Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at antallet asylsøkere til Norge har økt det siste året. I første kvartal utgjorde søkere fra Afghanistan, Eritrea, Somalia og statsløse om lag halvparten av søkerne. Økningen i antall asylsøkere har vært størst for land der mange faktisk har et beskyttelsesbehov. I dag innvilger UDI over 50 prosent av alle asylsøknader de mottar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at dette viser at Regjeringen lykkes i arbeidet med å få ned antallet asylsøkere som ikke har beskyttelsesbehov.

Komiteen mener at det fortsatt bør være sterkt fokus på å gjennomføre tiltak som kan føre til raskere avklaring av søknader og effektuering av vedtak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg gladelig bak alle forslag som går i riktig retning og er ment å begrense antall grunnløse asylsøkere og dermed frigjør mer resurser til integreringsarbeidet. Disse medlemmer vil likevel bemerke at mange av forslagene som fremmes i forslaget, er helt eller delvis blitt tatt opp tidligere denne stortingsperioden ved behandlingen av Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) Utlendingsloven hvor Fremskrittspartiet la frem et eget lovforslag som gikk lenger enn Regjeringens forslag.

Komiteen viser til de positive erfaringer fra det såkalte Torshov-prosjektet, og er tilfreds med at statsråden i sitt svarbrev til komiteen av 19. mai 2009 signaliserer at erfaringene fra prosjektet vil bli brukt i arbeidet med å effektivisere behandlingen av søknader fra andre grupper, og at Torshov nå blir en permanent innsatsenhet for behandling av de sakene som til enhver tid krever særskilt prioritering. Komiteen viser videre til 48-timersprosedyre for søkere fra land der menneskerettighetssituasjonen anses som avklart og positiv (åpenbart grunnløs-prosedyren), 3-ukersprosedyren for søkere som kommer fra land der den store majoriteten av søknadene erfaringsmessig blir avslått, og at statsråden for tiden utreder en modell for hurtigløp for asylsøkere som ikke bidrar til å klarlegge egen identitet.

Komiteen mener at raskere effektuering av avslag vil kunne ha innvirkning på antall asylsøkere som kommer til Norge. Manglende effektuering fører til at mennesker med avslag blir gående lenge i en uviss situasjon. Mange av disse forsvinner for norske myndigheter.

Komiteen viser til at en av utfordringene med retur av asylsøkere er at det i mange tilfeller ikke finnes tilbaketakelsesavtaler med opprinnelseslandene. Komiteen understreker det ansvaret opprinnelseslandene har for å ta imot sine egne borgere. Komiteen mener Norge bør ta i bruk et helhetlig sett med virkemidler som kan stimulere opprinnelseslandene til å ta imot sine borgere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, vil påpeke at i forhandlinger om slike avtaler bør det vurderes virkemidler som blant annet generell bistand, bygging av infrastruktur for mottak av hjemvendte borgere og bistand til reintegrering for den enkelte. Flertallet viser til at slike virkemidler i dag vurderes i de enkelte forhandlingene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er uenig i at bortfall av generell bistand skal brukes som et pressmiddel i returarbeidet for å få opprinnelsesland til å ta imot egne borgere. Disse medlemmer deler utenriksminister Jonas Gahr Støres syn på denne saken, noe han gjorde rede for i spørretimen den 18. mars. Utenriksministeren fikk spørsmål fra representanten Bjørg Tørresdal om han delte Arbeiderpartiets Arild Stokkan-Grandes uttalelser i Dagbladet 17. mars 2009 om at:

"… vi må vurdere om land som ikke er villige til å ta imot egne statsborgere, bør miste u-hjelp eller annen bistand fra Norge."

Utenriksministeren svarte følgende:

"Jeg er ikke enig i det utspillet, og jeg har gjort det veldig klart ... fordi jeg tror det er et uhåndterlig signal og et dårlig virkemiddel for å nå målet. Hele returproblematikken er jo et veldig komplisert saksfelt som vi må arbeide med for å trekke land inn i å respektere sine internasjonale forpliktelser. Ofte går jo den hjelpen vi gir til denne type land – mange av dem går under kategorien "failed state", det ikke er myndigheter der – nettopp ut på å hjelpe de gruppene som ikke får noen type hjelp, og det vil ikke være formålstjenlig å bryte det av som et virkemiddel."

Komiteen viser til at det tas i bruk virkemidler for reintegrering av hjemvendte asylsøkere som legger vekt på oppstart av utdanning, arbeid eller bolig i hjemlandet. Komiteen mener dette kan stimulere til at flere velger å returnere frivillig.

Komiteen ber Regjeringen ta et europeisk initiativ for å få til et samordnet tiltaksspekter overfor de landene som samarbeider om å ta imot sine egne innbyggere og også for de landene som ikke velger å samarbeide.

Komiteen viser til at det er utfordringer knyttet til at enkeltpersoner ikke overholder sine visumforpliktelser ved å reise ut av Norge når visumet utløper. For å motvirke dette bør utenriksstasjonene benytte seg av muligheten til returkontroll der visumhaver personlig må møte opp ved ambassaden eller annet egnet sted for å bekrefte at retur har funnet sted.

Flere utenriksstasjoner benytter seg allerede i dag av returkontroll i enkeltsaker. Dette er særlig saker hvor det er en viss tvil om søkeren vil returnere, men hvor det likevel gis visum på grunn av formålet med besøket (velferdshensyn). Komiteen viser til en undersøkelse som viser at av et utvalg på 36 norske utenriksstasjoner som utsteder visum, har 92 prosent gitt tilbakemelding om at de foretar returkontroll i forbindelse med visumutstedelse av egne vedtak eller der Utlendingsdirektoratet har anmodet om det. Alle utenriksstasjonene som foretar returkontroll, opplyser at dette gjennomføres ved personlig oppmøte. Det vil si at søker ved ankomst til hjemlandet oppsøker ambassaden for å dokumentere at han/hun har returnert til hjemlandet.

Komiteen viser videre til behandlingen av Ot.prp. nr. 36 (2008–2009) om VIS (VIS-prp) der det fremgår at den fremtidige bankgaranti-ordningen vil innebære returkontroll. I Ot.prp. nr. 36 (2008–2009) heter det:

"Ordningen vil innebære et behov for returkontroll i de sakene hvor det er stilt garanti. Departementet vil foreslå at Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer for dokumentasjon på at utlendingen har forlatt Norge og Schengenområdet i tråd med visumforutsetningene. Utlendingsdirektoratet vil blant annet kunne stille krav til meldeplikt ved utenriksstasjonene eller annet egnet sted."

Selv om et økt antall asylsøkere fører til stort press på forvaltningen, mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, det er viktig å legge vekt på at Norge skal overholde internasjonale forpliktelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge i dag gir opphold til langt flere personer enn hva vi er forpliktet til som følge av internasjonale konvensjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at tiltak for å redusere antallet asylsøkere først og fremst bør rettes mot å få raskere avklaring av søknader og effektuering av vedtak.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil foreslå at Dokument nr. 8:84 (2008–2009) vedlegges protokollen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at forslagene 1, 2 og 4 i representantforslaget innebærer virkemidler for å få til returavtaler og frivillig retur. Flertallet er kjent med at det er elementer av forslagene 1, 2 og 4 som brukes delvis i dagens returpolitikk, slik det fremkommer i svaret fra arbeids- og inkluderingsministeren til komiteen den 19. mai 2009. Flertallet mener det er behov for en mer samlet og enhetlig returpolitikk.

På denne bakgrunn tar komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre opp følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake på en egnet måte med en sak om en samlet og mer effektiv utsendelsespolitikk."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan returavtaler og mottak av egne borgere som ikke oppfyller vilkårene for opphold i Norge, kan inngå som elementer i avtaler som inngås med land som skal motta norsk bistand. Kvalifiseringsprogrammer bør også vurderes i denne sammenheng."

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal få råderett over deler av bistandsporteføljen til arbeidet med å få på plass et system for retur, og at bistandsmidler kan brukes for å stimulere til returavtaler."

"Stortinget ber Regjeringen vurdere innføring av et kvalifiseringsprogram for asylsøkere som samarbeider om retur. Det er en forutsetning at den avsluttende delen av kvalifiseringen gjennomføres i søkerens hjemland."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at statsråden i svarbrevet fremhever Torshov-prosjektet som en suksess og at prosjektet "innebar en samlokalisering av politi og utlendingsmyndigheter". Disse medlemmer viser videre til at statsråden i svar på spørsmål i spørretimen den 6. mai 2009 bekrefter at Politiets utlendingsenhet ikke lenger skal være en del av Torshov-prosjektet og at man nå skal konsentrere seg om enslige mindreårige asylsøkere. Statsråden sa blant annet:

"Nå er det slik, som representanten selvfølgelig vet, at Politiets utlendingsenhet ikke ligger under mitt departement. Jeg hadde ikke hatt noe imot at Politiets utlendingsenhet hadde fortsatt i Torshovprosjektet."

Disse medlemmer mener at dette igjen viser problemet med en fragmentert ansvarsfordeling for utsendelsespolitikken. Det ene prosjektet som trekkes frem av statsråden som suksesshistorien om en effektiv håndtering av asylsøkere som åpenbart skal ha avslag, eksisterer ikke lenger. Både innhold og organisering er endret, men navnet er beholdt.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Torshov-prosjeket videreføres som ett prosjekt der UDI og Politiets utlendingsenhet er samlokalisert og arbeider sammen for en rask behandling og utsendelse av asylsøkere med åpenbart grunnløse asylsøknader."

Disse medlemmer viser til at det er åpenbart at dagens system knyttet til kriminelle asylsøkere, personer som vil unndra seg utsendelse og personer som oppholder seg ulovlig i Norge, ikke fungerer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om raskt å utrede muligheten for å forvare asylsøkere som begår gjentatte kriminelle handlinger inntil asylsøknaden er ferdigbehandlet."

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om gjentatte kriminelle handlinger begått av en asylsøker som har søknaden til behandling, skal kunne få betydning for utfallet av saken."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med "uroaksjonene" der Politiets utlendingsenhet, Mattilsynet, skatteetaten og andre relevante etater gjennomfører koordinerte aksjoner for å avsløre ulovlig opphold, arbeidsforhold mv."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at statsråden i sitt svarbrev viser til at dagens utlendingslov har hjemmel for meldeplikt, men at Regjeringen ikke ønsker å benytte seg av ordningen.

Dette er disse medlemmer uenig i og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre et meldepliktsystem for personer som søker om asyl og som ikke bor på mottak, og personer som har fått avslag og som venter på utsendelse. Gjentatte brudd på meldeplikten vil kunne føre til forvaring."

Disse medlemmer viser til at det er behov for strengere krav til klarlagt identitet. Dette er den delen av asylbehandlingen som tar mest tid og er mest ressurskrevende, samtidig utgjør usikker identitet en sikkerhetsrisiko.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for å stramme inn kravet i utlendingsloven om at asylsøkere skal bidra til å avklare egen identitet for å redusere antallet som bruker manglende papirer til å trenere saksbehandlingen."

Komiteens medlem fra Venstre viser til at arbeidet med å avgjøre identiteten til asylsøkere er vanskelig og baserer seg på mange undersøkelser, som for eksempel språktest, intervjuer, fingeravtrykk, verifikasjon av dokumenter og opplysninger, fysiske undersøkelser av kropp og eiendeler med mer. Kompetansen på dette området er i dag spredt og ikke et prioritert område i utlendingsforvaltningen. Det fører til lang saksbehandlingstid og dårlig rettssikkerhet for den enkelte asylsøker. Med tanke på høye asylankomster mener dette medlem det vil være hensiktsmessig å samle fagkunnskap om identifisering av asylsøkere som ankommer uten identitetspapirer. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette en egen nasjonal identitets- og dokumentasjonsenhet som skal avgjøre identiteten til de asylsøkerne som kommer uten identitetspapirer."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at selv om flere utenriksstasjoner praktiserer ordningen med meldeplikt ved retur etter endt visumopphold, så er det flere utenriksstasjoner som ikke praktiserer ordningen.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning der turister fra land med stor sannsynlighet for å "hoppe av", må melde seg ved den norske ambassaden ved hjemkomst. Dersom vedkommende ikke melder seg ved hjemkomst, vil garantien for herboende bli utløst."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til statsrådens svar angående forslaget om å stoppe den nye MUF-forskriften. Disse medlemmer vil understreke at ingen av dem som har fått avslag fra UNE på bakgrunn av en ekstra vurdering, der tilknytning til riket var et av flere element, noen gang var forespeilet at de skulle få permanent opphold i Norge. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag til forskrift heller ikke gir permanent opphold, men kan føre til permanent opphold. Disse medlemmer viser til at Regjeringen konstaterer i høringsbrevet at det ikke eksisterer et juridisk grunnlag for å gi denne gruppen den særbehandling som opphold vil være, men at dette baserer seg på en politisk beslutning. Disse medlemmer mener at dette undergraver en streng og rettferdig asylpolitikk og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om ikke å igangsette det varslede arbeidet med å utarbeide et forslag til forskriftsbestemmelser som gir de såkalte MUF-erne (Midlertidig opphold Uten rett til Familiegjenforening), som fikk opphold i 2005 og 2006 og senere ikke har fått tillatelsen fornyet, en ny mulighet til å søke om en tillatelse som vil gi dem grunnlag for en varig oppholdstillatelse i Norge."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Stortinget gjennom oppslag i Aftenposten onsdag 13. mai 2009 ble gjort kjent med at personer med tilknytning til Taliban hadde fått opphold i Norge. Bakgrunnen er retningslinjene PN 2008-003 Asylpraksis Afghanistan fra UDI. Under pkt. 2.2.2 står det blant annet følgende:

"For å være utsatt for forfølgelse må man i utgangspunktet ha hatt en profilert, innflytelsesrik stilling, og eventuelt vært ansatt i administrasjonen under Taliban regimet. Ledere og kommandanter på provins- eller sentralnivå og/eller de som har begått alvorlige overgrep kan være utsatt hvis de ikke har et innflytelsesrikt nettverk til å beskytte seg."

Disse medlemmer mener at en slik praksis strider mot Stortingets intensjon knyttet til utlendingslovens regler om politiske anførsler i forbindelse med opphold på bakgrunn av beskyttelsesbehov. Disse medlemmer viser til at personer som har begått alvorlige overgrep og/eller er krigsforbrytere, er ekskludert fra flyktningkonvensjonen, jf. art. 1F.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:

"Stortinget ber Regjeringen gjennom instruks til UDI endre direktoratets praksis når det gjelder politiske anførsler og tilknytning til Taliban slik at det ikke lenger skal tale til søkers fordel at vedkommende har hatt en profilert, innflytelsesrik stilling og eventuelt vært ansatt i administrasjonen under Taliban-regimet. Den samme endringen må skje når det gjelder ledere og kommandanter på provins- eller sentralnivå og/eller de som har begått alvorlige overgrep."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at Norge etter internasjonale forpliktelser har ansvar for at krigsforbrytere og personer som har begått brudd på menneskerettighetene, blir stilt til ansvar og straffet. Gjennom sakene som fremkom i Aftenposten 13. mai, kan det virke som det ikke enda er tilfredsstillende prosedyrer hos UDI/UNE for å føre saker der det er mistanke om dette, videre til statsadvokaten. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå prosedyrene for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp overfor statsadvokaten. Systemet må sikre at personer blir straffeforfulgt for sine ugjerninger."

Disse medlemmer viser til at alle sakene som ble brukt som eksempler i Aftenposten 13. mai 2009, er saker der UNE har omgjort vedtak fattet av UDI og gitt opphold. I den siste tid har det vært flere saker som tyder på at UNE ikke endrer praksis, selv om UDI blir pålagt praksisendringer gjennom instruks fra Regjeringen. Det gjelder spesielt saken om opphold på bakgrunn av trussel om kjønnslemlestelse. Disse medlemmer viser i den forbindelse til departementets instruks ovenfor UDI AI-57/08 Instruks om håndtering av saker om kjønnslemlestelse. Disse medlemmer er enig i denne instruksen, men vil vise til at den ikke vil ha noen betydning for UNEs arbeid med sakene, noe som også fremkommer av statsrådens svar til representant Bent Høie i spørsmål 1073 om UNEs mandat.

Regjeringen har i samsvar med Stortingets tidligere anmodninger nå igangsatt et arbeid med å evaluere dagens utlendingsforvaltning, og mandatet ble gjort kjent 13. mai 2009. Ifølge mandatet skal utvalget være ferdig med sitt arbeid i november 2010. Disse medlemmer vil da vise til at normal saksbehandling vil tilsi at ny utlendingsforvaltning tidligst vil være på plass i 2013. Disse medlemmer mener det ikke er akseptabelt å la dagens praksis fungere frem til da.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2009 komme tilbake med forslag til nødvendige lovendringer for å etablere en instruksjonsmyndighet for Regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål tilsvarende ordningen som eksisterer overfor UDI."