Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Espen Torsteinsbø Hansen, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen og Anna Ljunggren, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Johannes Rindal, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til proposisjonen.

Komiteen viser til den politiske avtalen mellom alle stortingspartier, datert 10. april 2008, om det fremtidige forhold mellom staten og Den norske kirke. Avtalen er tidligere fulgt opp gjennom arbeidet med St.meld. nr. 17 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 287, og gjennom grunnlovsforslag Dokument nr. 12:10 (2007–2008). St.prp. nr. 39 (2008–2009) er, sammen med Ot.prp. nr. 34 (2008–2009), en oppfølging av den delen av avtalen som omhandler gjennomføringen av en demokratireform i Den norske kirke.

Som følge av det politiske ønsket om å gi kirken en mer selvstendig rolle og mulighet til å utnevne egne ledere, er det ønskelig med et sterkt fokus på å legge til rette for et bedre utviklet demokrati i Den norske kirke. Det ble i avtalen lagt til grunn at en skulle gjennomføre kirkelige valg samtidig med stortingsvalget i 2009, og kirkens videre arbeid med reformen har hatt dette som utgangspunkt. I proposisjonen fremmes forslag om bevilgning til gjennomføring av prosesser frem til valgdagen og gjennomføring av selve valget i 2009.

Komiteen viser til at Bakkevig-utvalgets innstilling skulle ligge til grunn for arbeidet med det videre demokratiseringsarbeidet i Den norske kirke som følge av avtalen. Bakkevig-utvalget avga sin innstilling 13. mai 2008. Kirkemøtet vedtok i november 2008 nye valgregler for utprøving ved de kirkelige valg i 2009 og 2011, basert på innstillingen fra Bakkevig-utvalget.

Kostnadsberegninger

Komiteen viser til at Bakkevig-utvalget anslo at kostnadene for gjennomføring av de tiltak som lå i utvalgets innstilling, ville være i området 80–110 mill. kroner. Kirkerådet har, etter gjennomgang av Bakkevig-utvalgets innstilling, kommet til at kostnadene beregnes til 110 mill. kroner, inkludert en buffer på 9 pst. Kostnaden vil være 101 mill. kroner dersom en ser bort fra bufferen.

Til grunn for denne kostnadsberegningen ligger bl.a. to utsendinger til medlemmene av Den norske kirke: En utsending med informasjon om valget, kandidater mv. og en utsending med valgkort. De samlede kostnadene for to utsendinger er anslått til 42,5 mill. kroner.

Komiteen viser til at Kirkerådet i utgangspunktet hadde lagt opp til to ulike forsendelser til kirkens medlemmer. Det er imidlertid ikke noe grunnlag for å hevde at to utsendinger vil bidra til å øke valgdeltakelsen ved de kirkelige valgene i forhold til én utsending som inneholder all nødvendig informasjon. Komiteen mener det etter en kost-nytte-vurdering vil være mest hensiktsmessig å gjennomføre en enkelt utsending til kirkens medlemmer, som inneholder både informasjon om kandidater og valgkort til det enkelte medlem.

Komiteen viser videre til at det på komiteens åpne høring om saken 19. februar 2009 ble gjort klart at en ville få ut den samme informasjonen til medlemmene med én utsending, men at en gikk glipp av oppfordringen til nominasjon og markedsføringseffekten av to utsendelser. Komiteen merket seg videre at Kirkerådet ikke mente at denne endringen ville ha alvorlige konsekvenser for antatt valgdeltakelse.

Kirkelige valg og valgdeltakelse

Komiteen viser til at valgdeltakelsen ved kirkelige valg har vært meget lav og at det er et av målene med demokratireformen i kirken at denne økes. Det er imidlertid ikke satt noen forventning til hvor mye høyere valgdeltakelse en kan forvente.

Komiteen mener et viktig element for å øke valgdeltakelsen er tilstedeværelse på de stemmestedene som brukes under stortingsvalget. Mandag 14. september 2009 er obligatorisk valgdag for kirkelige valg og stortingsvalget. I tillegg vil søndag 13. september kunne benyttes i de valgkretser hvor det er aktuelt.

Tidligere er kirkelige valg i stor grad gjennomført på dugnad. Komiteen mener at innføringen av en virkedag som obligatorisk valgdag gjør det nødvendig å sikre en ordning med kompensasjon for valgfunksjonærer. Komiteen mener det er viktig at kirken selv administrerer ordningen og fordeler midlene mellom de ulike menighetene.

Komiteen legger til grunn at kommunene samarbeider nært med Den norske kirke ved gjennomføringen av det kirkelige valget, særlig gjennom en viss praktisk tilrettelegging for avholdelse av valg. Komiteen legger til grunn at stortingsvalget og kirkevalget gjennomføres i samme bygning der det er mulig, men klart adskilt fra hverandre.

Medlemsregister og oppdatering

Komiteen viser til at det sammen med valgkortet er lagt opp til at det gis instruksjon om at en kan gi melding tilbake dersom en mener at en er feilaktig oppført i Den norske kirkes medlemsregister. Komiteen forutsetter at de vanlige prosedyrene for utmelding følges. Komiteen har merket seg den offentlige debatten rundt dette spørsmålet og ser at det er viktig at denne informasjonen gis på en grundig og god måte, og slik sett ikke fremstår som en oppfordring til å melde seg ut av Den norske kirke. Komiteen mener det er viktig at den enkelte får rom til å tenke seg om før et så viktig valg tas, samtidig som det er viktig at medlemsregistrene til Den norske kirke er så gode og oppdaterte som mulig. Komiteen antar at disse forholdene vil bli tatt i betraktning når kirken utformer det materialet som skal sendes kirkens medlemmer.

Komiteen viser til at det på høringen ble opplyst om at det fortsatt skal være normalordningen for utmeldelse av kirken som skal gjelde. Utmeldelse skjer i hovedsak gjennom kontakt med den lokale menigheten.

Bevilgning og disponering

Komiteen viser til proposisjonen og legger til grunn at Kirkerådet er ment å disponere over midlene som stilles til rådighet i forbindelse med kirkevalget. Selv om det foreligger et beregningsgrunnlag for bevilgningen, må dette ikke medføre at en mister fleksibiliteten ved bruken av midlene.

Komiteen har merket seg at det ikke er avsatt midler til opplæring av de representanter som blir valgt til kirkelige organ i 2009. Komiteen er enig i at det kan være behov for å gi nye valgte representanter kompetanse til å håndtere sine verv og legger til grunn at departementet vurderer behovet for eventuelle tilleggsbevilgninger til dette formål.

Komiteen viser til at det er avsatt 15 mill. kroner til nasjonal og regional tilrettelegging av valgene. Komiteen legger til grunn at dette beløpet også kan brukes til opplæring av nye rådsmedlemmer. Komiteen er kjent med at Kirkerådet hvert år disponerer 1 mill. kroner til kompetansehevingstiltak, blant annet for medlemmer av menighetsråd og fellesråd. Likeledes gjennomfører bispedømmerådene over sine ordinære budsjetter vanligvis innføringskurs for nyvalgte menighetsråd og fellesråd. Komiteen mener det er viktig å se disse midlene under ett, slik at nyvalgte medlemmer i ulike kirkelige organer får kompetanse til å ivareta sine verv.

Fremdrift

Komiteen har registrert at Kirkerådet har gjennomført en rekke forberedende tiltak for å sikre gjennomføring av kirkevalget i tråd med den politiske avtalen mellom stortingspartiene, selv om bevilgningene og lovendringene ikke har vært på plass. Komiteen mener dette arbeidet sikrer grunnlaget for at gjennomføringen blir som intensjonen og er fornøyd med kirkens innsats for å sikre gjennomføring av demokratireformen så langt.

Åpen høring

Det ble avholdt åpen høring i Stortinget 19. februar 2009 om St.prp. nr. 39 (2008–2009) og Ot.prp. nr. 34 (2008–2009). Kirkerådet og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) var invitert til høringen. Begge var i hovedsak tilfreds med forslagene fra departementet, både hva gjelder bevilgninger og hva gjelder lovendringsforslaget.