Vedlegg 1
Jeg viser til brev av 5. februar 2009 hvor Næringskomiteen har spørsmål knyttet til behandlingen av St.prp. nr. 34 (2008)-2009).
I brevet vises det til at det i den åpne høringen om tjenestedirektivet ble stilt spørsmål om hvorvidt kommunale hjemmetjenester, renhold og VAR-tjenester (vann, avløp og renovasjon) omfattes av direktivet.
Tjenestedirektivet regulerer kommersielle tjenester som ytes av tjenesteytere etablert i en EØS-stat. Offentlige tjenester er derfor i utgangspunktet omfattet av tjenestedirektivet bare hvis tjenestene er av økonomisk karakter og er konkurranseutsatt. Slike tjenester omtales i direktivet som tjenester av allmenn økonomisk interesse. Det er dessuten kun etableringsreglene i direktivet som gjelder. Se nærmere om dette i Stortingsproposisjonen pkt. 2.2 og pkt. 5.5.1. Det må vurderes konkret hvorvidt den enkelte tjeneste er en offentlig tjeneste som omfattes av direktivet.
Når det gjelder kommunale hjemmetjenester vil disse i Norge normalt være tjenester som er omfattet av helse- eller sosiallovgivningen og som derfor er offentlige tjenester som er unntatt fra direktivet jf. de spesifikke unntakene for helsetjenester og sosialtjenester. I andre land kan det normale være at slike tjenester ikke er offentlige, og der vil de dermed være omfattet av direktivet.
Når det gjelder hjemmetjenester som ikke omfattes av helse- eller sosiallovgivningen, som for eksempel private hjemmehjelpstjenester, som tilbys i markedet i tillegg til de kommunale hjemmehjelpstjenestene, vil disse anses som alminnelige kommersielle tjenester, og tjenestedirektivet gjelder.
Når det gjelder renhold, vil dette i all hovedsak være tjenester som tilbys i markedet i dag og som ikke anses som offentlige. Disse tjenestene omfattes da av tjenestedirektivet. Direktivet hindrer imidlertid ikke at slike tjenester gjøres om til offentlige, ikke-konkurranseutsatte tjenester dersom det skulle være politisk ønskelig.
På samme måte står vi fritt til å organisere vann, avløp og renovasjon på den måten vi finner det mest hensiktsmessig. Noen kommuner har i dag konkurranseutsatt renovasjon, men fordi renovasjon anses som en offentlig tjeneste, gjelder kun etableringsreglene i tjenestedirektivet. Det er gjort unntak i tjenestedirektivet for reglene om midlertidig tjenesteyting når det gjelder konkurranseutsatte offentlige tjenester. Det betyr at dersom noen vil etablere seg innenfor renovasjonssektoren i Norge, skal kravene i eventuelle tillatelsesordninger være ikke-diskriminerende, begrunnet i tvingende allmenne hensyn, forholdsmessige, klare og objektive, og tilgjengelige og forutsigbare. Dette er også vilkår som gjelder i dag, jf. EF-domstolens rettspraksis.
Så langt vi er kjent med, er ikke vann- og avløpstjenester konkurranseutsatt i noen kommuner i Norge. Dermed er dette rene offentlige tjenester som ikke omfattes av direktivet. Dersom en kommune skulle ønske å konkurranseutsette vann- og avløpstjenester, vil det på samme måte som for renovasjon kun være etableringsreglene i direktivet som gjelder, som følge av unntaket i direktivet for midlertidig tjenesteyting når det gjelder konkurranseutsatte offentlige tjenester. Det er vel uansett tvilsomt om noen vil selge denne typen tjenester i Norge kun på midlertidig basis. Det naturlige er antagelig at man i tilfelle etablerer virksomhet på mer permanent basis. Dette unntaket har derfor neppe så stor praktisk betydning.
Oppsummert kan det sies at kommunale hjemmetjenester er unntatt fra direktivet som følge av uttrykkelige unntak i direktivet for helse- og sosialtjenester. Andre offentlige tjenester som ikke er konkurranseutsatt, som for eksempel vann og avløp, er ikke omfattet av direktivet. Renovasjon vil være omfattet av direktivet dersom tjenestene er konkurranseutsatt, men det vil kun være etableringsreglene i direktivet som gjelder.
Næringskomiteen ber videre om kommentar til Nei til EUs påstand under høringen om at firmaer som tilbyr hjemmetjenester, med direktivet i hånd kan kreve at denne typen tjenester skal konkurranseutsettes.
Det fremgår uttrykkelig av tjenestedirektivets artikkel 1 at det ikke berører medlemsstatenes organisering og finansiering av offentlige tjenester. Stat og kommuner beholder sin adgang til å bestemme om tjenester skal privatiseres, konkurranseutsettes eller rekommunaliseres. Nasjonale myndigheter definerer selv hvilke tjenester som skal konkurranseutsettes. Dette må imidlertid som i dag, gjøres i tråd med konkurransereglene i EØS-avtalen. Mulighetene for å løse samfunnsmessige oppgaver gjennom offentlig sektor påvirkes derfor ikke av tjenestedirektivet.
Til sist viser Næringskomiteen til utsagn under høringen om at negative konsekvenser av direktivet ikke er omtalt i stortingsproposisjonen, blant annet FAFOs bekymringer for hvorvidt den såkalte anti-kontraktørklausulen kan opprettholdes dersom tjenestedirektivet implementeres i norsk rett.
Det har ikke vært gjort forsøk på å dekke over noen av direktivets konsekvenser. Det er riktig at FAFO påpekte at den såkalte anti-kontraktørklausulen i forskrift om offentlige anskaffelser, ville kunne være i strid med tjenestedirektivet. Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som har ansvar for regelverket, har imidlertid foretatt sin egen vurdering av om anskaffelsesforskriftens tiltak mot kontraktørvirksomhet er i strid med tjenestedirektivet. Etter deres vurdering har gjennomføring av tjenestedirektivet ikke konsekvenser for forskriften om offentlige anskaffelser.