11. Strykeadgang ved lokalvalg og forsøk med elektronisk valg
Da den nye valgloven ble vedtatt i 2002, ble muligheten til å stryke listekandidater ved kommunestyrevalg fjernet. I 2008 tok Stortinget opp igjen diskusjonen om strykeadgangen med utgangspunkt i et dokument 8-forslag om å gjeninnføre adgangen til å stryke listekandidater ved kommunestyrevalg (Dokument nr. 8:15 (2007–2008)). Stortinget bad Regjeringen gjennom vedtak nr. 349 den 10. januar 2008 om å utrede en eventuell gjeninnføring av strykeadgangen ved personvalg til kommunestyrevalg.
Departementet har på bakgrunn av dette fått sentrale valgforskere til å utrede spørsmålet. I proposisjonen gjøres det nærmere rede for undersøkelsene og resultatene av analysene.
Departementet vurderer alt i alt resultatene fra de omfattende analysene slik at det ikke vil være særlige positive effekter av en gjeninnføring av strykeadgang ved kommunestyrevalg. Departementet vil derfor ikke komme tilbake til Stortinget med forslag om å gjeninnføre denne ordningen.
Stortinget ga ved behandlingen av statsbudsjettet for 2008 tilslutning til at det skal gjennomføres forsøk med elektronisk stemmegivning ved kommunestyrevalget i 2011.
Som en oppfølging av dette har Kommunal- og regionaldepartementet etablert prosjektet e-valg 2011. Prosjektet skal etablere en sikker elektronisk valgløsning for stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg som gir bedre tilgang for å stemme for alle velgergrupper. Etter at forsøket er gjennomført i 2011 vil prosjektet bli evaluert. På bakgrunn av gjennomføringen og evalueringen vil departementet fremme forslag om hvordan forsøket skal følges opp.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Stortinget i 2008 vedtok å be Regjeringen utrede å gjeninnføre strykeadgangen samt vurdere å endre stemmetillegget ved forhåndskumulering.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at departementet har fått sentrale valgforskere til å utrede spørsmålene. De har bl.a. gjennomført spørreundersøkelser etter valgene i 2003 og 2007, og funnet at et flertall av de spurte var negative til at strykeadgangen var fjernet. Valgforskerne mener det ikke er mulig å gi entydige svar på om valgdeltagelsen vil øke dersom strykeadgangen blir gjeninnført.
Dette flertallet har merket seg at Regjeringen har konkludert med at den ikke vil foreslå å endre valgloven slik at strykeadgangen gjeninnføres. Dette flertallet støtter denne konklusjonen.
Dette flertallet er tilfreds med at Regjeringen følger opp de enstemmige merknadene fra komiteen i siste budsjettinnstilling og i innstillingen om lokaldemokratimeldingen om forsøk med elektronisk stemmegivning ved valgene i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positiv til forslaget om å prøve ut elektronisk stemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011, og viser i så hensende til Dokument nr. 8:85 (2006–2007) fra stortingsrepresentantene Jørund Rytman, Bård Hoksrud og Ib Thomsen om gjennomføring av forsøk med stemmegivning via Internett og SMS ved kommune- og fylkestingsvalget 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til representantforslag fra Per-Kristian Foss og Jan Tore Sanner om å gjeninnføre adgangen til å stryke listekandidater ved kommunevalg, jf. Dokument nr. 8:15 (2007–2008) og Innst. S. nr. 110 (2007–2008). Disse medlemmer viser til at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, under behandlingen av saken mente at påstanden om at det å bli strøket fra en liste kan være en stor påkjenning for de kandidatene det går ut over, ikke uten videre kan dokumenteres. Flertallet viste da blant annet til en forskerrapport som har sett på 2 050 kandidater fordelt på fire kommuner ved kommunestyrevalget i 1995, og som viser at ordningen ikke bidrar til å stigmatisere konkrete kandidater.
Disse medlemmer viser til at et sentralt element ved innføringen av den nye valgloven før valget i 2003 var at den enkelte velger selv skulle få større anledning til å påvirke personvalget. Dette stod sentralt både i Valglovutvalgets utredning (NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte), innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen (Innst. O. nr. 81 (2001–2002)) og i den påfølgende debatt i Stortinget. Daværende statsråd Erna Solberg sa blant annet:
"Den viktigste funksjon ved loven er rett og slett, ved siden av det praktiske, å gi legitimitet til folkevalgte organer. Jeg tror at i dagens situasjon er nettopp dette med å få større grad av personvalg, større muligheter for velgerne til å ha innflytelse på personene, en viktig del av det å gi folkevalgte organer mer legitimitet."
Disse medlemmer mener fortsatt at større grad av personvalg vil være en viktig del av det å gi folkevalgte organer legitimitet.