Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at Norge fra naturens side er velsignet med store energiressurser. Norsk industri og næringsliv har utnyttet disse ressursene og bygget opp en betydelig kompetanseklynge. Norge har derfor gode forutsetninger for å være ledende både som energileverandør og innenfor teknologi- og konseptutvikling. Potensialet i energibransjen er dog langt større enn det som i dag er realisert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til svarbrev fra Olje- og energidepartementet datert 10. februar 2009, som er vedlagt, hvor en peker på at Regjeringens hovedtrekk i energipolitisk handlingsplan presenteres i Soria Moria-erklæringen fra 2005. Handlingsplanen består av en rekke tiltak for å legge til rette for sikker og effektiv energiforsyning.

Flertallet viser til en rekke omfattende saker som vil bli lagt frem innen sommeren 2009. Satsing på energieffektivisering, varme og elektrisitet fra fornybare energikilder, energifondet og avtalen med Enova målrettet mot energiomlegging, CO2-håndtering, egen proposisjon om fornybar energiproduksjon til havs er alle gode tiltak som vil øke energiproduksjonen. Sammen med det som allerede er gjennomført, er Regjeringen godt i rute med å oppfylle intensjonene i Soria Moria-erklæringen.

Flertallet er opptatt av å ha et sentralnett med tilstrekkelig kapasitet i hele landet, og vil peke på at det foregår omfattende utbedringer av overføringsnettet, ved for eksempel Nord-Ned-kabelen som ble satt i drift i mai 2008. Statnetts "Nettutviklingsplan for sentralnettet 2008–2025" beskriver Statnetts hovedstrategi for å dekke fremtidig overføringsbehov nasjonalt og regionalt. Her har kraftsituasjonen i Midt-Norge et spesielt fokus.

Flertallet vil spesielt trekke frem de grep som er gjort når det gjelder å effektivisere og styrke konsesjonsbehandlingen av nye prosjekter i NVE. I løpet av 2009 vil NVEs konsesjonsbehandlingstid være doblet i forhold til 2005. Det er også innført en sterkere prioritering mellom saker for å sikre at konsesjonsbehandlingskapasiteten benyttes mest mulig effektivt. En kan her vise til at prosjekter som raskt kan styrke forsyningssikkerheten, spesielt i utsatte regioner, skal prioriteres høyt.

Flertallet mener det er helt nødvendig å se de ulike sakene og tiltakene i energipolitikken i sammenheng, for å kunne nå de mål som vi har satt oss innen miljøvennlig energiomlegging, verdiskaping og forsyningssikkerhet. Det vil være viktig å følge opp de ulike enkelttiltakene i tiden fremover, for på den måten å kunne nå et felles mål om økt energiproduksjon og energisikkerhet.

Flertallet vil derfor ikke tilrå å bruke ressurser på utformingen av "rikets energitilstand". Dette vil kunne medføre dobbeltarbeid og forsinkelser av viktige planlagte tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener manglende politisk tilrettelegging gjør at Norge i for liten grad klarer å utnytte energiressursene på en god måte, og at nasjonen derfor går glipp av betydelig verdiskaping.

Situasjonen bekreftes av nær sagt samtlige bransjeorganisasjoner innen energiforsyning, som gjentatte ganger i media etterlyser forutsigbare og avklarte rammebetingelser. Det påpekes at det i satsingen på fornybar energi ikke er noen sammenheng mellom politisk ambisjonsnivå, rammebetingelser og støttesystem for bransjen, eller saksbehandlingskapasitet hos myndighetene. Mange bransjeforeninger, slik som småkraftforeningen og Norwea, peker på at prosjekter skrinlegges som følge av manglende politiske avklaringer. Disse medlemmer viser til at vindkraftbransjen har måttet forholde seg til tre ulike støtteordninger på tre år. Representanter fra Enova har uttalt til Dagens Næringsliv at vindkraftmålsettingen skal oppnås "koste hva det koste vil". Samtidig viser disse medlemmer til at energiministeren i Stortinget har uttalt at han ikke mener vindkraft er kostnadseffektivt med hensyn til energieffektivisering. Disse medlemmer mener dette illustrerer litt av kaoset som eksisterer i norsk energipolitikk. Disse medlemmer har samtidig merket seg at Regjeringen ikke justerer sine uttalte målsettinger som følge av rot og motstridende uttalelser, men bare endrer kriteriene for måloppnåelse, slik at man fortsatt kan skryte av offensive planer. Disse medlemmer viser til at beregninger fra NORWEA viser at dagens politikk i beste fall kan innfri vindkraft-målet om å realisere 3 TWH i midten av neste tiår, mens Regjeringen fastholder at målsettingen skal oppnås innen 2010. Disse medlemmer mener at slik juksing med tall fra Regjeringens side ødelegger myndighetenes troverdighet i energipolitikken.

Disse medlemmer viser til at energibransjen sliter med manglende infrastruktur for å kunne realisere prosjekter. Flere prosjekter får ikke positive avklaringer fordi man mangler infrastruktur som kan frakte strømmen til kunden, mens infrastrukturansvarlig i området ikke gjør grep for å styrke infrastrukturen før investeringsbeslutning for kraftprosjektene er tatt. Dermed venter alle på hverandre.

Disse medlemmer har også merket seg mange politiske "visjoner" i retning av Norge som storeksportør av kraft til EU. Dette krever en rekke avklaringer om utbygging av infrastruktur, samhandling med våre naboland etc. Disse medlemmer vil blant annet påpeke at det gjenstår svært mye for at visjoner om krafteksport fra offshore havvindmøller kan bli en realitet, at effektkjøring av norske vannkraftverk kan gi en betydelig økt verdiskaping fra norsk vann, og at økt bruk av bioenergi kan "frigjøre" vannkraft til eksport til EU. Disse medlemmer mener slike problemstillinger må adresseres i et overordnet energipolitisk dokument. Disse medlemmer mener stortingsproposisjoner innen enkeltområder ikke ivaretar denne helheten, og spesielt ikke når Regjeringen først fremlegger sine stortingsproposisjoner helt i slutten av sin 4-årsperiode. Dette illustrerer dessverre utfordringen i norsk energipolitikk, hvor sektoren behandles stykkevis og delt, med mange selvmotsigelser og mye kortsiktighet som fremste resultat.

Disse medlemmer stiller seg uforstående til at Regjeringen ikke ønsker å utarbeide noen form for overordnet dokument for energipolitikken. Fra Miljøverndepartementet lages det hvert annet år en stortingsmelding om rikets miljøtilstand. Disse medlemmer mener en lignende stortingsmelding fra Olje- og energidepartementet om "rikets energitilstand" ville vært et nyttig verktøy i energipolitikken. Både for landets politiske ledelse, byråkratiet, energibransjen og norsk industri ville en slik melding kunne gi viktige avklaringer om veivalg og retninger, både på kort og lang sikt. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen mener en slik melding er unødvendig og byråkratisk. Disse medlemmer mener dette argumentet kun reflekterer manglende vilje og evne fra Regjeringen til å utarbeide og kommunisere en helhetlig og fastlagt energipolitikk. Disse medlemmer er ikke kjent med at Miljøverndepartementets melding om rikets miljøtilstand anses å svekke eller forsinke Regjeringens miljøarbeid, og ser ingen grunn til at en melding fra OED om rikets energitilstand skulle forsinke noe som helst.

Listen over eksempler på ubrukte muligheter, vedvarende svakheter og stridsspørsmål i energipolitikken kunne vært svært mye lenger. Disse medlemmer mener ovennevnte eksempler er tilstrekkelig til å illustrere at det burde vært fremmet en stortingsmelding eller handlingsplan som tar for seg et helhetlig perspektiv, slik at den politiske debatten får noen felles rammer rundt fakta, vurderinger og lignende. Disse medlemmer konstaterer dessverre nok en gang at intern krangel i Regjeringen rundt slike viktige spørsmål hindrer Norge fra å ta viktige skritt videre i energisektoren.

Disse medlemmer tar opp forslaget fremsatt i Dokument nr. 8:24 (2008–2009).