Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, ser positivt på den måten Riksrevisjonen har presentert sine aktiviteter på for arbeidsåret 2008, med faglige innspill hvor helheten kommer frem på en balansert måte. Komiteen er fornøyd med det høye faglige nivået på Riksrevisjonens arbeid og viser til at Riksrevisjonen over år har bygget opp stor tillit i samfunnet.

De rammevilkår Riksrevisjonen arbeider under er slik komiteen vurderer det, tilpasset dagens samfunn. Det er videre komiteens oppfatning at Riksrevisjonen er i stand til å tilpasse seg de nye utfordringer som samfunnsutviklingen gir.

Komiteen har merket seg gjennomgangen av utviklingstrekk i forvaltningen som har betydning for Riksrevisjonens arbeid – særlig de ressurskrevende statlige velferdsreformene, som NAV-reformen og helseforetakene.

Komiteen viser til at gjennomføringen av forvaltningsreformen vil innebære at noen statlige oppgaver som i dag er underlagt revisjon fra Riksrevisjonen, overflyttes fylkeskommunen. Komiteen vil understreke betydningen av å opprettholde en offentlig revisjon for å sikre en god offentlig forvaltning, når oppgaver flyttes fra staten til andre forvaltningsnivåer.

Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen vil følge opp de ulike tiltakspakker som er iverksatt i forbindelse med finanskrisen – store finansielle ressurser som staten har satt inn som mottiltak for å dempe de store forventede skadevirkninger på norsk økonomi.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Riksrevisjonens understrekning av at finanskrisen har økt behovet for en helhetlig revisjon av Statens pensjonsfond – Utland. Flertallet viser til de analyser og den rapportering Finansdepartementet i dag foretar av risiko og avkastning i Pensjonsfondet og at dette rapporteres i et separat dokument til Stortinget. Riksrevisjonen skal påse at Finansdepartementets forvaltning av fondet er i henhold til de vedtak og retningslinjer Stortinget har lagt til grunn. Riksrevisjonen skal videre påse at den rapportering som finner sted er korrekt, utfyllende og relevant – slik det gjøres i dag. Flertallet mener denne rolle- og ansvarsfordelingen ivaretar dette behovet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser viktigheten av at Riksrevisjonen har fokusert på behovet for bedre kontroll og helhetlig revisjon av Statens pensjonsfond – Utland (SPU) – spesielt slik verdens finansmarkeder har utviklet seg den senere tid. Med SPUs størrelse på hele 2 275 mrd. kroner ved utgangen av 2008, og en omlegging av investeringsmønstret på det internasjonale finansmarked, mener disse medlemmer at behovet for løpende bedre kontroll og helhetlig revisjon av SPU er hevet over enhver tvil.

Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen prioriterer fagfeltet global miljøforvaltning med blikk på de nasjonale miljøtiltak, samt oppbygging av en felles faglig plattform for miljørevisjon på det internasjonale plan.

Brudd på regelverket for offentlige anskaffelser har vært en gjenganger i Riksrevisjonens arbeider. Komiteen har derfor forventninger til at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som ble etablert i 2008, vil kunne legge til rette for samfunnsnyttige, kostnadseffektive og kvalitetsrettede offentlige innkjøp. Komiteen ser det positive i at Riksrevisjonen nå gjennomfører en forvaltningsrevisjon om innkjøpsprosessen i det offentlige for å finne ut hvorfor reglementet ikke blir fulgt opp i større grad.

Komiteen er vel kjent med Riksrevisjonens revisjonsaktiviteter innenfor regnskaps-, forvaltnings- og selskapsrevisjon med det mål å kontrollere at verdiene i fellesskapet blir brukt og forvaltet slik Stortinget har vedtatt.

Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen som en del av sin metodeutvikling har satt fokus på utvikling av risikoanalyser og planleggingsprosesser på tvers av departementenes fagområder for å kunne fange opp felles risikofaktorer innenfor områder som IKT, innkjøp og miljø.

Komiteen ser også positivt på intensjonene og arbeidet med å videreutvikle Dokument nr. 1 gjennom å styrke de interne revisjonsfaglige prosesser, samt styrking av den interne kvalitetskontroll av revisjonene.

Komiteen har med interesse merket seg at Riksrevisjonen har etablert en intern kompetansegruppe for mislighold og feil med det mål å utveksle erfaringer og bidra til å utvikle nye metoder og verktøy for en effektiv revisjon.

Videre finner komiteen det positivt at Riksrevisjonen også bidrar med sine kunnskaper til eksterne seminarer, undervisnings- og foredragsvirksomhet for å øke kompetansenivået generelt, samt gjøre sin virksomhet kjent innenfor viktige kompetansemiljøer.

Riksrevisjonen fortsetter også sitt arbeid med vesentlige bidrag til utviklingssamarbeid med riksrevisjoner i andre land og i 2008 er nye intensjonsavtaler underskrevet med riksrevisjonene i Serbia og Nepal. Komiteen ser positivt på den internasjonale aktiviteten – spesielt med henblikk på mottagerlandenes egen mulighet for kontroll av de store norske økonomiske bidrag i form av utviklingshjelp.

Komiteen har videre registrert Riksrevisjonens revisjonsoppdrag for syv internasjonale organisasjoner i 2008, samt en rekke andre aktiviteter utenfor landets grenser.

Riksrevisjonens aktivitet i 2008 er basert på nærmere 500 årsverk og preget av stabilitet og et godt arbeidsmiljø med bestrebelser for et stadig høyere kompetansenivå – noe som komiteen mener danner grunnlaget for en fremtidig effektiv og slagkraftig organisasjon