Vedlegg 2
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 28. april 2009. Innledningsvis vil jeg påpeke at mitt svar er utformet uten bruk av gradert informasjon.
Til komiteens første spørsmål opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at inngangen til saken var et mulig terrorangrep i et fremmed land med mulig støtte fra personer med opphold i Norge. Denne informasjonen mottok PST fra en samarbeidende tjeneste. På bakgrunn av disse opplysningene ble det igangsatt en etterforskningssak med metoder etter straffeprosessloven § 222 bokstav d annet ledd, såkalt avvergende etterforskning. På bakgrunn av en konkret vurdering, hvor den informasjonen PST hadde for hånden ble sammenholdt med menneskerettighetssituasjonen i vedkommende land - som også innbefattet fare for overgrep mot familiemedlemmer i landet, valgte PST ikke å gi direkte opplysninger til vedkommende land. PST ga imidlertid noen opplysninger videre til den samarbeidende tjeneste om inngangsinformasjon til saken. Denne tjenesten skal da igjen ha etablert en relasjon til vedkommende land. Denne varslingen ble av PST bedømt som tilstrekkelig, selv om landet hvor handlingen kunne bli gjennomført ikke direkte ble varslet.
Jeg viser til at problemstillingen om utlevering av opplysninger til andre land har vært berørt i offentlige utredninger blant annet NOU 2003: 18 Rikets sikkerhet – straffelovekommisjonens delutredning VII (side 17, 1. spalte) og NOU 2003: 21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern (side 335, 1. spalte). Disse utredningene gir anvisning på at det skal utvises stor grad av forsiktighet med å utlevere opplysninger som kan medføre at en person risikerer dødsstraff, internering eller på annen måte risikerer å bli behandlet i strid med de menneskerettighetsgarantier vi bekjenner oss til.
Etter mitt syn har PST i denne saken foretatt en forsvarlig konkret vurdering hvor de har lagt vekt på informasjonens karakter og om vedkommende land respekterer menneskerettighetene, samt iakttatt anvisning utledet fra overnevnte utredninger.
EOS-utvalget synes også å bifalle framgangsmåten.
Komiteens spørsmål er generelt utformet. Det følger at mitt svar at disse spørsmål må vurderes konkret fra sak til sak.
Til komiteens andre spørsmål opplyser PST at de aktuelle utlendingene i Norge hadde lovlig opphold i landet, og at den aktuelle etterforskningen ikke ga tilstrekkelig grunnlag for videre straffesak eller sak om utvisning av hensyn til rikets sikkerhet.