Sammendrag
Regjeringen ber i proposisjonen om Stortingets samtykke til i at Olje- og energidepartementet kan delta med inntil 80 pst. av investering og drift av et teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad (TCM).
Samarbeidet om å realisere CO2-håndtering på Mongstad har sin bakgrunn i de forpliktelser og avtaler som ble inngått da Statoil i 2006 ble innvilget utslippstillatelse for det planlagte kraftvarmeverket, jf. St.prp. nr. 49 (2006–2007) om samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad.
I henhold til det internasjonale energibyrået (IEA) vil fangst og lagring av CO2 kunne bidra til 14–19 pst. av reduksjonen i CO2-utslippene i verden. Regjeringen ønsker å bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier, slik at CO2-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen mener at Norge har et betydelig ansvar for å få på plass teknologi som kan bidra til å redusere klimagassutslipp og samtidig sikre tilgang på energi, og man ønsker at Norge skal være et foregangsland på fangst og lagring av CO2. Regjeringens målsetting med CO2-håndteringsprosjektet på Mongstad er å bidra til å utvikle teknologi slik at også andre land kan bruke denne effektivt som et virkemiddel for å redusere CO2-utslipp.
Det er etablert et TCM-partnerskap, som samarbeider om planlegging og forberedelser av teknologisenteret på Mongstad, og som har utarbeidet investeringsgrunnlaget for teknologisenteret. Anlegget som planlegges er et stort og komplekst industrianlegg, og investeringene i teknologisenteret for CO2-fangst er estimert til om lag 5,2 mrd. 2009-kroner (inkl. mva). Størstedelen av kostnadene er ifølge departementet forventet å påløpe i 2009 og 2010, noe som vil medføre behov for økt bevilgning for 2009 under kap. 1833 CO2-håndtering, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009).
Det er i proposisjonen redegjort for vurderingene til Gassnova og StatoilHydro av TCM – om prosjektets gjennomføring, herunder teknologisenterets formål, investeringsgrunnlag og plan for fremdrift. Det planlegges at igangsettelse av byggearbeider kan skje umiddelbart etter beslutning om gjennomføring av prosjektet, byggetiden for teknologisenteret anslås til om lag 30 måneder.
Det er utarbeidet en konsekvensutredning (KU) for plan for utbygging, anlegg og drift av European CO2 Test Centre Mongstad (TCM). Konsekvensutredningen er utarbeidet av StatoilHydro på vegne av TCM-partnerskapet, og gir en oversikt over forventede konsekvenser av TCM med hensyn til samfunn, miljø og naturressurser. Det er gjort rede for disse i proposisjonen.
Formålet med teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM) er å identifisere, utvikle, teste og kvalifisere mulige teknologiske løsninger for fangst av CO2, samt å redusere kostnader ved å fange CO2 slik at teknologien kan få bred anvendelse. Dette vil også inkludere sikkerhetsmessige aspekter ved CO2-fangst, noe som vil kunne gi innspill til utvikling av sikkerhetsregelverket på dette området.
Det er planlagt at to teknologier skal testes i parallell: aminteknologi og karbonatteknologi. Basert på industriell konkurranse er Aker Clean Carbon valgt til å levere aminteknologien. Alstom er eneleverandør av karbonatteknologien. De to CO2-fangstanleggene skal operere uavhengig av hverandre, og begge skal kunne fange avgass fra kraftvarmeverket og avgass fra krakkeren. Olje- og energidepartementet viser til at valget av teknologier ble av TCM-prosjektet blant annet gjort på grunnlag av vurderinger av teknologienes forbedringspotensial, egnethet for implementering i eksisterende anlegg, mulig fullskala anvendelse, teknisk modenhet, miljøbelastning og mulighet for rensing av avgass fra ulike kilder som kull, gass og raffinering.
Departementet viser videre til at aminteknologi vurderes av TCM-partnerskapet til å ha moderat teknologisk risiko. Samtidig vurderes teknologien til å ha forbedringspotensial med hensyn til for eksempel energiforbruk og miljøeffekt. Karbonatteknologien er mindre kjent enn aminteknologien, men vurderes til å ha et potensial for reduksjon i energibruk. Det største kostnadselementet i forbindelse med drift av CO2-fangstanlegg er knyttet til prosessens energibehov. Redusert energibruk vil derfor kunne gi viktige kostnadsreduksjoner.
Departementet viser imidlertid til at investeringsgrunnlaget for karbonatteknologien ennå ikke er fullstendig, og at denne delen av beslutningsgrunnlaget anslås å nå samme modenhetsnivå som for de øvrige delene av prosjektet i mars 2009. TCM-partnerskapet vil ikke fatte endelig investeringsbeslutning før fullstendig investeringsgrunnlag foreligger, og som etter planen vil være i slutten av første kvartal 2009. Dersom den endelige vurderingen vil tilsi at karbonatteknologien ikke er egnet til å gå videre med i teknologisenteret på Mongstad, vil forutsetningene for TCM være endret, og Regjeringen vil i så tilfelle måtte komme tilbake til Stortinget.
Med utgangspunkt i gjennomføringsavtalen av 2006, er staten og StatoilHydro forpliktet til å etablere et teknologiselskap som skal bygge et første fangstanlegg for CO2 på Mongstad. StatoilHydro har forpliktet seg til å gå inn som medeier i selskapet med 20 pst., og staten har forpliktet seg til å gå inn med resterende 80 pst. Staten, eller den staten utpeker, vil invitere andre selskaper som medeiere i selskapet, noe som vil redusere statens andel i selskapet tilsvarende. Størrelsen på statens finansielle deltakelse vil således ikke være avklart før antallet industrielle partnere er avklart.
Statens partsforhold i avtalen ble i oktober 2007 overført til Gassnova SF, som skal forvalte statens eierandel i selskapet med delt ansvar. Staten vil tildele bevilgninger til Gassnova for ivaretakelse av statens eierskap i prosjektet.
Når det fullstendige grunnlaget for investeringsbeslutningen foreligger vil deltakerne ta stilling til deltakelse i teknologiselskapet/-partnerskapet som skal eie og drive teknologisenteret. Det er vurdert som mest hensiktsmessig at deltakende selskaper har felles interesser og deltar som aktive eiere i teknologiselskapet. Aktuelle eiere vil være brukere av CO2-fangstteknologier, primært oljeselskaper og kraftprodusenter.
Teknologileverandører vil spille en viktig rolle i testaktivitetene og videreutvikling av teknologiene. Dette åpner for at konkurransedyktige norske og utenlandske teknologileverandører kan samarbeide med teknologiselskapet om utvikling av ulike CO2-håndteringsteknologier. Departementet viser til at det er viktig at CO2-håndtering står sentralt i industrielle deltakeres strategi og satsingsområder, og at teknologiselskapet vil kunne bli en sentral aktør i utvikling og testing av CO2-håndteringsteknologier. Målet er at deltakerne bidrar med vesentlig egenkompetanse.
Det er i proposisjonen redegjort for prosessen knyttet til deltakelse fra industrielle parter i TCM og for deltakeravtale for gjennomføringen av TCM.
EØS-reglene for offentlig støtte setter rammer for statens investering i TCM. I henhold til gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil, kan staten si opp avtalen dersom den ikke lar seg gjennomføre på grunn av EØS-avtalens statsstøtteregler eller at nødvendige stortingsvedtak ikke foreligger. Tilsvarende bestemmelser er inntatt i utkastene til samarbeidsavtale og deltakeravtale i forbindelse med teknologiselskapet på Mongstad.
Det vises i proposisjonen til at statens planer for deltakelse i teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad ble godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i juli 2008. ESA vurderte således at statens planer for TCM ikke er i strid med regelverket for lovlig statsstøtte. Det ble lagt til grunn at videre deltakelse i TCM av andre selskaper ville redusere statens eierandel. En eventuell utvidelse av den opprinnelige tidsplanen på 5 år går utenfor rammene for vedtaket og vil måtte notifiseres til ESA. Dette gjelder også eventuelle andre endringer i opplegget som er godkjent av ESA.