4. Drivkrefter bak utviklinga i verdiskaping og inntekt
Den høye levestandarden i Norge skyldes først og fremst en effektiv og moderne fastlandsøkonomi som over tid har lagt grunnlaget for høy verdiskaping. I tillegg nyter vi godt av at petroleumsvirksomheten på norsk sokkel gir betydelige inntekter utover normal avkastning av arbeidskraft og kapital. Det finnes imidlertid flere eksempler på land der høye inntekter fra naturressurser ikke har bidratt positivt til velstandsutviklingen for landets innbyggere. Norges sterke økonomiske utvikling må derfor også ses i sammenheng med en vellykket forvaltning av petroleumsinntektene. Disse inntektene har kommet fellesskapet til gode, og en bærekraftig anvendelse har bidratt til at grunnlaget for vekst i fastlandsøkonomien ikke er blitt svekket.
I et langsiktig perspektiv er det vår evne til å utnytte våre samlede ressurser som bestemmer utviklingen av velstand og velferd. Utvikling og anvendelse av ny teknologi og nye produkter og utvikling av nye organisasjons- og samarbeidsformer er sentrale faktorer i denne sammenhengen. I tillegg er det viktig at arbeidskraft og kapital benyttes i de områder av økonomien som gir høyest verdiskaping. Dette må komme hele landet til gode, ikke minst ved å tilrettelegge for verdiskaping i distriktene.
Utdanningsnivå, åpenhet for handel og konkurranse samt institusjonelle og kulturelle forhold har også stor betydning for økonomiens vekstevne. Sammenliknet med andre OECD-land har produktivitetsveksten i fastlandsøkonomien vært høy siden 1990-tallet. Det tyder på at forholdene er blitt lagt godt til rette for verdiskaping i Norge i denne perioden.
Andelen av befolkningen som deltar i yrkeslivet er høy i Norge. Samtidig er gjennomsnittlig arbeidstid forholdsvis lav. Dette må blant annet ses i sammenheng med at både kvinner og eldre i større grad enn i mange andre land tar del i det betalte arbeidslivet, men med lavere stillingsbrøk enn gjennomsnittet av arbeidsstyrken. Gode velferdsordninger for barnefamiliene, slik som foreldrepermisjon, barnehager og fleksible arbeidstidsordninger, legger til rette for at både kvinner og menn kan beholde tilknytningen til arbeidslivet når de får barn. Dette har også bidratt til at Norge er blant landene i Europa der det fødes flest barn per kvinne.
Høy arbeidsinnsats er viktig for framtidens velferd, men det er ikke et mål at alle skal jobbe mest mulig. Fritid er også et gode. Vi må innrette oss slik at de som har arbeidsevne anser økt innsats i det betalte arbeidsliv som den mest naturlige måten å øke egen levestandard på. For samfunnet er høy arbeidsinnsats viktig for å utnytte mulighetene for verdiskaping. Arbeidsledighet er sløsing med samfunnets ressurser og kan undergrave arbeidsevne og selvfølelse for dem som rammes.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, konstaterer at produktivitetsveksten har vore svært høg i Noreg dei siste tiåra samanlikna med andre OECD-land. Det er fleire faktorar som har medverka til dette, mellom anna deregulering av marknader og gode velferdsordningar som har gjort det mogleg å ha høg yrkesdeltaking. Fleirtalet vil understreke at den gode produktivitetsveksten ikkje er eit resultat av petroleumsførekomstane våre. Tvert imot har vi gjennom ei fornuftig innfasing av oljeinntektene klart å utvikle ein sunn og vekstkraftig fastlandsøkonomi. Fleirtalet meiner at ein ansvarleg økonomisk politikk framleis er ein føresetnad for god langsiktig vekst i norsk økonomi. Fleirtalet ser at det kan bli meir utfordrande å halde oppe den høge produktivitetsveksten framover når den demografiske utviklinga vil føre til vekst i arbeidsintensive sektorar, der potensialet for produktivitetsforbetringar er mindre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at Regjeringen erkjenner at infrastrukturinvesteringer fører til økt produktivitet. Disse medlemmer viser til at EU bruker massive infrastrukturinvesteringer i Øst-Europa som et virkemiddel for økt produktivitet, og derved også økt levestandard. Disse medlemmer vil for eksempel påpeke at det i Romania i perioden 2007–2013 skal bygges 1 798 km med motorvei og 507 km med ekspressvei. Disse medlemmer ønsker tilsvarende investeringer i økt produktivitet i Norge, og vil derfor prioritere utbygging av lengre og flere parseller på de viktigste stamveiene enn Regjeringen.