Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal, Unn Therese O. Sørensen og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at representantforslaget har vært forelagt finansminister Kristin Halvorsen til uttalelse. Svarbrev av 25. februar 2009 følger som vedlegg til denne innstillingen.
Under henvisning til finansministerens uttalelse tilrår komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, at forslaget avvises.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dette forslaget er ekstra aktuelt etter at konsumprisindeksen og kjerneinflasjonen nylig viste henholdsvis 2,5 pst. og 3 pst. Disse medlemmer konstaterer at dette var 0,5 pst. høyere enn forventet. Disse medlemmer registrerer at finansministeren gjør et poeng av at i forskriften om pengepolitikken fremgår det at det i rentesettingen i utgangspunktet ikke skal tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.
Disse medlemmer vil imidlertid gjenta poenget om at kostnadene ved lønnsoppgjør som regel veltes over på prisene, og derfor gir en indirekte økning i inflasjonen og dermed også får betydning for renteutsiktene. Disse medlemmer vil videre poengtere at et lavt kronetillegg i vårens lønnsoppgjør også vil styrke konkurransekraften til konkurranseutsatte bedrifter. Disse medlemmer mener derfor at forslaget om at staten tilbyr skattelette som bidrag til et moderat lønnsoppgjør er et særdeles fornuftig forslag i den aktuelle situasjon.
Disse medlemmer viser ellers til innholdet og argumentasjonen i representantforslaget, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta kontakt med partene i arbeidslivet og tilby skattelettelse som en del av det sentrale lønnsoppgjøret 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil understreke at skattelettelser for privatpersoner er et viktig finanspolitisk tiltak med hensyn til arbeidstakere i alle inntektsgrupper. Det gjør det mer lønnsomt med arbeid og aktivitet, det virker raskt inn på den enkeltes privatøkonomi, og er derfor svært hensiktsmessig i nedgangstider. Det har vært årsaken til at disse medlemmer har ønsket å redusere skatter for både privatpersoner og bedrifter i en periode hvor Regjeringens politikk har vært å gjøre det motsatte. Disse medlemmer viser i den anledning til sine alternative budsjetter for denne perioden, senest for 2009, hvor en har foreslått betydelige skattelettelser i form av økte bunnfradrag og lettelser i toppskatten. I tillegg til at skattereduksjoner slår raskt inn i folks privatøkonomi og øker den private velferden, er skattelettelser viktige for på lang sikt å øke tilgangen på arbeidskraft, få flere til å jobbe mer og flere til å stå lenger i jobb.
Disse medlemmer mener imidlertid at det er partene i arbeidslivet som har ansvaret for gjennomføringen og resultatene av de årlige lønnsoppgjør, og at finanspolitiske tiltak som eksempelvis skattereduksjoner for privatpersoner, må søkes gjennomført i de ordinære budsjettbehandlinger slik disse partier har prioritert i sine alternative budsjetter.