ytelse fremfor en opptjent rettighet.

Disse medlemmer vil understreke at man betrakter pensjon i folketrygden som en klar opptjent rettighet.

Disse medlemmer viser til brev fra Landslaget for offentlig pensjonister (LOP) til arbeids- og sosialkomiteen, av 26. mai 2009, hvor det blir påpekt at det ville vært naturlig med større deltakelse i trygdedrøftingene fra de parter som er direkte berørt.

Disse medlemmer er kjent med de endringer som ble gjort for noen år tilbake, og støttet disse endringene ved at det ble åpnet for at flere parter ble involvert i drøftingene.

Disse medlemmer mener likevel at det burde vært lagt bedre til rette for et system som i større grad hadde ivaretatt prinsippet om at trygdedrøftelsene burde vært ført mellom pensjonistorganisasjoner og trygdedes organisasjoner på den ene siden og regjeringen på den andre, og ber Regjeringen legge til rette for at dagens praksis forbedres i samsvar med dette.

Disse medlemmer viser til at den ekstraordinære økningen i minstepensjonen for enslige minstepensjonister i trygdeoppgjøret for 2008 ble finansiert ved å benytte etterslepet fra 2007 for alders-, uføre- og etterlattepensjonister. Etterslepet, det vil si avviket mellom forventet lønnsvekst lagt til grunn i trygdeoppgjøret 2007 og den faktiske lønnsveksten, som var satt til 0,65 pst.

Disse medlemmer mener at dette var et klart brudd på de retningslinjer som Stortinget fastsatte i 2003. Det medførte at landets alders-, uføre- og etterlattepensjonister fikk underregulert sin pensjon med til sammen 1 948 mill. kroner i forhold til om G hadde blitt regulert etter retningslinjene.

Etter disse medlemmers mening blir grunnbeløpet underregulert i forhold til lønnsveksten også i år. Dette fremkommer som et resultat av at reguleringen for 2009 beregnet ut fra etterslep fra 2007, hadde blitt brukt til en ordinær økning av grunnbeløpet i 2008. Det vil si at man har lagt inn et fiktivt overheng for 2009.

Disse medlemmer viser videre til brev av 9. juni 2009 fra Forsvarets Pensjonistforbund, hvor også de oppfatter at årets trygdeoppgjør er en gjentagende underregulering av grunnbeløpet, samt at dette er en urettmessig forskuttering av fremtidig indeksering av pensjoner under utbetaling.

Disse medlemmer deler dette synet.

Disse medlemmer mener derfor at forholdene ved årets oppgjør ligger til rette for et noe høyere tillegg enn Regjeringens anslag for lønnsveksten.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at det gjennomsnittlige grunnbeløpet i folketrygden økes med 5,35 pst. fra 2008 til 2009, slik at grunnbeløpet blir økt med 3 824 kroner fra 70 256 til 74 080 kroner med virkning fra 1. mai 2009.

Disse medlemmer viser til den nedtrappingen av avkortingen for gifte/samboende pensjonister som Fremskrittspartiet fikk fremforhandlet med de daværende regjeringspartier i Stortinget høsten 2002 i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, fra 25 pst. avkorting i 2002 til 15 pst. avkorting i 2005.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av St. meld. nr. 5 (2006–2007) om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007), hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å fjerne avkortingsreglene for gifte/samboende pensjonister slik at alle får 100 pst. grunnpensjon uavhengig av sivilstand innen 2010.

Disse medlemmer viser for øvrig til Representantlovforslag nr. 111 (2008–2009), fremsatt i Odelstingets møte den 10. juni 2009, fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Carl I. Hagen om lov om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (Folketrygdloven), hvor Fremskrittspartiet foreslår å redusere avkortingen fra 15 til 10 pst. med virkning fra 1. mai 2009.

Disse medlemmer mener at all avkorting i gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon skal fjernes.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2009, jf. Innst. S. nr. 335 (2008–2009), hvor man fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for Stortinget om en fjerning av avkortingen av gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2010."

Disse medlemmer mener at den økonomiske hverdagen og levekårene for mange minstepensjonister er vanskelig. Økning i de faste utgiftene, kommunale skatter og avgifter og egenandeler i helsevesenet har, etter den informasjon disse medlemmer mottar, ført til at mange minstepensjonister ikke har anledning til å hente forskrevne medisiner, til å spise middag hver dag eller å ha noen form for atspredelse.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen går inn for å øke minstepensjonen kun for enslige minstepensjonister, og at brorparten av dette løftet ble finansiert ved å underregulere grunnbeløpet i trygdeoppgjøret for 2008.

Etter disse medlemmers syn innebærer dette at det er alders-, uføre- og etterlattepensjonister som må betale regningen ved at disse får en dårligere kjøpekraftutvikling enn hva som er tilfellet for de yrkesaktive.

Disse medlemmer har merket seg at mange av landets minstepensjonister får beregnet sitt særtillegg etter lav sats (74 pst. av grunnbeløpet), og at dette fortsatt skal være gjeldende.

Disse medlemmer konstaterer at en minstepensjonist som er gift med en alderspensjonist som har opptjent en tilleggspensjon på om lag 77 000 kroner, vil få en samlet årlig inntekt som er om lag 10 000 kroner mindre enn hva som er tilfellet for to minstepensjonister som er gift med hverandre.

Disse medlemmer konstaterer at en slik politikk vil føre til at forskjellen mellom enslige minstepensjonister og minstepensjonister som er gift med en alderspensjonist som har liten tilleggspensjonsopptjening, vil øke.

Disse medlemmer vil påpeke at man er fornøyd med at minstepensjonen til enslige minstepensjonister økes, og at det tas sikte på at disse skal få en inntekt tilsvarende 2 G fra 1. mai 2010.

Disse medlemmer anser dette som et lite gjennomslag for Fremskrittspartiets krav, gjennom flere år, om at minstepensjonen må økes til 2 G.

Disse medlemmer mener likevel at det er urettferdig at ikke alle minstepensjonistene skal få nyte godt av en tilsvarende økning i særtillegget.

Disse medlemmer går inn for å øke minstepensjonen til 2 G. Dette gjøres ved at særtillegget økes til 100 pst. av G for alle minstepensjonister.

Disse medlemmer viser for øvrig til Representantlovforslag nr. 111 (2008–2009), hvor Fremskrittspartiet foreslår å øke særtillegget til alle minstepensjonister opp til 2 G, med virkning fra 1. mai 2009.

Disse medlemmer viser til at en enslig minstepensjonist med Fremskrittspartiets forslag vil få en økning i sin inntekt med 11 864 kroner, fra 136 296 til 148 160 kroner.

Disse medlemmer viser videre til at en minstepensjonist som lever sammen med ektefelle som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet vil med Fremskrittspartiets forslag få en økning i sin inntekt med om lag 24 870 kroner per år, i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer har merket seg at organisasjonene i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2007 fremmet krav om en økning av unge uføres tilleggspensjon med 1 pensjonspoeng, fra 3,30 pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjennom flere år har foreslått å øke tilleggspensjonen for unge uføre opp til 4,30 pensjonspoeng.

Disse medlemmer er naturlig nok glad for at man i forbindelse med fjorårets trygdeoppgjør kom frem til enighet om å øke tilleggspensjonen for unge uføre fra 3,30 pensjonspoeng til 3,50 pensjonspoeng, selv om disse medlemmer er langt fra tilfreds med økningen, og mener det er et klart behov for å gi denne gruppen et ytterligere inntektsløft.

Disse medlemmer ønsker å føre en politikk som i større grad fører til redusert fattigdom, og mener derfor det er viktig å gi de unge uføre en verdig inntekt som de kan leve av.

Disse medlemmer viser for øvrig til Representantlovforslag nr. 111 (2008–2009), hvor Fremskrittspartiet foreslår å øke tilleggspensjonen til unge uføre fra 3,50 pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng, med virkning fra 1. mai 2009.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I

Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 74 080 kroner med virkning fra 1. mai 2009.

II

Særtillegget i folketrygden, både lav og ordinær sats, økes til 100 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. mai 2009.

III

Tilleggspensjonen for unge uføre økes fra 3,50 pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng med virkning fra 1. mai 2009.

IV

I statsbudsjettet for 2009 blir det gjort følgende endringer: