Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser til EOS-utvalgets skriv av 13. januar 2009 med forslag til endringer i instruks om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS) fastsatt av Stortinget 30. mai 1995 (kontrollinstruksen).

Komiteen viser til sine innledende merknader til endringene i lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, jf. Innst. O. nr. 72 (2008–2009).

Komiteen vil anbefale at fremtidige forslag om endringer i instruksen tas opp i tilknytning til utvalgets årsmelding, jf. instruksens § 13 pkt. 3, bokstav h.

Komiteen slutter seg til utvalgets forslag til endring av forskriftens § 6 som innebærer at også sjefen for den enkelte tjeneste, i tillegg til forsvarssjefen, kan inngi etterfølgende protest mot utvalgets beslutninger. Dette er en naturlig tilpasning av regelverket.

Videre deler komiteen utvalgets vurdering av at særordningen som innebærer at en eventuell tvist med Etterretningstjenesten om innsyn, fører til at utvalgets innsynsrett utskytes mens saken fremlegges for forsvarsministeren, og i siste omgang Stortinget hvis den ikke lar seg løse, opprettholdes uten nærmere formalisering. Komiteen registrerer med tilfredshet at det aldri har vært behov for å benytte ordningen etter at den ble etablert i 1999.

Komiteen har ingen innvendinger mot utvalgets endringsforslag til §§ 8, 9 og 11. Forslagene innebærer en oppdatering og tilpasning av regelverket til dagens virksomhet. Komiteen slutter seg til forslagene.

Komiteen har ingen innvendinger mot at "kommisjonen" rettes til "utvalget" i instruksens § 12.

Komiteen viser til at tilsettingsmyndighet og lønnsplasseringsmyndighet er tillagt Stortingets presidentskap. I praksis tilligger imidlertid personalansvaret for sekretariatet utvalget. Komiteen har forståelse for behovet for større administrativ handlefrihet og tilpasning til dagens virkelighet.

Komiteen støtter forslaget om at sekretariatsleder fortsatt skal tilsettes og lønnsplasseres av Stortingets presidentskap, mens tilsetting og lønnsplassering av de øvrige ansatte i sekretariatet heretter skal foretas av utvalget.

Utvalgets forslag til nytt § 1 fjerde ledd er utformet etter mønster av sivilombudsmannsloven § 14. Komiteen vil foreslå en annen ordlyd, slik at bestemmelsen blir tydeligere med hensyn til hvem som har myndighet til tilsetting og lønnsplassering. Komiteen foreslår videre at Stortingets presidentskap skal godkjenne et personalreglement med nærmere regler om fremgangsmåten ved tilsetting og om adgang til delegering av utvalgets myndighet.

Komiteen fremmer følgende forslag til § 1 fjerde ledd:

"Leder for utvalgets sekretariat tilsettes og lønnsplasseres av Stortingets presidentskap etter innstilling fra utvalget. Tilsetting og lønnsplassering av det øvrige personalet i sekretariatet foretas av utvalget. Nærmere regler om fremgangsmåten ved tilsetting og adgang til delegering av utvalgets myndighet fastsettes i et personalreglement som skal godkjennes av Stortingets presidentskap. Bestemmelsen i annet ledd gjelder tilsvarende for samtlige tilsatte i sekretariatet."

Komiteen har merket seg utvalgets forslag om å endre forskriften slik at utvalget anses beslutningsdyktig når fire medlemmer er til stede og ikke fem, som i dag. Utvalget understreker at en slik endring vil innebære et behov for en intern retningslinje som sikrer at kontroversielle eller prinsipielle saker utsettes hvis det er færre enn fem medlemmer til stede.

Komiteen finner en slik løsning lite tilfredsstillende. Ved opprettelsen av EOS-utvalget var det en uttalt forutsetning at avgjørelser i utvalget var sikret bred politisk forankring. Hvilke saker som anses kontroversielle eller prinsipielle, kan det være vanskelig å avgjøre før en sak er til konkret behandling. Komiteen finner derfor ikke å kunne slutte seg til forslaget om at fire medlemmer skal være tilstrekkelig for å fatte beslutning.

Utvalget foreslår videre at instruksen skal gi en videre adgang for sekretariatet til å foreta inspeksjonsforberedelse, annen faktainnhenting og undersøkelser i enkeltsaker.

Komiteen har merket seg at Forsvarsdepartementet på prinsipielt grunnlag uttrykker skepsis til å overlate kontrollfunksjoner som i dag er tillagt et beslutningsdyktig utvalg, til utvalgets sekretariat alene eller sammen med ett eller flere av utvalgets medlemmer.

Komiteen registrerer også at Justisdepartementet peker på

"at det kan bli en utfordring å sondre mellom teknisk inspeksjonsforberedelse og selve inspeksjonene, og hindre en utvikling der de tekniske inspeksjonsforberedelsene i realiteten utvikler seg til inspeksjoner, samt skille mellom sekretariatet og utvalget."

Komiteen viser videre til at møte- og forklaringsplikten kun gjelder overfor utvalget, jf. kontrolloven § 5 og har merket seg at E-tjenesten i brev til EOS-utvalget reiser spørsmål ved hvorvidt en ordning hvor sekretariatet alene kan innhente forklaringer er fullt forenlig med kontrolloven § 5. Komiteen registrerer dessuten Forsvarsdepartementets vurdering av at det

"i den grad det er ønskelig å regelfeste at enkelte rutinemessige oppgaver kan tillegges sekretariatet, bør det i regelverket samtidig eksplisitt framgå at tjenestenes møte- og forklaringsplikt etter kontrolloven ikke gjelder overfor sekretariatet når det opptrer alene eller sammen med enkeltmedlemmer av utvalget."

Komiteen finner på bakgrunn av de innvendinger som er kommet fra berørte departementer og en tjeneste, ikke å kunne støtte forslaget til endring i instruksens § 2 om delegering av flere oppgaver til sekretariatet.