Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal, Unn Therese O. Sørensen og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at Representantforslag nr. 32 (2008–2009) er oversendt finansminister Kristin Halvorsen til uttalelse. Svarbrev av 13. februar 2009 følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at en sterk, omfattende og mangfoldig frivillig sektor er av helt vesentlig betydning for samfunnet, og at det er stor tverrpolitisk enighet om frivillig sektors betydning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev fra finansministeren av 13. februar 2009 hvor hun skriver at Regjeringen er svært opptatt av frivillig sektors rammevilkår. Finansministeren viser til at som ledd i arbeidet med en ny og helhetlig frivillighetspolitikk har Regjeringen gjennomført flere tiltak som innebærer milliardsatsing på frivilligheten. Blant annet får frivillige organisasjoner i løpet av årene 2008 og 2009 tilført 1 mrd. kroner mer fra Norsk Tippings spillemidler som kompensasjon for tapte inntekter fra spilleautomater. Videre kan lag og foreninger få midler gjennom "grasrotordningen" som ble etablert 1. mars 2009.

Flertallet viser også til at Regjeringen i 2009-budsjettet varslet at den ønsker å trappe opp støtten til frivilligheten med opp mot 1 mrd. kroner over noen år. I forbindelse med opptrappingen av støtten til frivillig sektor i de enkelte statsbudsjettene skal det tas stilling til hvordan støtten skal fordeles mellom ulike virkemidler innenfor statsbudsjettet.

Flertallet konstaterer at den varslede opptrappingen av støtten viser at Regjeringen satser på frivilligheten, og dessuten følger opp Soria Moria-erklæringen på dette punktet. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen satser på frivillig sektor, og også at den legger vekt på å bruke de best egnede virkemidlene for å støtte denne sektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at senest under behandlingen av St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle, jf. Innst. S. nr. 104 (2007–2008), var det unison enighet i innstillingen til Stortinget om at "frivilligheten er en grunnleggende drivkraft i samfunnsutviklingen", og at "den er en grunnpilar i vårt demokratiske samfunn". Disse medlemmer vil understreke at det er nødvendig med et stort register av virkemidler for å legge rammevilkårene best mulig til rette for frivillig innsats i samfunnet.

Disse medlemmer vil i den forbindelse også understreke at rammevilkår og økonomiske virkemidler for den frivillige innsats må være mest mulig anrettet slik at de frivillige organisasjonene styrkes gjennom midler som frivilligheten selv har disposisjonsretten over.

Disse medlemmer mener derfor at erklæringen fra Regjeringen om å utrede mulighetene for en varig ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner nå også snart må bli fulgt av forpliktende realiteter, og at skatte- og avgiftssystemet er godt egnet for å bedre frivillighetens økonomi på nettopp en slik måte at frivilligheten selv får mer av disposisjonsretten over midlene. Disse medlemmer mener at fritak for moms på innkjøp av varer og tjenester til frivillig virksomhet vil være et meget treffende tiltak, og et godt supplement til de eksisterende støtteordninger. Et slikt tiltak vil treffe både små og store organisasjoner, også de som ikke mottar annen offentlig støtte. Disse medlemmer vil understreke at frivilligheten ved et slikt tiltak kan bruke mer av egne penger på de formål de arbeider for, fremfor å betale dem inn til staten. Det vil videre bety at organisasjonene får økte midler som de kan prioritere selv, uavhengig av retningen på de offentlige prioriteringer. Disse medlemmer mener det fremtrer som et paradoks at næringsdrivende og kommuner med offentlig serviceproduksjon får fradrag for moms ved sine innkjøp, mens de frivillige organisasjoner som baserer sitt arbeid på folks frivillige innsats og innsamlingsmidler skal betale 25 pst. mer for sine helt nødvendige innkjøp. Særlig fremtrer dette i et underlig lys når Stortinget ved flere anledninger har vært samlet i sin enighet om å styrke innsatsen for de frivillige organisasjoner. Disse medlemmer vil sterkt understreke at det nå haster med en utredning av momsfritak for frivilligheten, en utredning som ble lovt av Regjeringen i dens tiltredelseserklæring.

Disse medlemmer viser til at nettopp den manglende oppfølgingen fra Regjeringen i arbeidet med en fritaksmodell for moms har medført et behov for å utvide gjeldende momsrefusjonsordning for tjenestemoms til en rettighetsstyrt, generell momskompensasjonsordning som omfatter både varer og tjenester.

Disse medlemmer viser til at både momsfritaksordninger og utvidelser av nåværende refusjonsordning forutsetter at det finnes et frivillighetsregister som fungerer, og disse medlemmer vil derfor understreke at det blir viktig å fastsette tydelige kriterier og definisjoner for hva som er samfunnsgagnlig, frivillig virksomhet som vil kunne registreres, og derved kunne nyttiggjøre seg slike ordninger.

Disse medlemmer vil vise til at frivillig virksomhet i dag for mange organisasjoner ville være umulig uten delvis å bruke faglig hjelp som må lønnes. Grensene for lønnsoppgaveplikt og plikt til å betale arbeidsgiveravgift er så lave at mange mindre lag og foreninger påføres et unødvendig og tidsødende byråkrati med innrapporteringer. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å løfte disse grensene, i tillegg til at de må reguleres i de årlige budsjetter.

Disse medlemmer viser til at grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner lenge har stått stille på 12 000 kroner, etter at regjeringen Bondevik II hadde sin oppmerksomhet på dette forholdet og gjennomførte flere økninger. Disse medlemmer viser til at finansminister Halvorsen i sitt svarbrev til komiteen av 13. februar 2009 skriver at dette skattefradraget representerer et unntak fra hovedregelen om at all inntekt skal beskattes, og at hun ønsker mer offentlig styring og kontroll med hvilke tiltak hun skal tilgodese med offentlige midler. Disse medlemmer viser til at det finnes flere unntak fra hovedregelen om at all inntekt skal beskattes, og at for dette særskilte unntaket har Stortinget ved flere anledninger tatt stilling og sluttet seg til økninger. Disse medlemmer støtter heller ikke finansministerens utsagn i hennes svarbrev om at "en begrensning av fradragsretten forhindrer dermed at svært bemidlede givere kan kanalisere store offentlige midler til sine private, ideelle preferanser". Disse medlemmer mener tvert imot at statens andel gjennom skattefritaket ikke vil være avgjørende for dem som gir gaver til frivillige organisasjoner, men bare er en stimulans som er med på å styrke den store nasjonale frivillige innsatsen som Stortinget unisont har beskrevet som "grunnpilaren i vårt demokratiske samfunn".

Disse medlemmer viser til sine merknader og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om hvordan frivillig sektor kan fritas for momsbelastningen knyttet til innkjøp av varer og tjenester på permanent basis, og vurdere hvor raskt en slik permanent ordning kan iverksettes.

• 2. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å utvide momskompensasjonsordningen for frivillig sektor til å bli en rettighetsstyrt generell momskompensasjonsordning som omfatter både varer og tjenester.

• 3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om økt grense for frivillige organisasjoners lønnsoppgaveplikt og økte grenser for arbeidsgiveravgiftplikt per ansatt/per organisasjon.

• 4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om økt ramme for fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner."