Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at Kommunalbanken AS er en helt sentral aktør for å finansiere viktige kommunale investeringer. Kommunalbanken AS og Kommunekreditt Norge AS er de mest brukte finansinstitusjonene i Kommune-Norge. Til sammen har selskapene markedsandeler på over 60 prosent. Konkurransen mellom selskapene har bidratt til lavere renter for kommunene. Lavere lånekostnader gjør at mer av kommunenes inntekter kan brukes til kommunal velferdsutbygging.

Komiteen viser til at i løpet av det siste året er situasjonen endret. I september 2008 innførte Kommunekreditt Norge AS utlånsstopp til kommuner og fylkeskommuner. Konsekvensen er mindre konkurranse i lånemarkedet i tillegg til at enkeltkommuner har hatt problemer med å få tatt opp lån.

Komiteen mener det er en god løsning at KLP overtar Kommunekreditt Norge AS, samtidig som KLP selger sin eierandel i Kommunalbanken AS. Komiteen er av den oppfatning at dette gir en ryddig eierskapsstruktur, der staten eier 100 prosent av aksjene i Kommunalbanken AS og Kommunekreditt Norge AS eies 100 prosent av KLP. Komiteen mener kommune-Norge trenger solide låneinstitusjoner som sikrer kommunene tilgang på lån til gunstig rente.

På bakgrunn av dette, støtter komiteen Regjeringens forslag om kjøp av KLPs eierandel på 20 prosent i Kommunalbanken AS.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det i utgangspunktet ikke er en offentlig oppgave å drive med bankvirksomhet i konkurranse med private aktører. Tvert imot mener disse medlemmer det vil være svært positivt for selskapet å få inn private eiere for å bidra til mer likeverdige konkurranseforhold på kredittmarkedet og for å redusere de generelle ulempene knyttet til statlig eierskap. Disse medlemmer mener imidlertid at det grunnet finanskrisen er ekstra viktig å sikre kommunene tilgang til kapital. I den sammenheng vises det også til disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009) om å utvide rammen for rentekompensasjonsordningen for skole og svømmeanlegg med 6 mrd. kroner i 2009, og rammen for kirkebygg med 1,6 mrd. kroner.