2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at Dokument nr. 8:57 (2008–2009) ble sendt til arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen til uttalelse 24. mars 2009. Svaret fra arbeids- og inkluderingsministeren 28. april 2009 er vedlagt innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at forslagsstillerne har foreslått 23 tiltak som skal tydeliggjøre krav og øke toleranse i integreringspolitikken. Flertallet er enig med forslagsstillerne i at toleranse og like rettigheter er viktige verdier i Norge og at disse verdiene er desto viktigere når mangfoldet av nordmenn øker. Flertallet viser til at norsk integreringspolitikk i stor grad har vært vellykket, men vil understreke at vi også har utfordringer med å integrere innvandrere og minoriteter. Flertallet mener det er avgjørende for en vellykket integrering at innvandrere lærer seg godt norsk og får opplæring i det norske samfunnssystemet. Flertallet er derfor glad for at et utvalg nå skal se på opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Å beherske norsk språk er helt avgjørende for å kunne delta i samfunnet på en aktiv og positiv måte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader i innstillingen og foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med at flere partier i det politiske Norge begynner å se behovet for å ta i bruk flere virkemidler for å skape en god integreringspolitikk. Disse medlemmer viser til de 23 forslagene som fremkommer i dokumentet og er i stor grad fornøyd med mange av tiltakene og intensjonene bak forslagene, nemlig å sette klarere krav og fremme økt toleranse. Disse medlemmer er derimot særdeles uenig i at norsk integrering har vært vellykket og ønsker å rette fokus på de store utfordringene med segregerte innvandringsmiljøer, stadige tilfeller av tvangsekteskap og brutal, kvinnelig omskjæring samt en overrepresentasjon i statistikken rundt manglende arbeidsdeltakelse og mottak av sosiale stønader.

2.2 Språk- og samfunnsopplæring, utdanning og tiltak i skolen

Komiteen viser til at introduksjonsloven fra 2003 har vært et viktig integreringspolitisk verktøy. Lovens formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i det norske samfunnet. Komiteen viser videre til at introduksjonsloven gir personer mellom 16 og 55 år som fikk førstegangstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse etter 1. september 2005, en rett og/eller plikt til 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og at de som har rett til gratis opplæring kan få inntil 2700 timer utover de første 300 timene. Komiteen er enig med forslagsstillerne, jf. forslag 1, i at denne retten og plikten bør utvides og viser til at arbeids- og inkluderingsministeren i sitt svar til komiteen 28. april 2009 varsler at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i introduksjonsloven som øker timetallet til 600.

Dokumentets forslag 2 gjelder tilbud om gratis barnehageplass mens foreldrene er på introduksjonskurs.

Komiteen vil understreke at introduksjonsprogrammet som ble innført i 2003 var en viktig integreringspolitisk satsing som bør benyttes av flest mulig. Komiteen har registrert at implementeringen av ordningen ble evaluert i 2007 og det i denne evalueringen ikke kommer fram opplysninger om at mangel på barnehageplass er et hinder for oppstart i introduksjonsprogrammet for den enkelte deltaker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener likevel at det ikke er grunn til å se bort fra at tilbud om gratis barnehageplass ville kunne føre til at flere, særlig kvinner, deltar på introduksjonskurs.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er glad for at arbeids- og inkluderingsministeren vil følge utviklingen på dette området nøye, og mener det er nødvendig med mer kunnskap om et tilbud om gratis barnehageplass eller plass til redusert pris ville kunne bety at flere deltar i ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot all forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn, alder, religion eller etnisk bakgrunn og derfor sterkt kritiske til dokumentets forslag nr. 2. Forslaget skiller mellom etniske nordmenn og mennesker med innvandringsbakgrunn når foreldre på introduksjonskurs gis rett til gratis barnehageplass.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke behovet for å gi tilbud om gratis plass i barnehage eller annen type barnepass i kombinasjon med introduksjonskurset eller andre typer språkopplæringstiltak. Dersom tilbudet skal benyttes vil det imidlertid være viktig at det ikke medfølger at kontantstøtten faller bort.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å gi tilbud om gratis barnehageplass mens foreldre er på introduksjonskurs."

Videre i dokumentet foreslås det i forslag 4 å utvikle ordningen med Migranorsk. Ikke alle faller inn under introduksjonsloven og komiteen mener det er viktig også å styrke andre norskopplæringstiltak og at det utvikles relevante undervisnings- og læringsmateriell for opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Forslagsstillerne foreslår videre å utvikle et kompetansedokument som viser den formal- og realkompetanse vedkommende har. Komiteen ser at det er en utfordring å godkjenne utdanningen til søkere som har mangelfull dokumentasjon. Komiteen viser for øvrig til brevet til komiteen fra arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen av 28. april 2009 på dette punktet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utvikle ordningen med Migranorsk (internettbasert opplæring)."

Å beherske norsk ved skolestart er avgjørende for å integreres i den norske skolen. Kartlegging av språkkompetanse til førskolebarn er derfor viktig. Komiteen mener helsestasjonene gjør en viktig jobb i arbeidet med å kartlegge 4-åringers språkkunnskaper og viser til at 96 pst. av de som blir innkalt møter til 4-årskontroll.

Komiteen er glad for at det store flertallet benytter seg av dette tilbudet, men mener det er viktig å følge opp den gruppen som ikke møter til 4-årskontroll.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, kan imidlertid ikke se at obligatorisk oppmøte med påfølgende sanksjoner, slik forslagsstillerne ønsker, vil være den rette måten å oppnå kontakt med foreldrene til disse 4-åringene. Flertallet mener innføring av tvang og sanksjoner vil kunne skade samspillet og tilliten mellom helsestasjonene og foreldrene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å innføre obligatorisk oppmøte til 4-års kontroll. Manglende oppmøte bør sanksjoneres med trekk i stønader."

Komiteen viser til at språkkartlegging er en del av 4-årskontrollen på alle landets helsestasjoner og at det i stor grad gjennomføres tiltak i kommunene/bydelene for å kartlegge barns språklige utvikling. Komiteen er tilfreds med at Arbeids- og inkluderingsdepartementene har gjennomført en forsøksordning med bruk av verktøyet Språk4 og har registrert at evalueringene er positive.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser for øvrig til brevet til komiteen fra arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen av 28. april 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter dokumentets forslag nr. 4 om å utvide tilbudet om språkkartlegging og gi foreldre et tilbud om oppfølging på et tidlig stadium dersom dette er nødvendig. Disse medlemmer mener også at dersom foreldre takker nei til om språkoppfølging og barnet ved skolestart ikke har egnede norskkunnskaper skal dette regnes som omsorgssvikt og barnevernet skal kobles inn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forventer at verktøyet Språk 4 nå vil tas i bruk ved alle landets helsestasjoner.

Disse medlemmer mener tiden er overmoden for å ta i bruk dette verktøyet og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utvide tilbudet om språkkartlegging til alle 4-åringer og gi barn/foreldre tilbud om oppfølging på et tidlig stadium dersom språkkartleggingen viser at det er nødvendig."

Komiteen mener alle barn må sikres tilfredsstillende opplæring i norsk språk, uansett etnisk bakgrunn. Det er derfor viktig at barn som ikke kan kommunisere på norsk ved 4 års alder, må få språkopplæring for å sikre en skolestart med like muligheter. Komiteen viser til at svært mange kommuner/bydeler har tiltak for språkstimulering av barn i førskolealder og at Oslo kommune fra høsten 2005 til sommeren 2007 gjennomførte et prosjekt med ambulerende pedagoger som ga tilbud om språkstimulering til 4- og 5-åringer som ikke hadde barnehageplass. Komiteen registrerer at Fafos evaluering av prosjektet viser at de barna som deltok i prosjektet hadde et språklig utbytte av tilbudet, og at det for mange familier var et godt tilpasset tilbud ut fra deres livssituasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å styrke arbeidet med språkopplæring av førskolebarn ved å innføre en ordning med omreisende språkpedagoger som iverksetter språkstimulerende tiltak."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at for mange innvandrere er de første årene i Norge tøffe. Det er mye å sette seg inn i, og uten å ha lært seg helt hvordan det norske systemet fungerer kan det være vanskelig å finne fram. Det å møtes ansikt til ansikt skaper større tillit til kommunens representant enn et brev i postkassa. Dette medlem ønsker seg derfor en noe bredere ordning enn omreisende språkpedagoger og mener at oppsøkende integreringskonsulenter i kommunene vil kunne hjelpe til å opplyse om hvem, hva og hvor når det gjelder språkopplæring, helsekontroller og barnehage. Møtet med det ukjente er alltid lettere dersom du har følge på veien og personlig kontakt kan bidra til gjensidig tillitt og respekt mellom majoritet og minoritet.

Komiteen mener det er viktig at foreldre som oppdrar sine barn i Norge sørger for at barna lærer norsk. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at manglende norskopplæring er alvorlig og at offentlige myndigheter må komme i dialog med foreldrene til disse barna. Komiteen viser til at lov om barneverntjenester pålegger offentlige myndigheter av eget tiltak å gi opplysninger til kommunens barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Komiteen viser til at å holde et barn utenfor det norske samfunnet for eksempel i forhold til språkopplæring, vil være ett moment som kan inngå i den konkrete og helhetlige vurderingen av om barnet er i en slik situasjon at opplysningsplikten inntrer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør utformes retningslinjer som klargjør at manglende språkopplæring er et slikt moment som offentlige myndigheter må vurdere i forhold til bekymringsmelding til barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen åpne for at det blir gitt bekymringsmelding til barnevernet dersom foreldre med varig opphold ikke sørger for at barn lærer norsk."

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at en god skole er den beste veien til et mer likestilt samfunn, jf. forslag 5. Den som får med seg en god utdanning, har alle muligheter til å klare seg i arbeidsmarkedet. Komiteen mener derfor at en god skole med kunnskap og kvalitet er det mest effektive virkemiddelet i arbeidet mot segregering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge økt vekt på en skole med kunnskap og kvalitet, og som stiller høye krav til alle elever, uavhengig av bakgrunn."

Komiteen mener skolen er samfunnets viktigste fellesarena for læring av kunnskaper, grunnleggende ferdigheter og holdninger. Den gode skole vektlegger lærelyst og mestring, og arbeider ut fra et bredt kompetansesyn og danningsmandat. Skolens viktigste oppgave er læring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil derfor styrke skolens fokus på kunnskap og grunnleggende ferdigheter som er viktige for å gi barn og unge bærekraftig ballast for å mestre utfordringer i samfunnet og i sitt eget liv. Samtidig er det avgjørende at skolen i tillegg til å utdanne også skal danne elevene til gangs mennesker. Skolens arbeid står i et livslangt læringsperspektiv, hvor også skapende aktivitet, kreativ utfoldelse og sosial, kulturell og etisk kompetanse er avgjørende elementer.

Forslagsstillerne foreslår i forslag 8 å avvikle ordningen med læreplan i norsk som andrespråk. Komiteen viser til at ordningen med læreplan i norsk som andrespråk i hovedsak er avviklet i grunnskolen og at den vil bli avviklet i videregående skole i løpet av 2 år. Komiteen viser videre til behandlingen av Ot.prp. nr. 55 (2008–2009) hvor det foreslås å gi kommunene og fylkeskommunene plikt til å kartlegge minoritetsspråklige elevers norskferdigheter.

Komiteen er enig i at norsk er en viktig nøkkel til integrering og mener at norskopplæring må prioriteres i skolen, blant annet for å gi økt innsikt om det norske samfunnet.

Komiteen mener at det må satses på intensiv norskopplæring i skolen og at de frivillige tilbudene for gratis leksehjelp må styrkes slik at det legges til rette for at flere får tilbud om leksehjelp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den forbindelse til prosjekter som er igangsatt ved 34 skoler hvor utvidet timetall i blant annet norsk og leksehjelp inngikk. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen vil fortsette arbeidet med helhetlig skoledag hvor elementet leksehjelp er inkludert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker ikke å pålegge alle skoler å innføre gratis leksehjelp slik dagens finansieringssystem er utformet. Disse medlemmer mener at leksehjelp er nyttig og fremmer kunnskap hos elevene og vil på den bakgrunn oppfordre kommunene til å legge til rette for leksehjelp der det er forsvarlig og hensiktsmessig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det vil være en fordel om det ble undervist i morsmål som andre fremmedspråk av morsmållærere med pedagogisk kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med læreplan i norsk som andrespråk. Det bør settes de samme mål for alle barns norskferdigheter uansett bakgrunn."

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å innføre gratis leksehjelp for alle barn."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig med forslagsstillerne i at det må innføres tiltak for å få flere med minoritetsbakgrunn til å velge pedagogyrker.

Flertallet merker seg at Kunnskapsdepartementet har satt i verk flere tiltak for å øke oppslutningen om pedagogiske yrker blant minoritetsbefolkningen blant annet i Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehage (2007–2008) og gjennom stipendordninger til tospråklige lærere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å få flere med minoritetsbakgrunn til å velge pedagogyrker."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å legge til rette for at flere mennesker skal velge pedagogyrker og andre yrker som krever høyere utdanning. Disse medlemmer vil likevel ikke gi særbehandling til en eller flere etniske grupper da dette er forskjellsbehandling som disse medlemmer på et prinsipielt grunnlag er imot. Det er disse medlemmers oppfatning at alle lærere med tospråklig kompetanse må belønnes gjennom Kunnskapsdepartementets stipendordning og tar et forbehold om at stipendordningene ikke er særlig rettet mot tospråklige minoritetsgrupper.

Forslag 10 gjelder tilbud om sommerskole. Komiteen har registrert at et tilbud om sommerskole har vært vellykket i Oslo, men stiller seg tvilende til om det er behov for å pålegge alle kommuner i landet å tilby sommerskole.

Komiteen ønsker ikke å pålegge alle kommuner å innføre sommerskole. Komiteen mener imidlertid at sommerskole kan være et nyttig virkemiddel for å styrke elevers ferdigheter, og vil på den bakgrunn oppfordre kommunene til å legge til rette for det der det kan være hensiktsmessig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen bidra til at flere kommuner gir et tilbud om sommerskole."

Forslag 11 gjelder pålegg om samtaler mellom videregående skoler og elever og foreldre før skolestart. Komiteen mener det er viktig å gjennomføre tiltak som kan forhindre frafall i den videregående skolen og viser til at overgangen mellom de ulike utdanningstrinnene er for mange unødvendig stor, og valgene hver enkelt elev gjør er ofte for lite gjennomtenkte. Avbrutte utdanningsløp koster hvert år samfunnet store summer, og innebærer vesentlige menneskelige omkostninger.

Komiteen vil videre peke på at FUG (Foreldreutvalget for Grunnskolen) fra 1. januar 2009, har fått utvidet sitt mandat til også å gjelde for 1. klasse i videregående skole. Målet er å gjøre foreldrene bedre rustet til å være gode samarbeidspartnere for ungdommene i en periode da de skal ta mange valg. FUG har også utarbeidet veiledningsmateriell for samtaler med foreldre og elever.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ i fylkene slik at alle videregående skoler har samtaler med elever og foreldre før skolestart. I samtalen fastsettes elevens ambisjoner og målsettinger, og det avtales i hvilken grad foreldrene kan bidra for å nå målene."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener det er svært viktig med et godt samarbeid mellom hjem og videregående skole. Dette samarbeidet kan med fordel forsterkes. Flertallet mener imidlertid at det foreslåtte tiltaket i forslag 11 ikke er praktisk mulig å gjennomføre før skolestart. Flertallet viser til den korte tiden mellom at opptaket er klart, og skolestart.

Komiteen vil også påpeke at rådgivningstjenesten på ungdomskolen må ha et sterkt fokus på utfordringer og problematikken rundt grupper som er høyt representert på dropout-statistikken.

Komiteen mener også det vil være viktig å øke bruken av tolketjenester, slik forslagsstillerne foreslår i forslag 12. Utfordringene i dag er å sikre at vi har tilstrekkelig kvalifiserte tolker til å dekke behovet i offentlig sektor. Komiteen understreker at barn ikke må brukes som tolk i de tilfellene hvor det offentlige har et ansvar for at det må brukes tolk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke bruken av tolketjenester. Barna skal ikke være foreldrenes tolker."

Forslag 23 gjelder opplæringsprogram i forlengelse av introduksjonsordningen. Komiteen viser til at rett og plikt til norsk- og samfunnsopplæring har vært effektivt og at evalueringer av ordningen viser at 6 av 10 deltakere i introduksjonsprogrammet går ut i arbeid eller utdanning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener tallene viser at integreringen er på rett vei, men at det må gjøres mer for de som verken går ut i jobb eller utdanning etter endt program.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre opplæringsprogram for innvandrere i forlengelsen av introduksjonsordningen, der disse etter norsk-, samfunns- og arbeidslivsopplæring kan fortsette direkte inn i opplæring som for eksempel helsefagarbeidere."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er sterkt kritisk til dagens innvandrings- og integreringspolitikk og må slå fast at det dessverre ikke har vist den fremgang man hadde ønsket og håpet. Disse medlemmer mener det må gjøres mye mer med den hensikt å skape en bærekraftig og god integreringspolitikk som kan få flere av deltakerne i introduksjonsprogrammet ut i jobb eller utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at realkompetanse og yrkesprøving videreutvikles. Disse medlemmer mener det bør vurderes om myndighetene kan utarbeide en form for "kompetansedokument" som kan gi et generelt bilde av hva vedkommende besitter av kompetanse, både formalkompetanse og realkompetanse.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å utvikle et kompetansedokument som viser den formal- og realkompetanse vedkommende har."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener gode ferdigheter i norsk er en viktig forutsetning for en bred deltakelse i samfunnet, og ikke minst i arbeidslivet. En rettighets- og pliktfesting av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap understreker på den ene siden myndighetens ansvar for å tilby slik opplæring, og på den andre siden den enkeltes ansvar for å lære seg norsk og sette seg inn i norske samfunnsforhold. Den individuelle rettighetsfestingen styrker den enkeltes rettsstilling og sikrer likebehandling og forutberegnelighet. Flertallet viser til at Regjeringen signaliserer at den vil sende et forslag på høring hvor målsettingen er å innføre et krav om bestått Statsborgerprøve før innvilgelse av statsborgerskap gis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener vellykket integrering bygger på gjensidighet i plikter og rettigheter, kommunikasjon, anerkjennelse og respekt for hverandre som mennesker. Det å bli fullverdig medlem av det norske samfunnet som statsborger innbærer både rettigheter og plikter. Det stiller krav til den enkelte, men det krever også at samfunnet godtar nye statsborgere.

De som får norsk statsborgerskap har bodd i Norge i flere år. Da må samfunnet forvente at de i løpet av denne perioden har tilegnet seg et kunnskapsnivå om både språk, verdier og samfunnsforhold. For å understreke forventningen om dette ønsker disse medlemmer å innføre en obligatorisk språk- og kunnskapstest for alle som søker statsborgerskap, men med unntaksordninger for personer med spesielle behov. Statsborgerskapet overleveres ved en seremoni når testen er bestått.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil berømme partiet Høyre og støtter forslaget om å innføre obligatorisk språk- og kunnskapstest for alle som søker statsborgerskap, samt etablere en obligatorisk seremoni når testen er bestått. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til ny utlendingslov hvor dette er tidligere foreslått. Disse medlemmer vil også bemerke at Fremskrittspartiets representanter sto alene om å støtte disse forslagene den gang.

Disse medlemmer er særdeles tilfreds med at de rød-grønne partiene snur helt om og nå står inne for en politikk Fremskrittspartiet lenge har ønsket. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Innst. O. nr. 86 (2004–2005) og Innst. O. nr. 42 (2006–2007) Disse medlemmer tok her til orde, ikke bare for en statsborgerskapsprøve, men selvfølgelig også for en bestått statsborgerskapsprøve.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å innføre obligatorisk språk – og kunnskapstest for alle som søker statsborgerskap, og at det etableres en obligatorisk seremoni når testen er bestått."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i at gode ferdigheter i norsk er en viktig forutsetning for bred deltakelse i samfunn og arbeidsliv. Klart definerte rettigheter og plikter er viktig for å få til god integrering. Dette medlem registrerer Regjeringens signal om å sende et forslag på høring hvor målsettingen er å innføre et krav om bestått statsborgerskapsprøve før innvilgelse av statsborgerskap, og vil ta stilling til saken når den blir forelagt Stortinget. Målet med en eventuell statsborgerskapsprøve må være å få til bedre integrering og et positivt samfunnsengasjement. Da må en slik prøve være utformet på en måte som bidrar til at disse målene oppnås.

2.3 Helse- og sosialfaglige integreringstiltak

Når det gjelder forslag 16 og 21 om å innføre en aktivitetsplikt for de som mottar stønad og som er i stand til å være i aktivitet og trygdeordninger som stimulerer til arbeid, vil komiteen vise til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) om arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner og Dokument nr. 8:6 (2008–2009) om å innføre aktivitetsplikt for mennesker som mottar økonomisk sosialhjelp. Komiteen viser også til innføring av kvalifiseringsprogrammet og bakgrunnen for dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre aktivitetsplikt for de som mottar stønad og som er i stand til å være i aktivitet."

"Stortinget ber Regjeringen innføre trygdeordninger som stimulerer til arbeid."

Komiteen viser videre til forslag 17 om at Nav lokalt sammen med arbeidsgiverne skal sette inn tiltak for å heve kompetanse til de som nå er i arbeid, og understreker at Nav i dag kan tilby ulike former for opplæring til ansatte som er i en utsatt arbeidssituasjon. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig at slike tiltak settes i verk, særlig i forbindelse med at ledigheten øker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at Arbeids- og velferdsetaten i dag kan tilby ulike former for opplæring til ansatte som er i en utsatt arbeidssituasjon slik at de kan bli i stand til å beholde arbeidet. Flertallet viser også til styrkingen som er foretatt av arbeidsmarkedstiltak gjennom både Nasjonalbudsjettet for 2009, tiltakspakken i januar 2009, samt Revidert nasjonalbudsjett for 2009. Dette vil bringe tiltaksnivået opp mot 75 000 plasser i 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at Nav lokalt sammen med arbeidsgivere skal sette inn tiltak for å heve kompetanse til de som nå er i arbeidslivet, slik at de ikke blir taperne når arbeidsmarkedet snur."

Forslag 19 gjelder utvidelse av "Ny-sjanse"-programmet. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig med forslagsstillerne i at dette har vært et vellykket program og at det bør utvides fram til alle kommuner har fått etablert et Nav-kontor som gir tilbud til deltakelse i kvalifiseringsprogrammet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig i at dette har vært et vellykket program og viser til at kvalifiseringsprogrammet, som når de samme målgruppene, vil være tilgjengelig i alle kommuner i løpet av 2010. Flertallet vil peke på at kvalifiseringsprogrammet er bygget på grunnprinsippene fra introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, og således vil treffe målgruppene for "Ny Sjanse" på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter dokumentets forslag nr. 19 om å utvide "Ny-sjanse"-programmet. Disse medlemmer vil vise til Oslos bystyremelding nr. 1/2007 – Aktiviseringsmeldingen og ønsker å trekke frem de gode resultatene ved å kreve oppmøteplikt og aktiviseringsplikt ved mottak av sosiale ytelser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utvide "Ny-sjanse"-programmet til å gjelde hele landet."

2.4 Integrering i næringslivet og frivillighet

Forslagsstillerne foreslår i forslag 18 å stimulere gründerlysten og skreddersy opplæring og tiltak spesielt mot innvandrere. Komiteen viser til at enkelte grupper av innvandrere kan ha særlige utfordringer når de skal etablere egen bedrift og at det i dag finnes målrettede tilbud som tar hensyn til denne gruppens behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den forsøksvirksomheten som nå foregår for å få mer kunnskap om tilrettelegging for etablering og vil avvente resultatet av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er en positiv tanke å iverksette tiltak som kan stimulere gründerlysten. Disse medlemmer vil likevel ikke støtte et forslag som innebærer forskjellsbehandling etter etnisk bakgrunn som forslaget tar til orde for ved å bare støtte gründerlyst hos innvandrere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig med forslagsstillerne i at det må settes i verk tiltak som kan stimulere gründerlyst hos innvandrere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å etablere ordninger som stimulerer gründerlysten og skreddersyr opplæring og tiltak spesielt mot innvandrere."

I forslag 20 tar forslagsstillerne til orde for en debatt i næringslivet om holdninger til arbeidstakere med minoritetsbakgrunn. Komiteen viser til at integrering ikke bare er et offentlig ansvar, men at integrering også handler om at frivillige organisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, fagforeninger og tillitsvalgte engasjerer seg. Komiteen viser til svarbrevet fra arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen der det redegjøres for tiltak og initiativ for å inkludere personer med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen samarbeide med arbeidslivets organisasjoner for at lokale tillitsvalgte skal ta initiativ til en debatt i næringslivet om holdninger til arbeidstakere med minoritetsbakgrunn."

Komiteen viser også til svarbrevet når det gjelder forslag 22 om frivillige organisasjoner som jobber med integrering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at integreringsarbeidet hadde vært tjent med at den offentlige støtten over kap. 651 post 71 hadde blitt dreid fra støtte til innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til støtte til hele spekteret av frivillige organisasjoner som ønsker å jobbe med integreringsarbeid i lokalmiljøene. Siden representantforslaget ble fremmet har det også igjen fremkommet uryddighet i forhold til hvordan innvandrerorganisasjoner har forvaltet offentlige midler. Disse medlemmer mener det også er behov for en god kontroll med hvordan pengene brukes av organisasjonene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag som alternativ til det opprinnelige forslag nummer 22 i representantforslaget:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å dreie støtten over kap. 651 post 71 fra innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøene. Det må også igangsettes et nytt kontrollarbeid med bruken av pengene som er gitt over posten."