Vedlegg
- Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 19. mars 2009
Det vises til Arbeids- og sosialkomiteens brev 10. februar 2009 til statsråden, hvor det bes om en vurdering av representantforslag nr. 35 (2008-2009).
En av utfordringene i politi- og lensmannsetaten framover er spørsmålet om behovet for å videreføre særskilte unntak fra arbeidsmiljølovens hviletidsbestemmelser. I dag er dette regulert gjennom en tariffavtale mellom partene. Den delen av avtalen som regulerer unntak fra arbeidsmiljølovens hviletidsbestemmelser for politiet løper ut 1. juli 2009. Før jeg går nærmere inn på arbeidet med en forskrift vil jeg kort redegjøre for den rådende rettslige situasjonen.
Arbeidsmiljøloven fastsetter rammer for hvordan arbeidsgivere kan organisere arbeidstiden.
Når det gjelder alminnelig arbeidstid er lovens utgangspunkt at den alminnelige arbeidstid ikke må overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager, jf. § 10-4 første ledd.
Etter arbeidsmiljølovens bestemmelser om daglig og ukentlig arbeidsfri, er hovedregelen at arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Den arbeidsfrie perioden skal plasseres mellom to hovedarbeidsperioder. Videre skal arbeidstaker ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av sju dager, jf. § 10-8 første og andre ledd.
Imidlertid åpner § 10-8 tredje ledd for at arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, skriftlig kan avtale unntak fra bestemmelsene i første og andre ledd. Ved slik avtale er det allikevel en forutsetning at arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern. Videre kan det ikke avtales kortere arbeidsfri periode enn 8 timer i løpet av 24 timer eller 28 timer i løpet av sju dager. Grensen på 8 timer gjelder ikke når arbeid utover avtalt arbeidstid (jf. § 10-6 første ledd) eller arbeid ved utkalling under beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser.
Bestemmelsen i § 10-12 fjerde ledd gir mulighet for at fagforening med innstillingsrett kan inngå tariffavtale som fraviker bestemmelsene i arbeidstidskapitlet, med unntak av enkelte bestemmelser. Unntak med hjemmel i 10-12 fjerde ledd fra § 10-8 første og andre ledd og § 10-11 femte og sjette ledd, forutsetter at arbeidstakerne sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder, eller der dette ikke er mulig, annet passende vern. I tillegg til at politiet er unntatt fra enkelte bestemmelser i arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel gjennom forskrift (se nedenfor), er det inngått en særavtale mellom Fornyings- og administrasjonsdepartementet og LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne. Avtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd. Gjennom denne avtalen, som trådte i kraft 1.7.2008, er det gjort flere unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om alminnelig arbeidstid og hviletid for politiet.
Stortinget har gjennom arbeidsmiljøloven fastsatt en forskriftshjemmel som gir adgang til blant annet å gi avvikende regler om arbeidstid. Det er åpnet for at loven kan fravikes helt eller delvis i situasjoner hvor det foreligger særlig behov for unntak, jf. § 1-2 fjerde ledd og § 10-12 niende ledd.
Det er fastsatt flere unntak fra loven når det gjelder arbeidstid. Bl a gjelder dette den såkalte "medleverforskriften" av 24. juni 2005 nr 686, i tillegg til midlertidig forskrift om unntak fra arbeidsmiljøloven § 10-8 fjerde ledd for flygeledere av 27. april 2007 og forskrift om arbeidstid mv. for arbeidstakere i grensekryssende jernbanetrafikk av 3. juli 2008.
I tillegg viderefører arbeidsmiljøloven 2005 unntak fra arbeidstidsbestemmelsene gitt i medhold av arbeidsmiljøloven 1977, jf. § 20-2, jf. forskrift av 16. desember 2005 nr 1567.
Bestemmelser som gjør unntak fra arbeidsmiljøloven for politiet går tilbake i tid. Allerede ved kgl. res. av 19. desember 1958 ble polititjenestemenn unntatt fra arbeidervernlovens regler om begrensning av overtidsarbeid.
Unntaket ble videreført da arbeidsmiljøloven kom i 1977 ved kgl. res. 17. juni 1977, som fastsetter ikrafttredelsen av 1977 -loven, og unntak fra denne. Det fremgår her at Justisdepartementet den gang var i drøftelser med daværende Lensmannsetatens Landslag og Norsk Politiforbund om ordninger som skulle tre i stedet for lovens regler om overtid, men at det ikke var oppnådd enighet med sistnevnte. Uten at det var kommet til enighet mellom partene, ble det så ved den nevnte kongelige resolusjonen fastsatt unntak for polititjenestemenn fra bestemmelsene om vilkår for overtidsarbeid (§ 49 nr. 1), lengden av overtidsarbeid (§ 50) og unntaksbestemmelsen fra arbeidstidskapitlet ved ulykkeshendelser mm (§ 53).
Ved vedtakelsen av arbeidsmiljøloven av 2005 ble unntakene for politiet videreført. jf. dagens forskrift om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper av 16. desember 2005 nr 1567. I forskriften § 6 er polititjenestemenn unntatt fra arbeidsmiljøloven § 10-6 første til niende ledd (om overtid) og § 10-12 tredje ledd (unntaksbestemmelse fra arbeidstidskapitlet ved ulykkeshendelser mm).
Ovenfor er det redegjort for de ulike muligheter som finnes for å gjøre unntak fra hovedbestemmelsene om arbeidsfrie perioder eller såkalte hvileperioder etter arbeidsmiljøloven. Selv om politiet allerede er unntatt for deler av arbeidstidsbestemmelsene gjennom forskrift har øvrige unntak så langt vært regulert gjennom en særavtale. Deler av denne særavtalen om arbeidstid for politiet opphører 1. juli 2009.
Ut fra politiets oppgaver og egenart, vil det ikke være mulig å utføre mange av politigjøremålene dersom arbeidsmiljølovens hovedregel om arbeidsfrie perioder skal legges til grunn uten tilpasninger.
Som samfunnets eneste sivile maktapparat er politiet gitt betydelige fullmakter jf. politiloven § 2 nr. 1. Ingen andre har tilsvarende fullmakter. Dette underbygger politiets særstilling i samfunnet ved å skulle ivareta liv, helse og eiendom. Den situasjon som råder i politiet i dag skaper stor usikkerhet.
Regjeringen har ansvaret for å sikre at Norge ikke står uten et velfungerende politi- og lensmannsvesen. Det er helt avgjørende at landet har en operativ og funksjonell politistyrke som er i stand til å verne viktige samfunnsmessige interesser. Regjeringen kan ikke sette landet i en situasjon hvor man etter 1. juli har vesentlig reduserte politiressurser. Formålet med en forskrift er å bidra til at politiet fortsatt har mulighet til å løse de store utfordringer og viktige samfunnsoppgaver politiet har ansvaret for.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har derfor utarbeidet en forskrift om unntak fra arbeidsmiljølovens hviletidsbestemmelser for enkelte grupper arbeidstakere i politi- og lensmannsetaten.
Forslaget sendes på høring slik at partene får anledning til å uttale seg om det på vanlig måte og slik at saken blir best mulig belyst.