Sammendrag
Regjeringen legger i proposisjonen frem plan for utbygging og drift av Goliat-feltet. Goliat ligger om lag 85 km nordvest for Hammerfest og 50 km sørøst for Snøhvitfeltet.
Goliat vil bidra til en videreutvikling av petroleumsvirksomheten i Barentshavet. Etter utbyggingen av Snøhvit vil utbyggingen av Goliat være det største industriprosjektet som noen gang er gjennomført i Nord-Norge. Planlagt produksjonsstart er i 2013, og investeringene knyttet til Goliat er estimert til i overkant av 28 mrd. kroner.
Utbyggingen av Goliat skal gi lokale og regionale ringvirkninger. Regionkontor med driftsfunksjoner skal legges til Hammerfest, helikopterterminal og forsyningsbase skal legges til Hammerfestområdet. Samlet skal dette skape 150–200 direkte arbeidsplasser, og departementet forutsetter i proposisjonen at operatøren følger opp tiltak som vil øke ringvirkningene av utbyggingen.
Oljevernberedskapen for Goliat skal være minst like god som på øvrige deler av norsk sokkel. Utforming av oljevernberedskapen skal behandles av Statens forurensingstilsyn (SFT) når operatøren søker om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for produksjonsboring og drift i henholdsvis 2011 og 2013.
Goliat-feltet vil være omfattet av kvotesystemet for klimagasser og betale CO2-avgift. Energibehovet på Goliat-feltet vil bli dekket av kraft fra land kombinert med en gassturbin på flyteren. Det planlegges for at sentralnettet i Hammerfest-området vil bli styrket i 2017 med forbehold om konsesjonsbehandling.
Det vises i proposisjonen til at ved beslutning om utbygging vil Goliat bli det første oljefeltet i produksjon i Barentshavet, og derved legge til rette for mulige fremtidige tilknytning av andre funn. Utbyggingen vil stimulere til økt interesse for og utforskning av området, siden Goliat kan utnyttes som et feltsenter for mindre funn.
Goliat er i hovedsak et oljefelt, men inneholder også gass. Reservene på feltet er på om lag 174 mill. fat olje, og med en oljepris på dagens nivå utgjør salgsverdien av dette over 60 mrd. kroner. Goliat-utbyggingen er av rettighetshaverne – med dagens forventninger til kostnader, produksjon og oljepris, vurdert til å være marginalt lønnsom. Rettighetshaverne har i utbyggingsplanen tatt forbehold om at de vil vurdere lønnsomheten i prosjektet før de tildeler kontrakter høsten 2009.
Eni Norge AS (Eni) er operatør for feltet – med en eierandel på 65 pst., StatoilHydro Petroleum AS har en eierandel på 35 pst. Oljereservene er av operatøren beregnet til 28 millioner Sm3 olje, som planlegges produsert over en antatt levetid på 15 år. Det vil bli tilrettelagt for tilleggsbrønner som kan øke oljeutvinningen.
De utvinnbare gassreservene er beregnet til om lag 8 milliarder Sm3. I henhold til planen vil gassen i den første fasen bli reinjisert for trykkstøtte, men operatøren forventer at gassen vil bli produsert og solgt på et senere tidspunkt. Salg av gass er identifisert som en mulig tilleggsinntekt. Tidspunktet for oppstart av gassalg er blant annet avhengig av produksjonsforløpet på feltet og etablering av mulige eksportløsninger. I følge planen vil muligheten for eksport gjennom Snøhvitanleggene bli undersøkt.
Operatøren skal senest to år før oppstart av driften på feltet, forelegge en plan for avtak av gass fra Goliat for departementet.
Goliat skal bygges ut med en flytende produksjonsenhet med tilknyttede havbunnsbrønner. Det er valgt en fast forankret flytende enhet, som skal skal tilpasses rådende klimatiske forhold. Innretningen vil tilfredsstille kravene i Barentshavet om at det ikke skal forekomme utslipp av produsert vann til sjø ved normal drift.
Utvinningsgraden for Goliat er anslått til i overkant av 30 pst., som er relativt lav sammenlignet med andre felt på norsk sokkel.
Operatøren har vurdert ulike energiløsninger, herunder kraft- og varmeproduksjon utelukkende basert på turbiner på innretningen, delvis elektrifisering fra land og fullstendig elektrifisering fra land.
Goliat vil ha et samlet energibehov på mellom 90 og 100 MW, hvorav behovet for kraft utgjør 40–60 MW og behovet for varme utgjør 30–40 MW. Energibehovet vil variere noe over feltets levetid.
Goliat vil ha kraftforsyning fra land, som vil gå gjennom en 100 km lang sjøkabel.
Departementet setter som vilkår for utbygging og drift av Goliat at operatøren skal vurdere om man kan øke kapasiteten på kabelen for overføring av kraft fra land. Vurderingen skal fremlegges for departementet før det inngås kontrakt med leverandør av kabelen. Departementet kan pålegge operatøren å øke kapasiteten på kabelen. Det skal legges til rette for innkopling av en ekstra kabel for overføring av kraft fra land på innretningen.
Rettighetshaverne skal innen 31. desember 2009 melde til Statnett SF strømforbruket knyttet til full elektrifisering fra 2017.
Sårbarheten i kraftforsyningen i Finnmark vil øke som følge av det planlagte forbruket på Goliat, men dette skal over tid avhjelpes ved tilstrekkelige nettutbygginger. Det planlegges for at sentralnettet i Hammerfest-området vil bli styrket i 2017 – med forbehold om konsesjonsbehandling. Statnett oversender NVE konsesjonssøknad for en ny overføringsledning Balsfjord-Hammerfest i mai 2009. Rettighetshaverne skal fremlegge en plan om økt bruk av kraft fra land til Goliat for departementet så snart kraftsituasjonen i området er styrket, men uansett senest 1. januar 2019. Planen skal omfatte videre fremdrift, tiltakskostnader og tekniske utfordringer av å øke bruken av kraft fra land.
Departementet viser til at konsekvensutredningen av utbygging og drift av Goliat-feltet ikke har avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres eller at ytterligere avbøtende tiltak, utover de som er planlagt som følge av lover, regler og kontakt mellom operatør og myndighetsorganer, samt innspill fra høringsprosessen, bør iverksettes.
Det er ikke ventet at Goliat vil ha vesentlige negative konsekvenser for naturressurser og miljø. Som det første oljefunnet i Barentshavet kan Goliat også bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen i regionen.
Et sammendrag av høringsuttalelsene og operatørens kommentarer til disse, samt merknader fra departementet, er gjengitt som trykt vedlegg til proposisjonen.
Ifølge konsekvensutredningen er en utbyggingsløsning til havs den mest miljøvennlige og minst kraftkrevende løsningen. Utbygging til havs vurderes også som den beste løsningen med hensyn til ressursforvaltning, ettersom den er velegnet for tilkobling av nye funn, og den vurderes som det beste alternativet med tanke på arbeidsmiljø og personrisiko.
De negative konsekvensene av et mulig akutt utslipp til sjø for fiskeri, havbruk, skipstrafikk, reiseliv og landbruk er utredet. For fiskerinæringen vil utbyggingsfasen ikke medføre vesentlige fangstreduksjoner. Virkningen for fiske vil ved normal drift stort sett være begrenset til arealbeslag fra innretninger, trafikken til og fra feltet og seismikkvirksomhet. Havbunnsinnretningene, rørledningene og kabel for overføring av elektrisk kraft fra land vil være overtrålbare eller gravd ned.
Ifølge konsekvensutredningen har eventuelle virkninger for den samiske befolkningen blitt vurdert i henhold til internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning. Utbyggingen vil ikke gi noen store negative effekter for samisk kultur og språk.
Goliat-feltet er underlagt strenge miljømessige rammebetingelser som er fastsatt i forvaltningsplanen for Barentshavet. Der stilles det blant annet krav til null utslipp til sjø under normal drift.
For Barentshavet er det også krav til at borekaks og boreslam må reinjiseres eller tas til land for behandling. Som grunnlag for slike vurderinger, skal det foreligge grundige kartlegginger av sårbare miljøkomponenter. Petroleumsvirksomhet i området skal ikke føre til skade på sårbar flora og fauna. Før aktivitet igangsettes må områder som kan påvirkes kartlegges.
Goliat vil møte kravet til null utslipp til sjø under normal drift. Produsert vann vil bli reinjisert i reservoarene, og Goliat vil innfri kravene om 95 pst. regularitet på injeksjonssystemene. Det planlegges å rense produsert vann før injeksjon for å sikre at rensesystemet er operativt ved en eventuell nedstenging av injeksjonssystemet.
Undersøkelser ved funnet har ikke avdekket koraller eller viktige svampområder. Borekaks er planlagt fraktet til land, med unntak av borekaks fra topphullseksjonen som vil slippes ut på havbunnen.
Det er utført miljørisikoanalyse for Goliat som viser sannsynligheten for akutte utslipp til sjø og konsekvensene av disse. Sannsynligheten for et alvorlig uhell – som utblåsing på Goliat – er lav.
Utslippene av CO2 fra feltet er omfattet av kvotesystemet og CO2-avgifter, og utslippene av NOx er omfattet av NOx-avgifter. I tillegg kommer krav om bruk av best tilgjengelig teknologi.
Når det gjelder utslipp til luft legges det opp til et energistyringssystem som skal optimalisere energiforbruket og minimalisere utslippene til luft. Den anbefalte kraftløsningen på Goliat vil bidra til å redusere utslippene på norsk sokkel med gjennomsnittlig 115 000 tonn CO2 årlig over feltets levetid i forhold til en løsning uten kraft fra land.
Departementet viser til at myndighetene har stilt krav om at effekten av beredskapen for virksomhet i Barentshavet skal være minst like god som ellers på norsk sokkel.
Operatørens beredskapsplaner vil bli nærmere beskrevet i søknadene om tillatelse til aktivitet etter forurensingsloven for produksjonsboring og drift, som vil sendes Statens forurensingstilsyn (SFT) for behandling i 2011 og 2013. SFT vil vurdere operatørens beredskapsplaner ved behandlingen av søknadene. Forutsatt at tillatelse gis, vil SFT fastsette hvilke konkrete krav til beredskap mot akutt forurensning som skal gjelde for Goliat.
Det gjenstår fortsatt teknologiske utfordringer knyttet til oljevernaksjoner. I lys av særlige utfordringer i nord og Goliat-feltets nærhet til kysten, skal i følge departementet oljevernberedskapen være meget høyt prioritert. Det skal settes som vilkår at operatøren skal foreta en detaljert kartlegging av infrastrukturen innen influensområdet for forurensende utslipp fra Goliat. Videre skal operatøren gjennomføre tiltak for å styrke oljevernberedskapen i berørte kommuner, som Måsøy, Hasvik og Nordkapp, med utgangspunkt i de behov for konkretisering av tiltak som bl.a. Kystverket har påpekt i høringsrunden.