Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at proposisjonen følger opp St.prp. nr. 49 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 205 (2006–2007) om CO2-rensing på Mongstad. Proposisjonen tar for seg investeringen i teknologisenteret på Mongstad. Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom StatoilHydro og staten, og skal teste ut ulike løsninger for CO2-fangst fra gass/kullkraftverk.

Komiteen har merket seg at eierskapet i testsenteret fordeles med 20 pst. til StatoilHydro og 80 pst. til staten. Denne fordelingen gjelder både for eierandeler og for investeringer i anlegget. Komiteen er positiv til at staten åpner for å slippe til andre selskaper på bekostning av statens eierandel. Komiteen har merket seg at statens engasjement styres gjennom det heleide selskapet Gassnova.

Komiteen støtter opprettelse av TestCenterMongstad (TCM). Komiteen viser til at rensing av kull- og gasskraftverk anses å være et viktig virkemiddel for å kutte menneskeskapte CO2-utslipp, og var ett av IEAs fire viktige tiltak i deres World Energy Outlook 2008. Et gjennombrudd i teknologiutviklingen kan gjøre CO2-rensing til et potensielt eksportprodukt for Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at testsenteret på Mongstad sammen med fullskalaanlegget vil gi et verdifullt bidrag til det globale CCS-arbeidet.

Flertallet har merket seg StatoilHydros kommentarer angående begrensningen av overføringsverdi fra TCM til fullskalaanleggene på Mongstad. Dette er et viktig bidrag til den videre teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner for CO2-fangstteknologien, – at et fullskalaanlegg kommer på plass på Mongstad senest 2014, jf. tidsplanen.

Komiteen har samtidig merket seg at flere land og regioner, deriblant USA og EU, har store programmer for utvikling av CO2-renseteknologi. Komiteen mener dette er positivt og vil bidra til at man utvikler best mulige løsninger. Komiteen vil samtidig påpeke at konkurransen gjør at grundig ingeniørarbeid er viktig dersom norsk teknologi skal komme fordelaktig ut i konkurransen. En teknologiløsning som er kostbar eller mindre effektiv enn sine konkurrenter vil ikke være kommersialiserbar, verken i konkurranse mot andre CO2-håndteringsteknologier eller i konkurranse med andre typer virkemidler for å kutte CO2-utslipp.

Komiteen mener at bygging av TCM er et viktig virkemiddel for at Norge skal kunne ta nye steg i forhold til utvikling av effektiv og velfungerende CO2-renseteknologi. Komiteen viser til at flere fagmiljøer jobber med ulike typer løsninger og tilnærminger for CO2-fangst og lagring. Komiteen erkjenner at det ikke er mulig å peke ut vinnerne i dag. Komiteen mener derfor det er viktig at test og evaluering av teknologier på TCM skjer på en grundig og etterprøvbar måte, slik at realisering av fullskala CO2-renseanlegg kan skje basert på best mulig kunnskap om tilgjengelige teknologiers styrker, svakheter, kostnader m.m. Komiteen mener at testarbeidet på TCM er svært relevant i forhold til bygging av fullskala CO2-rensing på Mongstad, og forutsetter at evalueringer fra teknologitester på TCM tas med i investeringsbeslutningen for et fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad.

Komiteen viser til at formålet med TCM-anlegget er "storskala"-test av noenlunde modne CO2-renseteknologier for kull- og gasskraftverk. Storskala innebærer her ca. 1/10–1/20 av fullskalaanlegg.

Komiteen viser til at investeringskostnadene er estimert til 5,2 mrd. 2009-kroner, hvor hoveddelen av kostnadene forventes i 2009 og 2010. Komiteen har merket seg at driftsutgifter er estimert til 250 mill. kroner i året. Komiteen har også merket seg kostnadsanslag for fullskalarensing på Mongstad til ca. 12–13 milliarder kroner, samt et tilsvarende beløp for CO2-rensing av raffineriet. Beløpenes størrelse tilsier at det er sterke insitamenter for å forbedre teknologien og gjøre den mer kostnadseffektiv i fullskalabruk.

Komiteen vil sterkt understreke viktigheten av streng budsjettkontroll og kostnadsstyring. Ved å være et av verdens første anlegg av sitt slag, vil anlegget skape oppmerksomhet.

Komiteen mener kostnadsstørrelsen understreker viktigheten av at man bygger et testanlegg som skal ha en langsiktig horisont, for utprøving og justering av teknologier langt utover 2012. Anlegget må ivareta behovet for fleksibilitet i forhold til utprøving av nye teknologiløsninger som kan dukke opp.

Komiteen viser til at TCM skal teste ut to teknologier som er tilgjengelig i dag, en ved bruk av aminer (v/ Aker Clean Carbon) og en ved bruk av karbonater (v/Alstom Norway). Aminteknologien er den som er mest uttestet tidligere, mens karbonatteknologien er mer umoden. Komiteen er positiv til at testanlegget bygges på en måte som gjør at man kan simulere avgass fra både gasskraftverk og kullkraftverk, da komiteen antar at øvrige land først vil rense sine kullkraftverk før de renser gasskraftverk. Fleksibiliteten på TCM i forhold til å justere CO2-innholdet i avgassene, gjør det mulig å utvikle teknologiløsninger tilpasset både kullkraftverk og gasskraftverk. Det øker fleksibiliteten og relevansen til anlegget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at TCM planlegges med en robust infrastruktur som vil gjøre det mulig å gjennomføre ulike utviklings- og testaktiviteter. TCM vil på denne bakgrunn kunne fungere som en viktig arena for forskning og utvikling i flere år fremover. Flertallet mener imidlertid det er viktig å understreke at det er grunnlaget for slike fremtidige nye forsknings- og utviklingsaktiviteter som legges i forbindelse med investeringen som foreslås i St.prp. nr. 38 (2008–2009). Eventuelle ombygninger og tilpasninger som etter hvert eventuelt må til for å utføre nye aktiviteter, vil imidlertid kreve nye investeringer. Det er naturlig og mest hensiktsmessig å ta stilling til slike eventuelle nye behov når de måtte foreligge.

Flertallet viser til at CO2-handtering er i en tidlig fase i teknisk og kommersiell utvikling. Flertallet har merket seg at Regjeringen legger opp til meget store investeringer i CO2-handtering – både i form av forskning og utvikling og i konkrete prosjekter. Formålet er å modne teknologier og redusere kostnader, og en stegvis utvikling hvor en lærer underveis i prosjektet. Det er vanskelig å se for seg utformingen av et generelt system for rammebetingelser for CO2-handtering før en i det hele tatt har høstet de første erfaringene fra konkrete prosjekter.

Flertallet viser til at modellen som skisseres ved å garantere for kjøp av renset CO2, lanserer et helt nytt prinsipp som ikke har vært utredet eller vurdert. Hovedspørsmålet vil for eksempel være hvordan man setter riktig CO2-pris. For lav pris vil føre til at man ikke får noen prosjekter realisert, og for høy pris vil føre til subsidiering av industri – noe som vil reise problemstillinger i forhold til statsstøtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til innspill på en åpen høring i komiteen 17. mars 2009, hvor SINTEF, IFE og Sargas påpekte at anlegget fremstår som lite fleksibelt i forhold til å teste andre typer teknologier enn amin og karbonat. Disse medlemmer har også merket seg at proposisjonen antyder store kostnader for å teste andre type teknologier. Disse medlemmer merket seg at både IFE og Sargas har andre tilnærminger til å fange CO2 fra kull/gasskraftverk, uten å ha mulighet til å delta i prosjektet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at teknologiarbeidet i Norge har en fleksibilitet som gjør at man kan ta innover seg nye teknologispor og legge bort teknologier som viser manglende potensial. Disse medlemmer mener høringsinnspillene tilsier at TCM må tilpasses flere teknologier, eventuelt at Regjeringen inkluderer andre fullskala, grunnlast, gasskraftverk, eksempelvis på Melkeøya, for uttesting av andre teknologier.

Disse medlemmer merket seg at selskapet Sargas på den åpne høringen hevdet at deres teknologi ikke trengte ytterligere testing, og var klar til bygging i fullskalaversjon. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak hvor man legger rammevilkår til aktører som vil verifisere fullskalaløsninger, og hvor for eksempel staten tar en del av risikoen gjennom å garantere for kjøp av renset CO2 til gitt pris.

Komiteen har merket seg en del usikkerhet rundt helsemessige sider ved bruk av aminrenseteknologien. Komiteen viser blant annet til advarsler om at aminer som slipper ut i luften vil kunne være helseskadelige i større doser. Komiteen forutsetter at de helsemessige sider ved teknologivalgene blir gjenstand for grundig forskning, og at resultatene tas med i evalueringsrapportene.

Komiteen har merket seg at man foreløpig legger opp til å lagre fanget CO2 i formasjoner på norsk sokkel. Komiteen mener man i større grad må forsøke å gjøre CO2 til en ressurs fremfor et avfall. Komiteen viser til ulike forskningsprosjekt hvor man forsøker å binde CO2 til Ólivin, i produksjon av murstein, eller i fremstilling av plast. Komiteen ber Regjeringen vurdere hvordan man kan stimulere forskningsprosjekt hvor CO2 brukes som en innsatsfaktor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Regjeringen gang på gang bryter sine klare løfter i gasskraftpolitikken. I regjeringserklæringen slås det fast at det ikke gis nye konsesjoner til gasskraftverk uten CO2-rensing fra dag én. Dette løftet ble brutt og det ble gitt konsesjon til et gasskraftverk på Mongstad uten rensing fra dag én, og hvor det er betydelig usikkerhet knyttet til når og hvordan rensing kommer på plass.

Disse medlemmer har også registrert at da Regjeringen inngikk avtalen mellom staten og Statoil om rensing på Mongstad, ble det gitt tydelige løfter om at et røropplegg og en deponeringsløsning for fullskalarensing skulle på plass i forbindelse med etableringen av testsenteret. Dette løftet ble også brutt.

Disse medlemmer vil også vise til at løftene om rensing av gasskraftverket på Kårstø innen 2009 er brutt. Også her er det stor usikkerhet knyttet til et eventuelt rensetidspunkt.

Disse medlemmer viser til at kraftproduksjon ved gasskraftverket på Mongstad etter planen skal starte ved årsskiftet 2009/2010, mens fullskala CO2-rensing tidligst kan være på plass i 2014–2016. Statoil Mongstad har varslet at de vil starte prøvedrift av kraftverket allerede i løpet av forsommeren 2009, og at det må påregnes en del økte utslipp – blant annet av NOx – i prøveperioden. Fra oppstarten av gasskraftverket i januar 2010 er det gitt tillatelse til utslipp av 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter hvert år, noe som vil øke Norges totale utslipp av klimagasser med mer enn 2 prosent. Norge nådde i 2007 et foreløpig toppunkt for utslipp av klimagasser på 55,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Disse medlemmer viser til at de økte utslippene fra Mongstad vil komme midt i Kyoto-perioden 2008–2012, hvor Norge har forpliktet seg til å redusere de nasjonale utslippene av klimagasser til en prosent over 1990-nivå – som et gjennomsnitt for perioden. Utslippene i 1990 var på 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Regjeringen har i klimaforliket lovet å overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent, til 9 prosent under 1990 nivå.

Disse medlemmer viser til Mongstad-kraftverket vil gjøre en allerede håpløs forpliktelse enda verre, og vil tvinge Norge til å kjøpe enda flere klimakvoter for å gjøre opp for manglende klimatiltak og økende utslipp på hjemmebane. Disse medlemmer forventer at Regjeringen i perioden frem til fullskala rensing er på plass vil anstrenge seg for å iverksette nye kompenserende tiltak for å redusere utslipp av klimagasser i Norge.