Helhetlig og økosystembasert havforvaltning

Regjeringen presenterer i meldingen forvaltningsplanen for Norskehavet. Norskehavet har en rik natur, med blant annet store og internasjonalt viktige bestander av fisk og sjøfugl, samt kaldtvannskorallrev som er unike i global sammenheng. Formålet med planen er å legge til rette for verdiskapning, sameksistens mellom næringene, og en bærekraftig høsting av ressursene i Norskehavet.

Grunnlaget for en helhetlig og økosystembasert forvaltning av de norske hav- og kystområdene ble lagt i St.meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikt hav (havmiljømeldingen). Meldingen bygger videre på St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, (forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten). Det vises også til Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven).

Forvaltningsplanen skal videreføre og styrke gjennomføringen av en helhetlig og økosystembasert forvaltning av de norske havområdene. Økosystembasert forvaltning innebærer at forvaltning av menneskelige aktiviteter tar utgangspunkt i de rammene som økosystemet setter for opprettholdelse av dets struktur, virkemåte, produksjon og naturmangfold.

Gjennom helhetlige, økosystembaserte forvaltningsplaner skal overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdene klargjøres, og det skal legges til rette for sameksistens mellom næringer som fiskeri, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet. Forvaltningsplanene for havområdene dekker i utgangspunktet havområdene fra grunnlinjen og utover i åpent hav og påvirkninger som følge av menneskelige aktiviteter i disse områdene.

All aktivitet i havområdet skal forvaltes innenfor rammer som sikrer at den samlede miljøpåvirkningen ikke blir større enn at økosystemene bevares. Aktivitetenes påvirkning på kystområdene omfattes av forvaltningsplanen. Rammer for fastsettelse av miljømål, som skal sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av kystområdene innenfor grunnlinjen, skal skje i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen fastsatt i 2006. Det skal etter vannforvaltningsforskriften utarbeides regionale forvaltningsplaner for kyst- og fjordområdene, som skal vedtas av den enkelte vannregion.

Systematisk overvåking av miljøtilstanden, kunnskap om den enkelte sektors påvirkning og den samlede påvirkningen på økosystemene i havområdene er andre viktige elementer for å sikre at den totale påvirkningen ikke skader økosystemene. Systematisk overvåking av risikoutvikling på tvers av sektorene tilrettelegger dessuten for å reagere i forkant for å unngå akutt forurensning og sikre tilstrekkelig beredskap.

Overordnede mål med forvaltningsplanen

Forvaltningsplanen skal legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i Norskehavet, og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Dette vil kreve god samordning mellom ambisjonene i forvaltningsplanen og det lovverket som gjelder innenfor forvaltningsplanens geografiske virkeområde.

Forvaltningsplanen skal være et verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområdet. Dette krever en klargjøring av de overordnede rammene for aktivitet i havområdet for å legge til rette for forsvarlig gjennomføring av aktivitetene og sameksistens mellom ulike næringer, særlig fiskeri, petroleumsaktivitet og skipstrafikk.

Regjeringen legger følgende overordnede mål for forvaltning av Norskehavet til grunn:

• forvaltningen av Norskehavet skal legge til rette for bærekraftig bruk av områdene og ressursene til beste for regionen og samfunnet som helhet,

• forvaltningen skal ta særlig hensyn til behovet for vern og beskyttelse av sårbare naturtyper og arter,

• forvaltningen skal sikre at aktivitetene i området ikke truer naturgrunnlaget og dermed sikre mulighetene for fortsatt verdiskaping i fremtiden,

• forvaltningen skal supplere nødvendig og ny lovgivning ved å videreutvikle og styrke evnen til samhandling mellom norske og internasjonale rettshåndhevende myndigheter,

• forvaltningen skal legge til rette for næringsvirksomhet som er samfunnsøkonomisk lønnsom, og som i størst mulig grad bidrar til verdiskaping og sysselsetting i regionen,

• virksomhet innenfor planområdet skal forvaltes i sammenheng, slik at ulike næringer tilpasses hverandre, og den samlede virksomheten tilpasses hensynet til miljøet,

• høsting av levende marine ressurser skal bidra til verdiskaping og sikre velferd og næringsutvikling til beste for det norske samfunnet,

• levende marine ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte gjennom en økosystembasert tilnærming,

• petroleumsvirksomheten skal bidra til verdiskaping og sikre velferd og næringsutvikling til beste for det norske samfunn,

• det skal legges til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i området innenfor rammer og krav til helse, miljø og sikkerhet som er tilpasset hensynet til økosystemene og annen virksomhet,

• det skal legges til rette for utvikling av havbasert fornybar energiproduksjon som tar hensyn til miljøet og annen virksomhet,

• det skal legges til rette for sikker og effektiv sjøtransport som tar hensyn til miljøet og bidrar til fortsatt verdiskaping i regionen,

• Norskehavet fortsatt skal være en kilde til høykvalitets sjømat til de internasjonale markedene.

Forvaltningsplanområdet, geografisk avgrensning

Grensene for det geografiske forvaltningsplanområdet i Norskehavet følger naturlig oppdeling etter de marine økosystemene, samtidig som de følger Norges administrative soner til havs. Forvaltningsplanen dekker områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone fra 62°N ved Stad og nord til 80°N i Framstredet nordvest for Svalbard, inkludert dypvannsområdene i Norsk økonomisk sone vest for Barentshavet og i Fiskevernsonen ved Svalbard, samt Fiskerisonen ved Jan Mayen. Internasjonalt farvann – det såkalte "Smutthavet" – er inkludert i utredningsgrunnlaget.

Grensen for forvaltningsområdet utenfor Lofoten og Vesterålen er trukket ved foten av kontinentalsokkelskråningen på om lag 2 000 meters vanndyp. Mot Barentshavet og Svalbard er grensen trukket langs den nedre delen av kontinentalsokkelskråningen på grunn av økologisk sammenheng mellom sokkelskråningen og Barentshavet. Det faglige utredningsgrunnlaget og de vurderingene som er gjort av utfordringer og mål i denne planen, dekker hele dette geografiske området.

Områder i forvaltningsområdet som ligger i internasjonalt farvann, eller som er gjenstand for avgrensningsdrøftelser med andre land er inkludert i det faglige grunnlaget, men omfattes ikke av geografisk bestemte tiltak. Et område innenfor grunnlinjen i Vestfjorden er tatt inn i forvaltningsplanen for Norskehavet fordi Vestfjorden har betydelige miljøverdier og aktiviteter som tematisk faller inn under forvaltningsplaner for havområdene.

Geografisk hører også de nære havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen til Norskehavet. Det er imidlertid nær økologisk sammenheng mellom gyteområdene i Lofoten–Vesterålen og fiskebestandene i Barentshavet. Disse områdene er derfor omfattet av den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten. Et område vest for Barentshavet i fiskevernsonen ved Svalbard ble også omfattet av utredningene i arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten. Dette området er flyttet til forvaltningsplanen for Norskehavet på grunn av den økologiske sammenhengen med Norskehavet. De vurderinger og tiltak som ble gjort for dette området i forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten skal fortsatt gjelde.

Særlig verdifulle og sårbare områder

I meldingen videreføres systematikken fra forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten med å identifisere geografisk avgrensede områder innen havområdet som inneholder særlig verdifulle naturverdier.

De særlig verdifulle områdene er valgt ut ved hjelp av forhåndsdefinerte kriterier hvor betydning for naturmangfold og biologisk produksjon har vært de viktigste, men der også økonomisk, sosial og kulturell betydning og vitenskapelig verdi inngår. Sårbarheten til miljøet i et verdifullt område er vurdert ut fra arters eller naturtypers evne til å opprettholde sin naturtilstand i forhold til ytre menneskeskapte påvirkninger, slik som fiskerier, skipstrafikk, petroleumsvirksomhet og langtransportert forurensning.

Det er identifisert 11 særlig verdifulle områder i Norskehavet, og det er i meldingen gjort vurderinger av deres sårbarhet.

Påvirkning på miljøtilstanden

Norskehavet er vårt største havområde, om lag tre ganger fastlandsarealet, hvor store deler av vannmasser og dyphavsbunn utenfor sokkelen er relativt uberørt av direkte påvirkning. De direkte påvirkningene fra menneskelig aktivitet er i hovedsak konsentrert til sokkelområdene nær norskekysten. Fiskerienes høsting av den biologiske produksjonen påvirker økosystemene mest. For enkelte fiskebestander vurderes de samlede konsekvensene som så store at de er ekstra sårbare for økt menneskelig påvirkning. Samlet påvirkning er størst på enkelte fiskebestander, sjøfuglarter og naturtyper på havbunnen. Konsekvenser for koraller, svamp og annen bunnfauna er også vurdert som store. Mange sjøfuglbestander har negativ utvikling, de er derfor ekstra sårbare for økning i menneskelig påvirkning.

Miljøkonsekvenser som følge av uhellshendelser vil komme i tillegg til konsekvenser ved den daglige belastningen av regulære utslipp og aktiviteter. Dersom det skulle forekomme større utslipp av olje ved utblåsninger fra petroleumsfelt eller skipsulykker, kan de største konsekvensene forventes for sjøfugl og for strand, mens alvorlighetsgraden for påvirkning av tidlige livsstadier av fisk samt kystsel trolig vil være noe lavere.

Regjeringen legger opp til å gjennomføre tiltak for å redusere den samlede negative miljøpåvirkningen fra aktivitetene i Norskehavsområdet.

Vurderinger av samlet påvirkning på de enkelte delene av økosystemet og på de særlig verdifulle områdene med grunnlag i dagens kunnskap er i meldingen vurdert for et utvalg arter og naturtyper, og konsekvenser for disse er benyttet som grunnlag for de totale vurderingene. Videre er vurderinger av samlede konsekvenser gjennomført for definerte aktivitetsnivåer som reflekterer dagens aktivitet, samt et mulig fremtidsbilde. Det vises til at påvirkningen fra fiskeriene på fiskebestandene må behandles som en del av den samlede påvirkningen, når samlede konsekvenser for enkeltarter eller artsgrupper vurderes.

Konsekvenser er i de fleste tilfeller generelt vurdert på bestandsnivå/større områder, og i mindre grad konsekvenser på individnivå eller lokalt avgrensede områder. Det er i meldingen forsøkt å gjøre vurderinger av påvirkningen frem til 2025, basert på fremtidsscenarier.

Det er i meldingen gjort rede for:

• Miljøkonsekvenser av samlet påvirkning, herunder er det redegjort for særlige verdifulle områder,

• Påvirkning fra fiskeriene,

• Påvirkning fra petroleumsvirksomhet og energiproduksjon,

• Påvirkning fra skipstrafikken,

• Påvirkninger fra langtransportert forurensing, fremmede organismer og virksomhet utenfor planområdet,

• Risiko for akutt forurensing.

Klimaendringer og havforsuring

Klimaendringenes effekter på havmiljøet har fått økt oppmerksomhet og omtales særskilt i meldingen. Forventede effekter omfatter blant annet endringer i havtemperatur, havstrømmer og havnivå. Videre fører økt CO2-nivå i atmosfæren til økt CO2-nivå og forsuring av havvannet. Det er knyttet stor usikkerhet til hvor raskt og på hvilken måte klimaendringene vil påvirke havmiljøet i Norskehavet. En oppvarming av Norskehavet forventes imidlertid å føre til at frontene mellom atlantisk og arktisk vann skyves nordover og vestover.

Effektene av allerede utsluppet klimagass vil føre til klimaendringer og havforsuring. Norskehavet har oseanografiske og biologiske særpreg som gjør at effektene av havforsuring forventes å komme særlig raskt til syne her, med skadevirkninger på økosystemene allerede innen 2025. Kalkavhengige planteplankton- og dyreplanktonarter, koraller og blekksprut er blant de organismene som er mest utsatte.

Regjeringen vil styrke oppbygging av kunnskap og overvåking på dette området slik at forvaltningen best mulig kan tilpasse seg de forventede endringene.

Lovgivning og forvaltning

Forvaltningsplanene for havområdene fastsetter de overordnede politiske/strategiske rammer og retningslinjer for forvaltningen på tvers av sektorene, samt hvilke tiltak som skal iverksettes for bærekraftig bruk og beskyttelse av havområdene. Naturmangfoldloven og havressursloven fastsetter på sin side de overordnete juridiske rammene (formål, forvaltningsmål og prinsipper) for forvaltningen av havområdene, samt hvilke tiltak som skal (plikter) og kan (fullmakter) gjennomføres i medhold av lovverket.

Når det gjelder det rettslige grunnlaget for gjennomføring av en helhetlig og økosystembasert forvaltning av hav- og kystområdene, foreligger en rekke lover med tilknyttede forskrifter som forvaltes av Miljøverndepartementet og ulike andre sektormyndigheter. Det er i meldingen gitt en gjennomgang av relevant lovgivning for helhetlig og økosystembasert havforvaltning, for arealbasert forvatning, arts- og bestandsforvatning.

Regjeringen vil sikre en beredskap som hindrer og reduserer negative miljøkonsekvenser mest mulig. For å redusere risikoen for negative miljøkonsekvenser så mye som mulig skal det gjennomføres risikoanalyser og forebyggende tiltak knyttet til næringsaktivitet i havområdet.

Sameksistens mellom næringene

Et sentralt formål med planen er å sikre sameksistens mellom de ulike næringene som utøves i havområdet. Direkte arealkonflikter kan oppstå mellom konkurrerende bruk av de samme havområdene, for eksempel fiskerivirksomhet og petroleumsvirksomhet. Fremtidige virksomheter omfattes også av kartlegging av konfliktpotensialet, som bruk av deler av Norskehavet til produksjon av vindkraft. Planen redegjør for de prosesser som pågår for i størst mulig grad å forebygge arealkonflikter.

Regjeringen mener det må tas tilstrekkelige hensyn ved planlegging og utøvelse av næringsvirksomhet i Norskehavet, slik at interessekonflikter i størst mulig grad unngås.

Det er i meldingen gitt en detaljert gjennomgang av interessekonflikter og sameksistens mellom næringer mht.:

• Petroleumsvirksomhet og fiskerier, herunder om seismikk og seismiske undersøkelser,

• Skipstrafikk og fiskerier,

• Skipstrafikk og petroleumsvirksomhet,

• Vindkraftanlegg og andre næringer.

Kunnskapsbasert forvaltning

Forvaltningsplanene for havområdene er basert på samlet tilgjengelig kunnskap om sammenhenger i økosystemene og om hvordan menneskelig aktivitet påvirker økosystemet.

Regjeringen har lagt vekt på det faglige grunnlaget for denne planen gjennom utarbeidelse av et felles faktagrunnlag, både når det gjelder natur-, miljø-, nærings- og samfunnsmessige forhold. Det foreligger omfattende kunnskap om Norskehavet, om havmiljøet og de levende marine ressurser generelt. Likevel er det identifisert kunnskapsbehov på en rekke områder.

Regjeringen vil arbeide for en videre styrking av kunnskapen om økosystemet i Norskehavet og årsakene til og konsekvensene av påvirkningene på miljøverdiene og ressursene.

Oppbygging av kunnskap om havområdet foregår bredt gjennom forskning, kartlegging, overvåking, rapportering innenfor mange sektorer og institusjoner og annen datainnhenting. Kunnskapen som ligger til grunn for forvaltningsplanen for Norskehavet er samlet sett omfattende. Vår viten om fiskebestandene er basert på mer enn 100 års forskning på og overvåking av de levende marine ressursene og det marine miljø. Kunnskapsgrunnlaget er videre basert på lang erfaring med henholdsvis skipstrafikk og petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, samt omfattende kartlegging, forskning og overvåking knyttet til petroleumsvirksomheten i området. Likevel eksisterer det kunnskapsbehov knyttet til en rekke aspekter ved de marine økosystemene i Norskehavet.

Det er i meldingen gitt en oversikt over kunnskapsstatus innefor de viktigste områdene som omfattes av forvaltningsplanen – med fokus på de sentrale kunnskapsutfordringene.

Tiltak for bærekraftig bruk og beskyttelse av økosystemene i Norskehavet

Departementet viser til at miljøtilstanden i Norskehavet ut fra en helhetsvurdering er god. Det er likevel betydelige utfordringer i forvaltningen av Norskehavet, særlig knyttet til effekter av klimaendringer og forsuring av havet, overbeskatning av enkelte fiskebestander, risiko for akutt forurensning, nedgang i sjøfuglbestander og behov for bevaring av korallområder. Regjeringen mener det er viktig i et langsiktig perspektiv å sikre at Norskehavets grunnleggende økosystem forblir rent, rikt og produktivt. Dette vil Regjeringen gjøre på basis av denne helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplanen.

Regjeringen vil i oppfølgingen av forvaltningsplanen legge til rette for at Norskehavet forvaltes gjennom bærekraftig bruk og bevaring i tråd med målene for havområdet i Norskehavet. Dette skal forvaltes med utgangspunkt i nasjonale mål, føre-var-prinsippet og prinsippet om samlet belastning. Forvaltningen av Norskehavet skal være kunnskapsbasert.

Arealbasert forvaltning

I Norskehavet er det identifisert 11 særlig verdifulle og sårbare områder som særlig verdifulle med utgangspunkt i ulike miljøverdier, og som igjen har ulik sårbarhet for menneskeskapte påvirkninger.

Regjeringen mener at det i de særlig verdifulle og sårbare områdene skal tas særlige hensyn i forvaltningen. Dette innebærer at det skal legges særlig vekt på kunnskapsoppbygging, konsekvensutredninger og vises varsomhet med aktivitet.

Korallrev og andre marine naturtyper

Oversikten over naturtyper på havbunnen i Norskehavet er fortsatt svært begrenset. Regjeringen vil, i tråd med målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, arbeide for bevaring av korallrev, korallskoger og andre sårbare naturtyper, og kartfeste kjente korallforekomster i sjøkart, slik at disse bedre kan beskyttes mot skadelig fiskerivirksomhet gjennom foreliggende regelverk. I 2010 skal Regjeringen legge frem en nasjonal handlingsplan for beskyttelse av korallrev og andre sårbare naturtyper på havbunnen.

Regjeringen vil videreføre kartlegging av havbunnen gjennom MAREANO-programmet, og bidra til å øke kunnskapen om utbredelsen av naturtyper. Dette skal gi grunnlag for en bedre beskyttelse av sårbare naturtyper.

Regjeringen vil videre stille strenge krav til gjennomføring av bunnfiske og krav til rapportering fra slikt fiske, og man vil styrke arbeidet med videreutvikling av redskaper som slepes langs bunnen slik at påvirkningen på bunnen blir minst mulig.

Regjeringen vil at fiske med bunntrål i nye områder som ikke tidligere er trålt, skal betraktes som forsøksfiske. Dette fisket skal utøves etter en restriktiv protokoll og med krav til rapportering av blant annet eventuelle bifangster av koraller, svamp og annet. Fiskeri- og kystmyndighetene skal systematisk gå gjennom rapporterte data og vurdere om fiske i områdene skal tillates å fortsette. Informasjon i forbindelse med prøvefiske skal gjøres tilgjengelig for miljøvernmyndighetene.

Marine verneområder og marine beskyttede områder

Norge har gjennom havmiljøkonvensjonen OSPAR og konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) sluttet seg til en målsetting om etablering av et internasjonalt nettverk av Marine Protected Areas (MPAs) innen henholdsvis 2010 og 2012. Dette skal skje ved opprettelse av et økologisk sammenhengende nasjonalt nettverk av godt forvaltede MPA-områder. Med hjemmel i fiskerilovgivningen har det vært iverksatt beskyttelsestiltak mot høsting innenfor angitte områder både i forbindelse med årlig fiske og fangst, så vel som mer varige områdebegrensninger. Områdene som skal beskyttes eller vernes gjennom nasjonal marin verneplan, vil være et sentralt bidrag til nettverket av marine verneområder og marine beskyttede områder.

Regjeringen vil igangsette formelt planprosessen for nasjonal marin verneplan i 2009. Man skal starte med en vurdering av de ulike forslagene, og følgende skal legges til grunn:

• eventuelle arealbegrensninger og overordnete restriksjoner for petroleumsvirksomhet utenfor 12 nautiske mil skal fastsettes i forvaltningsplanene for havområdene og ikke endres gjennom arbeidet med vern og beskyttelse av utvalgte områder,

• utenfor 12 nautiske mil kan det gjennom arbeidet med beskyttelse av utvalgte områder brukes regelverk som legger begrensninger på bruk og tiltak, med unntak av petroleumsvirksomhet,

• områder innenfor 12 nautiske mil vurderes vernet etter naturvernloven/ny naturmangfoldlov og/eller beskyttes gjennom relevant sektorlovgivning,

• det vil for 17 geografisk avgrensede områder kunngjøres oppstart for i første pulje.

Rammer for petroleumsaktivitet

Regjeringen peker på at det i store områder av Norskehavet er pågående og planlagt petroleumsaktivitet som skal foregå i sameksistens med fiskeriinteressene innenfor de overordnede miljøhensynene, og det er etablert et omfattende regelverk for å sikre dette.

Områdene som er identifisert som særlig verdifulle med utgangspunkt i ulike miljøverdier, har ulik sårbarhet for akutt oljeforurensning. Regjeringen har valgt å etablere spesielle rammer for petroleumsvirksomheten i Norskehavet for disse, og som det er redegjort for i meldingen.

Områdene er:

• Mørebankene, Haltenbanken, Iverryggen, Sklinnabanken er viktige gyteområder spesielt for sild, mens Vestfjorden er et viktig gyteområde spesielt for nordøstarktisk torsk. Egg og larver av fisk har høy sårbarhet for oljeforurensning.

• Langs hele den kystnære sonen inkludert Froan, langs Vestfjorden og på Jan Mayen er det store forekomster av sjøfugl og kystsel, som har høy sårbarhet for oljeeksponering, enten gjennom hele året, eller i spesielt sårbare livsstadier og perioder av året. Store sjøfuglforekomster kan også forekomme i områdene på bankområdene med sildegyting, og i de næringsrike områdene ved eggakanten.

• Remman, Sularevet, Iverryggen og eggakanten er områder med særlige verdifulle bunnhabitater (koraller, taresamfunn, og antatt andre verdifulle bunnsamfunn), og disse områdene vurderes spesielt sårbare for fysisk påvirkning på havbunnen.

Jan Mayen/Vesterisen, Den arktiske front og andre områder

Regjeringen går inn for å starte en åpningsprosess i havområdet på norsk side ved Jan Mayen med sikte på tildeling av konsesjoner. Første steg i denne prosessen er å kartlegge ressursgrunnlaget for petroleum og miljøverdiene i dette området nærmere, og å gjennomføre en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet. Basert på resultatene fra konsekvensutredningen vil Regjeringen ta stilling til aktivitetsrammene.

Frem til oppdateringen av forvaltningsplanen, senest i 2014, skal det imidlertid ikke foregå petroleumsvirksomhet innenfor et belte på 30 km rundt Jan Mayen. Dette skal likevel ikke være til hinder for at Jan Mayen kan benyttes i forbindelse med petroleumsvirksomhet utenfor dette beltet. I forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen vil Regjeringen vurdere spørsmålet om petroleumsvirksomhet nær Jan Mayen på nytt. Regjeringen vil i den vurderingen legge vekt på opparbeidet ny kunnskap om området.

Regjeringen går ikke inn for å åpne øvrige områder for petroleumsvirksomhet i Den arktiske front nå. Regjeringen vil vurdere dette spørsmålet på nytt i forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen, senest i 2014.

Det vises til at det er foretatt en gjennomgang av miljø- og fiskerivilkår for de havområdene i Norskehavet som ikke er omfattet av områdene spesielt omtalt i meldingen. I disse områdene vil gjeldende miljø- og fiskerivilkår i utgangspunktet stå ved lag, inkludert de som er fastsatt i 20. konsesjonsrunde. For nye konsesjoner i disse områdene er det i meldingen gjengitt miljø- og fiskerivilkår, som skal gjelde frem til revisjonen av forvaltningsplanen, senest i 2014.

Seismiske undersøkelser

Som ekstra sikkerhetstiltak for å unngå skade på fiskeressurser og for å begrense konflikter mellom fiskerinæring og oljeindustrien som oppdragsgiver for seismiske undersøkelser, er det innført reguleringer i form av hvor og når seismiske undersøkelser kan gjennomføres.

Regjeringen vil følge opp arbeidet med å tilrettelegge regel- og lovverket som regulerer seismisk aktivitet slik at konfliktpotensialet i forhold til fiskeriene reduseres i størst mulig grad og å bidra til at usikkerheten knyttet til skremmeeffekter og til mulige skadevirkninger på marint liv reduseres.

Forvaltning av arter

Bærekraftig høsting forutsetter velfungerende økosystemer – og som igjen forutsetter biologisk mangfold. Bærekraftig høsting av de levende marine ressursene er viktig for Regjeringens mål om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010.

Regjeringen ser det som viktig at all påvirkning av beskatningen av fiskeressursene skal registreres og settes inn i en forvaltningsmessig sammenheng. Man vil øke kunnskapen om marine arter som høstes, og hvor det vitenskapelige grunnlaget for regulering er utilstrekkelig. Samtidig må det etableres reguleringer /føre var-forvaltningsregimer for marine arter som høstes, men hvor dette ikke er etablert pr. i dag.

Regjeringen vil bl.a. videreutvikle den systematiske overvåkingen og oppfølgingen av de levende marine ressursene i tråd med havressursloven. Man vil videreføre arbeidet med en økosystembasert forvaltning av de levende marine ressursene, og man vil bidra internasjonalt til å sikre kunnskapsgrunnlaget om de enkelte fiskebestander, og man vil øke kunnskap om marine arter som høstes.

Regjeringen vil videre arbeide for bevaring av sjøfuglbestandene. Man vil bl.a. sørge for bedre kunnskap om sjøfugl gjennom overvåkings- og kartleggingsprogrammet SEAPOP, og man vil videreføre SEAPOP-programmet for sjøfugl i alle norske havområder, langs hele norskekysten og på Svalbard. På bakgrunn av kartlegging vil Regjeringen vurdere behovet for ytterligere tiltak mot bifangst av sjøfugl i fiskeriene.

Når det gjelder introduksjon og spredning av fremmede organismer mot det marine naturmangfoldet representerer ballastvannutskifting fra skip en viktig kilde til slik introduksjon, og det vises til at Norge har ratifisert konvensjonen om ballastvannutskifting. Regjeringen vil fastsette forskrift om ballastvann sommeren 2009, og man vil være en pådriver for at flere land ratifiserer ballastvannkonvensjonen, slik at den kan tre i kraft internasjonalt.

Tiltak for å redusere risiko og forurensning

Det forventes en økning i trafikken i Norskehavet frem mot 2025 som resultat av økt trafikk fra Russland, som vil medføre at risikoen for utslipp av olje vil øke i årene fremover dersom ikke risikoreduserende tiltak iverksettes.

Som ledd i styrkingen av forebyggende sjøsikkerhet og muligheten for å redusere konsekvensene av et akutt oljeutslipp gjennom den statlige oljevernberedskapen vil Regjeringen:

• vurdere, i samarbeid med andre land, å etablere et grenseoverskridende regionalt/internasjonalt samarbeid om utveksling av trafikkinformasjon (VTMIS). I første omgang vil dette omfatte utveksling av informasjon om trafikkbildet (AIS-data).

• bidra aktivt i det internasjonale samarbeidet om utvikling og etablering av e-navigasjon.

• videreføre oppfølging av Kystverkets statusrapport for oljevernmateriell i statlige depoter med tilrådd plan for utskiftning frem til 2010.

• utarbeide en oppdatert oversikt over egnede nødhavner, i nært samarbeid med berørte parter, herunder kommunene.

• styrke arbeidet med kurs, øvelser og trening av beredskapsmannskaper.

• bidra til utvikling av teknologi for oljevernutstyr rettet inn mot særlige utfordringer i det aktuelle havområdet, for eksempel høye bølger.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med å legge skipstrafikk lenger ut fra kysten, fra Røst og sørover, og det vises til forslag om risikoreduserende rutetiltak som skal gi det samme beskyttelsesnivået som seilingsledssystemet Vardø–Røst gir for denne kyststrekningen.

Regjeringen vil også legge stor vekt på å få redusert risikoen for radioaktive utslipp fra Sellafield som kan berøre norske sjøområder.

Kartlegging, forskning og overvåking

Det er gjort få undersøkelser av bunnfaunaen i Norskehavet sett i forhold til havområdets størrelse og den store variasjonen av temperatur-, dybde- og bunnforhold. Det er behov for generell kartlegging av dybde, topografi, sedimentkvalitet, forurensning og naturmangfold i Norskehavet.

Regjeringen vil ta initiativ til å styrke kunnskapen om økosystembasert forvaltning, styrke kunnskapen om sammenhenger i de marine økosystemene, styrke kunnskapen om havbunn og sjøfugl ved å videreføre kartleggingsprosjektet MAREANO for havbunn og kartleggings- og overvåkingsprogrammet SEAPOP for sjøfugl. Videre vil Regjeringen styrke kunnskapen om forebygging av akutte hendelser som kan medføre forurensning, og styrke kunnskapen om samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske problemstillinger knyttet til havmiljøforvaltning.

Når det gjelder overvåking av miljøtilstanden i havområdet, vil Regjeringen videreutvikle et samordnet overvåkingssystem for det marine økosystemet i Norskehavet, samt styrke arbeidet med utvikling av representative indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser, slik at overvåkingsprogrammene vil kunne avdekke endringer i økosystemet i forhold til målene for biologisk mangfold, forurensning og trygg sjømat.

Vindkraftverk til havs

Regjeringen har som mål å øke utbyggingen av miljøvennlig vindkraft. En storskala havbasert vindkraftutbygging i Norge forutsetter utvikling av bunnfaste installasjoner for dypere vann og/eller flytende innretninger, men dette er foreløpig på utviklingsstadiet.

Det arbeides med en nasjonal strategi for offshore vindkraft, og det vises til at Olje- og energidepartementet har sendt på høring et utkast til ny lov om fornybar energi utenfor grunnlinjen. Det legges til grunn at myndighetene skal identifisere områder hvor det kan søkes om etablering av vindkraftanlegg.

Regjeringen vil i denne sammenheng legge til rette for gjennomføring av en strategisk konsekvensutredning av aktuelle områder for offshore vindkraft med sikte på å avklare områder som kan åpnes for søknader om utbygging. Videre vil Regjeringen legge frem forslag til lovgrunnlag for fornybar energiproduksjon utenfor grunnlinjen i 2009. I områder med særlige miljøverdier vil man ved planlegging av eventuell fremtidig virksomhet stille særlige krav til å vurdere påvirkning og konsekvenser, spesielt for bunnhabitater, gyteområder for sild og trekkruter for sjøfugl.

Organisering og oppfølging

Departementet viser til at økt samordning av sektorene som har forvaltningsansvar og koordinering mellom de ulike etatene vil være en forutsetning for en helhetlig, økosystembasert forvaltning av Norskehavet. På departementsnivå blir arbeidet koordinert av Miljøverndepartementet som leder av en interdepartemental styringsgruppe.

Regjeringen vil etablere en faggruppe for oppfølgingen av forvaltningsplanen for Norskehavet, og man vil utvide mandatet for de rådgivende gruppene for overvåking og risiko i Barentshavet–Lofoten til også å omfatte Norskehavet og Nordsjøen. Regjeringen vil også utvide den eksisterende referansegruppen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten til også å omfatte Norskehavet og Nordsjøen.

Regjeringen vil gjennom arbeid i OSPAR-kommisjonen og EU formidle norske erfaringer med denne forvaltningsplanen, og man vil se forvaltningsplanen i sammenheng med EUs havstrategidirektiv.

Forvaltningsplanen skal være rullerende og oppdateres jevnlig. Første oppdatering vil skje senest i 2014. Regjeringen vil da også foreta en ny vurdering av de arealbaserte rammene for petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Det tas sikte på å oppdatere hele planen i 2025 – for perioden frem mot 2040.