Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, mener framtidens landbruk er avhengig av menneskene som driver med landbruk, og initiativet til disse. Derfor er det så viktig å være åpen og fleksibel for å finne løsninger som gjør at de tiltakssomme, kreative og initiativrike får anledning til å utvikle gårdsbruket ut fra de mulighetene de ser. Komiteen viser til at forslagsstillerne tar opp problemstillingen rundt leiejord i landbruket, og viser til at omfanget av leiejord er fordoblet siden 1979, og tilsvarer 39 prosent av totalt jordbruksareal.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens vurdering, og mener at en andel leiejord kan bidra til fleksibilitet og redusert kapitalbinding, sammenlignet med om bøndene selv skulle eie de arealer de driver.

Flertallet er opptatt av at eiendomspolitikken står i forhold til utviklingen i landbruket. Økningen av andelen leiejord viser at eiendomsstrukturen og driftsstrukturen på sikt må harmoneres. Flertallet mener at det på bakgrunn av dette, er behov for å øke omsetningstakten på landbrukseiendommer, og imøteser statsrådens varslede endringer i bo- og driveplikten mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enige med forslagsstillerne i at denne utviklingen er et strukturelt problem for den fremtidige utviklingen av jordbruket i Norge, og at det er nødvendig med en prinsipiell og åpen debatt rundt utfordringene dagens landbruk står overfor.

Komiteen viser til brev mottatt 12. februar 2009 (vedlagt) fra landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i forbindelse med behandlingen av denne saken. Statsråden er ikke enig med forslagsstillerne i at dagens leieomfang ikke alltid er uheldig, og sier "etter min mening er det for øvrig ikke alltid uheldig å basere driften på leiejord". I samme brev fastholder statsråden at det er "verdifullt både for den som driver landbruk og for samfunnet i at de fleste bønder eier jorda de driver".

Komiteen viser videre til at statsråden vil gjøre endringer i reglene om bo- og driveplikt mv., for å kunne utvikle et driftsopplegg basert på langsiktighet med sikkerhet for produksjonsgrunnlaget over noe tid. Forslaget statsråden viser til tar utgangspunkt i at de som vi leie bort jorda, må inngå en avtale med minst 10 års varighet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at de endringene som statsråden skisserer i driveplikten, på en god måte bidrar til både forutsigbarhet og mer langsiktig forvaltning av jordressursene, men også ivaretar mulighetene for fleksibilitet for aktive brukere, gjennom å fortsatt legge til rette for jordleie.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at den foreslåtte endringen statsråden viser til i sitt svarbrev kan løse noen problemer, men er ikke en politikk for dagens og fremtidens jordbruksstruktur.

Disse medlemmer foreslår at forslaget bifalles.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om en strategi for å gi aktive bønder større muligheter for å eie de arealer de driver."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at det å leie jord ikke nødvendigvis er et problem. Ofte vil leie være et valg som passer den enkelte bonde, og kan bidra til fleksibilitet og redusert kapitalbinding. Imidlertid viser en undersøkelse fra Landbrukets Utredningskontor at over 60 pst. av norske bønder er avhengige av å leie jord for å få gården til å være drivverdig. Ifølge undersøkelsen mener gårdbrukerne selv at den utbredte bruken av leiejord er problematisk. Over halvparten er enige i påstanden om at "omfanget av leiejord fører til at det er vanskelig for mange å gjennomføre nødvendige investeringer i drifta". Leder i Landbrukets Utredningskontor, Hanne Eldby, uttaler til Nationen 3. februar 2009 at:

"Den omfattende bruken av leiejord svekker sikkerheten og mulighetene til planlegging og investering i landbruket."