8. Utnytting av ressursar, stabilitet og omstillingar
På lang sikt avhenger økonomisk velferd av teknologisk framgang og tilgangen på og anvendelsen av produksjonsressurser. Erfaringsmessig utvikler imidlertid ikke verdiskaping og ressursutnyttelse seg jevnt over tid. Slike svingninger i ressursutnyttelsen kan gi redusert velferd, først og fremst som følge av arbeidsledighet og annen underutnyttelse av ressursene i økonomien.
Variasjoner i ressursutnyttelsen over tid skyldes vanligvis endringer i samlet etterspørsel. Vi har mange eksempler på at svingninger i husholdningenes etterspørsel og i investeringene i oljevirksomheten og i fastlandsnæringene har slått ut i variasjoner i produksjon og sysselsetting. Som en liten, åpen økonomi er Norge også påvirket av endringer i etterspørsel og priser på verdensmarkedet og av utviklingen i internasjonale finansmarkeder. Den internasjonale finanskrisen kan påvirke norsk økonomi både gjennom lavere etterspørsel fra utlandet og ved at prisene på viktige norske eksportprodukter faller. Samtidig kan aktiviteten i økonomien bli påvirket av at tilgangen på kreditt blir strammet til.
Økonomiens evne til omstilling er viktig for hvor raskt ressurser som blir ledige, fanges opp i annen virksomhet og dermed også for verdiskapingen på lang sikt. God omstillingsevne kan dermed avlaste den makroøkonomiske politikken. Høy verdiskaping per arbeidet time i fastlandsøkonomien tyder på at vi i Norge har lykkes rimelig godt med å omfordele ressurser til de næringene der de kaster mest av seg. Erfaringer viser at omstillinger som fører til nedbemanninger og bedriftsnedleggelser, normalt ikke påvirker de framtidige jobb- og inntektsmulighetene til de som mister jobben. Enkelte, særlig eldre arbeidstakere, kan imidlertid falle ut av arbeidsstyrken for godt. En aktiv arbeidsmarkeds- og inkluderingspolitikk, sammen med trepartssamarbeid både på lokalt og nasjonalt plan, kan motvirke slik varig utstøting fra arbeidsmarkedet og dermed styrke omstillingsevnen.
Retningslinjene for den økonomiske politikken understreker at både finans- og pengepolitikken må bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Retningslinjene legger stor vekt på at petroleumsinntektene fases gradvis inn i norsk økonomi til et opprettholdbart nivå, om lag i takt med forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. Gjennom å skape forutsigbarhet om innfasingen, bidrar retningslinjene til å forankre forventningene i valutamarkedet. De såkalte automatiske stabilisatorene får lov til å virke ved at statens utgifter frikoples fra konjunkturelle svingninger i skatter, avgifter og stønader. Retningslinjene åpner også for aktiv bruk av budsjettet for å motvirke konjunktursvingninger.
Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort sikt skal pengepolitikken bidra til å stabilisere produksjon og sysselsetting. Sammen med retningslinjene for plasseringen av Statens pensjonsfond – Utland, ivaretar rammeverket de særlige utfordringene i stabiliseringspolitikken som knytter seg til petroleumsvirksomheten.
OECD-studier viser at det er en positiv sammenheng mellom et godt stabiliseringspolitisk rammeverk og høy økonomisk vekst. Velfungerende arbeidsmarkeder, produktmarkeder, kreditt- og kapitalmarkeder samt veltilpasset finans- og pengepolitikk, er viktige "støtdempere" på utslag i den samlede ressursutnyttelsen ved midlertidige endringer i etterspørselen.
Den internasjonale finanskrisen har ført til økt usikkerhet og svakere utsikter for norsk økonomi på kort sikt. Stor handlefrihet i finanspolitikken og et godt rammeverk for den økonomiske politikken gjør at Norge står godt rustet til å møte de utfordringer som følger av den internasjonale finanskrisen.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at økonomisk vekst og velferd på lang sikt er avhengig av tilgang på arbeidskraft og kapital. Det vil dessutan vere svært viktig kor godt vi klarer å bruke desse ressursane. På kort sikt vil aktiviteten variere rundt den langsiktige vekstbana. Auka arbeidsløyse som følgje av ein periode med lågare aktivitet i økonomien, medfører kostnader både for den enkelte som blir ramma og for samfunnet. Fleirtalet viser til at den økonomiske politikken mellom anna er innretta for å jamne ut slike svingingar. Det er derfor vi har ein fleksibel handlingsregel som tillet at vi i ein nedgangskonjunktur, slik vi no er inne i, kan bruke meir enn 4 pst. av avkastninga av Statens pensjonsfond – Utland. Motstykket er at vi i gode tider må bruke mindre enn pårekna realavkastning på 4 pst. av det nemnde fondet. Samtidig er pengepolitikken førstelinjeforsvaret for å møte eit tilbakeslag i økonomien.
Fleirtalet vil understreke kor viktig det er å ha eit omstillingsdyktig næringsliv. Fastlåsing av næringsstrukturar som ikkje er levedyktige, vil hindre nyskaping og vekst. Den norske samfunnsmodellen, med gode tryggingsnett for dei som misser jobbane sine, gjer det lettare å få til nødvendig omstilling. Fleirtalet poengterer at utdanning, forsking og innovasjon er viktig å satse på for å få til auka verdiskaping framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.2.