Det er bred enighet om at Norge skal ha et sterkt jordbruk. Nedgangen i antall bruk og antall sysselsatte i Norge har vært relativt jevn og markant de siste 30 årene. I perioden 1989 til 2007 har totalt antall jordbruksbedrifter gått ned med 50 prosent, fra 99 400 til 49 786. Siden 1999 har en stadig større andel av de jordbruksbedriftene som går ut av drift hatt mer enn 200 dekar jord. Likevel har arealet av dyrket mark og matproduksjonen holdt seg relativt stabil. Omstillingen påvirker altså i liten grad jordbrukets evne til å opprettholde andelen norskprodusert mat til husholdningene.

Omfanget av leid areal i jordbruket er mer enn fordoblet siden 1979, og utgjorde i 2007 i overkant av 4 millioner dekar, tilsvarende 39 prosent av totalt jordbruksareal. I 1989 leide 39 prosent av jordbruksbedriftene areal, mot 55 prosent i 1999. Å basere seg på leie av jordbruksareal er således nå normalen i norsk landbruk. Forslagsstillerne mener at dette er et strukturelt problem for den fremtidige utviklingen til jordbruket i Norge.

Forslagsstillerne mener det er nødvendig med en prinsipiell og åpen debatt rundt utfordringene aktive bøndene møter, som ønsker å eie større del av den jorda de driver. Det bør også utarbeides en strategi for hvordan dette kan oppnås. I den forbindelse bør den virkningen blant annet konsesjonsplikten, boplikt, priskontroll, odelsretten og jordlovens delingsbestemmelse har på prosentandelen leiejord, vurderes nøye med hensyn til behov for deregulering.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om en strategi for å gi aktive bønder større muligheter for å eie de arealer de driver."