Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, ser det som et viktig mål for norske helsetjenester at pasientene opplever god og trygg behandling. Det er et klart behov for å styrke arbeidet med kvalitet og sikkerhet i og utenfor sykehus.

Komiteen imøteser utvikling av kvalitetsindikatorer i en helhetlig kvalitetsstrategi for sykehusene fra Regjeringen.

Komiteen ser åpenhet og informasjon om kvalitet i sykehusene som viktig for pasientene, blant annet som utgangspunkt for fritt sykehusvalg. Åpenhet og informasjon kan videre motivere sykehusene til å forbedre kvalitet og sikkerhet.

Faglige retningslinjer for å sikre behandling av best mulig kvalitet er etter komiteens mening avgjørende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter derfor forslaget om at Regjeringen skal utarbeide en ny, helhetlig kvalitetsstrategi for sykehusene.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ny, helhetlig kvalitetsstrategi for sykehusene, herunder

• utarbeide og publisere flere kvalitetsindikatorer for sykehus, herunder indikatorer for dødelighet og pasientens funksjon før og etter behandling,

• utarbeide og offentliggjøre rapporter som sammenlikner kvalitet mellom ulike sykehus, helseforetak og helseregioner.

Informasjon om kvalitet må danne grunnlag for oppgavefordeling mellom sykehus for å gi pasientene trygghet for at de får best mulig behandling.

Det må utarbeides flere faglige retningslinjer for å sikre behandling av best mulig kvalitet."

Flertallet viser til at det i evalueringen av sykehusreformen i regi av Forskningsrådet (2007) kom frem at det ikke lot det seg gjøre å evaluere effekten sykehusreformen hadde på kvaliteten i behandlingstilbudet, verken den faglige eller pasientenes vurdering, hovedsakelig på grunn av manglende datagrunnlag.

Flertallet viser til høringsinnspill fra Den norske legeforening som påpeker at det i dag rapporteres i hovedsak på aktivitet i sykehusene, og ikke på kvalitet. Legeforeningen etterlyser systemer for å beskrive hvilken kvalitet våre sykehus skal levere. Den påpeker videre at kvalitetsdata ikke føres tilbake til organisasjonen, slik at denne kan lære av suksess og uønskede hendelser. I høringsinnspill fra Norsk Sykepleierforbund fremkommer det at det er en sentral utfordring å utvikle arbeidsmiljø der ledere og medarbeidere har fokus på å lære av feil og avvik. Alle ledere i helsetjenesten har et særskilt ansvar for å utvikle en kultur som innebærer at medarbeidere trygt kan melde fra om uheldige hendelser.

Flertallet mener det er avgjørende å sikre et godt datagrunnlag for å kunne måle kvaliteten på behandlingen, både den faglige og pasientenes vurdering. Samtidig må helsemyndigheter sikre en kritisk og helhetlig vurdering av hvilke data som bidrar til å øke kvaliteten, og videre hvilke data som skal samles inn. Det er tidkrevende å registrere data. Registrering av data som ikke har betydning for å bedre kvaliteten på pasientbehandling, vil være sløsing med helsepersonells verdifulle tid. Det må oppleves som relevant for helsepersonell å registrere data. Helsepersonell må få se at dataene faktisk måler kvaliteten på tjenestene og deretter bidrar til å heve kvaliteten på behandlingen som gis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at flere land, blant annet Storbritannia og USA, har innført krav om kvalitetssertifisering av sykehus. Flere norske helseforetak og sykehusavdelinger har tatt initiativ til kvalitetssertifisering av sine virksomheter. Disse medlemmer mener dette er en ordning som vil sikre et systematisk arbeid med kvalitet i helseforetakene, og at det derfor må stilles krav om kvalitetssertifisering av alle sykehus. Kvalitetssertifisering er imidlertid ikke tilstrekkelig til å sikre god kvalitet. Kvalitetsarbeidet må inngå som en del av den daglige virksomheten i helsetjenesten. Disse medlemmer mener videre at det må avsettes ressurser til å styrke kvaliteten i helsetjenesten. Samtidig vil dette bidra til mindre ressursbruk knyttet til feilbehandling og helsemessige problemer for pasientene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med kvalitetssertifisering av alle norske sykehus og helseforetak."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ser kvalitetssertifisering som et godt utgangspunkt for kvalitetsarbeid og mener det må gjøres en grundig vurdering av om innføring av dette på alle sykehus er en riktig prioritering i en helhetlig kvalitetsstrategi. Det må dras nytte av erfaringer fra andre land når det gjelder hvilke kvalitetssystemer man innfører. Når det innføres systemer for å øke kvalitet på sykehus, må disse være kompatible med systemer på andre sykehus, slik at det er mulig å sammenlikne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener kvalitetsindikatorer fortrinnsvis bør måle positive effekter. Det oppleves sannsynligvis som mer meningsfullt for helsepersonell å måle for eksempel overlevelse fremfor dødelighet, slik at kvalitetsindikatorer kan være motiverende å bli målt på.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til vedlagte brev datert 18. mars 2009 fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen med kommentarer til de tema som tas opp i Dokument nr. 8:29 (2008–2009). Disse medlemmer slutter seg til konklusjonen i dette brev om at det foreløpig ikke er behov for en ny kvalitetsstrategi for helsetjenesten, og at det er behov for et kontinuerlig arbeid med de tiltak som er satt i gang.

Disse medlemmer vil peke på at det i dag foregår betydelig arbeid på alle de fem innsatsområder som er fremhevet i representantforslaget. I tillegg har Regjeringen det siste året hatt fokus på ytterligere to viktige innsatsområder: pasientsikkerhet og videreutvikling av kvalitetsregistre og helseregistre. Disse medlemmer mener det er viktig å se alt dette i sammenheng, og støtter den opptrapping som Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer støtter Regjeringen i at det ikke er aktuelt å etablere et bestemt system for sertifisering av alle våre helseforetak nå.

Disse medlemmer foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er behov for å styrke arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet ved landets sykehus. Dersom en skal oppnå bedre kvalitet og en bedret pasientsikkerhet som følge av dette, er det svært viktig at en klarer å få på plass en god og effektiv ordning for registrering av ulike typer hendelser og avvik slik at disse kan brukes til å motvirke at dette skjer igjen. Komiteen mener at det fra et ledelsesnivå er viktig å fokusere på at sykehusene skal være lærende organisasjoner. Dette innebærer at en må ha kontinuerlig fokus på hvordan en skal kunne bli bedre på kvalitet og pasientsikkerhet. Det må derfor, slik komiteen ser det, innarbeides klare og gode rutiner for hvordan rapportering skal skje, til hvem og om hva. Skal man få dette til på en god og hensiktsmessig måte, må man også ha fokus på at rapportering av uønskede hendelser ikke skal gjøres fordi man skal straffe noen, men fordi man ønsker å bli bedre.

Det er også viktig, slik komiteen ser det, at det legges opp til en betydelig kompetanseoverføring alle sykehusene imellom for å lære av hverandre. Komiteen har i lengre tid vært opptatt av å få til et bedre kvalitetssystem i sykehusene gjennom utarbeidelse av bedre og flere kvalitetsindikatorer samt å få på plass flere registre som skal kunne sørge for at en har et bedre grunnlag for å kunne måle kvaliteten av den behandling som blir gitt. Når det gjelder denne typen kvalitetsregistre, vil komiteen vise til en enstemmig komitémerknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009), der det heter:

"Komiteen er tilfreds med det arbeid som pågår når det gjelder etablering av kvalitetsregister for ulike former for kreft, og ser hvor avgjørende dette er for å få de nødvendige data for både behandling, prognoser og forbygging av kreft. Det er også etter komiteens mening viktig å etablere et enhetlig IKT-system for å få dette til å fungere maksimalt."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å følge dette opp på en god måte der også tilgangen på ressurser gjør dette mulig slik at denne typen register kommer på plass innen rimelig tid.

Disse medlemmer finner også grunn til å vise til representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og Jan-Henrik Fredriksen der en gjennom fremleggelsen av Dokument nr. 8:103 (2006–2007) fremmet forslag om offentlige kvalitetsindikatorer for norske sykehus. Bakgrunnen for dette forslaget var at dersom en pasient skal kunne benytte seg av ordningen med fritt sykehusvalg, er det nødvendig at vedkommende får reell og god informasjon om hva man har å velge mellom, og ikke minst kvaliteten på tjenesten man får. Disse medlemmer viste i den forbindelse til det systemet som en blant annet har i Danmark, der det oppgis en rekke forskjellige indikatorer. Det ble også i forbindelse med fremleggelsen av dette representantforslaget fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utarbeides kvalitetsindikatorer i spesialisthelsetjenesten. Disse indikatorene skal offentliggjøres slik at pasienter har et grunnlag for å velge sykehus ut fra kvalitet, i tillegg til dagens ordning med ventetider."

Det har i ettertid blitt utarbeidet noen flere kvalitetsindikatorer. Det er imidlertid en relativt lang vei å gå ennå for å få på plass et godt og tilstrekkelig system som ivaretar både pasientenes behov for informasjon og sykehusenes behov for gode rutiner og registre for å kunne bli enda bedre på kvalitet og pasientsikkerhet. Disse medlemmer mener at det forslag som fremmes i dette representantforslaget, langt på vei er i tråd med det forslag som ble fremmet i Dokument nr. 8:103 (2006–2007), og vil således støtte forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil vise til at uheldige hendelser rammer kanskje så mange som 10 prosent av pasientene på norske sykehus, og sannsynligvis vil slike hendelser skje oftere i fremtiden. Det er viktig å satse på tiltak for at dette kan forebygges. I statsbudsjettet for 2005 ble den gang Sosial- og helsedirektoratet bedt om å starte implementeringen av et system for registrering, analyse og forebygging av uheldige hendelser i helsetjenesten, med den hensikt å opprette meldingssystem som har kvalitetsforbedring og ikke straffereaksjon som formål. Nasjonal enhet for pasientsikkerhet er etablert uten et eget meldingssystem. Både England, Danmark og Sverige er kommet i gang med meldingssystemer med gode erfaringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det må etableres et nasjonalt meldesystem for uheldige hendelser i helsesektoren, som sikrer anonymitet og uten straffetiltak, slik at man kan lære av disse hendelsene og oppnå bedre pasientsikkerhet på norske sykehus.