Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal, Unn Therese O. Sørensen og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev av 25. februar 2009 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev fra finansministeren av 25. februar 2009 hvor finansministeren redegjør for at private og kommunale tilbydere allerede i dag langt på vei er likestilt når det gjelder fritak for merverdiavgift. Det følger av sosialtjenesteloven § 2-1 første ledd at sosiale tjenester er tjenester som kommunene plikter å sørge for. Kommunene kan velge å yte tjenestene selv eller å kjøpe dem fra private tjenesteytere. Som utgangspunkt er derfor ikke unntaket i merverdiavgiftsloven avhengig av om det er privat eller offentlig virksomhet som leverer tjenesten.

Flertallet viser videre til at det gjennom Skattedirektoratet er tatt grep for å sikre at skatteetaten praktiserer regelverket likt, og at informasjon om hvordan regelverket er å forstå blant annet er gjort kjent ved publisering på etatens Internett-side samt i Merverdiavgiftshåndboken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er uheldig at det er ulik praktisering av dagens regelverk. Disse medlemmer viser til at Skattedirektoratet har lagt til rette for at skatteetaten skal kunne praktisere regelverket mer likt, blant annet ved å presisere regelverket på etatens nettside og informasjon i Merverdiavgiftshåndboken. Disse medlemmer registrerer at dette ikke er nok, noe forslagsstillerne og høringsinstansene også har påpekt.

Disse medlemmer viser til de forskjellige høringssvarene som påpeker at skattemyndighetene tolker merverdiavgiftsreglene ulikt og at det oppstår ulike krav til tjenesteleverandører. Disse medlemmer ser at det kan bli spesielt byråkratiserende og enda mer uheldig dersom en tjenesteleverandør har kunder i flere kommuner, samtidig som skattemyndighetene har ulik praksis i de forskjellige kommunene. Det setter både brukere og bedrifter i en vanskelig situasjon, og hemmer den reelle konkurransen mellom kommunale og private tilbydere. Disse medlemmer ser derfor et klart behov for en tydeliggjøring av regelverket.

Disse medlemmer viser til at HSH tar opp andre problemstillinger knyttet til merverdiavgiftslovgivningen i sitt høringssvar. Momskompensasjonsloven gir rett til merverdiavgiftskompensasjon for private og ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen ved lov er pålagt å utføre. Denne retten gis ikke til tilsvarende aktører som utfører lovpålagte helsetjenester underlagt statlig ansvar. Disse medlemmer ser at dette også gir uheldig forskjellsbehandling, og ser gode grunner for at dette må ses nærmere på. Disse medlemmer ber om at Regjeringen legger frem sak for Stortinget om dette.

Disse medlemmer viser til at representantforslaget som behandles i denne innstillingen omhandler likestilling av offentlige og private aktører når det gjelder momsrefusjon for pleie- og omsorgstjenester. Et nært beslektet problem er forskjellsbehandlingen mellom offentlige og private, ideelle aktører når det gjelder momsrefusjon for bygging av boliger eller institusjoner som inngår i det kommunale pleie- og omsorgstilbudet. Dersom en kommune for eksempel selv bygger omsorgsboliger for eldre eller tilrettelagte bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne, vil kommunen få refundert momsutgiftene. Dersom akkurat det samme bygges av et borettslag eller ideell stiftelse, og deretter driftes av kommunen med kommunalt ansatte som en integrert del av kommunens bistands-, rehabiliterings- og omsorgstilbud, vil ikke borettslaget eller stiftelsen være berettiget momsrefusjon, selv om formålet er ideelt og det ikke hentes ut fortjeneste fra prosjektet. Det vises i den forbindelse til spørsmål nr. 1205, datert 2. juni 2008 fra Laila Dåvøy til finansministeren. Disse medlemmer mener at dette også illustrerer behovet for en bredere gjennomgang av momsrefusjonsregelverket for å ta bort ulempene for ideelle aktører som er engasjert i tilrettelegging for gode, offentlig finansierte og styrte pleie- og omsorgstilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det må være valgfrihet for den enkelte bruker av hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester. Evalueringsrapporter viser at en majoritet av dem som har hatt mulighet til å velge mellom kommunal og privat tjenesteleverandør, er fornøyde. For at det skal være reell konkurranse, forutsettes det at de private tjenesteleverandørene konkurrerer på like vilkår med de offentlige tjenesteleverandørene.

Disse medlemmer vil peke på at de fleste etableringene av private tjenesteleverandører foretas av kvinner. En bedre tilrettelegging for at flere aktører kan yte hjemmebaserte tjenester vil medføre økt gründerskap hos kvinner. Disse medlemmer ser at dette ofte fører til høyere lønn blant kvinner og at flere kvinner tar lederutfordringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen sidestille private og offentlige tilbydere av helse-, pleie- og omsorgstjenester, med tanke på momsfritak på utførte tjenester.

II

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å utvide momskompensasjonsordningen til også å gjelde private tilbydere av helse-, pleie- og omsorgstjenester som utfører lovpålagte tjenester underlagt statlig ansvar."