Vedlegg
Jeg viser til brev 5. februar 2009 hvor det bes om min uttalelse til forslagene i Dokument nr. 8:32 (2008-2009) om skattekutt for frivillig sektor.
Først vil jeg slutte meg til representantene Syversen, Eriksen, Sørfonn og Tørresdals vurdering av at det er tverrpolitisk enighet om at en omfattende og mangfoldig frivillig sektor er av stor betydning for samfunnet.
Regjeringen er svært opptatt av frivillig sektors rammevilkår. Som ledd i arbeidet med en ny og helhetlig frivillighetspolitikk har Regjeringen derfor gjennomført flere tiltak som innebærer milliardsatsing på frivilligheten. Blant annet får frivillige organisasjoner i løpet av årene 2008 og 2009 tilført 1 mrd. kroner mer fra Norsk Tippings spillemidler som kompensasjon for tapte inntekter fra spilleautomater. Videre kan lag og foreninger få midler gjennom "grasrotordningen" som etableres fra 1. mars 2009. Dette er eksempler på at Regjeringen gjennom målrettede tiltak gjennomfører sin varslede frivillighetspolitikk står ved sine løfter.
Når det gjelder merverdiavgiftssaken, varslet Regjeringen i 2009-budsjettet at den ønsker å trappe opp støtten til frivilligheten med opp mot 1 mrd. kroner over noen år. I forbindelse med opptrappingen av støtten til frivillig sektor i de enkelte statsbudsjettene, vil Regjeringen også ta stilling til hvordan støtten skal fordeles mellom ulike virkemidler innenfor statsbudsjettet. Den varslede opptrappingen av støtten viser at Regjeringen satser på frivilligheten og dessuten følger opp Soria Moria-erklæringen på dette punktet.
Nedenfor gjør jeg kort rede for mine vurderinger av representantenes forslag.
1. Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om hvordan frivillig sektor kan fritas for momsbelastningen knyttet til innkjøp av varer og tjenester på permanent basis, og vurdere hvor raskt en slik permanent ordning kan iverksettes.
Regjeringen viste i St prp nr 1 (2008-2009) Skatte- avgifts- og tollvedtak til at Regjringen arbeider med å vurdere ulike handlingsalternativer i tråd med Soria Moria erklæringen som best kan ivareta de økonomiske vilkårene for frivillig sektor. Vi tar sikte på at dette vil bli lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2010. Det er som nevnt innledningsvis i dette brevet signalisert at Regjeringen vil trappe opp støtten til de frivillige organisasjonene og at vi i de enkelte statsbudsjettene vil ta stilling til hvordan støtten skal fordeles mellom ulike virkemidler innenfor statsbudsjettet.
2. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å utvide momskompensasjonsordningen for frivillig sektor til å bli en rettighetsstyrt generell momskompensasjonsordning som omfatter både varer og tjenester.
Jeg viser til mitt svar under punkt 1.
3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om økt grense for frivillige organisasjoners lønnsoppgaveplikt og økte grenser for arbeidsgiveravgiftplikt per ansatt / per organisasjon.
Som forslagsstillerne viser til, økte Regjeringen grensen for lønnsoppgaveplikt for skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner fra 2 000 til 4 000 kroner per år i statsbudsjettet 2008. Samtidig økte den nedre grensen for frivillige organisasjoners plikt til å betale arbeidsgiveravgift fra 300 000 til 450 000 kroner totalt, og fra 30 000 til 45 000 kroner for den enkelte ansatte. Økningene innebar en forenkling for de berørte organisasjonene. Det samlede provenytapet ble anslått til 40 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført i 2008.
Spørsmålet om eventuelle endringer av disse grensene vurderes i de årlige statsbudsjettene på linje med øvrige skatte- og avgiftsforslag.
4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om økt ramme for fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner.
Fradragsretten for gaver til frivillige organisasjoner ble innført av regjeringen Bondevik i 2003. Fradraget økte fra 6 000 til 12 000 kroner fra og med inntektsåret 2005. Forslagsstillerne peker på at fradraget ikke har vært justert i inneværende stortingsperiode, og at fradraget burde vært økt tilsvarende som fradraget for fagforeningskontingent, som er blitt doblet i perioden.
Fradraget i alminnelig inntekt for skattytere som gir gaver til visse frivillige organisasjoner, representerer et unntak fra hovedregelen om at all inntekt skal beskattes. Brede skattegrunnlag gjør det mulig å holde skattesatsene på et moderat nivå, slik at effektivitetstapet ved å skattlegge blir minst mulig. Både stort omfang av ulike skattefritak og omfattende fradragsordninger for utgifter som ikke er knyttet til erverv av inntekten, er med på å uthule skattegrunnlagene. Dette bidrar igjen til at fordelingspolitikken ikke kan fungere like effektivt.
Det er videre ønskelig med offentlig styring og kontroll med hvilke tiltak og formål som skal tilgodeses med offentlige midler. Fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner medfører at staten blir en vesentlig bidragsyter gjennom tapte skatteinntekter. En begrensning av fradragsretten forhindrer dermed at svært bemidlede givere kan kanalisere store offentlige midler til sine private, ideelle preferanser. Det offentlige støtter en lang rekke frivillige organisasjoner, men slike offentlige bidrag til ideelle formål bør som hovedregel gis etter en helhetlig avveining mellom ulike formål. Ut fra disse hensynene bør ikke fradragsretten for gaver til frivillige organisasjoner utvides.
Anslag for provenyeffekter av økninger i fradragsordningen er svært usikre. I forbindelse med spørsmål fra Stortinget til statsbudsjettet for 2009, anslo departementet provenyvirkningen av en økning av grensen for fradraget for gaver til frivillige organisasjoner til 20 000 kroner, til mellom 45 og 50 mill. kroner påløpt og mellom 35 og 40 mill. kroner bokført.
Spørsmålet om eventuelle endringer i fradragsordningen vurderes i de årlige statsbudsjettene på linje med øvrige skatte- og avgiftsforslag.