5. Forvaltningsreformen
I proposisjonen vises det til at forvaltningsreformen som gjennomføres fra 1. januar 2010 innebærer en styrking av det regionale folkevalgte nivået ved at fylkeskommunene får tilført en rekke nye oppgaver. Fylkeskommunene vil få flere virkemidler og flere muligheter til å inneha rollen som en sterkere regional utviklingsaktør. Departementet legger til grunn at mange av oppgavene bør løses i samarbeid med andre lokale og regionale aktører. Dette vil ofte være nødvendig for å oppnå en regional merverdi ved at oppgavene overføres fra statlig forvaltning til de folkevalgte i fylket.
De nye virkemidlene er dels knyttet opp mot nye bestemmelser om regional planlegging gjennom ny plandel til plan- og bygningsloven, og dels dreier det seg om utviklings- og driftsoppgaver tilknyttet konkrete forvaltningsområder. Overtakelse av ansvaret for øvrige riksveier med tilhørende ferjestrekninger er en viktig faktor for regional utvikling. Fylkeskommunene vil også få sterkere påvirkning på regional nærings- og kunnskapsutvikling gjennom opprettelse av regionale forskningsfond og ved å overta 49 pst. av eierskapet til Innovasjon Norge.
Departementet legger til grunn at de nye oppgavene og virkemidlene for fylkeskommunene vil gi et styrket demokrati, sikre bedre samordning i oppgaveløsningen og gi muligheter til regional tilpasning.
Proposisjonen inneholder en departementsvis oversikt over status for gjennomføringen av forvaltningsreformen. Enkelte departementer har i vårsesjonen 2009 lagt fram lovforslag om oppgaver relatert til forvaltningsreformen. Proposisjonen inneholder en kort omtale av disse forslagene.
Samlet legges det opp til å øke fylkeskommunenes rammetilskudd med i overkant av 7,4 mrd. kroner i 2010 i forbindelse med forvaltningsreformen. Av dette er om lag 6,9 mrd. kroner knyttet til overføring av ansvaret for øvrige riksveger og riksvegferjer. I midlene til øvrige riksveger og riksvegferjer er regjeringens forslag om å styrke rammen til fylkesveger med 1 mrd. kroner (2010-kroner) utover dagens nivå inkludert.
Det økonomiske opplegget for forvaltningsreformen vil bli nærmere beskrevet i berørte departementers budsjettproposisjoner for 2010.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til proposisjonens departementsvise gjennomgang av status for gjennomføring av forvaltningsreformen. Flertallet har merket seg at fylkeskommunenes rammetilskudd økes med 7,4 mrd. kroner i forbindelse med forvaltningsreformen, og at de budsjettmessige endringer skal vedtas ved behandling av statsbudsjettet for 2010.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre er tilfreds med den orientering om gjennomføringen som gis i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre påpeker at en forenkling fra dagens system til en tonivåmodell med kun stat og kommune, vil bidra til effektivisering, særlig når dette kombineres med stykkpris som legger til rette for konkurranse og innovasjon. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader i Innst. S. nr. 166 (2006–2007) om forvaltningsreformen, jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), samt i Innst. O. nr. 30 (2008–2009) om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at landet er best tjent med tre folkevalgte nivåer. Det kan imidlertid med fordel overføres flere oppgaver fra byråkratisk og statlig nivå til fylkeskommunen. Dette medlem mener at antall kommuner i Norge med fordel kan reduseres. Vi har 430 kommuner i Norge og ca. en tredjedel av dem har mindre enn 3 000 innbyggere. Men det er ikke nødvendigvis noen automatikk i at alle kommuner med lite innbyggertall er mest tjent med å slå seg sammen. Det finnes mange eksempler på småkommuner som har gode velferdstjenester og høy tilfredshet. Kommuneinndelingen har de siste 10 årene ligget mer eller mindre fast. Samtidig har kommunene i samme periode fått ansvar for flere spesialiserte og ressurskrevende tjenester. Dersom kommunene i fremtiden skal kunne ivareta et like tungt ansvar for velferden til sine innbyggere, og samtidig ivareta generalistkommuneprinsippet, er det formålstjenlig med noen endringer i kommunestrukturen. Dette medlem mener at frivillighetslinjen bør videreføres, men det trengs sterkere og positive insentiver til sammenslåing.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre vil ha tre folkevalgte nivåer i offentlig sektor. For å sikre mer folkestyre og mer desentralisering, vil Venstre sette et tak på statens virksomhet på om lag 50 pst. av offentlig sektor og ta hele Norge i bruk ved å fordele de øvrige oppgavene på fylker og kommuner. Venstre ønsker primært at mellomnivået skal være organisert som enhetsfylke. Dette medlem mener at det må foretas en gjennomgang av statens oppgaver med det for øye at oppgaver som i dag ligger til sentrale myndigheter, desentraliseres. Venstre ønsker at staten skal bli om lag 10 pst. mindre i oppgaver og økonomi, til fordel for en mer robust kommunesektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til sitt forslag i Innst. S. nr. 321 (2008–2009) fra kommunal- og forvaltningskomiteen om "Ei forvaltning for demokrati og fellesskap" om å få fram for Stortinget en liste med oppgaver som er aktuelle å flytte fra staten og til kommunesektoren i perioden 2010 til 2020 og med et særlig fokus på mer sammenhengende kjeder av velferdsoppgaver.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre er kjent med den uro som har vært omkring fylkeskommunens økonomiske risiko ved å overta et omfattende vegnett med betydelig etterslep i standard og vedlikehold. Flertallet har merket seg at det etableres en ny rentekompensasjonsordning for lån til fylkesveier, og at den økte rammen på 1 mrd. kroner til fylkesveier skal videreføres som en fast ordning. Flertallet vil peke på at dette også gir fylkene ytterligere økt handlingsrom til å satse på kollektivtransport, både drift og investeringer.
Bevilgninger til programmet for rassikring samt midler til programmet Nasjonale turistveier skal omfattes av egne bevilgninger fra Samferdselsdepartementet.
Flertallet vil understreke at staten har et ansvar for å sette fylkeskommunene økonomisk i stand til å etablere og vedlikeholde en tilfredsstillende vegstandard på det omfattende fylkesvegnettet. Flertallet mener det må føres videre drøftinger om en forpliktende opptrappingsplan som fylkeskommunene kan legge til grunn for sitt arbeid på denne viktige sektoren.
Flertallet har merket seg at vegstandard, veglengde, folketall og bindinger er grunnlaget for fordelingen av investeringsmidler mellom fylkene. Flertallet mener bindinger knyttet til igangsatte prosjekter skal håndteres innenfor perioden 2010–2013. Flertallet vil i den sammenheng vise til Innst. S. nr. 300 (2008–2009) fra transport- og kommunikasjonskomiteen der et flertall uttaler:
"Flertallet viser til de bindingene som er knyttet til igangsatte investeringer på de fremtidige fylkesveiene. Disse bindingene blir vektlagt i fordelingen mellom fylkene, jf. St. prp. nr. 68 (2008–2009) hvor det heter:
"Investeringsmidlene vil bli fordelt på grunnlag av vegstandard, veglengde, befolkning og bindinger." og "Regjeringen har ved fylkesfordelingen lagt vekt på at bindinger knyttet til igangsatte prosjekter i all hovedsak skal håndteres innenfor perioden 2010–2013."
Flertallet vil peke på at en etter hvert må komme over til en mer rettferdig fordelingsnøkkel til fylkene. I det videre arbeidet med kriterier bør fortsatt vegstandard, veglengde og befolkning vektlegges. Ut ifra en rimelighetsbetraktning bør de fylkene som kommer dårlig ut de første årene pga. at bindinger inngår i kriteriene, etter hvert få en kompensasjon for dette. "
Flertallet støtter disse vurderingene.
Komiteen viser til at Kommunal- og regionaldepartementet i brev til komiteen datert 25. mai 2009 har påpekt at det ved en feil mangler en omtale i proposisjonen side 45 om at Samferdselsdepartementet skjønnsmessig har fordelt om lag 200 mill. kroner av investeringsmidlene for 2010. Disse midlene er spesielt rettet mot storbyområdene. Brevet vedlegges innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at for Oslo er dette 77 mill. kroner, for Hordaland/Bergen 41 mill. kroner, for Rogaland/Stavanger 30 mill. kroner og for Buskerud/Drammen 41 mill. kroner. Påplussingen foretas blant annet for å sikre at disse folkerike fylkene er i stand til å utvikle kollektivtransporten videre, spesielt i byene. Muligheten til å nå viktige målsettinger for miljø og fremkommelighet i NTP avhenger nettopp av disse største byenes innsats.
Komiteen har merket seg at samferdselsministeren i brev til komiteen datert 10. juni 2009 har opplyst at den fylkesfordeling av fergemidler som er oppgitt i proposisjonen samt fordelingen mellom fylker og stat, ikke er å anse som endelig før statsbudsjettet for 2010 foreligger. Brevet vedlegges innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til sine respektive fraksjonsmerknader i innstillingen om Nasjonal Transportplan fra transport- og kommunikasjonskomiteen i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) og til merknader i Innst. S. nr. 312 (2008–2009) fra samme komité.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til kapittel 1.5, 6.2 og 6.2.9 i proposisjonen som omhandler forvaltningsreformen. Hoveddelen av reformen med tilhørende ramme er knyttet til overføring av ansvar for øvrige riksveier og riksveiferjer til fylkeskommuner og til Oslo kommune. Disse medlemmer viser også til St.prp. nr. 72 (2008–2009) og til Ot.prp. nr. 68 (2008–2009) som omhandler denne overføringen og som behandles av transport- og kommunikasjonskomiteen.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen har brukt en lavere andel (1,66 pst.) av brutto nasjonalprodukt (BNP) på vegbygging enn den forrige regjeringen gjorde (1,83 pst.). Regjeringen foreslår i Nasjonal transportplan å bruke 7,18 mrd. kroner årlig på riksveginvesteringer i perioden. Disse medlemmer bemerker at dette bare er marginalt mer enn årets budsjett (2009) på 7,05 mrd. kroner. Disse medlemmer vil bruke utbyggingsmetoder som gir mer veg for pengene, offentlig-privat samarbeid (OPS), og dessuten bevilge milliardbeløp til vedlikehold, rassikring, trafikksikkerhet og kollektivtiltak. Dermed blir forskjellen mellom disse medlemmers satsing og Regjeringens satsing betydelig.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil bruke 31 mrd. kroner mer enn Regjeringens 76 mrd. kroner på investeringer i nye riksveger.
Disse medlemmer vil opprette en egen post på statsbudsjettet på 3 mrd. kroner over 10 år til bybaner og/eller superbusser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre avviser overføring av øvrige riksveier og riksveiferjer fra staten til fylkeskommuner og Oslo kommune. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers merknader og forslag i henholdsvis Innst. S. nr. 312 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 72 (2008–2009), og Innst. O. nr. 83 (2008–2009) fra transport- og kommunikasjonskomiteen, jf. Ot.prp. nr. 68 (2008–2009). Disse medlemmer vil stemme imot alle forslag knyttet til slik overføring. Disse medlemmer mener reformen vil føre til en oppsplitting av norsk samferdselspolitikk samt uavklart og mangelfull finansiering av dagens øvrige riksveier og riksveiferjer. Samlet sett mener disse medlemmer dette vil gi et dårligere samferdselsnett i Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget godkjenner ikke overføring av øvrige riksveier og riksveiferjer til fylkeskommunene og til Oslo kommune. Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak for å reversere gjennomførte tiltak og stoppe planlagte tiltak knyttet til forvaltningsreformen innenfor samferdselssektoren."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at det fortsatt må være statens ansvar å sørge for at fylkeskommunene blir økonomisk i stand til å vedlikeholde og drifte fylkesvegnettet, og at de skal kunne gjøre investeringer som legger grunnlaget for et sikkert og effektivt vegnett som fungerer godt for både næringslivet og innbyggerne.
Dette medlem mener det økonomiske opplegget knyttet til ansvarsoverføringen, slik det gjøres rede for i St.prp. nr. 68 (2008–2009), ikke i tilstrekkelig grad møter de store utfordringene fylkene nå står overfor. Regjeringen har lovet at det skulle følge tilstrekkelig penger med når store deler av riksveinettet nå overføres til fylkeskommunen. Dette medlem er skuffet over at Regjeringen ikke innfrir på et så viktig område, og at fylkene dermed blir sittende igjen med ansvaret for et stort vedlikeholdsetterslep uten at det stilles nødvendige statlige midler til rådighet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. S. nr. 300 (2008–2009) om Nasjonal Transportplan, hvor Venstre går inn for å øke bevilgningene til kollektivtransport i fylker og kommuner (belønningsordningen) med 1 mrd. kroner mer enn flertallet hvert år fra 2010 til 2020. Dette medlem viser også til Venstres merknader i samme innstilling om å bevilge mer penger til fylkene for vedlikeholdet av øvrige riksveier som fylkene overtar fra 2010. Dette medlem viser til at Venstre vil bevilge ytterligere penger ut over de varslede 1 mrd. kroner og vil komme tilbake til dette i behandlingen av statsbudsjettet for 2010.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at folkehelsearbeid blir lovfestet som et fylkeskommunalt ansvar gjennom en ny lov, jf. Ot.prp. nr. 73 (2008–2008), slik kommunal- og forvaltningskomiteen ba om ved behandling av forvaltningsreformen med følgende merknad i Innst. S. nr. 166 (2006–2007):
"Flertallet viser til at St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid må sees i sammenheng med St.meld. nr. 16 (2003-2004) Resept for et sunnere Norge. Sistnevnte understreket lokaldemokratiets betydning for folkehelsearbeidet. Den utfordret norske fylker til å satse på folkehelse og ta ansvar for å bygge opp og koordinere en folkehelsekjede gjennom partnerskap med kommuner, statlige instanser, fagmiljø og frivillige organisasjoner. Flertallet er kjent med at samtlige fylker har opprettet, eller er i ferd med å opprette, regionale folkehelsepartnerskap. Flertallet mener det er ønskelig å videreføre og styrke denne satsningen som et ledd i vitaliseringen av lokal- og regionaldemokratiet. Flertallet mener de nye regionenes ansvar innefor folkehelsearbeidet bør forsterkes i forhold til det ansvar fylkeskommunen har i dag. Rollen som regional pådriver og samordner må styrkes. Flertallet viser til at folkehelsearbeidet er et tverrfaglig satsningsområde, men også en disiplin som krever egen fagkompetanse. Flertallet mener at feltet kan betraktes som et selvstendig virksomhetsområde i det regionale utviklingsarbeidet. Regionenes rolle bør tydeliggjøres med hensyn til innhold, forventninger og økonomiske rammevilkår. Flertallet konstaterer at en eventuell flytting av oppgaver innenfor folkehelsefeltet ikke i særlig grad er vurdert i utarbeidelsen av St.meld. nr. 12 (2006-2007).
Flertallet ber om at det blir utredet å la folkehelsearbeid gå over fra en frivillig til en ordinær oppgave for det regionale folkevalgte nivået."
Flertallet har merket seg at det i høringsrunden har vært stor tilslutning til å lovfeste fylkeskommunenes ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet, og at både fylkeskommuner og KS har ønsket et mer konkret og mer omfattende lovforslag. Regjeringen har i denne omgang nøyd seg med en lov som er generell i sitt innhold. En konkretisering skal skje ved en bredere gjennomgang av alle aktørene på folkehelsefeltet bl.a. som en følge av samhandlingsreformen. Flertallet har erfart at folkehelsearbeid som frivillig oppgave har blitt gjennomført og organisert på ulike måter i fylkeskommunene, og at det er gode muligheter for å lære av de med de beste resultatene. Flertallet vil be om at den refererte merknad fra innstillingen om forvaltningsreformen legges til grunn ved det videre arbeid med konkretisering og finansiering.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at disse partier vil ha en velferdsreform hvor kommuner kan få et større ansvar innen velferdstjenester og helsevesen. Da kan vi gi behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø, slik at brukerne får et bedre tilbud og økt verdighet. Nærhet til brukerne gir også større mulighet til å aktivisere det frivillige hjelpeapparatet gjennom samarbeid med det offentlige. Nav-kontorer med to ansatte gjør så godt de kan, men det vil ikke være mulig å håndtere kompleksitet i regelverk eller tjenester etter hvert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det er over 200 Nav-kontorer med under 4 ansatte i dag. Ifølge tall fra KS og PAI-registeret pr. 1. desember 2008 har 306 av 420 kommuner i Norge ikke ansatt en jurist eller advokat. Med tanke på rettssikkerhet for den enkelte er dette dramatisk. Mange barn og unge får aldri hjelp fordi barnevernstjenestene, PP-tjenestene og familievernkontorene er underbemannet, overgrep blir ikke avdekket pga. små kommuners gjennomsiktighet, for få ansatte og mangelfull kompetanse.
Komiteens medlem fra Venstre er positiv til intensjonene i samhandlingsreformen, men den ser ut til å mangle viktige strukturelle grep og innføre ytterligere byråkrati gjennom et fjerde forvaltningsnivå. Det vil bli mer byråkrati og flere beslutninger utenfor direkte folkevalgt kontroll, og dette medlem frykter at å skulle finne en modell som tar høyde for pasienter som krever mye og dyr oppfølging vil føre til endeløse tautrekkinger om fordeling av kostnader mellom små og store kommuner, foretak og samkommuner. Det er for øvrig allerede et stort skjemavelde innen velferd og helse som er ekstremt tidkrevende. Dette medlem frykter at dette vil ramme pasienter og brukere som blir stående enda lengre i køer fordi de ansatte er opptatt med byråkrati.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at forvaltningsreformen bidrar til at regional utvikling blir en enda viktigere oppgave for fylkeskommunene. Regional utvikling forutsetter også at fylkene kan være en likeverdig partner i ulike prosjekter og tiltak. For å kunne ivareta denne oppgaven på en god måte, mener flertallet det er viktig at alle fylker, også de med flere kommuner utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, sikres tilstrekkelig med midler til å skjøtte sitt ansvar for regional utvikling.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, er kjent med at de 7 regionale forskningsfondene i disse dager blir detaljutformet gjennom tildelte retningslinjer og forvaltningsmåte. Fylkeskommunene skal skape grunnlagene for fondsstyrenes arbeid gjennom fylkesvise forskningsstrategier. Dette flertallet vil dermed peke på at fylkenes nye redskap som regionsutviklere gjennom strategisk forskning som er til det beste for sin region med dette vil være på plass.
Dette flertallet tar Regjeringens orientering til etterretning når det gjelder de øvrige tema om forvaltningsreformen.