Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til representantforslaget samt til svarbrevet fra statsråd Dag Terje Andersen, datert 29. april 2009, som er vedlagt denne innstillingen. Forslagsstillerne foreslår å styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning, samt forhindre etablering av særrettigheter for særskilte grupper. I forslaget vises det til ulike eksempler på krav om særbehandling som det hevdes er blitt fremsatt av ulike personer med minoritetsbakgrunn. Forslagsstillerne hevder at det er "problematisk og direkte kontra-produktivt for utøvelsen av integreringsarbeidet og fellesskapet, at samfunnet til stadighet tilpasser seg krav fra noen personer i særskilte grupperinger".

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig med stor åpenhet og takhøyde i debattene som dreier seg om utformingen av og utviklingen i samfunnet vårt. Det er ikke minst viktig i saker som dreier seg om integrering og inkludering av personer med minoritetsbakgrunn. Målet må være å finne de gode løsningene som balanserer frihet og ansvar, rettigheter og krav og som gjør oss i stand til å leve godt sammen uavhengig av etnisk opprinnelse og religiøs identitet. Ivaretakelse av minoritetskulturer og deres etniske og religiøse identitet må balanseres med tydelige krav til integrering og deltakelse, herunder krav til norsk språk og kunnskap om det norske samfunnet. Flertallet vil peke på at utfordringene knyttet til det flerkulturelle Norge er mange, nyanserte, at de endrer seg over tid og at de krever gjennomtenkte løsninger. Flertallet vil understreke at de tiltakene som innføres må være i tråd med Norges internasjonale forpliktelser og norsk lov.

Når det gjelder de tre konkrete forslagene, vil flertallet vise til vurderingene i det vedlagte brevet fra statsråd Dag Terje Andersen. Flertallet deler de vurderinger som der blir gjort.

Flertallet bifaller ikke representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til bakgrunnsteksten i representantforslaget og forslaget som sådant. Disse medlemmer vil spesielt fremheve viktigheten av at offentlige stillinger som politi, forsvar og tollvesen fremstår verdinøytrale slik at arbeidsantrekket er fritt for personlige effekter som signaliserer politisk eller verdimessig ståsted. Etter disse medlemmers syn kan det oppstå konflikter av flere slag i møte med andre kulturer, folkeslag og religiøse grupper ved at eksempelvis polititjenestefolk bærer hijab til uniformen. Disse medlemmer mener at man signaliserer at statens autoritet gjelder for alle grupper ved at en ikke aksepterer religiøse eller andre verdimessige symboler som skiller seg fra uniformen.

Disse medlemmer mener prinsipielt at mennesker i arbeidslivet bør bli beskyttet av diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven mot diskriminering på bakgrunn av religion og etnisk opprinnelse. Disse medlemmer mener imidlertid at et arbeidsforhold er en frivillig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, hvor en i så måte må ta hensyn til hvordan en presenterer seg selv i tråd med arbeidsgivers krav. Hvis religiøse, politiske eller andre symboler står i strid med bedriftens formål eller konsept, så bør arbeidsgiver stå fritt til å kontraktsfeste tilsattes personlige bruk av religiøse eller politiske symboler i arbeidssituasjonen.

Disse medlemmer har med bekymring sett en rekke oppslag i media der arbeidstakere har fremmet særkrav hva gjelder arbeidsantrekk, og er tilkjent erstatning i tilfeller hvor arbeidstaker har blitt oppsagt for ikke å tilpasse seg de krav arbeidsgiver har satt. Etter disse medlemmers syn kan særkrav fra særskilte innvandrergrupper om at samfunnet skal tilpasses deres ønsker eller behov bidra til et mer segregert samfunn basert på religion, og til liten kontakt mellom visse grupper innvandrere og den øvrige befolkningen.

Disse medlemmer ser med bekymring på en utvikling hvor en utpreget bruk av religiøse symboler i skolen skaper barrierer mellom minoriteter og etniske nordmenn, og således hindrer integreringen av elever med ulik religiøs bakgrunn. Disse medlemmer mener at skolen skal være en felles møteplass for alle elever, og vil i så måte fremheve at arbeidsgivers instruksjonsrett når det gjelder bekledning også må gjelde skolene.

Disse medlemmer fremmer så følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning, slik at arbeidsgiver ut fra egne vurderinger om hva som er forenlig med virksomhetens interesser, står fritt til å kontraktsfeste tilsattes personlige bruk av religiøse eller politiske symboler i arbeidssituasjonen."

"Stortinget ber Regjeringen etablere klare regler slik at personlige, religiøse eller politiske symboler, eventuelt andre verdisymboler, ikke kan benyttes i sammenhenger hvor statens ansatte bærer uniform, eller i andre sammenhenger hvor de på statens vegne utøver myndighet. Herunder nevnes spesielt domstolene, Politiet, Forsvaret og Tollvesenet."

"Stortinget ber Regjeringen avvise ethvert særkrav fra særskilte innvandrergrupper om at samfunnet skal tilpasses deres ønsker eller behov. Det innføres videre som et generelt prinsipp for utøvelsen av norsk integreringspolitikk at minoritetsbefolkningen har plikt til å rette seg etter de samme normer og regler som gjelder for det øvrige samfunnet, ikke minst når det gjelder jenters og kvinners selvfølgelige rett til full samfunnsdeltakelse."