6. Inntektsfordeling i Noreg
Sammenliknet med andre land er det en jevn inntektsfordeling i Norge, og inntektsforskjeller går i mindre grad i arv. Sammen med skatte- og avgiftssystemet har de ulike stønadsordningene en betydelig inntektsomfordelende effekt. Også de omfattende fellesfinansierte velferdsordningene innen barnehage, utdanning, helse og omsorg bidrar til å jevne ut forbruksmulighetene mellom ulike grupper i befolkningen.
Som i flere andre land har det i de siste årene likevel vært en tendens til at inntektsveksten har vært sterkest blant grupper med særlig høye inntekter. I Norge kan dette først og fremst forklares med at de registrerte kapitalinntektene til dem med de høyeste inntektene har økt. Dette må blant annet ses i sammenheng med at endringer i skattesystemet har bidratt til å synliggjøre en større del av kapitalinntektene. Lønnsforskjellene har også økt noe. Det synes derfor å være en svak tendens til økte forskjeller siden slutten av 1980-tallet. Dersom denne utviklingen får fortsette over tid, kan det bli vanskelig å opprettholde den velferdsmodellen som Norge baserer sin økonomiske utvikling på.
De grupper som har særlig høye inntekter, bor i stor grad i sentrale strøk rundt Oslo, og de største inntektsulikhetene finner man dermed i denne regionen. I øvrige deler av landet er inntektsfordelingen betydelig jevnere.
Det er en klar sammenheng mellom manglende eller svak tilknytning til arbeidsmarkedet og vedvarende lav inntekt. Blant husholdninger der minst ett medlem har yrkesinntekt, forekommer lav inntekt over flere år svært sjelden. Det viktigste virkemidlet for å begrense andelen i befolkningen med lav inntekt er derfor å sørge for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.
Folks velferd påvirkes ikke bare av inntekt, men også av helse, tilknytning til arbeidslivet, utdanning, bomiljø, familie og sosiale relasjoner, kultur, trygghet, demokratiske rettigheter og tilgang på offentlige tjenester. Andelen med vedvarende lav inntekt reduseres kraftig dersom man inkluderer forbruket av offentlige helse- og utdanningstjenester i inntektsbegrepet.
Analysene i stortingsmeldingen gir ikke grunnlag for å anta at forholdet mellom lønns- og kapitalinntekter vil endre seg vesentlig i tiårene framover. Den økende andelen eldre i befolkningen kan imidlertid bidra til å gjøre inntektsfordelingen mer jevn, ettersom pensjonister gjennomgående har nokså stabile inntekter og i stor grad befinner seg i midten av inntektsfordelingen. Antallet innvandrere og hvor godt de og deres etterkommere blir integrert i arbeidsmarkedet, er også av stor betydning for den samlede inntektsfordelingen. Endelig er både graden av likhet i inntektsfordelingen og andelen med vedvarende lav inntekt avhengig av hvor godt vi klarer å sikre lav arbeidsledighet, høy sysselsetting og god omstillingsevne framover.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil understreke at relativt små inntektsforskjellar er eit vesentleg element i den nordiske velferdsmodellen. Det har vist seg at det ikkje er noka motsetning mellom ei jamn inntektsfordeling og god økonomisk vekst, snarare tvert imot. Fleirtalet er einig i at det viktigaste tiltaket for at færrast mogleg i befolkinga skal ha låg inntekt, er å syte for høg sysselsetjing og låg arbeidsløyse. Fleirtalet vil vidare gi uttrykk for at tiltak for å få ned barnefattigdommen må prioriterast høgt.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, vil uttrykkje bekymring for dei store forskjellane i forventa levealder mellom ulike område innanfor Oslo by. Denne forskjellen skuldast ei rekkje forhold, og det er ei stor politisk utfordring å medverke til auka levealder i dei gruppene som kjem dårlegast ut.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at utfordringen i norsk økonomi helt inntil nylig har vært mangel på arbeidskraft. Det er noen kortsiktige utfordringer med kraftig økende ledighet i 2009 og 2010 som må håndteres. Perspektivmeldingen har hovedfokus på de langsiktige utfordringene. Eldrebølgen innebærer på sikt en dobling av antallet pensjonister og en langt større finansiell utfordring etter 2020 enn i dag. I den sammenheng er både tiltak for inkludering i arbeidslivet og gjennomføring av pensjonsreformen viktige prioriteringer. Norge sliter med et omfattende "utenforskap" i norsk arbeidsliv, med over 700 000 mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Mange av dem er bare midlertidig ute av arbeidsmarkedet. Men det er urovekkende at en økende andel ser ut til å være stengt ute på varig basis.
Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2009 fremmet en rekke tiltak for å skape et bedre, tryggere og mer inkluderende arbeidsliv. Noe av det viktigste Høyre gjør er å føre en skatte- og næringspolitikk som bidrar til å trygge arbeidsplassene og legge til rette for å skape nye.
Disse medlemmer mener det er viktig at bedriftene har tilgang på kvalifisert og kompetent arbeidskraft. Det gjelder også for offentlig sektor. Derfor satser Høyre på kvalifiseringstiltak, rekruttering, basiskompetanse i arbeidslivet og seniortiltak. "Program for basiskompetanse i arbeidslivet" er et viktig tiltak for å sikre at voksne med manglende ferdigheter innen lesing, skriving, regning og bruk av IKT kan få hjelp. Modernisering av offentlig sektor er et viktig tiltak for å bruke ressursene mer effektivt, og frigjøre arbeidskraft til bl.a. bedre tjenester innen helse- og omsorgssektoren. Eldrebølgen gjør at behovet vil øke dramatisk i årene fremover. Det er viktig å overføre innovasjoner i privat sektor til tjenesteproduksjon i det offentlige for å sikre god, samfunnsøkonomisk bruk av ressursene.
Disse medlemmer viser til de 32 ulike tiltakene som Høyre fremmet i sitt alternative statsbudsjett for 2009 med mål om å skape et tryggere og mer inkluderende arbeidsmarked. Det er viktig for Høyre at det alltid skal lønne seg å velge jobb fremfor passivitet. Samtidig må vi unngå at store grupper mennesker låses inne i offentlige trygdeordninger med liten mulighet til å bidra aktivt i samfunnet. Det er samspillet mellom inkluderings- og arbeidsmarkedstiltakene og de positive effektene av Høyres skatte- og næringspolitikk som vil sikre trygge jobber for flest mulig.