Vedlegg
Det vises til brev av 6. januar d.å. fra Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag nr. 8:24 (2008-2009) fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, Ingrid Skårmo, Ivar Kristiansen og Peter Skovholt Gitmark om en stortingsmelding om rikets energitilstand.
Regjeringen presenterte hovedtrekkene i sin energipolitiske handlingsplan i Soria Moria-erklæringen. Denne planen ligger til grunn for Regjeringens arbeid i denne stortingsperioden. Som det går frem av erklæringen består handlingsplanen av en rekke ulike tiltak som har som overordnet mål å legge til rette for sikker og effektiv energiforsyning med akseptable priser til husholdninger og industri. For Regjeringen har arbeidet med å redusere sårbarheten i den norske kraftforsyningen høy prioritet.
Den helhetlige energipolitikken som er trukket opp i Soria Moria-erklæringen ligger fast. Politikken er fulgt opp med omfattende tiltak over et bredt felt. Regjeringen arbeider videre med en rekke omfattende saker som vil bli lagt frem innen sommeren. Sammen med tidligere gjennomførte tiltak i denne stortingsperioden viser dette at Regjeringen er godt i rute med å oppfylle intensjonene i Soria Moria-erklæringen.
En langsiktig satsing på å fremme miljøvennlige energiløsninger er en viktig del av Regjeringens energipolitikk. Dette innebærer for det første en bedre utnyttelse av potensialet som ligger i eksisterende vannkraft. Videre vil Regjeringen stimulere til økt utbygging av små- mini- og mikrokraftverk, uten å komme i konflikt med naturverninteresser. Det har i løpet av årene 2006-2008 skjedd en betydelig økning i produksjonskapasiteten i norsk elektrisitetsproduksjon. Produksjonskapasiteten i vannkraftverkene har etter foreløpige tall økt med 2,1 TWh per år. Det er i løpet av de tre siste årene satt i drift vindkraftverk med en forventet produksjon på 0,6 TWh per år. I tillegg er gasskraftverket på Kårstø satt i drift, og vil ha en produksjonskapasitet på opp mot 3,5 TWh per år.
Produksjonskapasiteten for vann- og vindkraftverk vil øke ytterligere i tiden framover. Ved årsskiftet 2008-2009 viser foreløpige tall at vannkraftprosjekter med en produksjonskapasitet på om lag 1,2 TWh per år var under utbygging. Prosjekter med en kapasitet tilsvarende ca 2 TWh per år har tillatelse til å bygge ut. I desember 2008 ga Enova støtte til vindparkene Høg-Jæren og Medhuken II. Samlet produksjon fra disse parkene vil være om lag 0,3 TWh per år. Videre skal etter planen gasskraftverket på Mongstad være i drift fra 2010. Gasskraftverket vil ha en produksjonskapasitet på opp mot 2,3 TWh elektrisitet og 2,8 TWh varme per år.
Videre ligger mange prosjekter til konsesjonsbehandling i NVE. Regjeringen har lagt til rette for en effektivisering og styrking av konsesjonsbehandlingen av nye prosjekter gjennom økte bevilgninger til NVE. I løpet av 2009 vil NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet være doblet sammenliknet med 2005. Det er også innført en sterkere prioritering mellom saker for å sikre at NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet benyttes så effektivt som mulig. Prosjekter som raskt kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten, særlig i utsatte regioner, prioriteres høyt. Det er videre utarbeidet kriterier for å prioritere de minst konfliktfylte og mest realistiske vindkraftprosjektene innenfor de enkelte nettregionene.
Satsingen på energieffektivisering, varme og elektrisitet fra fornybare energikilder er sentrale elementer i Regjeringens politikk for utviklingen av en miljøvennlig energiforsyning. Utviklingen vil bli påvirket av alle rammer i energisektoren, som priser og avgifter, overføringstariffer og tilgang av konsesjonsbehandlede anlegg. Regjeringen har flere virkemidler som er rettet mer direkte inn mot å begrense energiforbruket, som standarder for bygg og energiforbrukende utstyr, krav til energibruk i industri og forskning og utvikling. Det skal opprettes et lavenergiutvalg som skal arbeide fram til sommeren 2009.
Energifondet og avtalen med Enova om forvaltningen av midlene er målrettet mot energiomlegging. Det ble gitt tilsagn om støtte til 190 prosjekter i 2007. Det omfattet blant annet 75 prosjekter innen fornybar oppvarming, 37 prosjekter innen bygg og anlegg, 22 innen industri og ett vindkraftprosjekt. Det ble disponert 1,106 mrd kroner fra Energifondet i 2007, og det forventes et samlet energiresultat på om lag 2,4 TWh. I 2007 ble det også opprettet et Grunnfond med et innskudd på 10 mrd kr der avkastningen skal skytes inn i Energifondet og bidra til en langsiktig satsing på energiomlegging.
Det første året med avkastning på Grunnfondet var 2008, og da bevilget Regjeringen 200 mill kr til satsingen i tillegg til avkastningen. Enova vil legge fram sin resultatrapport for 2008 i vinter.
I statsbudsjettet for 2009 ble Grunnfondet også økt med 10 milliarder kroner. Regjeringen foreslår å styrke satsingen på miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon med ytterligere 1,2 mrd kroner i 2009, gjennom tiltakspakken for å stimulere den økonomiske aktiviteten, jf St. prp nr 37 (2008-2009) som ble lagt fram 26. januar. Forslaget innebærer at aktiviteten på alle områder innen energiomleggingen kan økes. Samlet kommer overføringene til Energifondet i 2009 opp i ca 2,6 milliarder kroner i 2009. Til sammenligning kom inntektene til Energifondet utelukkende fra et påslag på overføringstariffen i 2005, og utgjorde til sammen ca 730 mill. kroner.
Denne Regjeringen har også etablert ambisiøse målsettinger innenfor CO2-håndtering. I statsbudsjettet for 2009 er dette fulgt opp med en bevilgning som samlet sett beløper seg til om lag 2,9 milliarder kroner til arbeidet med prosjektene på Mongstad og Kårstø, forskning og teknologiutvikling og internasjonalt arbeid med CO2-håndtering.
Det arbeides nå med en egen proposisjon om fornybar energiproduksjon til havs som vil legges fram for Stortinget før sommeren. I proposisjonen vil det legges fram forslag til rammeverk for å gi konsesjoner og på annen måte regulere forhold knyttet til planlegging, utbygging, drift og nedlegging av anlegg for produksjon av fornybar energi og anlegg for omforming og overføring av elektrisk energi til havs. Samtidig vil det også legges frem en nasjonal strategi for marin fornybar energi.
Det skjer også omfattende utbedringer av overføringsnettet. Blant annet ble Nord-Ned-kabelen satt i drift i mai 2008. Regjeringen er opptatt av å ha et sentralnett med tilstrekkelig kapasitet i hele landet. Det er et mål at overføringsnettet utvikles og utbygges på en samfunnsmessig rasjonell måte i hele landet. Når det gjelder arbeidet med å styrke kraftnettet nasjonalt og regionalt vil jeg også vise til Statnetts "Nettutviklingsplan for sentralnettet 2008-2025". Nettplanen beskriver Statnetts hovedstrategi for å dekke fremtidig overføringsbehov nasjonalt og i ulike regioner. Blant annet har Statnett gjennomført omfattende investeringer for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge, og fortsetter dette arbeidet framover.
Jeg vil også vise til det arbeidet som er gjort i forbindelse med evalueringen av energiloven. Olje- og energidepartementet sendte før jul forslag til endringer i energiloven på høring. Forslagene går i hovedsak ut på at det innføres en tilknytningsplikt for produksjon på alle nettnivå og en tilknytningsplikt for forbruk på regional- og sentralnettsnivå. Videre foreslås det innført krav om eierskap til nettselskapenes eiendommer og konsesjonsplikt for lavspent fordelingsnett. Departementet bearbeider nå høringsinnspillene. Olje- og energidepartementet tar sikte på å legge fram endringer i energiloven før påske.
I tillegg til disse sakene har Olje- og energidepartementet en proposisjon vedrørende utleieordning for vannkraft og offentlig eierskap ute på høring. Det tas sikte på å legge fram denne proposisjonen før påske. Proposisjonen gir forslag til bestemmelser i industrikonsesjonsloven om adgang til å leie ut vannkraftproduksjon innenfor rammen av konsolideringsmodellen.
Regjeringen legger videre fram en proposisjon om ytterligere vassdragsvern sammen med NHDs forslag til tiltakspakke for Vefsnaregionen før påske.
Det er viktig og nødvendig å se de ulike sakene som fremmes i energipolitikken i sammenheng, ikke minst for å sikre at vi beveger oss mot de mål vi har satt oss når det gjelder miljøvennlig energiomlegging, verdiskaping og forsyningssikkerhet. Samtidig skal vi på mest mulig effektiv måte få gjennomført de tiltak som kreves av oss for å nå målene. Et eventuelt arbeide med utforming av "rikets energitilstand" vil kunne medføre dobbeltarbeid, samtidig som enkelte viktige justeringer tar lengre tid enn nødvendig. Min hovedprioritering framover vil fortsatt være å løse de store enkeltsakene som departementet står overfor. Aktuelle saker vil bli fremmet for Stortinget på egnet måte.