Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden, datert 28. april 2009.

Vurdering av Dokument nr 8:57 (2008-2009) fra representantene Bent Høie, Jan Tore Sanner, Torbjørn Røe Isaksen - Klarere krav - økt toleranse

Jeg viser til forslaget som ble oversendt mitt departement for vurdering 24. mars d.å. Jeg er enig med forslagsstillerne i at integreringspolitikken i stor grad er vellykket i Norge, men at innvandring også fører med seg noen utfordringer. Norskkunnskaper og deltakelse i arbeidslivet er de beste virkemidlene for deltakelse og inkludering.

Nedenfor følger en vurdering av de 23 forslagene som representantene har fremsatt. Svaret er utarbeidet i samarbeid med flere departementer. Forslag 3 er vurdert av Helse- og omsorgsdepartementet, forslag 5, 6, 8-11, 13 og 15 av Kunnskapsdepartementet, forslag 7 er vurdert av Barne- og likestillingsdepartementet og forslag 18 av Nærings- og handelsdepartementet. De resterende forslagene er vurdert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Regjeringen er i mange tilfeller enig i intensjonene i representantenes forslag. Pågående prosesser støtter opp om flere av forslagene, disse krever derfor ikke nye vedtak. Hva Regjeringen gjør på de ulike områdene kommer jeg tilbake til under hvert enkelt forslag.

Jeg vil videre opplyse om at flere av sakene som omtales i representantforslaget vil bli grundig drøftet i et regjeringsoppnevnt utvalg som skal se på opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Utvalget ledes av Sissel Østberg. Utvalget leverer en delutredning om barnehage og grunnskole mot slutten av 2009, og avgir sin endelige utredning innen 1. juni 2010.

1. Utvide antall norsktimer fra 250 til 500 i INTRO-programmet.

Personer mellom 16 og 55 år som fikk første gangs tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse etter 1. september 2005 har i dag rett og/eller plikt til 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. De som har rett til gratis opplæring kan få inntil 2700 timer utover de første 300 timene. Antall timer de tildeles avhenger av hvor stort deres opplæringsbehov er. For de som også omfattes av introduksjonsprogram, gis opplæring i norsk og samfunnskunnskap innenfor rammen av introduksjonsprogrammet.

Regjeringen har nylig varslet at retten og plikten til opplæring vil økes fra dagens nivå på 300 timer til 600 timer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en Ot.prp. med forslag til endringer i introduksjonsloven.

2. Gi tilbud om gratis barnehageplass mens foreldrene er på introduksjonskurs.

Implementeringen av introduksjonsordningen i kommunene ble evaluert i 2007. I evalueringen kommer det ikke fram opplysninger om at mangel på barnehageplass er noe hinder for oppstart i introduksjonsprogrammet for den enkelte deltaker, eller at kostnadene er et hinder som gjør at enkelte ikke kan delta. Dette støttes av SSBs monitor for introduksjonsordningen for 2008. Denne viser at fra de landene med flest deltakere i ordningen, deltar både kvinner og menn med 90 % eller større andel.

Selv om tilbud om barnehageplass ikke er regulert i introduksjonsloven kan den enkelte kommune nå velge å tilby deltakere i introduksjonsordningen gratis barnehageplass eller plass til redusert pris. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ikke opplysninger om i hvilken grad dette gjøres i dag.

Stadig flere kommuner oppfyller nå kravet om full barnehagedekning. Dette kommer også barn av nyankomne innvandrere til gode. Gjennom regjeringens områdesatsing i Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand i Oslo tilbys gratis kjernetid til alle 4- og 5 åringer. Også dette kommer barn av nyankomne innvandrere i dette området til gode. Jeg vil følge utviklingen på dette området nøye.

3. Innføre obligatorisk oppmøte til 4-årskontroll. Manglende oppmøte bør sanksjoneres med trekk i stønader.

Kommunens helsetjeneste skal omfatte helsestasjonsvirksomhet og helsetjeneste i skoler. Kommunehelsetjenesteloven gir barn rett til nødvendig helsehjelp også i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg, samt at foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll. Dette innbefatter at foreldre også kan henvende seg til fastlegen for å få utført helsekontroller på sine barn, herunder fireårskontroll. 96 pst av 4-åringene møter i dag til 4-årskontroll (jf KOSTRA-tall, 2009).

Lov om pasientrettigheter skal blant annet bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste. Helsestasjonene gir foreldre og deres fireåringer tilbud om å komme til fireårskontroll på helsestasjonen. Flertallet av fireåringene møter på helsestasjonen til slik kontroll. Tillitsforholdet mellom helsestasjonene og foreldrene er viktig for at helsestasjonene skal kunne fylle sin rådgivnings- og veiledningsoppgave på en god måte overfor foreldrene. Ifølge helsepersonelloven skal den som yter helsehjelp i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernets side.

Innføring av obligatorisk oppmøte til fireårskontroll ville bryte med prinsippet om at helsestasjonsvirksomheten skal være et frivillig tilbud. Obligatorisk undersøkelse vil også medføre utfordringer når det gjelder å følge opp foreldre som ikke møter til fireårskontroll med sine barn. Innføring av tvang og sanksjoner vil kunne skade samspillet mellom helsestasjonene og foreldrene. Både kommunehelsetjenesteloven, helsestasjons- og skolehelsetjenesteforskriften, pasientrettighetsloven og helsepersonelloven er ment å skulle bidra til å sikre god oppfølging av blant annet barns helse og utvikling.

4. Utvide tilbudet om språkkartlegging til alle 4-åringer og gi barn/foreldre tilbud om oppfølging på et tidlig stadium dersom språkkartleggingen viser at det er nødvendig.

Språkkartlegging er allerede i dag en del av fireårskontrollen på alle landets helsestasjoner. En undersøkelse foretatt av Rambøll Management i 2008 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, viser at det i stor grad gjennomføres tiltak i kommunene/bydelene for at barns språklige utvikling skal kartlegges: 76 % har tiltak på helsestasjoner, 92 % har tiltak i kommunale barnehager og 75 % har tiltak i private barnehager.

Regjeringen igangsatte i 2006 en forsøksordning med bruk av verktøyet Språk 4 for å få en mer systematisk språkkartlegging på helsestasjonene. Prøveordningen har blitt gjennomført i 3 år i 12 kommuner med stor innvandrerbefolkning. I Retningslinjer for syn, hørsel og språk for fireårskontrollen på helsestasjon blir det sagt at Språk 4 er et verktøy som kan brukes. I 2008 fant Rambøll Management at verktøyet allerede er i bruk i 66 % av landets kommuner. Samme år gjennomførte Oxford Research AS en evaluering av Språk 4. Evalueringen anbefaler at verktøyet tas i bruk ved alle landets helsestasjoner. Med utgangspunkt i disse rapportene vil Arbeids- og inkluderingsdepartementene vurdere hvordan man best kan følge opp de erfaringene man har gjort med dette forsøket.

Det pågår i tillegg flere utviklingstiltak i regi av Kunnskapsdepartementet.

5. Legge økt vekt på en skole med kunnskap og kvalitet, og som stiller høye krav til alle elever, uavhengig av bakgrunn.

Regjeringen har gjennom en rekke tiltak styrket kvaliteten i grunnopplæringen. De viktigste tiltakene er forankret i St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen, som ble lagt fram før sommeren 2008. Stortingsmeldingen tar utgangspunkt i endringene som er gjort de senere årene for å styrke kvaliteten i grunnopplæringen, slik som innføringen av Kunnskapsløftet, nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, kompetanseutvikling knyttet til reformen og flere timetallsutvidelser. Det skal være et godt rom for faglige skjønn og lokale tilpasninger, men i sum innevarsler meldingen en klarere nasjonal styring av skolen. For å bidra til klarere nasjonal styring av skolen foreslår meldingen tiltak på fem områder:

• Innføre obligatorisk kartlegging av leseferdigheter på 1-3 trinn i grunnskolen og obligatorisk kartleggingsprøver i regning og lesing på 1 trinn i videregående opplæring. Kartleggingen må følges opp av tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Det viktigste tiltaket er ressurser til kommunene som kompensasjon for en plikt til å gi forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på 1.–4. trinn til elever som trenger det. I 2010 vil tiltaket for forsterket opplæring ha en kostnadsramme på 1 mrd. kroner.

• Etablere et varig system for etter- og videreutdanning for lærere. Videreutdanningen skal målrettes mot fagområder og tema der det nasjonalt er særlig lav faglig lærerkompetanse, og der det er særlig sterk sammenheng mellom lærernes kompetanse og elevenes ferdigheter. Det skal videre opprettes en skolelederutdanning for rektorer.

• Tiltak for å støtte kommunenes, skolenes og lærernes arbeid med gjennomføring av Kunnskapsløftet

• Justere opplæringsloven for å presisere hvordan tilpasset opplæring kan gis innenfor rammen av et fellesskap. Videre tiltak for å bedre skolenes læringsmiljø generelt og motvirke mobbing spesielt

• Forbedring av systemer for kvalitetsvurdering. Kommunene får en plikt til å utarbeide en rapport om tilstanden i sektoren. De viktigste tiltakene for kvalitetsvurdering er innføring av nasjonale prøver i lesing og regning på 9. trinn fra 2010 og et system med utvalgsprøver på ungdomstrinnet.

Forskning viser at lærere systematisk har lavere forventninger til enkelte elevgrupper, blant andre minoritetsspråklige elever og elever med lavt utdannede foreldre, basert på forutinntatte oppfatninger av foreldrene. Dette kan bidra til et unødig lavt ambisjonsnivå, og dermed til opprettholdelse av sosiale forskjeller.

6. Styrke arbeidet med språkopplæring av førskolebarn ved å innføre omreisende språkpedagoger som iverksetter språkstimulerende tiltak.

I Rambøllundersøkelsen det også refereres til under spørsmål 4, fremgår det at svært mange kommuner/bydeler har tiltak for språkstimulering av barn i førskolealder: 90 % har tiltak i kommunale barnehager, 72 % i de private barnehagene og 18 % har tiltak utenfor barnehage.

Oslo kommune fikk midler fra Kunnskapsdepartementet til å gjennomføre et prosjekt med ambulerende pedagoger som ga tilbud om språkstimulering til fire- og femåringer som ikke hadde barnehageplass. Tiltaket omfattet fire bydeler i Oslo og ble gjennomført fra høsten 2005 til sommer 2007. I evalueringen av prosjektet (Fafo 2007) går det frem at de barna som har deltatt i prosjektet har hatt et språklig utbytte av tilbudet, og for mange familier har dette vært et godt tilpasset tilbud ut fra deres livssituasjon.

Regjeringen understreker i språkmeldingen at tilrettelegging av tilbud bør ta utgangspunkt i analyser av behovene i kommunene. Det bør være et utstrakt samarbeid mellom ulike tjenester og faginstanser når tilbud til barn som ikke går i barnehage skal utformes. Det er viktig å være klar over at de fleste kommuner som har egne språkstimuleringstilbud for barn som ikke går i barnehage, har som mål at tiltaket skal føre til rekruttering til ordinære barnehager. I dag vil de aller fleste barn i alderen 1- 5 år ha barnehageplass og tiltak for språkstimulering foregår først og fremst i barnehageregi. Undersøkelser viser at særlig store kommuner med høy andel minoritetsspråklige barn på eget initiativ eller som del av nasjonale forsøk har etablert egne språkstimuleringstilbud for barn uten barnehageplass. Det er derfor viktig at tiltak for språkutvikling først og fremst foregår i barnehageregi. Det er viktig å understreke regjeringens overordnede mål om gode, rimelige og tilgjengelige barnehageplasser for å gi alle barn like muligheter.

Som en generell kommentar bemerker Kunnskapsdepartementet at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om kvalitet i barnehagen. Meldingen vil omtale flere av de utfordringer som pekes på i Dokument 8-forslaget.

7. Åpne for at det blir gitt bekymringsmelding til barnevernet dersom foreldre med varig opphold ikke sørger for at barn lærer norsk.

Ifølge lov om barneverntjenester skal offentlige myndigheter av eget tiltak gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Videre gir en rekke særlover plikt til å gi opplysninger til barnevernet i slike tilfeller. Når opplysningsplikten inntrer, foreligger det ikke lenger noen taushetsplikt. Opplysningsplikten er derfor begrenset til mer alvorlige tilfeller.

Opplysningsplikten inntrer etter en konkret vurdering av forholdene rundt et bestemt barn. Bekymring knyttet til at et barn blir holdt utenfor det norske samfunnet for eksempel i forhold til språkopplæring, vil være ett moment som kan inngå i den konkrete og helhetlige vurderingen av om barnet er i en slik situasjon at opplysningsplikten inntrer.

Dersom barneverntjenesten mottar en melding som omfatter bekymring for at et barn blir holdt utenfor norskopplæring, skal barneverntjenesten gjennomgå meldingen. Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for å sette inn tiltak etter barnevernloven, skal saken undersøkes. Barneverntjenesten må da vurdere om barnets totale omsorgssituasjon innebærer at det er grunnlag for tiltak etter barnevernloven.

8. Avvikle ordningen med læreplan i norsk som andrespråk. Det bør settes de samme mål for alle barns norskferdigheter uansett bakgrunn.

Ordningen med læreplan i norsk som andrespråk er i hovedsak avviklet.

Fra skoleåret 2007-2008 ble det innført en ny Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Denne kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter denne læreplanen skal fremme tilpasset opplæring i henhold til gjeldende bestemmelser i opplæringsloven og ivareta språklige minoriteters behov for særskilt norskopplæring. Skoleeier/skolen velger om den særskilte norskopplæringen skal gis etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk.

Det er igangsatt følgeevaluering i forbindelse med bruk av den nye læreplanen. Evalueringen går fra april 2008 til april 2011. Første delrapport ble lagt fram 1. februar 2009.

Elever både i grunnskolen og videregående opplæring med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Det følger av premissene for den særskilte norskopplæringen at læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene er i stand til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Læreplanen er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn.

I tilknytning til læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter har Utdanningsdirektoratet laget et kartleggingsverktøy og en veileder til skolene.

I Ot.prp. 55 (2008–2009) som ble lagt fram i april er det foreslått å gi kommuner / fylkeskommuner plikt til å kartlegge minoritetsspråklige elevers norskferdigheter.

Bruk av Læreplan i norsk som andrespråk i videregående opplæring avvikles over en to-årsperiode, og går ut ved utgangen av inneværende skoleår.

9. Innføre tilbud om gratis leksehjelp for alle barn.

Regjeringen setter leksehjelp i sammenheng med bedre læringstilbud, økt læringsutbytte og utjevning av sosiale forskjeller. Både i Soria Moria-erklæringen og i stortingsmeldinger er leksehjelp omtalt som ett av flere elementer i en utvidet og mer helhetlig skoledag. Det er i løpet av denne regjeringsperioden gjennomført Forsøk med helhetlig skoledag på 34 skoler (2006/2007) – utvidet timetall i norsk, matematikk og engelsk, leksehjelp, fysisk aktivitet og måltider inngikk i forsøket. Regjeringen vil fortsette arbeidet med utvidet og helhetlig skoledag – inkludert elementet leksehjelp.

En kartleggingsundersøkelse foretatt i 2007 viste at ca halvparten av norske skoler organiserer leksehjelpstilbud.

Prosjekt leksehjelp, der ulike leksehjelpmodeller ble utprøvd, ble gjennomført i perioden 2006-2008 og er evaluert av SINTEF. 35 prosjekter deltok. Kunnskapen vi har fått i dette prosjektet, har gitt godt grunnlag for regjeringens videre satsing.

Dersom leksehjelp skal bidra til økt læringsutbytte og utjevning av sosiale forskjeller, er det en del faktorer som må være til stede. Man må rekruttere de elevene som har størst behov, og som ofte viser seg å være de siste som kommer til et frivillig tilbud. Stigmatisering må unngås. Hvis leksehjelp oppleves som et tilbud til elever med ulike former for læringsvansker, risikerer man å støte fra seg både de faglig sterke og de mindre sterke elevene. I debatten om inkludering er det verdt å merke seg at hvis man ikke klarer å utforme tilbudet på en ikke-stigmatiserende måte, risikerer man at leksehjelp virker mot sin hensikt mht sosial utjevning. Leksehjelpen må fungere som en reell støtte til skolens kjerneaktivitet. God kobling til skolen er også viktig for å kunne rekruttere elever til leksehjelpen, uansett om leksehjelpen utføres i eller utenfor skolen. Foreldre kan bidra til å skape positive holdninger til skole og opplæring og er nøkkelaktører med hensyn til å oppmuntre egne barn til å delta. Det kreves derfor god og gjensidig kontakt og tillit mellom skole, hjem og leksehjelp. Gode leksehjelpere må ha den rette kombinasjonen av fagkompetanse, didaktisk/metodisk kompetanse og relasjonell kompetanse. Et vellykket leksehjelptilbud må legge stor vekt på det relasjonelle.

I 2009 skal det startes opp modellforsøk som bl.a. inkluderer leksehjelp og bedre sammenheng mellom SFO og skole.

10. Gi tilbud om sommerskole.

Elevenes skoleår reguleres i form av et samlet minstetimetall og et minstetimetall i hvert fag. Timene oppgis samlet som årstimer for hovedtrinnene 1.-7. og 8.-10, og for noen fag for 1.-4. og 5.-7. trinn. For videregående opplæring reguleres timene for hvert trinn. Dette er den tiden kommunene har plikt til å gi, og som elevene har rett til å få.

Kommunene kan gi opplæring ut over dette minstetimetallet, og en del kommuner gjør det. Det kan det enten gjennomføres ved at antall timer utvides for elevene i løpet av den ordinære skoleuka, eller at utvidet opplæring gis til andre tider, eventuelt som en utvidelse av skoleåret. Oslo er en av de kommunene som har gjort gode erfaringer med sommerskole.

Regjeringen arbeider for en utvidet skoledag med bedre læring for alle, men innenfor det ordinære skoleåret.

11. Ta initiativ i fylkene slik at alle videregående skoler har samtaler med elever og foreldre før skolestart. I samtalen fastsettes elevens ambisjoner og målsettinger, og det avtales i hvilken grad foreldrene kan bidra for å nå målene.

Et godt samarbeid mellom hjem og skole er av avgjørende betydning for å følge opp elevene og bidra til motivasjon. Skolen har plikt til å legge til rette for et godt samarbeid med hjemmet og sørge for at samarbeidet kommer i gang. Samarbeidet mellom hjem og skole er også lovfestet i opplæringsloven. Foreldremøter og omfang av disse omtales ikke i lovverk eller læreplanverket, men det er vanlig at skolene avholder foreldremøter en eller to ganger i året.

Det arbeides for å styrke samarbeid mellom hjem og skole i videregående opplæring og mellom ungdomsskolen og videregående skole for blant annet å forebygge frafall. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har fra 1. januar 2009 fått utvidet sitt mandat til å gjelde også for 1. klasse i videregående skole. Målet er å gjøre foreldrene bedre rustet til å være gode samarbeidspartnere for ungdommene i en periode da de skal ta mange valg. FUG har også utarbeidet veiledningsmateriell for samtaler mellom foreldre og elever.

Da Stortinget sommeren 2008 behandlet lovforslaget om å utvide FUGs mandat, anmodet Stortinget Regjeringen om å: ”… snarest utarbeide forslag til bestemmelser som forplikter videregående skole til foreldresamarbeid.” På denne bakgrunn har Kunnskapsdepartementet i høringsbrev høsten 2008 fremmet et forslag til ny § 13-3d i opplæringsloven som forplikter kommuner og fylkeskommuner til å sørge for samarbeid med foreldre i grunnskolen og i videregående opplæring. Det er i samme bestemmelse foreslått en forskriftshjemmel som kan benyttes til nærmere regulering på området. Det tas sikte på at lovendringsforslaget vil bli behandlet og vedtatt av Stortinget sommeren 2009 og tre i kraft fra kommende skoleår. Det tas sikte på at forskrifter til nærmere regulering av området skal foreligge sommeren 2010.

Dersom skolene legger opp til en samtale enten før eleven begynner i videregående skole eller rett etter skolestart vil dette være et positivt tiltak. Ved overgangen fra ungdomsskolen til videregående opplæring vil det være naturlig at yrkesorientering, mål og forventninger er tema. Det blir imidlertid opp til den enkelte skole/skoleeier hvordan dette legges opp.

12. Øke bruken av tolketjenester. Barna skal ikke være foreldrenes tolker.

Forvaltningen har en veiledings- og informasjonsplikt overfor sine brukere. Jeg er opptatt av riktig bruk av tolk i offentlig sektor. Dette innebærer blant annet at offentlige myndigheter har ansvaret for å utvikle god forvaltningspraksis innenfor sine ansvarsområder, herunder rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketjenester. Det innebærer også at tolkene som benyttes i offentlig sektor må være kvalifisert for jobben. Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet har laget en veileder om kjøp av tolketjenester til offentlige virksomheter der det framgår at barn ikke må brukes som tolk, i tilfeller hvor det offentlige har et ansvar til å bruke tolk.

For å sikre at det er tilstrekkelig med kvalifiserte tolker til å dekke behovet i offentlig sektor, er det blant annet igangsatt grunnutdanning i tolking ved Høyskolen i Oslo i 30 ulike språk. Det er videre etablert og utviklet et Nasjonalt tolkeregister som skal gi bedre tilgang til kvalifiserte tolker, bidra til kvalitetssikring ved bestilling av tolketjenester og stimulere tolkene til å dokumentere og øke sin kompetanse.

For tiden utredes også forslag til retningslinjer for bruk av kvalifisert tolk og kompetansetiltak for tolkebrukere. Jeg vil avvente utredningen og vurdere de forslag som framkommer der.

13. Ha tiltak for å få flere med minoritetsbakgrunn til å velge pedagogyrker.

Kunnskapsdepartementet har igangsatt tiltak både på institusjons- og individnivå samt et eget senter, og tiltak både som faglærerutdanning for grunnskolen og som førskolelærerutdanning:

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) ble etablert 1. januar 2004 med bakgrunn i Regjeringens strategiplan: "Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004-2009". Som resultat av et nå avsluttet 4-årig prosjekt, ledet av Høgskolen i Hedmark, er det utviklet en treårig faglærerutdanning for tospråklige. Målgruppen er morsmålslærere og andre med innvandrerbakgrunn som arbeider i skolen, og som har behov for å komplettere utdanningen sin for å få undervisningskompetanse i ulike fag. Stipend blant annet til de som har tatt denne utdanningen har sikret god rekruttering. I perioden fra 2004 og fram til i dag har ca. 400 studenter vært tatt opp til bachelorstudiet. Evalueringen viser at utdanningen har vært vellykket, og den er nå permanent etablert ved noen av de høgskolene som var med i prosjektet. Tiltaket er omtalt i pkt. 5.10 i St.meld. nr. 11 (2008–2009). Studieplasser ved høgskolene i Oslo, Bergen og Hedmark samt Universitetet i Agder er i dag øremerket fleksibel bachelorutdanning for tospråklige lærere. Disse midlene vil bli vurdert lagt inn i rammene til de aktuelle institusjonene.

I Kunnskapsdepartementets Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen (2007 – 2011) er ett av tiltakene å rekruttere tospråklige studenter/assistenter til førskolelærerutdanning. Det er opprettet et samarbeidsprosjekt mellom høyskolene i Hedmark, Oslo, Bergen, Dronning Mauds Minne, Vestfold, Nesna, Østfold og Agder som har fokus på å utvikle og gjennomføre ulike tiltak for å øke rekruttering og gjennomstrømming av tospråklige studenter i førskolelærerutdanningen. Generelt vil fokus være på utvikling av fagplaner og ekstratiltak for å støtte de tospråklige studentene, særlig i norskfaget. Ved noen høgskoler vil det være øremerkede studieplasser til studenter med tospråklig bakgrunn.

14. Utvikle ordningen med Migranorsk (internettbasert norskopplæring).

VOX har ansvar for læremiddelutvikling, faglig og pedagogisk utviklingsarbeid for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette betyr at de skal sørge for at det utvikles relevante undervisningsmetoder og læringsmateriell for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. AID har finansiert en HMS-modul til bruk for arbeidsinnvandrere i Norge. Modulen inneholder informasjon for nyansatte og for dem som er på vei inn i arbeidslivet. Sentrale temaer behandles gjennom video, tekst, bilder, interaktive oppgaver og tester. Departementet vurderer fortløpende behovet for nye læremidler. Dersom Migranorsk AS skal få ytterligere midler til utvikling av læremidler må de imidlertid følge vanlig prosedyre for tildeling av midler.

15. Vurdere å utvikle et kompetansedokument som viser den formal- og realkompetanse vedkommende har.

Kunnskapsdepartementet viser til de ordninger som er iverksatt i opplæringsloven og universitets- og høyskoleloven om utstedelse av vitnemål for utdanning. I de samme lover finnes regler for vurdering og verdsetting av realkompetanse innenfor de samme områder.

Kunnskapsdepartementet foreslo i Ot.prp. nr. 83 (2007–2008), på bakgrunn av Brautasetutvalgets forslag, en rekke endringer i universitets- og høyskolelovens bestemmelser om godkjenning av utenlandsk utdanning. Endringene er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett og hensikten med endringene er å klargjøre lovbestemmelsene, og tydeligere få frem forskjellen mellom generell godkjenning (godkjenning som likestilt norsk utdanning) gitt av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), og faglig godkjenning (godkjenning som gir grunnlag for innpassing i grad eller rett til bruk av norsk gardstittel) gitt av utdanningsinstitusjonene. Endringene i loven trådte i kraft 1. januar 2009.

Det er tatt inn en bestemmelse i loven som sier at NOKUT skal formidle informasjon om institusjonenes vedtak om godkjenning av høyere utdanning og legge til rette for en samordnet nasjonal praksis.

En utfordring med generell godkjenning er der søkere ikke får godkjent sin utdanning fordi det er umulig å verifisere vitnemålene deres/de mangler papirer. Kunnskapsdepartementet er i ferd med å kartlegge ulike løsninger for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning for flyktninger med mangelfull dokumentasjon. Departementet vurderer om det bør lages retningslinjer og incentiver som gjør det mer attraktivt for institusjonene å teste eller vurdere kandidater uten verifiserbare papirer.

NOKUT skal opprette et informasjonssenter for godkjenning av utenlandsk utdanning og har fått bevilget 3 millioner kroner til dette i 2009. Som et informasjonsknutepunkt for systemet for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning og yrkeskvalifikasjoner, skal det nye senteret ivareta nasjonale oppgaver for opplæring og kompetanseheving. Informasjonssenteret skal gi brukerne korrekt informasjon når det gjelder opptak til studier, godskriving av høyere utdanning og godkjenning som kreves for regulerte yrker. Dette vil igjen føre til at spesielt innvandrere med utenlandsk høyere utdanning vil kunne orientere seg og få sin utdanning godkjent raskere for å komme i arbeid.

NOKUT skal også gi mer supplerende informasjon om utdanningen i godkjenningsbrevet til den enkelte, da dette vil være viktig for å styrke arbeidssøkernes muligheter på arbeidsmarkedet, herunder bidra til å redusere arbeidsgiveres eventuelle skepsis mot å ansette personer som har utdanning fra utlandet.

Når det gjelder vurdering av realkompetanse i grunnopplæringen, viser vi til at VOX har utarbeidet mal for kompetansedokument som kan nyttes til å dokumentere en persons realkompetanse.

http://www.vox.no/templates/CommonPage.aspx?id=1698. Videre kan nevnes at Utdanningsdirektoratet lager og utferdiger kompetansebevisdokumenter. Fylkeskommunen har ansvar for å gi kompetansebevis.

Kunnskapsdepartementet er av den oppfatning at det ikke er nødvendig med noen nye dokumenter, forutsatt at utstedende myndighet følger reglene og har en god praksis. Det er etter Regjeringens syn ikke formålstjenlig å samle all dokumentasjon om en persons kompetanse i ett kompetansedokument.

16. Innføre aktivitetsplikt for de som mottar stønad og som er i stand til å være i aktivitet.

Stortinget vedtok i desember 2008 Regjeringens forslag om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny midlertidig folketrygdytelse kalt arbeidsavklaringspenger. Her lovfestes det bl.a. krav om at mottakerne skal bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Kravene til egenaktivitet skal tilpasses den enkeltes funksjonsnivå. Et viktig formål med ordningen er overgang til arbeid. Det vil kun unntaksvis være aktuelt å frita mottaker fra kravet om at vedkommende selv skal bidra aktivt med sikte på å komme i eller tilbake til arbeid. Det nye regelverket skal etter planen tre i kraft 1. mars 2010.

Jeg viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Engset, Per-Kristian Foss, Svein Flåtten og Sonja Irene Sjøli om å innføre aktivitetsplikt for mennesker som mottar økonomisk sosialhjelp, jf. dokument 8:6(2008–2009) og Innst. S. nr. 126 (20082009). Forslaget ble behandlet i Stortinget 3. februar i år, og ble ikke bifalt.

Når det gjelder kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad er selve formålet med ordningen å bidra til at flere som er avhengige av sosialhjelp over tid kommer i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Kommuner der det er etablert NAV-kontor har plikt til å tilby programmet. Det er ikke en plikt for den enkelte til å delta i programmet, men kommunen kan ut fra gjeldende bestemmelser i sosialtjenesteloven kreve at den enkelte utnytter alle muligheter for å forsørge seg selv. Dette vil kunne inkludere søknad om deltagelse i kvalifiseringsprogrammet. Å unnlate å søke vil kunne føre til redusert sosialhjelp. Etter min vurdering er det ikke behov for å innføre en aktivitetsplikt ut over dette på området.

17. At Nav lokalt sammen med arbeidsgiverne skal sette inn tiltak for å heve kompetanse til de som nå er i arbeidslivet, slik at de ikke blir taperne når arbeidsmarkedet snur.

Arbeids- og velferdsetaten kan tilby ulike former for opplæring til ansatte som er i en utsatt arbeidssituasjon slik at de kan bli i stand til å beholde arbeidet. Denne opplæringsinnsatsen er trappet opp i forbindelse med at ledigheten nå øker. NAV kan tilby både bedriftsintern opplæring og arbeidsmarkedsopplæring til ansatte som står i fare for å falle ut av arbeidslivet eller er i en usikker sysselsettingssituasjon og som har behov for kvalifisering. Opplæringsinnsatsen framover vil både være rettet mot ansatte og ledige. Kvalifiseringstiltak har vært, og kommer til å være, det mest sentrale arbeidsmarkedstiltaket rettet mot utsatte grupper på arbeidsmarkedet. Det gjøres også løpende vurderinger av behovet for endringer i regelverket for opplæringstiltakene for å imøtekomme kravene til kompetanse i arbeidsmarkedet.

18. Stimulere gründerlysten. Skreddersy opplæring og tiltak spesielt mot innvandrere.

Forslaget er i tråd med St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge. I meldingen pekes det på at visse grupper innvandrere kan ha særlige utfordringer når de skal etablere egen bedrift og at det i dag finnes få målrettede tilbud om etablererveiledning som tar hensyn til denne gruppens spesielle behov. Regjeringen har støttet forsøksvirksomhet for å få mer kunnskap om tiltrettelegging for etableringsvirksomhet for innvandrere. Resultatene vil foreligge i 2009 og IMDi har ansvar for oppfølging av dette forsøket. På bakgrunn av erfaringene man gjør seg, vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i samarbeid med andre instanser vurdere behovet for en permanent ordning.

19. Utvide "Ny-sjanse"-programmet til å gjelde hele landet.

Ny sjanse retter seg mot innvandrere med flere års botid i landet som på grunn av manglende tilknytning til arbeidslivet er avhengig av sosialhjelp. De 12 kommunene med størst innvandrerbefolkning og kommuner med NAV-kontor har kunnet søke om prosjektmidler. Etter at Ny sjanse startet opp er kvalifiseringsprogrammet lovfestet i sosialtjenesteloven, og retter seg mot personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Dette omfatter også personer som tilhører målgruppen for Ny sjanse. Innen utløpet av 2010 skal alle kommuner ha etablert et NAV-kontor, og målgruppen for Ny sjanse vil dermed kunne få et tilbud om deltakelse i kvalifiseringsprogrammet som i likhet med Ny sjanse bygger på grunnprinsippene fra introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere.

Fra 2009 dreies Ny sjanse til å rettes inn mot utvalgte landgrupper med særlig høy arbeidsledighet eller lav sysselsetting. Kvinner fra disse landgruppene vil være en hovedmålgruppe.

20. At lokale tillitsvalgte tar initiativet til en debatt i næringslivet om holdninger til arbeidstakere med minoritetsbakgrunn.

Det er ikke bare staten og kommunene som må bidra for å få til god integrering av innvandrere. Det er også viktig at frivillige organisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, fagforeninger og tillitsvalgte engasjerer seg. Arbeids og inkluderingsministeren tok på denne bakgrunn i 2007 et initiativ overfor ”Arbeidslivspolitisk råd” for å få organisasjonene i arbeidslivet til å engasjere seg sterkere i arbeidet med å rekruttere og inkludere personer med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet. Initiativet har nå gitt resultater. Etter forslag fra partene har regjeringen bl.a. iverksatt tre konkrete samarbeidsprosjekter gjennom et ”Mangfoldsløft” for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn i Skien/Grenland, Fredrikstad og Søndre Nordstrand i Oslo. Samarbeidet har også resultert i at det nylig er åpnet en ny nettportal www.mangfoldsportalen.no som er et hjelpemiddel for arbeidstakere og tillitsvalgte i arbeidet med å rekruttere og inkludere personer med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet. Regjeringen vil fortløpende vurdere nye tiltak som kan bidra til at tillitsvalgte og arbeidsgivere engasjerer seg i arbeidet med å integrere og inkludere personer med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet.

21. Innføre trygdeordninger som stimulerer til arbeid.

Jeg viser til spørsmål 16 og den foreslåtte ordningen med arbeidsavklaringspenger som etter planen trer i kraft 1. mars 2010. Det nye regelverket legger til rette for tidligere og tettere oppfølging av mottakeren og dermed for at flere raskere skal komme tilbake i arbeid eller i arbeidsrettet aktivitet. Det blir bl.a. stilt krav om at mottakerne skal bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid og det skal fastsettes oppfølgingstidspunkter der Arbeids- og velferdsetaten sammen med mottakeren bl.a. skal vurdere om personen har den ønskede framdriften mot målet om å komme i arbeid.

22. Åpne for at alle frivillige foreninger som jobber med integrering skal kunne få støtte, ikke bare innvandringsorganisasjoner.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har flere tilskuddsordninger til frivillig sektor under kap 651, post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet. Også organisasjoner som ikke er innvandrerorganisasjoner kan søke om, og motta støtte fra disse ordningene. I tillegg til tilskudd til landsdekkende organisasjoner gis det tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner og til frivillig virksomhet i lokalsamfunn. Ordningen er todelt, og gjelder støtte til drift av lokale innvandrerorganisasjoner og støtte til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling. Her kan alle typer frivillige organisasjoner søke støtte, ikke bare innvandrerorganisasjoner.

Det gis også tilskudd til frivillige organisasjoners holdningsskapende og forebyggende arbeid mot tvangsekteskap. Målgruppen for dette tilskuddet er primært eksisterende nasjonale og andre frivillige organisasjoner med kompetanse og nettverk i aktuelle miljøer.

Videre gis det tilskudd til informasjons- og veiledningstiltak rettet mot innvandrere. Under denne ordningen kan frivillige organisasjoner som gir målrettet informasjon og veiledning til innvandrere motta støtte. Formålet er å utvikle nettverk og styrke deltakelsen i lokalsamfunnet samt å bistå i formidling av kunnskap om rettigheter og plikter, og lover og regelverk i det norske samfunn.

23. Innføre opplæringsprogram for innvandrere i forlengelsen av introduksjonsordningen, der disse etter norsk-, samfunns- og arbeidslivsopplæring kan fortsette direkte inn i opplæring som for eksempel helsefagarbeidere.

Formålet med introduksjonsprogrammet er blant annet å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkeslivet. En evaluering gjort av Fafo og ISF fra desember 2007 viser at introduksjonsprogrammet har en positiv effekt i forhold til overgang til arbeid eller ordinær utdanning. Tall fra SSB viser at 65 prosent som gikk ut av introduksjonsordningen i 2006 var sysselsatt eller under utdanning i november 2007.

Regjeringen vil fortsatt ha fokus på å oppnå enda bedre resultater av introduksjonsprogrammet. Men på bakgrunn av de gode resultatene introduksjonsprogrammet har gitt så langt mener jeg det ikke er behov for å etablere et nytt opplæringsprogram i forlengelsen av introduksjonsprogrammet.

Jeg vil i den sammenheng vise til at det ifølge introduksjonsloven kan, og skal, gjøres individuelle tilpasninger i den enkeltes program på bakgrunn av den enkeltes forutsetninger. I særlige tilfeller kan det gis introduksjonsprogram for inntil tre år.