3. Berekraftig utvikling – miljø- og klimautfordringa
Den sterke veksten i verdensøkonomien de siste 10–15 årene har ført millioner av mennesker ut av fattigdom. Veksten i befolkningen og i materiell velstand i den industrialiserte verden over mange tiår har imidlertid bidratt til miljøproblemer som truer det framtidige livsgrunnlaget på jorda. Virkningene av økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, tap av naturmangfold og spredning av helse- og miljøfarlige kjemikalier framstår i dag som de største truslene mot miljøet. Disse problemene kan bare løses ved at landene går sammen i et forpliktende samarbeid som fører til at verdens forbruks- og produksjonsmønstre legges om. Norge vil være blant pådriverne for at slike endringer skal skje, både gjennom vår nasjonale miljøvernpolitikk og gjennom arbeidet for ambisiøse, forpliktende og kostnadseffektive internasjonale avtaler. Målet er å oppnå en bærekraftig utvikling der den økonomiske utviklingen skjer innenfor de rammer naturgrunnlaget setter.
Den største miljøutfordringen knytter seg trolig til menneskeskapte utslipp av klimagasser. Uten omfattende tiltak vil klimaendringene føre til svært alvorlige konsekvenser for kommende generasjoner. Verdens havnivå vil øke, været kan bli mer urolig og avlingene i deler av verden vil sannsynligvis bli redusert. Klimaendringene kan føre til hyppigere flom og tørke, og den globale matproduksjonen kan dermed bli mer usikker.
Kyoto-avtalen, som var resultat av en lang forhandlingsprosess, innebar en forpliktelse om å redusere industrilandenes samlede utslipp av klimagasser med i gjennomsnitt 5 pst. fra 1990-nivået innen 2012. Forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale ble startet på Bali i desember 2007 og skal sluttføres i København i 2009. Klimautfordringen er global og kan derfor bare løses gjennom internasjonalt samarbeid og omfattende tiltak i alle verdens land. Norge ønsker en ny ambisiøs avtale som omfatter alle land og alle sektorer, og som kan tre i kraft i 2012.
Reduksjonen i globale utslipp må begynne innen 2015, og utslippene må være mer enn halvert fra dagens nivå innen 2050 for at den globale temperaturøkningen kan begrenses til 2ºC fra førindustrielt nivå, slik Norge og EU ønsker. Dette forutsetter at det snarlig settes i gang omfattende tiltak i alle land. Tiltak mot avskoging i tropiske strøk vil kunne virke raskt og være et rimelig tiltak. På lengre sikt kan fangst og lagring av CO2 være et viktig bidrag for å løse klimautfordringen.
Verdens naturmangfold er under sterkt og økende press. Tap av arter globalt skjer mye raskere enn tidligere. Bevaring av naturmangfoldet er en viktig utfordring og et internasjonalt ansvar. Å ta vare på mangfoldet av planter, dyr og naturtyper innebærer at vi opprettholder økosystemer som utgjør grunnlaget for menneskenes liv. Aktuelle tiltak, både i Norge og internasjonalt, er vern av sårbare områder, begrensing av arealbruken og stans i oppstykking av leveområder for dyr og planter. I tropiske strøk vil tiltak mot avskoging være mest effektivt også for å bevare mangfoldet.
En del kjemikalier som benyttes i et stort antall produkter, kan utgjøre en uakseptabel risiko for helse og miljø. Mengden og antallet kjemikalier vi omgir oss med, har økt betraktelig de siste årene. Miljøgifter er spesielt farlige og kan brytes svært langsomt ned i naturen. De vil derfor kunne hope seg opp i næringskjedene og utgjøre en alvorlig trussel mot matforsyningen og helsen til kommende generasjoner. Det er et nasjonalt mål at utslipp og bruk av helse- og miljøskadelige stoffer skal ned på et nivå som ikke fører til helseskader, forringelse av økosystemer eller skader på naturens evne til reproduksjon og selvfornyelse. Økt internasjonal innsats er svært viktig fordi mange av giftene spres over landegrensene.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er einig i at klimaendringar, tap av naturmangfald og spreiing av farlege miljøgifter utgjer dei største globale truslane i tida som kjem. Desse problema kan ikkje løysast utan politisk evne og vilje til å inngå forpliktande samarbeid over landegrensene. Kor utfordrande dette er å få til, viser arbeidet for å redusere dei menneskeskapte utsleppa av klimagassar. På dette området er det lett å setje ambisiøse mål, men langt meir krevjande å setje i verk nødvendige konkrete tiltak. Fleirtalet støttar Regjeringa sitt arbeid for å få på plass ein ny ambisiøs avtale som omfattar alle land og alle sektorar.
Fleirtalet vil peike på at økonomisk vekst ikkje bare har ført til høgare levestandard og redusert fattigdom. Den har også skapt auka miljøproblem. Dersom denne utviklinga held fram, vil kostnadene med mellom anna forureining og klimaendringar etter kvart føre til lågare vekst og dårlegare livskvalitet, særleg for utsette befolkningsgrupper. Fleirtalet meiner at det med politisk handlekraft er mogleg å få til ein meir berekraftig økonomisk vekst, men at det er heilt avgjerande at nødvendige grep blir gjorde før det er for seint. Fleirtalet konstaterer at framskrivingar gjort av Finansdepartementet og Statens forureiningstilsyn viser at utsleppa av klimagassar i 2020 etter noverande verkemiddelbruk vil bli klart høgare enn dei måla som Stortinget har fastsett.
Fleirtalet vil understreke kor viktig det er at finanskrisa ikkje fører til at miljøspørsmål blir skyvde i bakgrunnen. I staden må dei omstillingar som vil følgje av krisa, føre til meir miljøvennleg åtferd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det Internasjonale Energibyrået (IEA) nylig presenterte sin World Energy Outlook for 2008. Milliarder av fattige mennesker vil kreve bedre levestandard. Verdens rike vil opprettholde sin velstand. Det trengs energi til å fremskaffe rent vann, trygg mat, materiell velstand og transportløsninger. Tilgangen på energi må økes samtidig som vi må kutte uønskede utslipp fra energisektoren.
Verdens fremtidige energiforsyning er dermed utfordrende både i et industri-, makt-, velstand- og miljøperspektiv. Som en relativt stor energinasjon gir det Norge både ansvar, muligheter og utfordringer.
Disse medlemmer viser til at Norge produserer ca. 10 ganger mer energi enn vi forbruker. Vårt enorme energioverskudd eksporteres i form av olje, gass, kull og strøm (vannkraft). Våre nærmeste allierte, EU og USA, er i motsatt situasjon. EU ser en fremtid hvor de må importere over 50 pst. av sitt energiforbruk. USA importerer nær halvparten av sitt oljeforbruk. Begge er avhengig av energileverandører de oppfatter som til dels uvennlige og ustabile.
Felles for resten av Europa er ønsket om å kjøpe mer norsk olje og gass. IEA ber Norge om å produsere så mye olje og gass som mulig, selv i deres mest offensive scenarioer for kutt i CO2-utslipp. Dette fordi Norge har den reneste petroleumsproduksjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Norge bør ha en langsiktig strategi for å utvikle vår petroleumsnæring. Oljeselskapene må stimuleres til å investere i Norge fremfor andre regioner av verden. Det vil være en betryggelse for EU og USA om at vi tar vår rolle på alvor, og trolig knytte oss tettere i forhold til felles interesser i nordområdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det også må satses på å videreutvikle norsk vannkraft og stimulere til investeringer i annen fornybar energi. Det vil befeste Norge som energinasjon, og bygge opp viktige næringsklynger som kan erstatte olje og gass over tid.
Disse medlemmer mener at Norge fortsatt bør satse på å være en ledende produsent av olje og gass. I tiden fremover vil det bli et økende behov for mer energi, både på grunn av at verdens befolkning øker og at økningen i levestandard i mange deler av verden vil kreve mer energi. Disse medlemmer har merket seg at IEA i World Energy Outlook 2008 legger til grunn at om lag en tredjedel av økningen i tilbudet av flytende energibærere de nærmeste 20 årene vil komme fra ikke-konvensjonelle ressurser som tungolje, oljesand og flytende gassfraksjoner. I tillegg vil mye av Europas kraft være produsert fra kull. Olje og gass produsert på den norske sokkelen vil være et bedre miljømessig produkt enn disse alternativene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er feil å redusere petroleumsvirksomheten og nedforhandle vår satsing i EUs fornybardirektiv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at man i meldingen ikke ser Norges olje- og gassproduksjon i en global sammenheng. Det er klart at mindre produksjon av olje og gass i Nordsjøen vil redusere Norges lokale utslipp av CO2, men man vil få et mye høyere CO2-utslipp i Europa ved bruk av kull enn ved bruk av norsk gass og olje.
Disse medlemmer viser til at gassforbruket i OECD-Europa ifølge IEA i perioden 1990–2006 økte med 74 pst., mens det totale energiforbruket i OECD-Europa økte med 16 pst., noe som viser at man har erstattet andre energikilder med gass. Dette ser disse medlemmer som meget positivt da gass er en betydelig mindre forurensende energikilde enn kull. Dette viser også at det er viktig for Norge å opprettholde en fortsatt høy produksjon på nåværende felt og en aktiv leting etter nye felt for å finne nye gassforekomster.
Disse medlemmer mener at biodrivstoff vil kunne være meget aktuelt i tiden fremover, og at det vil gi et stort bidrag til å øke andelen fornybare energikilder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke usikkerheten med dagens ferske teknologi. Bioetanol og biodiesel, som betegnes som førstegenerasjons biodrivstoff, produseres av olje-, sukker- eller stivelsesrike råvarer. Produksjonen av denne typen biodrivstoff er generelt meget arealkrevende og kan ha negative miljøkonsekvenser. Produksjonen kan også fortrenge produksjon av mat på disse arealene. Annengenerasjons biodrivstoff, der produksjonen kan baseres på avfall og celluloseholdig biomasse, forventes å ha mindre negative virkninger på miljøet. Foreløpig er det derimot energikrevende å produsere disse drivstoffene. Av energien man tilfører vil man foreløpig bare kunne få ut mellom 20 og 30 pst. til drivstoff. Å bruke disse avfallsmengdene i produksjonen av fjernvarme vil derfor i dag være betydelig mer effektivt. Det kreves derfor betydelig forskningsinnsats for å kunne produsere biodrivstoff mer effektivt.
Disse medlemmer vil påpeke at oljeprisen det siste året har sunket betydelig og at man derfor burde ha tatt dette med i forutsetningene i meldingen. I meldingen er det fremsatt følgende påstand: "Oppgangen i oljeprisen den siste tiden har derfor bidratt til at også gassprisene har steget markert." Disse medlemmer mener at denne påstanden er direkte feil, all den tid oljeprisen i realiteten har falt betraktelig og ikke steget.
Disse medlemmer mener det er viktig å søke kunnskap om årsakene til klimaendringer basert på forskning og fakta. Dette kan best gjøres ved å stimulere den vitenskaplige debatten og styrke klimarelatert forskning. Et av virkemidlene kan være å opprette et bredt, tverrfaglig klimaråd, som både kan utdype og utfordre etablerte sannheter i klimadebatten samt fylle kunnskapshull. Grundig kunnskap om årsaker og konsekvenser er høyst nødvendig om man skal kunne prioritere ressurser i forhold til avbøtende tiltak og tilpasning til en endret klima/miljøsituasjon.
Disse medlemmer vil at det skal iverksettes fornuftige tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Tiltakene skal samtidig bidra til å løse andre samfunnsutfordringer, for eksempel forbedre infrastruktur, energiforsyning og lignende. Tiltak må sees i lys av hva som gir best resultat i et langsiktig, globalt perspektiv. Det er ingen hensikt å gjennomføre nasjonale tiltak dersom det medfører økte globale utslipp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener man må legge vekt på kostnadseffektive CO2-løsninger, og at det er viktig å se på hvor mye utslipp av klimagasser som kan reduseres for hver brukte krone. Hvis man foretar en kost–nytte-analyse av forskjellige klimatiltak, vil man for en krone i dag få 1,7 kWh vindkraft, 2,8 kWh fjernvarme og 3,5 kWh ved energieffektivisering. Disse medlemmer mener derfor det fremover bør satses mye mer på energieffektivisering, da dette gir mest klimatiltak for pengene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at modne teknologier bør tas i bruk raskest mulig, umodne teknologier bør videreutvikles før de implementeres i stor skala. Det bør gis støtte til gode FoU-prosjekter, men ikke til store symbolprosjekter, hvor miljønytten er lav og kostnaden høy. Slike prosjekter vil trolig redusere folks støtte til miljøarbeid, og gi mindre ressurser til andre miljøtiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker en mer helhetlig tilnærming i CO2-arbeidet i Norge. Flere norske miljøer må involveres i CO2-arbeidet. Det må settes mer fokus på ingeniørarbeidet, og det må satses på realistiske prosjekter. Suksess innen CO2-håndtering, transport og bruk/lagring oppnås først når teknologien fremstår som robust og økonomisk forsvarlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at norsk næringsliv er langt fremme i å utvikle miljøvennlige og energieffektive produksjonsformer. Myndighetene kan bidra til å redusere risiko ved bruk av nye teknologier gjennom ulike støtteordninger, skattefradrag, bedre avskrivingsregler og/eller forskningsprogram. Eventuelle avgifter som vedtas må øremerkes tiltak. Husholdninger kan stimuleres til energieffektivisering og lignende gjennom blant annet skattestimulans og informasjonsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at nye moderne veier er et effektivt miljøtiltak, fordi bedre trafikkflyt og kortere transportavstander gir lavere bensin- og dieselforbruk. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til SINTEF-rapporten "Miljømessige konsekvenser av bedre veier" fra 2007. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at bedre veier også er bra for kollektivtrafikken, og at ekspressbusser har et rekordlavt energiforbruk per personkilometer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at ekspressbusser er mer miljøvennlige enn elektriske tog når man tar høyde for indirekte energiforbruk og energitap i kraftproduksjonen, og disse medlemmer vil samtidig påpeke at den el-kraften som norske tog i dag forbruker, kunne ha blitt brukt til å redusere importen av kullkraft fra Polen og Danmark tilsvarende. Disse medlemmer ser derfor på veibygging som et viktig klimatiltak, og ønsker derfor å investere i moderne, effektive, sikre og miljøvennlige veier.
Disse medlemmer vil jobbe for at en eventuell ny internasjonal klimaavtale skal være globalt forankret. En slik avtale må ikke legge grunnlaget for konkurransevridende rammebetingelser, som medfører at norsk industri kan finne det attraktivt å flytte til land som står utenfor avtalen. Norsk næringsliv må tildeles vederlagsfrie CO2-kvoter på linje med sine konkurrenter. En klimapolitikk må ivareta verdens etterspørsel av energi gjennom utvikling av nye energikilder og bedre bruk av tilgjengelig energi.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at Norge fra naturens side er svært godt utrustet også når det gjelder fornybare energikilder. I dag kommer nesten all innenlands kraftforsyning fra våre vannkraftressurser. Selv om en stor del av vannkraftressursene allerede er utnyttet, er det fortsatt potensial for økt vannkraftproduksjon gjennom opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg, gjennom utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk, og gjennom skånsom utbygging av nye vannkraftressurser.
Disse medlemmer peker videre på at Norge har kanskje Europas beste vindkraftressurser. Disse ressursene er omtrent ikke utnyttet i dag, da vindkraftproduksjonen i Norge foreløpig er svært begrenset. Dette skyldes blant annet at det har vært vanskelig å få lønnsomhet i mange prosjekter, og at de norske støtteordningene for vindkraftproduksjon er langt dårligere enn i våre naboland. Disse medlemmer peker på at det er planer om en rekke vindkraftprosjekter som vil øke kraftproduksjonen i Norge betydelig, men som så langt ikke er realisert på grunn av for dårlige støtteordninger og at behandlingstiden for nye konsesjonssøknader er altfor lang. Likevel forventer disse medlemmer at økt fokus på klimautfordringen vil føre til økt produksjon av vindkraft i årene fremover.
Disse medlemmer peker videre på at det er et betydelig potensial for energiproduksjon fra bioenergi. Mens bioenergi utgjør en betydelig del av energiproduksjonen i våre naboland Sverige og Finland, er produksjonen langt lavere i Norge. Dette til tross for at vi også her i landet har betydelige bioenergiressurser.
Disse medlemmer peker videre på Norges store potensial innen nye energikilder som tidevannskraft, bølgekraft og offshore vindkraft.
Disse medlemmer peker på at økt utnyttelse av vannkraft og andre fornybare energiressurser er nødvendig dersom vi skal løse klimautfordringen. Bruk og produksjon av fossil energi er den viktigste kilden til utslipp av klimagasser. Derfor er det i årene fremover nødvendig med en politikk som legger til rette for en overgang fra bruk av fossil energi til fornybare energikilder.
Disse medlemmer peker videre på EUs fornybardirektiv der minst 20 pst. av energiforbruket innen 2020 skal komme fra fornybare energikilder. Direktivet vil også bli gjort gjeldende for Norge. Det vil gi økte forpliktelser til Norge som det land i Europa med de største ressursene innen fornybar energi til å øke vår andel av det totale energiforbruket som kommer fra fornybare energikilder.
Disse medlemmer peker på at det er viktig med gode økonomiske rammebetingelser for å gjøre det mulig å realisere vårt store potensial innen fornybar energi. Disse medlemmer vil innføre en ordning med grønne sertifikater for å legge til rette for økt produksjon av bl.a. vannkraft, vindkraft og bioenergi. Dette bør helst skje i samarbeid med andre land, og i første omgang gjerne med Sverige. Inntil et system med grønne sertifikater er på plass, vil Høyre opprette en støtteordning som gir like mye utbygging som grønne sertifikater vil gi, og mener at et nasjonalt sertifikatmarked kan være en god overgangsordning.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i februar 2006 brøt forhandlingene med Sverige om et felles grønt sertifikatmarked. Forhandlingene ble gjenopptatt som følge av klimaforliket i Stortinget mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i januar 2008, men har foreløpig ikke gitt resultater. Disse medlemmer peker på at et felles marked for grønne sertifikater med Sverige, som kunne ha utløst en økt utnyttelse av våre ressurser innen fornybar energi i Norge, har blitt betydelig forsinket som følge av at Regjeringen i 2006 valgte å bryte forhandlingene med Sverige.
Disse medlemmer peker videre på at selv med en betydelig økt satsing på fornybar energi, mener IEA at også i de kommende tiår vil fossile energikilder dekke mesteparten av verdens energiforbruk. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2-utslipp fra fossile energikilder. Som et land som har hatt – og har – store inntekter fra eksport av fossil energi, har Norge et særlig ansvar for å bidra til å utvikle en teknologi for fangst og lagring av CO2. Dette må etter disse medlemmers mening også inkludere bygging av demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO2 i Norge.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til felles merknad med Høyre under avsnitt 1.2 hvor det framgår at disse partier ønsker en ny kurs for Norge, bl.a. for å sikre en bærekraftig utvikling gjennom en mer offensiv miljøpolitikk.
I dag er vår velstandsutvikling basert på utvinning og forbrenning av fossil energi; kull, olje og gass. Dette er i ferd med å endre klimaet på jorda dramatisk, og Norge har som leverandør av kull, olje og gass et stort ansvar.
Disse medlemmer vil at Norge i neste stortingsperiode skal ta de avgjørende stegene fra å være en fossilnasjon til å bli et samfunn basert på fornybar energi. Disse medlemmer vil at Norge skal være i tet med å utvikle og ta i bruk ny teknologi, skape nye miljøarbeidsplasser og gjøre omstillinger på alle samfunnsområder som har konsekvens for klimaet. Det krever mindre skatt på arbeid og mer skatt på miljøfiendtlig atferd (fra "rød" til "grønn" skatt). Vi må også gradvis redusere utvinning av olje og gass til fordel for en stadige sterkere satsing på fornybar energi. Slik sikrer vi at Norge opprettholder sin velstand og vår posisjon som energinasjon også i en ny, fossilfri tidsalder.
Disse medlemmer mener videre det er svært viktig å beskytte våre mest sårbare havområder mot olje- og gassaktivitet, til fordel for bærekraftig ressursutvinning gjennom fiskeri og fornybar energi, og viser til at dette er et område der det dessverre er svært usikkert hvordan Regjeringen vil konkludere.