Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, og fra Senterpartiet, Erling Sande, viser til at olje- og energiministeren er inne i sluttfasen av den 20. konsesjonsrunden, og at det i brev til komiteen 3. februar 2009 (vedlagt) meldes at det vil bli tildelt nye arealer i mindre utforskede områder på kontinentalsokkelen.

Flertallet viser videre til at det nylig er gjennomført en tildeling av areal i modne områder, TFO 2008. Arbeidet med en ny runde med tildeling av modne områder i TFO 2009 er snart i gang. Flertallet påpeker at TFO-ordningen skal gjennomgås før sommeren 2009.

Flertallet mener det er meget vesentlig at Regjeringen skal legge frem en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet nå i vår. Formålet med forvaltningsplanen vil være å legge til rette for verdiskapning gjennom bærekraftig bruk av ressurser og goder i Norskehavet, samtidig som en skal opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet. Under utarbeidelsen av forvaltningsplanen vil en også vurdere rammene for petroleumsvirksomhet og fornybar, offshore energiproduksjon i Norskehavet.

Flertallet viser til at olje- og energiministeren har gjort det klart at han vil legge frem en proposisjon med justeringer i petroleumsloven for Stortinget. Viktige endringer her vil være knyttet til regelverket for CO2-prosjekter og fjerning av innretninger.

Flertallet legger også vekt på viktigheten ved arbeidet som gjøres når det gjelder realisering av Skanled, Goliatfeltet, karbonhåndtering og oppfølging av EUs klima- og energipakke, og understreker viktigheten av å holde tempoet oppe i disse sakene.

Flertallet støtter statsrådens prioritering når det gjelder å fokusere på de store og ressurskrevende oppgaver som her er omtalt, fremfor å starte arbeidet med en egen petroleumsmelding slik forslagsstillerne foreslår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv, og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling. Den er Norges viktigste og mest lønnsomme næring. Gjennom 40 år har næringen skapt verdier for over 6 000 mrd. kroner. I 2007 sto petroleumsnæringen for 24 prosent av all verdiskapningen i dette landet.

Disse medlemmer viser til at siden 1974 har skiftende regjeringer funnet det viktig å legge frem en petroleumsmelding, slik at Stortinget har kunnet diskutere fremtidsutfordringene for det som nå er Norges viktigste næring. Fra 1994 har det vært lagt frem en petroleumsmelding annethvert år. Under den sittende regjeringen er det foreløpig ikke fremlagt et slikt styringsdokument, og ved at man skrinlegger sin energimelding står Stortinget igjen uten noe overordnet petroleumspolitisk dokument for første gang på 34 år.

Disse medlemmer har merket seg olje- og energiministerens brev til energi- og miljøkomiteen 3. februar, hvor han varsler at han ikke vil fremme en petroleumsmelding, og viser til andre saker han arbeider med i departementet. Disse medlemmer viser til at det under den sittende regjering har vært tre olje- og energiministre. Til sammen har de i løpet av tre og et halvt år levert kun én stortingsmelding – en melding på fire sider om fornybar energi – der så godt som hele innholdet i ettertid har blitt trukket. I tillegg har det blitt levert noen få proposisjoner, som stort sett har vært svar på utfordringer som ikke har vært initiert av Regjeringen. Disse medlemmer kan konstatere at ikke under noen regjering har så mange olje- energiministre levert så lite som under den sittende regjering.

Disse medlemmer konstaterer videre at dette ikke skjer fordi energispørsmål har blitt mindre viktige, snarere tvert imot. Disse medlemmer viser til at vi står oppe i betydelige energipolitiske utfordringer både nasjonalt og internasjonalt. Våre europeiske naboland står oppe i betydelige sikkerhetspolitiske utfordringer i forhold til avhengighet av energileveranser fra Russland. Dette ble ikke minst tydelig under vinterens energikrise, da uenighet om betingelser for gassleveranser mellom Russland og Ukraina førte til at gassleveransene til Europa stanset opp, noe som førte til en kritisk situasjon for befolkningen i flere land i Sentral- og Øst-Europa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil bemerke at våre naboland ber oss øke eksporten av olje og gass, ikke stoppe produksjonen. Europa vil få store problemer med sin energiforsyning dersom vi kutter vår olje- og gasseksport. Slik vil det også være i flere tiår fremover, til tross for en enorm satsing på fornybar energi i EU.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at det det siste året har vært svært store svingninger i verdensmarkedsprisen på olje. Videre viser disse medlemmer til at norsk oljeproduksjon har nådd toppen, og har hatt en betydelig nedgang siste år. Dette forsterkes av nye tall fra Oljedirektoratet, som viser at de norske oljereservene er lavere enn tidligere antatt.

Disse medlemmer kan konstatere at mens energispørsmål har kommet høyere på dagsordenen i nesten hele den øvrige vestlige verden, har Regjeringen i energistormakten Norge ingen ideer om hvor den vil.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag fremsatt i Dokument nr. 8:21 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at et av de viktigste energipolitiske spørsmål fremover blir om petroleumsnæringen skal få tilgang til letevirksomhet i de potensielt lovende petroleumsområdene Nordland VII, Troms II og de uåpnede delene av Nordland VI utenfor Lofoten og Vesterålen. Disse medlemmer konstaterer at samtidig som Regjeringen ikke vil legge frem en petroleumsmelding, har to av regjeringspartiene, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, varslet at de uansett ikke vil åpne for petroleumsvirksomhet i Nordland VII og Troms II når forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen skal revideres i 2010, mens Arbeiderpartiet ikke vil fortelle velgerne før etter høstens stortingsvalg hva de mener om dette viktige spørsmålet for Norges viktigste næring. Dette skaper stor usikkerhet om hvilken petroleumspolitikk den rød-grønne regjeringen vil føre dersom den får fortsette etter valget høsten 2009.

Disse medlemmer viser til at petroleumsinvesteringene var historisk høye i 2008, og de vil kunne tilta ytterligere i 2009. En betydelig etterspørsel fra oljesektoren mot norsk fastlandsøkonomi vil dermed bidra som en stabiliserende faktor i en periode hvor arbeidsledigheten i Norge står i fare for å ta seg betydelig opp. Mens prosjektene i 2009 sannsynligvis vil gjennomføres uansett utviklingen i verdensøkonomien, så preges utsiktene fremover av langt større usikkerhet. Investeringsnivået i fremtiden avhenger av at det gjøres nye og større funn, og at myndighetene kommuniserer en langsiktig og robust strategi.