1. Innleiing
I samsvar med det gjeldende styringsopplegget for NSB AS (NSB) legger Regjeringen med dette fram en stortingsmelding om virksomheten.
Styret i NSB legger i henhold til § 10 i konsernets vedtekter hvert år fram en plan for samferdselsministeren. § 10-planen som ble lagt fram i 2008, omhandler perioden 2009–2013 og danner utgangspunktet for stortingsmeldingen.
Med stortingsmeldingen vil Regjeringen gi Stortinget en orientering om utviklingen i konsernet i perioden etter St.meld. nr 18 (2006–2007) Om virksomheten til NSB AS for perioden 2007–2009, samt en vurdering av de utfordringer og muligheter NSB står foran. Meldingen omhandler perioden 2009–2013. Regjeringen understreker at staten er en langsiktig eier i NSB.
Konsernets overordnede strategier har i hovedsak ligget fast siden 2001, og vil bli videreført i planperioden. Regjeringen foreslår derfor at det for fremtiden normalt fremlegges kun én eiermelding per stortingsperiode i stedet for hvert andre år som har vært praksis siden NSB ble organisert som selskap. Ut over dette kan de årlige statsbudsjett etter Regjeringens mening være egnet til å gi Stortinget den nødvendige informasjon.
Meldingen omhandler Samferdselsdepartementets rolle som forvalter av eierskapet til NSB på vegne av staten. Departementets øvrige roller innenfor jernbanepolitikken vil ikke være tema.
Regjeringen har startet en markant omlegging av transportsystemet i mer miljøvennlig retning, blant annet gjennom en kraftig økt satsing på jernbanen. Dette følges opp i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019, hvor Regjeringen blant annet foreslår en økning i bevilgningene til Jernbaneverket med 58 pst. Klimameldingen og klimaforliket gir også visjoner og føringer for en slik omlegging. Regjeringen er opptatt av å styrke mobiliteten for alle grupper blant annet gjennom å utforme transportsystemet slik at det blir mest mulig tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne. Også i utøvelsen av rollen som eier av NSB AS vil staten legge vekt på disse hensynene.
NSB AS er et aksjeselskap heleid av staten ved Samferdselsdepartementet.
NSB er organisert som et konsern der morselskapet NSB AS ivaretar det meste av persontrafikken med tog i Norge mens resten av virksomheten er organisert i datterselskaper.
NSB AS står for det meste av NSB-konsernets persontogvirksomhet og er morkonsern for utskilte deler. NSB eier 55 pst. av CargoNet AS som driver godstransport med tog i Norge og Sverige. NSB AS eier 100 pst. av Nettbuss AS som er morkonsern i Nettbuss-konsernet som driver persontransport med buss i Norden. Eiendomsvirksomheten drives av NSBs datterkonsern ROM Eiendom AS.
To mindre 100 pst. eide datterselskaper driver persontrafikk med tog, NSB Gjøvikbanen AS (på Gjøvikbanen) og Svenska Tågkompaniet AB (i Sverige). I tillegg er blant annet støttefunksjoner.
Det er bare mindre endringer i selskapsstrukturen siden forrige eiermelding.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, frå Framstegspartiet, Bård Hoksrud, leiaren Per Sandberg og Arne Sortevik, frå Høgre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, frå Kristeleg Folkeparti, Jan Sahl, frå Senterpartiet, Jenny Klinge, og frå Venstre, Borghild Tenden, vil peike på at den gode utviklinga som NSB har hatt dei siste åra har halde fram, noe som også komiteen peikte på i samband med behandlinga av St.meld. nr. 18 (2006–2007) om NSB si verksemd dei siste åra.
Komiteen har merka seg at det også i 2007 var ei god utvikling for selskapet innafor ei rekke av selskapet sine verksemdsområde. Komiteen vil mellom anna vise til at jernbanen har hatt ein god vekst både når det gjeld talet på passasjerar og når det gjeld godstransporten kvart einaste år sidan 2003. Dette er ei god og positiv utvikling.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, meiner det er viktig å ha ei sterk og velfungerande jernbane i Noreg. Eit godt kollektivtilbod og overføring av gods frå veg til bane er nødvendig for å utvikle gode transportløysingar for folk og næringsliv og redusere store samfunnsmessige problem knytt til klima, miljø, trafikksikkerheit og effektiv trafikkavvikling. Fleirtalet viser til at det allereie har skjedd ei markant omlegging av transportsystemet i grøn retning.
Etter fleirtalet si vurdering er NSB-konsernets verksemd, strategi og utvikling av stor betyding for alle hovudmål i Nasjonal transportplan. Fleirtalet vil særleg framheve jernbanens store miljøfortrinn og betyding for å nå klimapolitiske mål og forpliktingar om utsleppsreduksjonar frå transportsektoren. I tillegg er meir persontrafikk og gods på bane eit viktig bidrag til å redusere alvorlege trafikkulykker på vegnettet og sikre ei effektiv trafikkavvikling.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at løyvingane til vedlikehald og investeringar er auka betydeleg. Dette vert følgt opp i Regjeringa sitt forslag til Nasjonal transportplan 2010–2019 (jf. St.meld. nr.16 2008–2009) med ytterlegare vekst i løyvingane til Jernbaneverket med 58 pst. inkludert ei dobling av dei årlege investeringane.
Dette fleirtalet er samd med Regjeringa om at det er strategisk viktig å vidareutvikle NSB som eit statleg transportkonsern både for persontog, buss og godstrafikk. Dette gir moglegheiter for å hente ut synergieffektar og utvikle eit meir heilskapleg kollektivtilbod for kundane. For å realisere målet om å overføre ein større del av transportarbeidet frå veg til bane og styrke kollektivtrafikken meiner dette fleirtalet at statens eigarskap skal ha eit langsiktig og industrielt perspektiv. Difor er dette fleirtalet samd i at det for framtida er tilstrekkeleg med éi eigarmelding per stortingsperiode, og at dei årlege statsbudsjetta er ein eigna måte å gi Stortinget nødvendig informasjon om NSBs verksemd på.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er viktig å legge til rette for at man skal ha en sterk og velfungerende jernbane der hvor jernbanen har konkurransekraft og -fortrinn fremfor andre transportformer.
Komiteens medlem fra Venstre mener det er en ubalanse i Regjeringens satsing på samferdsel, der jernbanen og kollektivtrafikken har fått altfor lave overføringer. Dette medlem vil blant annet vise til Venstres alternative statsbudsjett for 2008 og 2009 der Venstre trappet opp overføringene til jernbanen og kollektivtrafikken utover regjeringspartienes satsing.