Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets grupper går imot at et mindretall kan anmode regjeringen om å gi redegjørelse om et bestemt emne i et stortingsmøte.

Fremskrittspartiets gruppe går inn for å gi et mindretall på 1/3 rett til å kreve en redegjørelse av en statsråd, innen for eksempel 10 dager.

Høyres gruppe går inn for å gi et mindretall på minst 2/5 rett til å innkalle en statsråd for å redegjøre for Stortinget på kort varsel. Mindretallet bør også ha rett til å kreve debatt om redegjørelsen.

Kristelig Folkepartis gruppe går inn for at et mindretall på 1/3 kan be om redegjørelse fra regjeringen. Gruppen går imot å gi et mindretall rett til å bestemme at en redegjørelse skal debatteres i Stortinget.

Generelt uttaler Venstres gruppe at kravet til mindretall bør være 1/3 av representantene og minst to grupper, både for Stortinget og komiteene. Venstres gruppe går inn for at et mindretall kan be om redegjørelse fra regjeringen, og at et regjeringsmedlem kan oppfylle et slikt krav ved å erklære i stortingsmøte at det ikke vil bli gitt redegjørelse. Videre går Venstres gruppe inn for at et mindretall kan bestemme at redegjørelsen skal debatteres i Stortinget eller sendes komité. Endelig anbefaler Venstres gruppe at et mindretall kan stille en "hasteinterpellasjon" som skal besvares innen kort tid, jf. "hasteforespørgsel" i Danmark.

Presidentskapets flertall, Thorbjørn Jagland, Berit Brørby og Olav Gunnar Ballo, går imot å ta inn i FO en bestemmelse som gir et mindretall rett til å anmode regjeringen om å gi en redegjørelse i et stortingsmøte.

Presidentskapets medlemmer Carl I. Hagen, Inge Lønning og Ola T. Lånke foreslår at et mindretall i Stortinget får rett til å anmode regjeringen ved et av dens medlemmer om å gi en redegjørelse om et bestemt emne i et stortingsmøte. Når det gjelder spørsmålet om hvor stort mindretall som bør gis rett til dette, er de mest aktuelle alternativene 1/3 eller 2/5 (40 prosent), eventuelt at det i tillegg kreves at minst to grupper inngår i mindretallet. Disse medlemmer fremmer forslag om at størrelsen på mindretallet i Stortinget som kan be om en redegjørelse, blir fastsatt til to femtedeler av representantene. Disse medlemmer finner ikke grunn til å ta med et vilkår om at mindretallet må omfatte minst to grupper.

Anmodningen må fremmes skriftlig og kan enten fremsettes av representanter som opptrer på vegne av sine respektive stortingsgrupper, eller av representanter som opptrer alene. Under henvisning til at en plikt for regjeringen som kan håndheves ved riksrettsansvar, bare kan utløses ved et flertallsvedtak av Stortinget, jf. vedlagte notat, foreslås at et regjeringsmedlem kan oppfylle et mindretalls anmodning om å gi en redegjørelse, ved å erklære i stortingsmøte at det ikke vil bli gitt slik redegjørelse, og i så fall slutter forhandlingene med denne erklæringen. Dette tilsvarer bestemmelsen om interpellasjoner i § 50 fjerde ledd.

Det bør settes en forholdsvis kort frist for behandlingen av anmodningen i stortingsmøte. Disse medlemmer foreslår at fristen blir satt til "så vidt mulig innen en uke etter at anmodningen ble fremsatt". Ordene "så vidt mulig" er tatt med for at det skal kunne tas hensyn til spesielle forhold som for eksempel en uke uten møter i Stortinget, eller at regjeringsmedlemmet har sykdomsforfall.

Nåværende bestemmelse i FO § 34 a gir forsamlingen valget mellom følgende muligheter for videre behandling av en redegjørelse som er gitt: a) en debatt umiddelbart etter redegjørelsen, b) en debatt i et senere møte, c) redegjørelsen sendes til en komité, eller d) redegjørelsen vedlegges protokollen. Nå er det flertallet i Stortinget som velger mellom disse behandlingsmåtene. Holdes det en debatt umiddelbart etter redegjørelsen, avgjør forsamlingen ved avslutningen av denne om redegjørelsen skal vedlegges protokollen eller behandles videre etter alternativ b eller c. Under en debatt som holdes umiddelbart etter redegjørelsen, kan det ikke fremsettes forslag. Under en debatt som holdes i et senere møte, kan det fremsettes forslag, og i henhold til § 30 tredje ledd skal slike forslag behandles i samsvar med reglene i § 28 tredje ledd.

Som en naturlig følge av at et mindretall får rett til å anmode om en redegjørelse, foreslår disse medlemmer at et mindretall på to femtedeler også får rett til å kreve at en redegjørelse debatteres i et senere møte. Det foreslås at denne retten kan gjøres gjeldende enten straks redegjørelsen er holdt, med den følge at det ikke blir en debatt straks etter redegjørelsen, eller ved avslutningen av en debatt som holdes straks etter redegjørelsen. Dette foreslås å skulle gjelde for alle redegjørelser som holdes etter § 34 a, altså også for redegjørelser som ikke er initiert av et mindretall. For alle redegjørelser foreslås også bestemt at en debatt i et senere møte så vidt mulig skal holdes innen en uke etter at redegjørelsen ble holdt. For å sikre at mindretallets interesser blir ivaretatt under en slik debatt, foreslås fastsatt i FO at debatten ikke kan begrenses mer enn at taletiden for hver taler settes til fem minutter i første innlegg og tre minutter i annet innlegg. Det foreslås ingen innholdsmessig endring av bestemmelsen om debatt som holdes umiddelbart etter redegjørelsen.

Under henvisning til ovenstående fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"§ 34 a skal lyde:

Med samtykke av Stortingets presidentskap kan et medlem av regjeringen gi en muntlig redegjørelse i et stortingsmøte. Så vidt mulig skal redegjørelsen føres opp på dagsordenen.

Når stortingsrepresentanter eller stortingsgrupper som til sammen utgjør minst to femtedeler av representantene, skriftlig anmoder om at et av regjeringens medlemmer gir en muntlig redegjørelse om et bestemt emne i et stortingsmøte, skal et regjeringsmedlem – så vidt mulig innen en uke etter at anmodningen ble fremsatt – gi en slik redegjørelse eller erklære i møtet at det ikke vil bli gitt en redegjørelse. I sistnevnte tilfelle slutter forhandlingene med erklæringen.

Når det er gitt en redegjørelse etter første eller annet ledd, besluttes straks om redegjørelsen skal a) umiddelbart følges av en debatt, b) føres opp til behandling i et senere møte, så vidt mulig innen en uke deretter, c) sendes til en komité, eller d) vedlegges protokollen. I en debatt som følger umiddelbart etter redegjørelsen, kan en taler fra hver partigruppe – og vedkommende regjeringsmedlem – få ordet en gang i inntil fem minutter. Under en slik debatt kan det ikke fremsettes forslag. Ved avslutningen av en slik debatt avgjør forsamlingen om redegjørelsen skal vedlegges protokollen eller behandles videre etter alternativ b eller c ovenfor. Redegjørelsen skal behandles etter alternativ b dersom minst to femtedeler av forsamlingen stemmer for dette, enten straks redegjørelsen er holdt eller ved avslutningen av en debatt som følger umiddelbart etter redegjørelsen. En debatt i et senere møte kan ikke begrenses mer enn at taletiden for hver taler settes til fem minutter i første innlegg og tre minutter i annet innlegg."